De rene formers tomhet

Jeg har tid­li­gere uttalt at jeg har som mål å lage illust­ra­sjo­ner som viser sce­ner som meta­fo­rer. Men en scene må ha sin ramme, stem­ning og hand­ling — eller hva man kan kalle iscenesettelse.

Inn­ram­ming vil si hvor­dan ele­men­ter inni kom­po­si­sjo­nen ram­mer inn og leder opp­merk­som­he­ten mot enkelt­stå­ende biter i bil­det. For eksem­pel leder den flag­rende papir­spi­ra­len i bil­det over opp­merk­som­he­ten mot man­nen med lomme­lyk­ten (dette fun­ge­rer selv om spi­ra­lens midt­del går uten­for bil­det). Det mørke og lyse farge­fel­tet oppe og nede i bil­det ram­mer inn det røde fel­tet sam­ti­dig som det ska­per kom­po­si­to­risk dybde. Lyski­len fra lomme­lyk­ten for­tel­ler neste nivå i his­to­rien — man­nen med lyk­ten leter etter noe. Sce­nen med man­nen i det mørke arki­vet er en meta­for for en artik­kel om Tysk­lands nye pre­si­dent Joa­chim Gauck med bak­grunn som bor­ger­ret­tig­hets­for­kjem­per i DDR og gra­ver i Sta­sis arkiver.

Store deler av tan­kene så vel som bil­dene i denne pos­ten er direkte inspi­rert av pro­duk­sjons­de­sig­ner Hans Bachers bok Dream Worlds fra 2007. Bacher har vært kon­sept­ut­vik­ler og art direc­tor for Dis­ney i en årrekke og har stor­fil­men Mulan som største fjær i hat­ten. Boken var et bombe­ned­slag for min visu­elle for­stå­else fra første øye­kast. Alle­rede på side 12 var jeg over­be­vist om at denne boken ville være en fast føl­ge­svenn og vei­le­der i åre­vis frem­over. Nå har det ikke gått mer enn et knapt år siden anskaf­fel­sen, men inn­fly­tel­sen fra Bacher er såpass bety­de­lig for min del at jeg vil dele noe av tanke­god­set med prak­tiske eksempler.

I bil­det med den gra­vide kvin­nen er lys­set­tin­gen mer en del av inn­ram­min­gen enn et hand­lings­ele­ment. Det er i den lyse delen av bil­det hand­lin­gen fore­går og der­med blir mør­ket selve ram­men. Lyski­len peker opp mot kvin­nen som den sen­trale hand­lin­gen i bil­det — som for sik­ker­hets skyld er i sig­nal­far­gen rød. Rød er imid­ler­tid også far­gen i Tyr­kias flagg som blir til med sig­d­må­nen og stjer­nen i kvin­nens hår. Illust­ra­sjo­nen står til en artik­kel om abort­spørs­må­let i Tyr­kias nye poli­tiske land­skap.

Påske­ho­dene i sky­ene kom­mu­ni­se­rer hand­lin­gen på en litt annen måte. Det er blikk­ret­nin­gen fra inn­erst til ytterst mel­lom de tre gud­dom­mene som er hand­lin­gen i bil­det. Kon­tras­ten mel­lom sky­ene og him­me­len er ram­men. Det fremste hodet fun­ge­rer både som selv­sten­dig hand­lings­ele­ment og ramme — dette siden det venstre hodet kan se rett på betrak­te­ren og mot for­grun­nen. Nå er det ikke påske­ho­dene som sådan som er den bærende meta­fo­ren i denne illust­ra­sjo­nen, men nett­opp for­hol­det mel­lom dem. Illust­ra­sjo­nen står nem­lig til en artik­kel om kva­li­tets­vur­de­ring av debat­ter i nett­skyen.

I rid­der­bil­det er bor­gene og bil­led­kan­ten ram­men mens lynene peker mot rid­de­ren som den sen­trale figu­ren i bil­det. Det er verdt å merke seg at når ele­men­ter som fjell, trær eller bor­ger skal plas­se­res i dyb­den bør far­gene gå mot lysere toner inn­over i bil­det. Dette føles optisk rik­tig og hjel­per betrak­te­ren i å opp­leve dybde. Fest­nin­gen, rid­de­rens skjold og våpen i det dystre land­ska­pet i denne illust­ra­sjo­nen kom­men­te­rer en artik­kel om ytrings­fri­he­tens kår i kom­mune­norge.

I for­lø­pe­ren til denne pos­ten lovte jeg å vise arbei­det fra bly­ant­skisse til fer­dig illust­ra­sjon. Nå var kan­skje dette å ta litt hardt i; skis­sene jeg lager er som oftest grove og bare biter av dem blir med helt til slutt. Av de fire illust­ra­sjo­nene i dette inn­leg­get skis­set jeg ut hele kom­po­si­sjo­nen til man­nen i arki­vet og den gra­vide kvin­nen i måne­skinn, i kom­po­si­sjo­nen med påske­ho­dene klad­det jeg bare hodene, mens med mid­del­al­der­sand­slot­tene job­bet jeg direkte på data­ma­ski­nen i Google Sket­chup. Som avslut­ning på denne pos­ten viser jeg skis­sene i omvendt rekke­følge.






Denne pos­ten er også pub­li­sert på Håvards per­son­lige blogg leketoys.no.