De rene formers tomhet

I innlegget de tomme formers norm analyserer jeg tre illustrasjoners felles komposisjon og vektlegger spesielt horisont, perspektiv og blikkfang. I denne refleksjonen ser jeg på fire ulike illustrasjoners innramming, lys og handlingsakser.

illustrasjon: Håvard Legreid
Jeg har tid­li­ge­re uttalt at jeg har som mål å lage illust­ra­sjo­ner som viser sce­ner som meta­fo­rer. Men en sce­ne må ha sin ram­me, stem­ning og hand­ling — eller hva man kan kal­le iscenesettelse. 

Inn­ram­ming vil si hvor­dan ele­men­ter inni kom­po­si­sjo­nen ram­mer inn og leder opp­merk­som­he­ten mot enkelt­stå­en­de biter i bil­det. For eksem­pel leder den flag­ren­de papir­spi­ra­len i bil­det over opp­merk­som­he­ten mot man­nen med lom­me­lyk­ten (det­te fun­ge­rer selv om spi­ra­lens midt­del går uten­for bil­det). Det mør­ke og lyse farge­fel­tet oppe og nede i bil­det ram­mer inn det røde fel­tet sam­ti­dig som det ska­per kom­po­si­to­risk dyb­de. Lyski­len fra lom­me­lyk­ten for­tel­ler nes­te nivå i his­to­ri­en — man­nen med lyk­ten leter etter noe. Sce­nen med man­nen i det mør­ke arki­vet er en meta­for for en artik­kel om Tysk­lands nye pre­si­dent Joa­chim Gau­ck med bak­grunn som bor­ger­ret­tig­hets­for­kjem­per i DDR og gra­ver i Sta­sis arkiver. 

Sto­re deler av tan­ke­ne så vel som bil­de­ne i den­ne pos­ten er direk­te inspi­rert av pro­duk­sjons­de­sig­ner Hans Bachers bok Dream Worlds fra 2007. Bacher har vært kon­sept­ut­vik­ler og art direc­tor for Dis­ney i en årrek­ke og har stor­fil­men Mulan som størs­te fjær i hat­ten. Boken var et bombe­ned­slag for min visu­el­le for­stå­el­se fra førs­te øye­kast. Alle­re­de på side 12 var jeg over­be­vist om at den­ne boken vil­le være en fast føl­ge­svenn og vei­le­der i åre­vis frem­over. Nå har det ikke gått mer enn et kna­pt år siden anskaf­fel­sen, men inn­fly­tel­sen fra Bacher er såpass bety­de­lig for min del at jeg vil dele noe av tanke­god­set med prak­tis­ke eksempler.

I bil­det med den gra­vi­de kvin­nen er lys­set­tin­gen mer en del av inn­ram­min­gen enn et hand­lings­ele­ment. Det er i den lyse delen av bil­det hand­lin­gen fore­går og der­med blir mør­ket selve ram­men. Lyski­len peker opp mot kvin­nen som den sen­tra­le hand­lin­gen i bil­det — som for sik­ker­hets skyld er i sig­nal­far­gen rød. Rød er imid­ler­tid også far­gen i Tyr­kias flagg som blir til med sig­d­må­nen og stjer­nen i kvin­nens hår. Illust­ra­sjo­nen står til en artik­kel om abort­spørs­må­let i Tyr­kias nye poli­tis­ke land­skap.
illustrasjon: Håvard Legreid
Påske­ho­de­ne i sky­ene kom­mu­ni­se­rer hand­lin­gen på en litt annen måte. Det er blikk­ret­nin­gen fra innerst til ytterst mel­lom de tre gud­dom­me­ne som er hand­lin­gen i bil­det. Kon­tras­ten mel­lom sky­ene og him­me­len er ram­men. Det frems­te hodet fun­ge­rer både som selv­sten­dig hand­lings­ele­ment og ram­me — det­te siden det venst­re hodet kan se rett på betrak­te­ren og mot for­grun­nen. Nå er det ikke påske­ho­de­ne som sådan som er den bæren­de meta­fo­ren i den­ne illust­ra­sjo­nen, men nett­opp for­hol­det mel­lom dem. Illust­ra­sjo­nen står nem­lig til en artik­kel om kva­li­tets­vur­de­ring av debat­ter i nett­sky­en.
illustrasjon: Håvard Legreid
I rid­der­bil­det er bor­ge­ne og bil­led­kan­ten ram­men mens lyne­ne peker mot rid­de­ren som den sen­tra­le figu­ren i bil­det. Det er verdt å mer­ke seg at når ele­men­ter som fjell, trær eller bor­ger skal plas­se­res i dyb­den bør far­ge­ne gå mot lyse­re toner inn­over i bil­det. Det­te føles optisk rik­tig og hjel­per betrak­te­ren i å opp­le­ve dyb­de. Fest­nin­gen, rid­de­rens skjold og våpen i det dyst­re land­ska­pet i den­ne illust­ra­sjo­nen kom­men­te­rer en artik­kel om ytrings­fri­he­tens kår i kom­mune­nor­ge.
illustrasjon: Håvard Legreid

I for­lø­pe­ren til den­ne pos­ten lov­te jeg å vise arbei­det fra bly­ant­skis­se til fer­dig illust­ra­sjon. Nå var kan­skje det­te å ta litt hardt i; skis­se­ne jeg lager er som oftest gro­ve og bare biter av dem blir med helt til slutt. Av de fire illust­ra­sjo­ne­ne i det­te inn­leg­get skis­set jeg ut hele kom­po­si­sjo­nen til man­nen i arki­vet og den gra­vi­de kvin­nen i måne­skinn, i kom­po­si­sjo­nen med påske­ho­de­ne klad­det jeg bare hode­ne, mens med mid­del­al­der­sand­slot­te­ne job­bet jeg direk­te på data­ma­ski­nen i Goog­le Sket­chup. Som avslut­ning på den­ne pos­ten viser jeg skis­se­ne i omvendt rekkefølge.
kommune knekt kladd
kommune slott kladd
påskehoder skisse
tyrkia kvinne komposisjon
Jeger president komposisjon skisse
Jeger presidenten kladd
Den­ne pos­ten er også pub­li­sert på Håvards per­son­li­ge blogg leketoys.no.

TEMA

I

llustra
sjon

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen