Moms og mediestøtte: Sløser pressen bort sin enestående mulighet?

Det er gode samfunnsøkonomiske argumenter for å innføre en felles lavmoms på papirbaserte og digitale medier. En slik reform bør kombineres med økt støtte til journalistikk.

Nors­ke papir­avi­ser har ald­ri betalt moms, og de har for­svart det­te pri­vi­le­gi­et med nebb og klør. Nå kan null­mom­sen stå for fall. Gjen­nom sitt for­slag til omleg­ging av den direk­te presse­støt­ten, har kul­tur­mi­nis­ter Anni­ken Huit­feldt gjort det klart at depar­te­men­tet øns­ker å behand­le papir­ba­ser­te og digi­ta­le medi­er likt. Der­med vir­ker det sann­syn­lig at alle medi­er i frem­ti­den vil møte fel­les moms­reg­ler. Det­te sig­na­let, kom­bi­nert med raskt fal­len­de papir­opp­lag, har fått de sto­re avis­hu­se­ne til å snu om på tan­ke­ne sine.

Det er VG og Medie­be­drif­te­nes lands­for­ening (MBL) som fron­ter snu­ope­ra­sjo­nen i moms­spørs­må­let. Selv ikke de størs­te sub­si­die­op­ti­mis­te­ne synes nå å tro at det er mulig å opp­nå null­moms på digi­ta­le medi­er. Det mest rea­lis­tis­ke sce­na­ri­et er en «kul­tur­moms» på 8 pro­sent. VG og MBL går inn for at den­ne moms­sat­sen skal gjel­de både papir­ba­ser­te og digi­ta­le medi­er — i hvert fall til­syne­la­ten­de. Det er smart, ikke minst siden det raskt kan bli mer ver­di­fullt å få 17 pro­sent­po­eng moms­re­duk­sjon på en sti­gen­de inn­tekts­strøm fra digi­ta­le utga­ver enn å få behol­de fullt moms­fri­tak på en sta­dig fal­len­de inn­tekts­strøm fra papirutgaver.

Høy digital moms hemmer avisenes satsing

Snu­ope­ra­sjo­nen kom­mer sent, men godt. I fjor argu­men­ter­te bran­sjen for sine guns­ti­ge moms­reg­ler med utgangs­punkt i fal­len­de opp­lag og dår­lig øko­no­mi. Det hol­der ikke. Sta­ten kan ikke gi alle bran­sjer som sli­ter med lønn­som­he­ten lav moms. Nå leg­ger MBL stør­re vekt på at nett­mom­sen hem­mer avi­se­nes sat­sing på digi­tal for­mid­ling. Den­ne ana­ly­sen er rik­tig. Man må hus­ke på at de sto­re avis­hu­se­ne kon­kur­re­rer med sine egne papir­pro­duk­ter når de sel­ger digi­ta­le løsninger.

La oss ta et eksem­pel. Aften­pos­tens eavis er et utmer­ket alter­na­tiv til papir­ut­ga­ven for mor­gen­fris­ke pro­fes­so­rer i Ber­gen. De to utga­ve­ne er iden­tis­ke i inn­hold, men eavi­sen kan leses før post­bu­det kom­mer, og man slip­per å gå ut i ber­gen­svæ­ret for å hen­te den i postkassen.

Aften­pos­tens pro­blem er at 20 pro­sent av det ber­gen­se­re og and­re beta­ler for digi­ta­le abon­ne­men­ter, beslag­leg­ges av sta­ten i form av moms. Der­som kun­de­ne vel­ger å fort­set­te med sine papir­abon­ne­men­ter, får imid­ler­tid Aften­pos­ten behol­de hele beta­lin­gen uavkortet. 

En slik for­skjells­be­hand­ling er menings­løs, og gjør det lite lønn­somt for Aften­pos­ten å leg­ge til ret­te for at leser­ne skal gå over til digi­ta­le utga­ver. Det er nok noe av for­kla­rin­gen på at avi­sens vik­tigs­te digi­tal­ver­sjon ikke er noe annet enn en pdf av papir­avi­sen. Ingen utskrifts­mu­lig­he­ter, ingen søke­mu­lig­he­ter, ingen mulig­he­ter for bok­mer­ker. For ikke å snak­ke om lyd eller leven­de bilder. 

En avgifts­po­li­tikk som hind­rer omstil­ling og effek­tiv res­surs­bruk, er ikke øns­ke­lig hver­ken fra avi­se­nes, leser­nes eller sam­fun­nets side.

Vil ha både i pose og sekk

MBLs argu­men­ta­sjon er like­vel pro­ble­ma­tisk. I Aften­pos­ten 29.5.2012 kom­mer det frem at MBL egent­lig ten­ker seg mom­sen på papir­avi­ser som en juri­disk tek­ni­ka­li­tet. De fore­slår at mom­sen skal beta­les inn og der­et­ter refun­de­res kro­ne for kro­ne. Reelt sett har alt­så ikke MBL skif­tet stand­punkt. Som pro­fe­sjo­nel­le lob­by­is­ter for de sto­re papir­avi­se­ne ber MBL om å få både i pose og sekk. Lave­re moms på digi­ta­le utga­ver og fort­satt favo­ri­se­ring av de lønn­som­me papirutgavene.

I til­legg påstår MBL at sta­ten vil tje­ne på å inn­føre lav­moms for digi­ta­le utga­ver. Sam­men­lig­ner man sta­tens moms­inn­tek­ter i dag, 25 pro­sent av en svært liten digi­tal omset­ning — med sta­tens moms­inn­tek­ter i fram­ti­den, 8 pro­sent av en antatt høy digi­tal omset­ning — vil inn­tek­te­ne øke. Men om man for­ven­ter at de digi­ta­le utga­ve­ne vin­ner frem uan­sett, vil den omleg­gin­gen som MBL fore­slår føre til et bety­de­lig inn­tekts­tap for sta­ten sam­men­lig­net med en videre­fø­ring av dagens regler.

Det kan selv­føl­ge­lig kon­stru­eres eksemp­ler hvor en lave­re moms­sats på digi­ta­le utga­ver fører til en så rask og kraf­tig omset­nings­vekst at sta­tens moms­inn­tek­ter reelt sett øker som føl­ge av omleg­gin­gen. Men hel­ler enn å få Finans­de­par­te­men­tet til å tro på jule­nis­sen, bør MBL vekt­leg­ge sam­funns­øko­no­mis­ke argumenter.

Støtt journalistikk med moms-pengene

Når vi gjen­nom uli­ke utspill har anbe­falt lav­moms på digi­ta­le utga­ver, er det for­di det vil ha guns­ti­ge medie­po­li­tis­ke virk­nin­ger. Full moms på digi­ta­le utga­ver vil på sikt redu­se­re medie­mang­fol­det og medie­kva­li­te­ten. Vi er for­und­ret over at MBL ikke foku­se­rer mer på dette. 

Kul­tur­mi­nis­te­ren har prak­tisk talt lovet at nivå­et på presse­støt­ten skal opp­rett­hol­des. Det er det­te MBL bru­ker til å begrun­ne sitt krav om mid­ler­ti­dig eller perm­a­nent moms­re­fu­sjon for papir­avi­se­ne. Vi støt­ter MBLs opp­fat­ning om at den net­to inn­tekts­øk­nin­gen som papir­moms gir sta­ten, bør deles ut igjen til bran­sjen. MBLs for­slag er imid­ler­tid både kort­sik­tig og dis­kri­mi­ne­ren­de over­for nettavisene.

Frem­for å kre­ve mom­sen refun­dert kro­ne for kro­ne, bør MBL gi sin til­slut­ning til medie­støtte­ut­val­gets omfor­de­lings­al­ter­na­tiv i NOU 2010:14. Noe for­enk­let inne­bæ­rer omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet at sta­ten dek­ker 20 pro­sent av avi­se­nes redak­sjo­nel­le kost­na­der hvis papir­mom­sen økes til 8 pro­sent. En slik ord­ning vil støt­te jour­na­lis­tikk uav­hen­gig av pub­li­se­rings­platt­form og øke den redak­sjo­nel­le kva­li­te­ten både i papir­avi­ser og nettaviser.

Nivå­et på den perm­a­nen­te støtte­ord­ning som omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet fore­slo, er bereg­net i en situa­sjon der ver­di­en av moms­fri­ta­ket er his­to­risk høyt. Nå kan bran­sjen være i ferd med å for­spil­le den­ne ene­stå­en­de mulig­he­ten – til ska­de for kva­li­te­ten på frem­ti­dens jour­na­lis­tis­ke produkter. 

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Aften­pos­ten 31. mai 2012.

TEMA

M

ediestø
tte

47 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Her er MBLs svar til Møen og Kind. Det ble pub­li­sert i Aften­pos­ten 1. juni 2012. 

    Et fler­me­di­alt momsregime
    Are Stok­stad, styre­le­der i Medie­be­drif­te­nes Landsforening

    Pro­fes­so­re­ne Hans Jar­le Kind og Jar­le Møen ved Nor­ges Han­dels­høy­sko­le argu­men­te­rer i Aften­pos­ten 31. mai godt for hvor­for det er rik­tig å inn­føre lik moms­sats på åtte pro­sent for digi­ta­le og papir­ba­ser­te aviser. Uli­ke moms­sat­ser hind­rer omstil­ling og effek­tiv res­surs­bruk, og er ikke øns­ke­lig ver­ken fra avi­se­nes, leser­nes eller sam­fun­nets side. Moms­fri­ta­ket for avi­se­ne er ikke begrun­net ut fra dis­tri­bu­sjons­måte. Det er sam­fun­nets bidrag til pres­sens sam­funns­opp­drag: Et mang­fold av selv­sten­di­ge medi­er som med kva­li­tet og integri­tet bidrar til en enga­sjert og opp­lyst offentlighet.

    For at pres­sen også frem­over skal kun­ne utfø­re sitt sam­funns­opp­drag er det en for­ut­set­ning at man lyk­kes med den digi­ta­le over­gan­gen. Der­for støt­ter MBL kul­tur­mi­nis­ter Huit­feldts for­slag om å gjø­re den direk­te presse­støt­ten dis­tri­bu­sjons­nøy­tral. Der­for øns­ker vi også et dis­tri­bu­sjons­nøy­tralt momsregime.

    Så langt er pro­fes­so­re­ne og MBL eni­ge. Vi er også eni­ge om at ver­di­en av den indi­rek­te presse­støt­ten, moms­fri­ta­ket, skal videre­fø­res. Kul­tur­mi­nis­te­ren har sagt det sam­me. Bran­sjen, Kind og Møen skil­ler lag når vi kom­mer til hvor­dan det­te bør skje.

    I Nor­ge har vi et mang­fold av selv­sten­di­ge redak­sjo­ner som kon­kur­re­rer om å leve­re inn­hold til leser­ne. Den direk­te presse­støt­ten er et godt virke­mid­del for å sik­re mang­fold der mar­ke­det kom­mer til kort. Avi­se­ne er både annon­se- og leser­fi­nan­siert. Annonse­inn­tek­te­ne står ikke all­tid i for­hold til antall lese­re, og presse­støt­ten sik­rer reelt menings­mang­fold og et vell av små lokal­avi­ser lan­det rundt. Aviser som Klasse­kam­pen, Finn­marks­pos­ten eller Roga­lands Avis vil­le ikke klart seg uten pressestøtten.

    Null­moms er et gene­relt virke­mid­del. Vi er opp­tatt av at kom­pen­sa­sjo­nen også Kind og Møen mener avi­se­ne bør få ved en moms på åtte pro­sent, skal gå til­ba­ke til den enkel­te avis og ikke omfor­de­les etter and­re kri­te­ri­er. Vi mener det er mulig å få til en enkel refusjonsordning.

    Det er fle­re grun­ner til at vi ikke øns­ker at sta­ten skal dek­ke 20 pro­sent av redak­sjo­nel­le kost­na­der. Det er kre­ven­de å set­te en nøy­ak­tig strek for hvor redak­sjo­nel­le kost­na­der begyn­ner og slut­ter. Vi øns­ker ikke en ord­ning som bidrar til akti­vi­tet for revi­so­rer. Der­nest mener vi at økte kost­na­der ikke bør være et argu­ment for økt stat­lig støt­te. Skal avi­se­ne kla­re seg fram­over, må de øke omstil­lings­ev­nen og inno­va­sjons­kraf­ten. For­sla­get vil også få dra­ma­tis­ke kon­se­kven­ser for enkelt­avi­ser, på tvers av mål­set­nin­ger om mangfold.

    MBL øns­ker et moder­ni­sert moms­re­gi­me som under­støt­ter at det løn­ner seg å ha man­ge lese­re og abon­nen­ter. Beta­lings­vil­je er i seg selv vik­tig for redak­sjo­nell kva­li­tet og rele­vans. Det has­ter å få moder­ni­sert dagens moms­re­gi­me. Her er MBL helt enig med Kind og Møen.

til toppen