Kunsten å rugge båten så alle sitter stille

Partiledernes retoriske utveksling i Arendal (12.08) viste hvorfor statsminister Jens Stoltenberg ofte utropes til vinner av fjernsynsdebatter.

Stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg kom best fra parti­le­der­de­bat­ten man­dag kveld (12. august). Det var de fles­te eni­ge om. Blant Dag­bla­dets lese­re men­te 48 pro­sent at Stol­ten­berg vant og bare 23 pro­sent men­te at Høy­res Erna Sol­berg klar­te seg best. Dag­bla­dets egne eks­per­ter (Kir­sten Karl­sen, Mar­ti­ne Aur­dal, Marie Simon­sen) men­te det sam­me. Under over­skrif­ten «Jens er i valg­kamp­form» skrev de:

Styr­te debat­ten. Er i valg­kamp­form, offen­siv, aggres­siv, humør­fylt. Får opp tem­pe­ra­tur i helse­du­el­len med Erna og får inn fle­re venstre­hook­er. Får fram for­skjel­len mel­lom de rødgrøn­ne og de blå.

VG-kom­men­ta­tor Hanne Skar­tveit og VGs ter­ning­kast­pa­nel men­te også at Jens var best, han var den enes­te som fikk 5 på ter­nin­gen. Også Aften­pos­tens kom­men­ta­tor Tho­mas Boe Horn­burg men­te at Stol­ten­berg vant – og det «med god margin».

Det er sjel­dent sær­lig klart hvil­ke kri­te­ri­er vin­ne­re vur­de­res etter. Som regel vir­ker de usag­te nor­me­ne til å hand­le om effek­ti­vi­tet. Poli­ti­ker­ne får karak­ter etter hvor­dan man tror de kla­rer å over­be­vi­se seer­en. Vi ser sjel­dent at noen vur­de­res i for­hold til rede­lig­het og etikk eller gode poli­tis­ke løs­nin­ger. Det er verd å fun­de­re på når man leser kom­men­ta­to­re­nes ter­ning­kast og vur­de­rin­ger; men jeg vil la det lig­ge her i den­ne omgan­gen. I ste­det vil jeg se nær­me­re på hva det kan være i Stol­ten­bergs reto­rikk som gjør at de fles­te anså ham som vin­ner. En leng­re inn­legg mot slut­ten av debat­ten illust­re­rer godt stats­mi­nis­te­rens styr­ker som debattant.

Utford­rin­gen for Jens Stol­ten­berg var at man­ge i Nor­ge føler at det er på tide å prø­ve noe nytt etter 8 år med ham som stats­mi­nis­ter for en rød-grønn regje­ring. Det er ikke noen sterk mot­vil­je mot Stol­ten­berg og regje­rin­gen, men det er hel­ler ikke noen sær­lig begeist­ring. Man­ge synes å føle at de har det greit. De er kan­skje ikke impo­nert av regje­rin­gen, men de har hel­ler ikke rik­tig noe vel­dig alvor­lig å kla­ge over. De ten­ker anta­ge­lig at det ikke vil være noen sær­lig for­skjell for lan­det med et regje­rings­skif­te og at Erna Sol­berg vir­ker for­nuf­tig og kan­skje vil være en god statsminister.

Hvis Stol­ten­berg øns­ker å beva­re stem­me­ne på venstre­si­den og få så man­ge som mulig til å stem­me på Arbei­der­par­ti­et, må han der­for vise frem på hvil­ke måter han og regje­rin­gen har gjort en god jobb, sam­ti­dig med at han viser at det inne­bæ­rer en risi­ko å skif­te regjering.

Stoltenbergsk humor: "Vi er ikke helt enige om alt, vi hel­ler. Det har jeg prøvd å skjule, men det nyt­ter ikke." (Ill: nrk.no)

Stol­ten­bergsk humor: «Vi er ikke helt eni­ge om alt, vi hel­ler. Det har jeg prøvd å skju­le, men det nyt­ter ikke.» (Ill: nrk.no)

Når man sit­ter i en båt hvor alt er rolig, har ingen noe imot å skif­te plass eller styr­mann. Men hvis noen vip­per båten litt og viser hvor ustø den ellers sta­bi­le far­kos­ten kan bli når folk begyn­ner å flyt­te seg rundt, vil de usik­re i båten opp­ford­re til at alle blir sit­ten­de hvor de alle­re­de er. Stol­ten­bergs inn­legg – som kom bare 5–10 minut­ter før debat­ten slut­tet – rug­get båten slik at man­ge usik­re må ha lagt en hånd på relin­gen og tenkt det kan­skje er best bare å la alle bli sit­ten­de. Selv om Stol­ten­berg i det­te inn­leg­get ikke gir noen kon­kre­te beskri­vel­ser av regje­rin­gens resul­ta­ter eller noen utdy­pen­de argu­men­ta­sjon for at regje­rin­gen bør bli sit­ten­de (det gjør han ellers ofte), illust­re­rer inn­leg­get man­ge av hans styr­ker som debat­tant. Inn­leg­get begyn­ner med at pro­gram­le­de­ren, Jar­le Roheim Håkon­sen, sier:

Stol­ten­berg, dere lig­ger alt­så langt, langt bak dis­se på menings­må­lin­ge­ne, det til tross for at rent objek­tiv sett så er det ikke 100 pro­sent klart hva de skal leg­ge frem av regje­rings­par­ti­er. Betyr ikke det at folk er meget for­nøyd med dere (klipp til JS, som und­rer seg), med de rødgrøn­ne, selv ikke uten dis­se avkla­rin­ge­ne så kla­rer dere å overbevise?

Da pro­gram­le­de­ren spør om ikke det­te «betyr at folk er meget for­nøyd med dere», klip­pes det til et bil­de av Stol­ten­berg som leg­ger hodet på skrå og sen­ker øyen­bry­ne­ne for­und­ret, mens han nøler for­vir­ret og tyde­lig­vis fun­de­rer på om det­te er nord­kore­ansk Dags­revy hvor jour­na­lis­ten roser den frem­ra­gen­de lede­ren som har bragt vår stol­te land frem­gang og rik­dom – eller om det er en eller annen form for skjult reto­risk bakholdsangrep.

Da det går opp for stats­mi­nis­te­ren at jour­na­lis­ten bare har snub­let inn i en fom­le­te måte å spør­re på, stil­ler han seg opp i båten og begyn­ner å vip­pe: «Jeg håper at folk er meget for­nøyd med oss», sier han, og lat­te­ren sprer seg idet folk for­står at spørs­må­let var under­lig, men at stats­mi­nis­te­ren tok det på en god og humo­ris­tisk måte. Så fort­set­ter han med å slå fast at de rød-grøn­ne har gjort en god jobb:

og i hvert fall er min opp­ga­ve å bru­ke dis­se uke­ne til å over­be­vi­se dem om at vi skal fort­set­te, for­di vi har vist i 8 år at vi kan ta vare på lan­det på en god måte, sam­men med alle de fan­tas­tis­ke men­nes­ke­ne i det­te lan­det, og kan gjø­re det i fire nye år.

Etter å ha begynt med å slå fast at regje­rin­gen har gjort det bra og vist at han aner­kjen­ner det nors­ke fol­kets inn­sats, set­ter han angre­pet inn:

Men jeg er helt enig med alle de som sier at det er jo vel­ger­ne som må avgjø­re. Pro­ble­met er jo bare at hvis de stem­mer på et av de fire par­ti­ene der, så vet de ikke hvil­ken regje­ring de får, så du kan ikke si til vel­ger­ne «dere skal bestem­me, men det er hem­me­lig hva som skjer hvis du stem­mer på meg» [lat­ter].

Gjen­nom kari­kert, simu­lert tale som om han var en av parti­le­der­ne på høy­re-siden (Erna Sol­berg, for eksem­pel) får han på sam­me tid tyde­lig­gjort utford­rin­ger for dis­se par­ti­ene og appel­lert gjen­nom humor slik at angre­pet vir­ker mer mor­somt enn surt eller hån­lig. Så blir han alvor­lig igjen og trek­ker tyde­lig opp den usik­ker­he­ten vel­ger­ne står over­for med dis­se partiene:

For det enes­te vi vet det er at Høy­re og FrP vil være de to domi­ne­ren­de par­ti­er i regje­ring. Det er i og for seg nyt­tig; jeg mener det er noe neg­a­tivt, men det er i hvert fall klart. Men res­ten vet vi ikke. Vi vet for eksem­pel ikke om det kom­mer til å være fle­re and­re par­ti­er i regje­ring og i til­fel­le hvil­ke. Og det er gans­ke stor for­skjell på en regje­ring med Høy­re og Frem­skritts­par­ti­et eller en regje­ring der også Venst­re og Kris­te­lig Folke­par­ti er med. Det får vi ikke noe svar på. Hvor­dan kan vel­ger­ne da bestem­me, når dere ikke kan for­tel­le dem klart hva som er alter­na­ti­vet på den­ne siden.

Han for­nem­mer anta­ge­lig nå at han alle­re­de har hatt ordet len­ge. Men han er ikke fer­dig, og som en av de bes­te i norsk poli­tikk til å hol­de ordet i debat­ter inn­til reson­ne­men­tet er fer­dig, hol­der han fin­ge­ren opp i været og angir sam­ti­dig med ord at det­te var bare førs­te punkt:

Det er det ene. Det and­re er at dere har holdt på i 8 år. For 8 år siden sa dere at dere skul­le byg­ge stein for stein et bor­ger­lig alter­na­tiv, og nå har dere byg­get i 8 år, og det er fort­satt helt uklart. Alt­så, det er jo et ufat­te­lig mis­lyk­ket pro­sjekt når man må bru­ke så lang tid …

Alle­re­de her begyn­ner applau­sen, stats­mi­nis­te­ren har meldt over­ras­ken­de klart og nåde­løst ut om de and­res mang­len­de kom­pe­tan­se: «et ufat­te­lig mis­lyk­ket pro­sjekt», og sym­pa­ti­sø­re­ne i salen føler seg opp­løf­tet. Stol­ten­berg fort­set­ter utsag­net og avslut­ter det med en klar kontrast:

… på å lage noe som er så uklart.

Så lang tid, på noe så uklart! Mens han gjør fer­dig set­nin­gen sti­ger applau­sen og bru­ser frem, mens han rider den som en bøl­ge. Pro­du­sen­ten mer­ker utvil­somt dra­ma­et og klip­per til et bil­de av de ukom­for­tab­le og anstrengt smi­len­de ansik­te­ne til Erna Sol­berg og Siv Jen­sen. Pro­gram­le­der Ing­unn Sol­heim for­nem­mer at Stol­ten­berg har talt len­ge, hun for­sø­ker å gi ordet til Høy­re-lede­ren med orde­ne «Erna Sol­berg», men stats­mi­nis­te­ren hol­der fast på ordet i tra­di­sjo­nell Stol­ten­berg-stil ved insis­te­ren­de å gjen­ta begyn­nel­sen av sin set­ning for å sig­na­le­re at hans reson­ne­ment bare mang­ler en kort avslutning:

Og da…, og da… sier jeg: det ene er at det er uklart hvem som skal være med i den­ne regje­ring, men det er også uklart hva som er de fun­da­men­ta­le ram­me­ne. Og det er ikke slik at vi for­ven­ter at dere skal være helt eni­ge om alt. Vi er ikke helt eni­ge om alt, vi hel­ler. Det har jeg prøvd å skju­le, men det nyt­ter ikke, så det er litt til å leve med.

Avslut­nin­gen ble anta­ge­lig leng­re enn pro­gram­le­der­ne had­de for­ven­tet, og mot­de­bat­tan­ter had­de håpet, men med en inn­skutt selv­iro­nisk mor­som­het hol­der han opp­merk­som­he­ten og ordet. Lat­ter og applaus sprer seg igjen. Liv Sig­ne Navar­sete smi­ler og klap­per Stol­ten­berg bekref­ten­de på skul­de­ren. Stem­nin­gen er til­ba­ke til avslap­pet, men igjen blir stats­mi­nis­te­ren alvor­lig og set­ter det sis­te angre­pet inn. Den­ne gan­gen blir han mer kon­kret – og personlig:

Men sån­ne fun­da­men­ta­le ting som at hvem som skal være med i regje­rin­gen blir avklart, hva som er de øko­no­mis­ke ram­me­ne blir avklart; det synes jeg er en leder­opp­ga­ve å avkla­re før et valg. Vi gjor­de det: Hvem som skul­le del­ta og ram­me­ne for poli­tik­ken ble avklart. Det tok vi ansva­ret for. Det har ikke dere greid og det mener jeg at Erna Sol­berg er ansvar­lig for: At Høy­re ikke engang for­sø­ker. De sier bare: Etter val­get, etter valget.

Kon­tras­ten er åpen­bar: Alle­re­de før valg­kam­pen i 2005 sat­te Stol­ten­berg seg ned sam­men med parti­le­der­ne i SV og Sp og ble enig om kjøre­reg­ler og poli­tikk for en kom­men­de regje­ring. Etter det har han som stats­mi­nis­ter holdt sam­men regje­rin­gen og gjen­nom­ført den love­de poli­tik­ken i 8 år. Slik gjør en god leder. I de sam­me åtte år har Erna Sol­berg for­søkt å ska­pe fel­les fot­s­lag for en bor­ger­lig regje­ring, men frem­de­les er det fullt kaos der, så hvem vil du helst ha som styr­mann? Selv om Knut Arild Harei­de for­sik­ret om at «det ikke blir elle­vilt med Erna», var det like­vel det inn­trykk debat­ten etter­lot – eller, om ikke elle­vilt så i hvert fall usik­kert. Siv Jen­sen holdt seg ikke til­ba­ke for å angri­pe Høy­re, Venst­re er bestemt ikke eni­ge i alt hva de and­re bor­ger­li­ge mener, gjor­de Tri­ne Skei Gran­de det klart, og gude­ne må vite hva KrF egent­lig vil med Frem­skritts­par­ti­et. Båten vipper.

Vel, det­te betyr jo langt fra at Arbei­der­par­ti­et vin­ner val­get og den sit­ten­de regje­ring fort­set­ter. I noen situa­sjo­ner kan god reto­rikk ikke skaf­fe det øns­ke­te utfal­let. Men stats­mi­nis­te­rens lan­ge, kor­te inn­legg i Aren­dal illust­rer­te tyde­lig hvor­for han ofte kla­rer seg så godt i debat­ter: Han har et ener­gisk og dyna­misk kropps­språk fylt med posi­tiv ener­gi. Hans argu­men­ta­sjon er pre­sis, påhol­den og foku­sert. Hans timing gjør ham i stand til å si det ret­te på det ret­te tids­punk­tet. Hans språk­bruk er variert, vel­for­mu­lert og leven­de, og få and­re evner så ele­gant og ube­mer­ket som ham å hol­de på ordet inn­til argu­men­tet er fer­dig. Han er klar og kon­fron­te­ren­de uten å bli for aggres­siv. Han kan være alvor­lig, men også mor­som og selv-iro­nisk. Det­te er typisk Stol­ten­berg i begyn­nel­sen av en valg­kamp, men slikt går opp og ned. Man må være i form på dagen, og stats­mi­nis­te­ren har til tider vir­ket tom og tam i debat­ter når valg­kam­pen går mot slut­ten. Men hvis han kla­rer å hol­de fast i sin over­be­vi­sen­de begyn­nel­se – og hvis de bor­ger­li­ge par­ti­er ikke kla­re å mønst­re en mer sam­men­hen­gen­de front — så er det slett ikke gitt at vi må skif­te styr­mann etter 9. september.

TEMA

R

etorikk

101 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. For­di jeg i en kort peri­ode i 2006 fun­ger­te som reto­risk råd­gi­ver for Arbei­der­par­ti­et har har jeg fått en del mail som okker seg over at mitt blogg­inn­legg er for posi­tivt over­for stats­mi­nis­te­ren og Ap. Vel, jeg var ikke opp­tatt av å for­de­le ros og ris like, bare av å beskri­ve reto­rik­ken til den som medie­ne men­te klar­te seg best. Den som har bruk for ros til fx Erna Sol­berg kan lese her: https://voxpublica.no/2009/09/erna-solberg-overbeviser-retorisk/

til toppen