' 
 
 
 
 

Aung San Suu Kyi og den sårbare reformprosessen

Ved siden av festlighetene gir Nobel- og Raftoprisvinnerens besøk i Norge anledning til å drøfte hindringene mot en videre demokratisering av Burma.

Det er knapt til å tro at Aung San Suu Kyi i hel­gen besø­ker Norge, ende­lig kan motta freds­pri­sen og delta på folke­mø­ter i Oslo og Bergen.

Da dette nett­ma­ga­si­net ble lan­sert for snart seks år siden, var et av de faste ele­men­tene Raft­oblog­gen, skre­vet av med­ar­bei­dere ved Raft­o­stif­tel­sen. Mange av blogg­inn­leg­gene dreide seg om situa­sjo­nen i Burma, og brakte sjel­den gode nyhe­ter. At Aung San Suu Kyi selv, vin­ner av Raft­opri­sen i 1990, en gang skulle komme på besøk til Raft­o­stif­tel­sens lille tre­hus i Ber­gen der et rom er opp­kalt etter henne, det var det neppe mange som hadde trodd på. Men søn­dag skjer det.

Håp for Burma. Bilde fra Man­da­lay, 2007 (foto: Tra­nuf, CC: by-nc)

Enhver over­gang fra dik­ta­tur til demo­krati er en skjør pro­sess. Vi kan håpe på at Burma (Myan­mar) de neste årene vil opp­leve en like over­vei­ende fre­de­lig og vel­lyk­ket omvelt­ning som Øst-Europa etter 1989, men det er en risi­ka­bel tid lan­det har foran seg.

Hånd­te­rin­gen av kon­flik­ter mel­lom de mange folke­grup­pene i lan­det er en av de største utford­rin­gene. Volds­hand­lin­ger mel­lom mus­li­mer og bud­dhis­ter vest i lan­det den siste tiden, med drap og ilds­på­set­telse, er en sterk påmin­nelse. Mili­tær­sty­ret har i åre­vis vært involvert i væp­nede kon­flik­ter med mange av mino­ri­tets­grup­pene. Jos­hua Kur­lantzick ved Coun­cil of For­eign Rela­tions i USA kal­ler det en «myriade av borgerkriger».

Et av løf­tene i reform­pla­nen er å avslutte disse kon­flik­tene, men hvor­dan kan for­hol­det mel­lom folke­grup­pene regu­le­res på fre­de­lig vis i et demo­kra­tisk Burma? Ved å inn­føre en for­bunds­stat, mener Suu Kyi og andre opposisjonsaktivister:

Suu Kyi has spo­ken of the need for a second Pang­long Con­fe­rence agreement, a sequel to the 1947 event in Pang­long, in which Suu Kyi’s fat­her, inde­pen­dence lea­der Aung San, agreed with eth­nic minority groups to create a federal union with sig­ni­fi­cant auto­nomy for minority areas. That agreement col­lap­sed after Aung San was assas­si­nated, and the coun­try descen­ded into deca­des of civil war that con­ti­nues today.

Det er andre farer også. Uten­landske sel­ska­per og sta­ter er på full fart inn i Burma nå som sank­sjo­nene fjer­nes, og det snak­kes mye om lan­dets øko­no­miske poten­sial. Denne utvik­lin­gen kan fort bli kao­tisk, og Suu Kyi rådet nylig inves­to­rer til å være for­sik­tige. Den bemerk­nin­gen førte til knu­ter på trå­den med mili­tær­sty­ret, noe som igjen viser pro­ses­sens sårbarhet.

Om tre år skal Burma etter pla­nen avholde par­la­ments­valg der alle repre­sen­tan­ter er på valg, i mot­set­ning til ved sup­ple­rings­val­get i vår. Val­get i 2015 blir der­med reform­pro­ses­sens avgjø­rende øye­blikk, ifølge Kur­lantzick. Da vil Suu Kyis parti eller andre oppo­si­sjons­par­tier kunne ta over kon­trol­len i par­la­men­tet og sty­rin­gen av lan­det. Innen den tid må regje­rin­gen følge opp de andre løf­tene — åpne opp for en fri presse, gi poli­tiske par­tier reell fri­het og hånd­tere de vans­ke­lige væp­nede kon­flik­tene med minoritetsgrupper.

Men aller først skal vi bare glede oss over Aung San Suu Kyis norgesbesøk.

Se også: The Atlan­tic har pluk­ket ut en sam­ling foto­gra­fier fra et Burma i end­ring.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen