Det norske dramaet

NRKs dramaavdeling er Norges fremste leverandør av kjedelige tv-serier. En dramatisk omveltning innad i avdelingen kunne kanskje endret ting til det bedre.

Det danske fjern­syns­dra­maet «Bor­gen» har hatt enorm suk­sess – både innen­for og uten­for lan­dets grenser. Tred­je sesong av serien, som både jeg og Jens Stoltenberg tro­fast føl­ger med på, vis­es nå på NRK. I Dan­mark engas­jer­er «Bor­gen» til debat­ter rundt tema som tas opp i serien; alt fra mak­tens omkost­ninger til etikken i dan­sk svine­pro­duk­sjon, settes på dag­sor­de­nen. Også debat­tene rundt selve serien er opphetet.

Søren Krarup, et tidligere medlem av Dan­sk Folkepar­ti, skriv­er at «Bor­gen» er et kul­tur­radikalt pro­pa­gan­dastykke, hvis for­mål det er «at hjernevaske og ensrette den danske befolkn­ing». I en kri­tisk artikkel, som også stod på trykk i Klassekam­p­en, skriv­er for­fat­ter og jour­nal­ist Rune Lykke­berg at «Bor­gen» frem­stiller «elitens utopi» snarere enn realitetene i det danske sam­fun­net. Imi­dler­tid er det ikke grunnlag for å kri­tis­ere dette glans­bildet, skriv­er Aften­postens kom­men­ta­tor Cecilie Asker. Ja, for det er ikke bare danskene som har kastet seg på debat­ten. Ifølge Asker er «Bor­gen» en attrak­tiv reklame­plakat for demokrati, både nasjon­alt og inter­nasjon­alt. Også i Bergens Tidende vies kom­men­tarplass til kri­tikk av den danske serien, denne gang for å unngå å prob­lema­tis­ere «ytrings­fri­het­skrisen i Dan­mark og resten av Vesten».

Hva er så grun­nen til denne vegrin­gen mot å enga­sjere seg i kon­tro­ver­si­elle samfunnsspørsmål?

Seriefor­fat­ter Adam Price synes det er fan­tastisk at «Bor­gen» inspir­erer til diskusjon, hans visjon var jo å vekke en poli­tisk gnist hos seerne. Kan­skje burde flere serieskapere ha slike ambisjon­er. Det er selvsagt ikke noe i veien for å lage serier som kun skal under­holde, men det kunne vel ikke skadet om flere serieskapere tok sik­te på å utfor­dre sitt pub­likum og hadde det som sitt mål å skape engasjement?

Scene fra "Borgen" (foto: DR).

Scene fra “Bor­gen” (foto: DR).

Det er her det skur­rer i Norge. Lan­dets ledende pro­dusent av dra­maserier, NRK, har i det siste sat­set stort, i alle fall om man set­ter bud­sjet­tet som målestokk for ambisjon­snivået. Skjønt, måler man kvaliteten med samme målestokk, får man skuf­fende lite for pen­gene. Hverken «Ero­br­eren» eller «Halvbroren» er noe NRKs dra­maavdel­ing stolt kan vise frem for ven­ner, fam­i­lie og resten av lan­dets tv-seere. «Halvbroren» fikk rik­tig­nok helt grei mot­takelse, trolig var kri­tik­erne bare let­tet over at den ikke var like dårlig (og like påkostet) som «Ero­br­eren». Begge de to mid­delmådi­ge seriene baser­er seg på lit­terære verk av store norske for­fat­tere: Jan Kjærstad og Lars Saabye Chris­tensen. Og der stop­per det. Utover at det er store roman­er som fil­ma­tis­eres, er det ikke noe som formi­dles. Det skulle ikke forun­dre meg om serieskapernes høyeste ambisjon­er har vært å mestre adap­sjo­nen fra bok til seriefor­matet. Ikke over­rask­ende ble resul­tatet flatt og kjedelig. At NRKs dra­maavdel­ing satser trygt, men ikke godt, er imi­dler­tid gam­melt nytt. Når det slås på stortrom­men, er slaget aldri så hardt at noen kan opp­fat­te det som ube­hagelig. «Hjem», «Berlin­er­pop­lene» og «Him­mel­blå». Kun ved å lese tit­te­len, skjøn­ner man at disse seriene ikke vil skape kontroverser.

NRK Dra­mas tal­entløse satsinger skyldes nok net­topp man­gel på talent

Hva er så grun­nen til denne veg­rin­gen mot å engas­jere seg i kon­tro­ver­sielle sam­funnsspørsmål? Er norske serieskapere ikke opp­tatt av annet enn lys­set­ting og kam­er­avinkel? Mer sannsyn­lig er det at prob­lemet lig­ger hos NRKs dra­maavdel­ing. I et land hvor folk benker seg foran skjer­men for å følge hver av de 134 timer Hur­tigru­tas ferd tar, er det kan­skje ikke vanske­lig å forstå pri­or­i­terin­gen av trygg nos­tal­gi. Men kan den lisens­fi­nan­sierte statskanalen bare slå seg til ro med at gjen­nom­snittsseeren er over sek­sti og synes det er ålre­it å halvsove seg igjen­nom det de sender, uansett hva dette er?

NRK Dra­mas tal­entløse satsinger skyldes nok net­topp man­gel på tal­ent. Som Norges ledende pro­dusent av fjern­syns­dra­ma, er det under­lig at NRK har prob­le­mer med å tiltrekke unge, evner­ike serieskapere. I USA står regi­t­al­en­tene i kø for å lage fjern­syn. Det samme gjelder våre naboland. Men NRK har ikke mak­tet å gjøre avdelin­gen til et fris­tende sted å være for de største tal­en­tene blant norske film­skapere. For å endre på dette, hold­er det nok ikke med små jus­teringer. Det er ikke bare å «se til Dan­mark» og kopiere deres suk­sess­formel. Sannsyn­ligvis er det mye å lære av danskene som, foruten «Bor­gen», kan skilte med serier som «For­bry­telsen» og «Broen». Men skal norske serieskapere lykkes, kreves det nok en større hold­ningsendring innad i NRKs dra­maavdel­ing. Ledelsen må slutte å eng­ste seg for kri­tikk og heller god­ta at det å gjøre alle til lags, det er en umulig opp­gave. De må også bli mer vågale og tørre å ta opp ting som kan sette sinnene i kok. Både for relasjo­nen til tv-seerne og til pro­duk­sjon­s­miljøet, må NRKs dra­maavdel­ing legge lista høyere. Et sted å beg­ynne er å henge opp dette danske ord­taket på pauserom­met: «Hop ikke over hvor gærdet er lavest».

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen