Mot normalt i presidentvalget

Resultatet ved årets amerikanske presidentvalg var helt som forventet. Derfor markerte valget det definitive gjennombruddet for valgprediksjon.

Nate Sil­ver er sta­tis­ti­ke­ren som blog­ger for New York Times, og som vi har omtalt på den­ne blog­gen tid­li­ge­re. Han traff rik­tig utfall på alle de 50 ame­ri­kans­ke del­sta­te­ne. Pre­dik­sjons­mar­ke­de­ne had­de Oba­ma som favo­ritt gjen­nom hele 2012, og var nok en gang over­be­vi­sen­de treff­sik­re. Ende­lig har de fått den opp­merk­som­he­ten de fortjener.

Det er nem­lig ikke førs­te gang Nate Sil­ver eller pre­dik­sjons­mar­ke­de­ne leve­rer meget treff­sik­re for­ut­si­gel­ser av hvor­dan val­get skal ende. Det er nå snart et kvart århund­re siden Iowa Electro­nic Mar­kets lan­ser­te det førs­te pre­dik­sjons­mar­ke­det for ame­ri­kans­ke pre­si­dent­valg, og de har siden da gjen­nom­gå­en­de truf­fet nær­me­re det fak­tis­ke resul­ta­tet enn det menings­må­lin­ger har gjort. Nate Sil­ver skap­te seg et navn i noen mind­re kret­ser ved for­ri­ge pre­si­dent­valg, og fulg­te ele­gant opp den­ne gan­gen med full pott fra sine sta­tis­tis­ke bereg­nin­ger av menings­må­lin­ger og his­to­ris­ke data.

Menings­må­lin­ger domi­ne­rer fort­satt som vel­ger­ana­ly­se, og ingen enkelt valg­kamp har sett et så mas­sivt utvalg av regio­na­le og nasjo­na­le menings­må­lin­ger som den vi nett­opp var vit­ne til i USA. Sam­ti­dig erkjen­ner et sti­gen­de antall per­soner at i en tid der svar­pro­sen­ten i menings­må­lin­ger sta­dig syn­ker, så åpner det seg and­re alter­na­ti­ve meto­der å føl­ge valg­kamp­ut­vik­lin­gen på: Nate Sil­ver blan­der menings­må­lings­data med annen kvan­ti­fi­ser­bar infor­ma­sjon. Når han tol­ker menings­må­lings­da­ta­ene leg­ger han også inn para­met­re om hvor treff­sik­re byrå­ene har vært tid­li­ge­re, hvor stort antall respon­den­ter som har svart, med mer. I til­legg leg­ger han vekt på and­re mål­ba­re infor­ma­sjons­kil­der, som blant annet sta­tis­tis­ke mål på høyre/­venst­re-drei­nin­gen i del­sta­ten og hvor mye pen­ger som er sam­let inn for hvert par­ti. Der­ifra gjør han en sam­let total­vur­de­ring med tan­ke på kan­di­da­te­nes vin­ner­sjan­ser. Inter­es­ser­te lese­re kan her for­dy­pe seg i hans meto­do­lo­gi. Pre­dik­sjons­mar­ke­de­ne lar per­soner sat­se pen­ger på et valg­ut­fall slik and­re sat­ser pen­ger på olje­pri­sens utvik­ling, og så blir «pri­sen» på hver kan­di­dat tol­ket som det utfal­let mar­ke­det for­ven­ter. Dis­se er omtalt tid­li­ge­re her på blog­gen. Nyere — og fore­lø­pig mind­re merit­ter­te fram­gangs­må­ter — består i å utnyt­te inter­net­tets pro­duk­sjon av sto­re meng­der data: Noen ita­lie­ne­re som kal­ler seg voi­ces from the blogs bruk­te 40 mil­lio­ner twit­ter­mel­din­ger til å pre­di­ke­re Oba­ma som vin­ner med +3,5% av stem­me­ne (det ret­te resul­ta­tet var +2,2%). De traff også med at Oba­ma vil­le ta Ohio, Vir­gi­nia og Flo­ri­da. Utnyt­tel­sen av big data har alt­så også kom­met til poli­tik­ken, og jeg tror vi bare ser begyn­nel­sen på utnyt­tel­sen av net­tets poten­sia­le som poli­tisk barometer.

Post scrip­tum: Noen har spurt meg hva som er vit­sen med å gå og stem­me der­som val­get er avgjort på for­hånd. Til det er det to svar. Det ene er at det ald­ri har vært noen vits å gå å stem­me, om man mener «vits» som i at ens egen stem­me har noen inn­fly­tel­se på valg­ut­fal­let. Sjan­sen for at én stem­me skal avgjø­re et nasjo­nalt valg er så mik­ro­sko­pisk at den i prak­sis er null. Det­te er i valg­forsk­nin­gen kjent som «hjem­me­sit­te­rens para­doks», der para­dok­set lig­ger i at ikke fle­re hol­der seg hjem­me på valg­da­gen når de vet at en enkelt stem­me ikke utgjør noen for­skjell. I det­te per­spek­ti­vet spil­ler det ingen rol­le om noen har pre­di­kert valg­re­sul­ta­tet på for­hånd eller ikke.

Det and­re sva­ret er at en pre­dik­sjon ikke er en deter­mi­nis­tisk pro­fe­ti. Det er en kva­li­fi­sert gjet­ning som er gjort, gitt den infor­ma­sjo­nen man sit­ter med på et bestemt tids­punkt. Om kon­teks­ten end­rer seg, kan også pre­dik­sjo­nen end­re seg. Og i mot­set­ning til pre­dik­sjo­ner i natur­vi­ten­ska­pen, kan men­nes­ke­ne rea­ge­re på den­ne type pre­dik­sjo­ner, slik at pre­dik­sjo­nen i seg selv kan være med på å end­re kon­teks­ten. Fak­tisk var det under valg­kam­pen repre­sen­tan­ter for det repub­li­kans­ke par­ti­et som men­te at Nate Sil­ver øde­lag­te mulig­he­te­ne for Mitt Rom­ney i opp­lø­pet av valg­kam­pen, for­di han pro­kla­mer­te Oba­ma som den mest sann­syn­li­ge vin­ne­ren. I søken etter noen å skyl­de på har de nok over­vur­dert Sil­vers påvirk­ning på vel­ger­nes avgjø­rel­ser, men det rei­ser natur­lig nok inter­es­san­te pro­blem­stil­lin­ger om skil­let mel­lom obser­va­tør og aktør i politikken.

Med det­te benyt­ter jeg også anled­nin­gen til å tak­ke for meg som bidrags­yter på valg­b­log­gen. Takk til alle som har fun­net inter­es­se i å lese innleggene.

TEMA

V

alg

21 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen