Justin Bieber vs. tentamen

I Debatten på NRK forrige uke fikk vi se hvordan tenåringsfenomenet Justin Bieber har blitt skolepolitikk.

Nå fly­ttes sko­le­ten­tamen­er og per­misjon­er innvilges for at fans, såkalte beliebere, skal få se super­st­jer­nen under hans tre kon­sert­er på Telenor Are­na denne uken. Diskusjo­nen vekker mange følelser og vis­er de ulike syn­spunk­tene i det poli­tiske land­skapet. Forel­dre har svik­tet og sko­lene har ful­gt etter. Hvilken presedens set­ter sam­fun­net for de unge når hverda­gens plik­ter og gjøremål får vike for at barn skal få se sitt store idol?

Ung­domssko­lene i Åle­sund val­gte å fly­tte norsk­ten­ta­men etter en stor pågang av per­misjon­ssøk­nad­er i de dagene Bieber skal ha kon­sert­er i Norge. Roar Aasen, rek­tor ved en av ung­domssko­lene, forsvar­er i debat­ten endrin­gene i skoleplanen.

Han argu­menter­er for at demokrati og inn­fly­telse fra elevene er viktig

Selv om argu­mentene i seg selv kan frem­stå gode, er det årsak­en til endrin­gen som er det store prob­lemet; nem­lig en ung sanger fra Cana­da, skapt av sosiale medi­er. Om elevene men­er dette er en seier for demokrati­et, kan diskuteres. Men Aasen er nok den mest pop­ulære rek­toren i lan­det akku­rat nå.

Bieber-fans under konserten på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC:by-nc-sa)

Bieber-fans under kon­serten på Telenor Are­na 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC:by-nc-sa)

Bieber ble oppdaget som tret­tenåring gjen­nom videot­jen­esten YouTube i 2007. Han har opp­nådd stor suk­sess inter­nasjon­alt med tre stu­dioal­bum og diverse fan­ef­fek­ter. I dag er artis­ten den med mest føl­gere på Twit­ter, og bak ham står en horde av svært dedik­erte fans. Hvor­dan han frem­står og den nære kon­tak­ten med fansen gjen­nom sosiale medi­er gjør artis­ten til et inter­es­sant kul­tur­fenomen. Hans vei til stjerne­him­me­len, fra en helt van­lig tret­tenåring til super­helt, kan foruten musikken være en stor fak­tor for den ekstreme utbre­delsen av den uhel­bre­delige Bieber-feberen.

Å være fanatisk eller opp­slukt av en artist eller skue­spiller er ikke noe nytt. Vi har alle drømt oss vekk i plakater av de store ido­l­ene på barnerom­met. Men i denne sak­en han­dler det også om en form for masse­hys­teri der Bieber-fansen oppfør­er seg uans­varlig og over­e­mosjonelt. Puber­talt, med andre ord. Det store prob­lemet blir når en artists fan­skare forår­sak­er at skolen stop­per opp, og dag­drømmene tar over hverdagen.

Dette gir feil sig­naler til andre del­er av samfunnet.

Musikkul­turen har alltid påvir­ket og tatt del i sam­fun­net ellers, men denne debat­ten han­dler ikke om hvor­dan Elvis sin hoftevrikking og flør­tende blikk gjorde kvin­ner mo i knærne. Eller hvor­dan jen­ter besvimte av The Bea­t­les. Det han­dler ene og alene om tenåringer sin rett til å gå på kon­sert og dermed få fri fra skolen. Og det er ikke som utøver, men som tilskuer. Hvor­dan skal sam­fun­net klare å sette grenser når det har gått så langt? Farene er store når sam­fun­net leg­ger opp til at barn skal få gjøre hva de vil, for en artist som har troll­bun­det halve kongeriket.

Vi må heller ikke frik­jenne forel­drene i denne sam­men­heng. Mange er nok med på å finan­siere kon­sert­bil­lett, kost og losji for at deres barn skal få delta i sirkuset.

Indi­rek­te er de vok­sne med på å bidra til at skolen kom­mer lengre ned på prioriteringslisten

Selvsagt skal barn få oppleve sine idol­er. Men en strek må settes og den går man langt over når bil­let­ter kjøpes for mang­foldige tusen kro­ner og skole­hverda­gen påvirkes.

Vi kan si mye om denne gen­erasjo­nens barn og tenåringer, men det er på tide å innse at vi er i ferd med å skape en ver­den hvor de unge får det de ønsker, så lenge mange nok vil det. Hvis dette settes i sam­men­heng med demokrati må vi spørre oss selv om defin­isjo­nen av begrepet kan­skje er strukket vel langt. Sam­fun­net vi er i ferd med å skape set­ter ikke bare press på forel­dre som ikke har mulighet til å betale tusen­vis av kro­ner for at deres barn skal få være en del av masse­hys­teri­et. Men hvem har spurt bar­na som ikke har fått bil­lett om hvor­dan de føler det å være utelukket fra den hys­teriske gle­den og fel­lesskapet som opp­står ved å være en del av «gjen­gen»? Og hva med dem som ikke er inter­essert i Justin Bieber, som ned­la­tende blir omtalt som “haters”?

Justin Bieber på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC: by-nc-sa)

Justin Bieber på Telenor Are­na 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC: by-nc-sa)

For­fat­ter og komik­er Are Kalvø kom­menterte tidligere denne uken i Aften­posten «vik­tigheten» av ten­ta­men. Det er klart at ten­ta­men ikke er det man mim­r­er tilbake til når man blir vok­sen, men det er også en prøve som for­bered­er elevene til eksamen. Uvik­tig er den nød­vendigvis ikke. I utgangspunk­tet er det i teorien uskyldig at barn får oppleve sine idol­er, men vi har alle sett bildene og kaoset dette skapte da Bieber entret Oslo i fjor som­mer. Om noen år vil kan­skje Bieber-fansen le av dette hys­teri­et. Var det virke­lig verdt å kjempe for Justin Bieber i 2013?

TEMA

M

usikk

7 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen