Det norske dramaet

NRKs dramaavdeling er Norges fremste leverandør av kjedelige tv-serier. En dramatisk omveltning innad i avdelingen kunne kanskje endret ting til det bedre.

Det dans­ke fjern­syns­dra­ma­et «Bor­gen» har hatt enorm suk­sess – både innen­for og uten­for lan­dets gren­ser. Tred­je sesong av seri­en, som både jeg og Jens Stol­ten­berg tro­fast føl­ger med på, vises nå på NRK. I Dan­mark enga­sje­rer «Bor­gen» til debat­ter rundt tema som tas opp i seri­en; alt fra mak­tens omkost­nin­ger til etik­ken i dansk svine­pro­duk­sjon, set­tes på dags­or­de­nen. Også debat­te­ne rundt selve seri­en er opp­he­tet.

Søren Krarup, et tid­li­ge­re med­lem av Dansk Folke­par­ti, skri­ver at «Bor­gen» er et kul­tur­ra­di­kalt pro­pa­gan­da­styk­ke, hvis for­mål det er «at hjerne­vas­ke og ens­ret­te den dans­ke befolk­ning». I en kri­tisk artik­kel, som også stod på trykk i Klasse­kam­pen, skri­ver for­fat­ter og jour­na­list Rune Lykke­berg at «Bor­gen» frem­stil­ler «eli­tens uto­pi» sna­re­re enn rea­li­te­te­ne i det dans­ke sam­fun­net. Imid­ler­tid er det ikke grunn­lag for å kri­ti­se­re det­te glans­bil­det, skri­ver Aften­pos­tens kom­men­ta­tor Ceci­lie Asker. Ja, for det er ikke bare dans­ke­ne som har kas­tet seg på debat­ten. Iføl­ge Asker er «Bor­gen» en attrak­tiv reklame­pla­kat for demo­kra­ti, både nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt. Også i Ber­gens Tiden­de vies kom­men­tar­plass til kri­tikk av den dans­ke seri­en, den­ne gang for å unn­gå å pro­ble­ma­ti­se­re «ytrings­fri­hets­kri­sen i Dan­mark og res­ten av Ves­ten».

Hva er så grun­nen til den­ne vegrin­gen mot å enga­sjere seg i kon­tro­ver­si­elle sam­funns­spørs­mål?

Serie­for­fat­ter Adam Price synes det er fan­tas­tisk at «Bor­gen» inspi­re­rer til dis­ku­sjon, hans visjon var jo å vek­ke en poli­tisk gnist hos seer­ne. Kan­skje bur­de fle­re serie­ska­pe­re ha sli­ke ambi­sjo­ner. Det er selv­sagt ikke noe i vei­en for å lage seri­er som kun skal under­hol­de, men det kun­ne vel ikke ska­det om fle­re serie­ska­pe­re tok sik­te på å utford­re sitt pub­li­kum og had­de det som sitt mål å ska­pe enga­sje­ment?

Scene fra "Borgen" (foto: DR).

Sce­ne fra «Bor­gen» (foto: DR).

Det er her det skur­rer i Nor­ge. Lan­dets leden­de pro­du­sent av drama­se­ri­er, NRK, har i det sis­te sat­set stort, i alle fall om man set­ter bud­sjet­tet som måle­stokk for ambi­sjons­ni­vå­et. Skjønt, måler man kva­li­te­ten med sam­me måle­stokk, får man skuf­fen­de lite for pen­ge­ne. Hver­ken «Erob­re­ren» eller «Halv­bro­ren» er noe NRKs drama­av­de­ling stolt kan vise frem for ven­ner, fami­lie og res­ten av lan­dets tv-seere. «Halv­bro­ren» fikk rik­tig­nok helt grei mot­ta­kel­se, tro­lig var kri­ti­ker­ne bare let­tet over at den ikke var like dår­lig (og like påkos­tet) som «Erob­re­ren». Beg­ge de to mid­del­må­di­ge serie­ne base­rer seg på lit­te­rære verk av sto­re nors­ke for­fat­te­re: Jan Kjær­stad og Lars Saa­bye Chris­ten­sen. Og der stop­per det. Utover at det er sto­re roma­ner som film­a­ti­se­res, er det ikke noe som for­mid­les. Det skul­le ikke for­und­re meg om serie­ska­per­nes høy­es­te ambi­sjo­ner har vært å mest­re adap­sjo­nen fra bok til serie­for­ma­tet. Ikke over­ras­ken­de ble resul­ta­tet flatt og kje­de­lig. At NRKs drama­av­de­ling sat­ser trygt, men ikke godt, er imid­ler­tid gam­melt nytt. Når det slås på stor­trom­men, er sla­get ald­ri så hardt at noen kan opp­fat­te det som ube­ha­ge­lig. «Hjem», «Ber­li­ner­pop­le­ne» og «Him­mel­blå». Kun ved å lese tit­te­len, skjøn­ner man at dis­se serie­ne ikke vil ska­pe kon­tro­ver­ser.

NRK Dra­mas talent­løse sat­sin­ger skyl­des nok nett­opp man­gel på talent

Hva er så grun­nen til den­ne vegrin­gen mot å enga­sje­re seg i kon­tro­ver­si­el­le sam­funns­spørs­mål? Er nors­ke serie­ska­pe­re ikke opp­tatt av annet enn lys­set­ting og kamera­vin­kel? Mer sann­syn­lig er det at pro­ble­met lig­ger hos NRKs drama­av­de­ling. I et land hvor folk ben­ker seg foran skjer­men for å føl­ge hver av de 134 timer Hur­tig­ru­tas ferd tar, er det kan­skje ikke vans­ke­lig å for­stå prio­ri­te­rin­gen av trygg nos­tal­gi. Men kan den lisens­fi­nan­sier­te stats­ka­na­len bare slå seg til ro med at gjen­nom­snitts­se­er­en er over seks­ti og synes det er ålreit å halv­sove seg igjen­nom det de sen­der, uan­sett hva det­te er?

NRK Dra­mas talent­løse sat­sin­ger skyl­des nok nett­opp man­gel på talent. Som Nor­ges leden­de pro­du­sent av fjern­syns­dra­ma, er det under­lig at NRK har pro­ble­mer med å til­trek­ke unge, evne­rike serie­ska­pe­re. I USA står regi­ta­len­te­ne i kø for å lage fjern­syn. Det sam­me gjel­der våre nabo­land. Men NRK har ikke mak­tet å gjø­re avde­lin­gen til et fris­ten­de sted å være for de størs­te talen­te­ne blant nors­ke film­ska­pe­re. For å end­re på det­te, hol­der det nok ikke med små jus­te­rin­ger. Det er ikke bare å «se til Dan­mark» og kopiere deres suk­sess­for­mel. Sann­syn­lig­vis er det mye å lære av dans­ke­ne som, for­uten «Bor­gen», kan skil­te med seri­er som «For­bry­tel­sen» og «Bro­en». Men skal nors­ke serie­ska­pe­re lyk­kes, kre­ves det nok en stør­re hold­nings­end­ring inn­ad i NRKs drama­av­de­ling. Ledel­sen må slut­te å engste seg for kri­tikk og hel­ler god­ta at det å gjø­re alle til lags, det er en umu­lig opp­ga­ve. De må også bli mer våga­le og tør­re å ta opp ting som kan set­te sin­ne­ne i kok. Både for rela­sjo­nen til tv-seer­ne og til pro­duk­sjons­mil­jø­et, må NRKs drama­av­de­ling leg­ge lis­ta høy­ere. Et sted å begyn­ne er å hen­ge opp det­te dans­ke ord­ta­ket på pause­rom­met: «Hop ikke over hvor gær­det er lavest».

TEMA

N

RK

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen