Aung San Suu Kyi og den sårbare reformprosessen

Ved siden av festlighetene gir Nobel- og Raftoprisvinnerens besøk i Norge anledning til å drøfte hindringene mot en videre demokratisering av Burma.

Det er kna­pt til å tro at Aung San Suu Kyi i hel­gen besø­ker Nor­ge, ende­lig kan mot­ta freds­pri­sen og del­ta på folke­mø­ter i Oslo og Ber­gen.

Da det­te nett­ma­ga­si­net ble lan­sert for snart seks år siden, var et av de fas­te ele­men­te­ne Raft­oblog­gen, skre­vet av med­ar­bei­de­re ved Raft­o­stif­tel­sen. Man­ge av blogg­inn­leg­ge­ne drei­de seg om situa­sjo­nen i Bur­ma, og brak­te sjel­den gode nyhe­ter. At Aung San Suu Kyi selv, vin­ner av Raft­opri­sen i 1990, en gang skul­le kom­me på besøk til Raft­o­stif­tel­sens lil­le tre­hus i Ber­gen der et rom er opp­kalt etter hen­ne, det var det nep­pe man­ge som had­de trodd på. Men søn­dag skjer det.

Håp for Bur­ma. Bil­de fra Man­da­lay, 2007 (foto: Tra­nuf, CC: by-nc)

Enhver over­gang fra dik­ta­tur til demo­kra­ti er en skjør pro­sess. Vi kan håpe på at Bur­ma (Myan­mar) de nes­te åre­ne vil opp­le­ve en like over­vei­en­de fre­de­lig og vel­lyk­ket omvelt­ning som Øst-Euro­pa etter 1989, men det er en risi­ka­bel tid lan­det har for­an seg. 

Hånd­te­rin­gen av kon­flik­ter mel­lom de man­ge folke­grup­pe­ne i lan­det er en av de største utford­rin­ge­ne. Volds­hand­lin­ger mel­lom mus­li­mer og bud­dhis­ter vest i lan­det den sis­te tiden, med drap og ilds­på­set­tel­se, er en sterk påmin­nel­se. Mili­tær­sty­ret har i åre­vis vært involvert i væp­ne­de kon­flik­ter med man­ge av mino­ri­tets­grup­pe­ne. Jos­hua Kur­lantzick ved Coun­cil of For­eign Rela­tions i USA kal­ler det en «myria­de av bor­ger­kri­ger».

Et av løf­te­ne i reform­pla­nen er å avslut­te dis­se kon­flik­te­ne, men hvor­dan kan for­hol­det mel­lom folke­grup­pe­ne regu­le­res på fre­de­lig vis i et demo­kra­tisk Bur­ma? Ved å inn­fø­re en for­bunds­stat, mener Suu Kyi og andre oppo­si­sjons­ak­ti­vis­ter:

Suu Kyi has spo­ken of the need for a second Pang­long Con­fe­ren­ce agreement, a sequel to the 1947 event in Pang­long, in which Suu Kyi’s fat­her, inde­pen­den­ce lea­der Aung San, agre­ed with eth­nic minority groups to crea­te a federal union with sig­ni­fi­cant auto­no­my for minority areas. That agreement col­lap­s­ed after Aung San was assas­si­nated, and the coun­try descended into decades of civil war that con­ti­nues today. 

Det er andre farer også. Uten­lands­ke sel­ska­per og sta­ter er på full fart inn i Bur­ma nå som sank­sjo­ne­ne fjer­nes, og det snakkes mye om lan­dets øko­no­mis­ke poten­sial. Den­ne utvik­lin­gen kan fort bli kao­tisk, og Suu Kyi rådet nylig inves­to­rer til å være for­sik­ti­ge. Den bemerk­nin­gen før­te til knu­ter på trå­den med mili­tær­sty­ret, noe som igjen viser pro­ses­sens sår­bar­het.

Om tre år skal Bur­ma etter pla­nen avhol­de par­la­ments­valg der alle repre­sen­tan­ter er på valg, i mot­set­ning til ved sup­ple­rings­val­get i vår. Val­get i 2015 blir der­med reform­pro­ses­sens avgjø­ren­de øye­blikk, iføl­ge Kur­lantzick. Da vil Suu Kyis par­ti eller andre oppo­si­sjons­par­ti­er kun­ne ta over kon­trol­len i par­la­men­tet og sty­rin­gen av lan­det. Innen den tid må regje­rin­gen føl­ge opp de andre løf­te­ne – åpne opp for en fri pres­se, gi poli­tis­ke par­ti­er reell fri­het og hånd­te­re de vans­ke­li­ge væp­ne­de kon­flik­te­ne med mino­ri­tets­grup­per.

Men aller først skal vi bare gle­de oss over Aung San Suu Kyis nor­ges­be­søk.

Se også: The Atlan­tic har pluk­ket ut en sam­ling foto­gra­fi­er fra et Bur­ma i end­ring.

TEMA

B

urma

22 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen