Moms og mediestøtte: Sløser pressen bort sin enestående mulighet?

Det er gode samfunnsøkonomiske argumenter for å innføre en felles lavmoms på papirbaserte og digitale medier. En slik reform bør kombineres med økt støtte til journalistikk.

Norske papi­ravis­er har aldri betalt moms, og de har forsvart dette priv­i­legi­et med nebb og klør. Nå kan null­mom­sen stå for fall. Gjen­nom sitt forslag til omleg­ging av den direk­te press­es­tøt­ten, har kul­tur­min­is­ter Anniken Huit­feldt gjort det klart at departe­mentet ønsker å behan­dle papir­baserte og dig­i­tale medi­er likt. Dermed virk­er det sannsyn­lig at alle medi­er i fremti­den vil møte felles mom­sre­gler. Dette sig­nalet, kom­bin­ert med raskt fal­l­ende papirop­plag, har fått de store avishusene til å snu om på tankene sine.

Det er VG og Mediebedriftenes lands­foren­ing (MBL) som fron­ter snu­op­erasjo­nen i momsspørsmålet. Selv ikke de største sub­si­dieop­ti­mis­tene synes nå å tro at det er mulig å opp­nå null­moms på dig­i­tale medi­er. Det mest real­is­tiske sce­na­r­i­et er en «kul­tur­moms» på 8 pros­ent. VG og MBL går inn for at denne momssat­sen skal gjelde både papir­baserte og dig­i­tale medi­er — i hvert fall tilsynela­tende. Det er smart, ikke minst siden det raskt kan bli mer verdi­fullt å få 17 pros­ent­po­eng mom­sre­duk­sjon på en sti­gende inntek­tsstrøm fra dig­i­tale utgaver enn å få beholde fullt moms­fritak på en stadig fal­l­ende inntek­tsstrøm fra papirutgaver.

Høy digital moms hemmer avisenes satsing

Snu­op­erasjo­nen kom­mer sent, men godt. I fjor argu­menterte bran­sjen for sine gun­stige mom­sre­gler med utgangspunkt i fal­l­ende opplag og dårlig økono­mi. Det hold­er ikke. Stat­en kan ikke gi alle bran­sjer som sliter med lønn­somheten lav moms. Nå leg­ger MBL større vekt på at nettmom­sen hem­mer avisenes sats­ing på dig­i­tal formidling. Denne analy­sen er rik­tig. Man må huske på at de store avishusene konkur­rerer med sine egne papir­pro­duk­ter når de sel­ger dig­i­tale løsninger.

La oss ta et eksem­pel. Aften­postens eav­is er et utmer­ket alter­na­tiv til papirut­gaven for mor­gen­friske pro­fes­sor­er i Bergen. De to utgavene er iden­tiske i innhold, men eav­isen kan leses før post­budet kom­mer, og man slip­per å gå ut i bergensværet for å hente den i postkassen.

Aften­postens prob­lem er at 20 pros­ent av det bergensere og andre betaler for dig­i­tale abon­nementer, besla­g­legges av stat­en i form av moms. Der­som kun­dene vel­ger å fort­sette med sine papirabon­nementer, får imi­dler­tid Aften­posten beholde hele betalin­gen uavkortet. 

En slik forskjells­be­han­dling er meningsløs, og gjør det lite lønn­somt for Aften­posten å legge til rette for at leserne skal gå over til dig­i­tale utgaver. Det er nok noe av fork­larin­gen på at avisens vik­tig­ste dig­i­talver­sjon ikke er noe annet enn en pdf av papi­ravisen. Ingen utskriftsmu­ligheter, ingen søkemu­ligheter, ingen muligheter for bok­merk­er. For ikke å snakke om lyd eller lev­ende bilder. 

En avgift­spoli­tikk som hin­dr­er omstill­ing og effek­tiv ressurs­bruk, er ikke ønske­lig hverken fra avisenes, lesernes eller sam­fun­nets side.

Vil ha både i pose og sekk

MBLs argu­men­tasjon er likev­el prob­lema­tisk. I Aften­posten 29.5.2012 kom­mer det frem at MBL egentlig tenker seg mom­sen på papi­ravis­er som en juridisk teknikalitet. De fores­lår at mom­sen skal betales inn og deretter refun­deres kro­ne for kro­ne. Reelt sett har alt­så ikke MBL skiftet stand­punkt. Som pro­fesjonelle lob­by­is­ter for de store papi­ravisene ber MBL om å få både i pose og sekk. Lavere moms på dig­i­tale utgaver og fort­satt favoris­er­ing av de lønn­somme papirutgavene.

I til­legg påstår MBL at stat­en vil tjene på å inn­føre lav­moms for dig­i­tale utgaver. Sam­men­lign­er man statens mom­sin­ntek­ter i dag, 25 pros­ent av en svært liten dig­i­tal omset­ning — med statens mom­sin­ntek­ter i framti­den, 8 pros­ent av en antatt høy dig­i­tal omset­ning — vil inntek­tene øke. Men om man for­ven­ter at de dig­i­tale utgavene vin­ner frem uansett, vil den omleg­gin­gen som MBL fores­lår føre til et bety­delig inntek­t­stap for stat­en sam­men­lignet med en videre­føring av dagens regler.

Det kan selvføl­gelig kon­strueres eksem­pler hvor en lavere momssats på dig­i­tale utgaver før­er til en så rask og kraftig omset­ningsvekst at statens mom­sin­ntek­ter reelt sett øker som følge av omleg­gin­gen. Men heller enn å få Finans­de­parte­mentet til å tro på julenis­sen, bør MBL vek­t­legge sam­funnsøkonomiske argumenter.

Støtt journalistikk med moms-pengene

Når vi gjen­nom ulike utspill har anbe­falt lav­moms på dig­i­tale utgaver, er det for­di det vil ha gun­stige mediepoli­tiske virkninger. Full moms på dig­i­tale utgaver vil på sikt redusere medie­mang­fold­et og mediek­valiteten. Vi er forun­dret over at MBL ikke fokuser­er mer på dette. 

Kul­tur­min­is­teren har prak­tisk talt lovet at nivået på press­es­tøt­ten skal oppret­tholdes. Det er dette MBL bruk­er til å begrunne sitt krav om midler­tidig eller per­ma­nent mom­sre­fusjon for papi­ravisene. Vi støt­ter MBLs opp­fat­ning om at den net­to inntek­t­søknin­gen som papir­moms gir stat­en, bør deles ut igjen til bran­sjen. MBLs forslag er imi­dler­tid både kort­sik­tig og diskrim­inerende over­for nettavisene.

Frem­for å kreve mom­sen refun­dert kro­ne for kro­ne, bør MBL gi sin tilslut­ning til medi­estøt­teut­val­gets omfordel­ingsalter­na­tiv i NOU 2010:14. Noe foren­klet innebær­er omfordel­ingsalter­na­tivet at stat­en dekker 20 pros­ent av avisenes redak­sjonelle kost­nad­er hvis papir­mom­sen økes til 8 pros­ent. En slik ord­ning vil støtte jour­nal­is­tikk uavhengig av pub­lis­er­ingsplat­tform og øke den redak­sjonelle kvaliteten både i papi­ravis­er og nettaviser.

Nivået på den per­ma­nente støt­te­ord­ning som omfordel­ingsalter­na­tivet fores­lo, er bereg­net i en situ­asjon der ver­di­en av moms­fritaket er his­torisk høyt. Nå kan bran­sjen være i ferd med å for­spille denne enestående muligheten – til skade for kvaliteten på fremti­dens jour­nal­is­tiske produkter. 

Artikke­len ble først pub­lis­ert i Aften­posten 31. mai 2012.

TEMA

M

ediestø
tte

56 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Her er MBLs svar til Møen og Kind. Det ble pub­lis­ert i Aften­posten 1. juni 2012. 

    Et fler­me­di­alt momsregime
    Are Stok­stad, styreled­er i Mediebedriftenes Landsforening

    Pro­fes­sorene Hans Jar­le Kind og Jar­le Møen ved Norges Han­delshøyskole argu­menter­er i Aften­posten 31. mai godt for hvor­for det er rik­tig å inn­føre lik momssats på åtte pros­ent for dig­i­tale og papir­baserte avis­er. Ulike momssatser hin­dr­er omstill­ing og effek­tiv ressurs­bruk, og er ikke ønske­lig verken fra avisenes, lesernes eller sam­fun­nets side. Moms­fritaket for avisene er ikke begrun­net ut fra dis­tribusjon­s­måte. Det er sam­fun­nets bidrag til pressens sam­funnsop­p­drag: Et mang­fold av selvs­tendi­ge medi­er som med kvalitet og integritet bidrar til en engas­jert og opplyst offentlighet.

    For at pressen også fre­mover skal kunne utføre sitt sam­funnsop­p­drag er det en forut­set­ning at man lykkes med den dig­i­tale over­gan­gen. Der­for støt­ter MBL kul­tur­min­is­ter Huit­feldts forslag om å gjøre den direk­te press­es­tøt­ten dis­tribusjon­snøy­tral. Der­for ønsker vi også et dis­tribusjon­snøy­tralt momsregime.

    Så langt er pro­fes­sorene og MBL enige. Vi er også enige om at ver­di­en av den indi­rek­te press­es­tøt­ten, moms­fritaket, skal videre­føres. Kul­tur­min­is­teren har sagt det samme. Bran­sjen, Kind og Møen skiller lag når vi kom­mer til hvor­dan dette bør skje.

    I Norge har vi et mang­fold av selvs­tendi­ge redak­sjon­er som konkur­rerer om å levere innhold til leserne. Den direk­te press­es­tøt­ten er et godt virkemid­del for å sikre mang­fold der markedet kom­mer til kort. Avisene er både annonse- og leser­fi­nan­siert. Annon­sein­ntek­tene står ikke alltid i forhold til antall lesere, og press­es­tøt­ten sikr­er reelt menings­man­g­fold og et vell av små lokalavis­er lan­det rundt. Avis­er som Klassekam­p­en, Finn­mark­sposten eller Roga­lands Avis ville ikke klart seg uten pressestøtten.

    Null­moms er et generelt virkemid­del. Vi er opp­tatt av at kom­pen­sasjo­nen også Kind og Møen men­er avisene bør få ved en moms på åtte pros­ent, skal gå tilbake til den enkelte avis og ikke omforde­les etter andre kri­terier. Vi men­er det er mulig å få til en enkel refusjonsordning.

    Det er flere grun­ner til at vi ikke ønsker at stat­en skal dekke 20 pros­ent av redak­sjonelle kost­nad­er. Det er krevende å sette en nøyak­tig strek for hvor redak­sjonelle kost­nad­er beg­yn­ner og slut­ter. Vi ønsker ikke en ord­ning som bidrar til aktivitet for revi­sor­er. Dernest men­er vi at økte kost­nad­er ikke bør være et argu­ment for økt statlig støtte. Skal avisene klare seg framover, må de øke omstill­ing­sev­nen og inno­vasjon­skraften. Forslaget vil også få drama­tiske kon­sekvenser for enkeltavis­er, på tvers av målset­ninger om mangfold.

    MBL ønsker et mod­ernisert mom­sregime som under­støt­ter at det løn­ner seg å ha mange lesere og abon­nen­ter. Betal­ingsvil­je er i seg selv vik­tig for redak­sjonell kvalitet og rel­e­vans. Det haster å få mod­ernisert dagens mom­sregime. Her er MBL helt enig med Kind og Møen.

til toppen