Politisk løgndetektor

Daniel Rees i nettstedet Holder de ord har fått en gullkantet reklameavtale for å sjekke om politikerne holder det de lover. Han vil ikke gå med på at de gir et forenklet bilde av politikken.

Siden 2010 har orga­ni­sa­sjo­nen Hol­der de ord sjek­ket poli­ti­ker­nes stem­me­giv­ning på Stor­tin­get opp mot par­ti­enes pro­gram­mer. I fjor vant de en reklame­kam­pan­je verdt mil­lio­ner fra Rekla­me for alvor, reklame­bran­sjens dug­nad for sam­funns­nyt­ti­ge for­mål. Mid­le­ne skal orga­ni­sa­sjo­nen bru­ke til å syn­lig­gjø­re seg i årets valg­kamp og gjen­nom nett­si­den holderdeord.no for­tel­le nord­menn hvor­vidt poli­ti­ker­ne hol­der det de lover. De som hus­ker kam­pan­jen Tea Time, der nors­ke mus­li­mer fyl­te reklame­pau­se­ne med å invi­te­re ikke-mus­li­mer hjem på en kopp te, får et inn­trykk av hvor mye vi kan for­ven­te å se av orga­ni­sa­sjo­nen i valgkampen.

Dani­el Rees er dag­lig leder og styre­le­der i Hol­der de ord.

Hvil­ket par­ti er Nor­ges mest troverdige?

– Det fin­nes nok ikke noe helt klart svar på det. Hol­der de ord gir ikke et kom­plett bil­de, men viser noen tren­der basert på stem­me­giv­ning i hit­til cir­ka hund­re for­skjel­li­ge poli­tis­ke saker. Det vi ser, er at det er for­skjell på posi­sjon og oppo­si­sjon, og for­skjel­ler i hvor­dan par­ti­ene job­ber etter parti­pro­gram­me­ne.  Sen­ter­par­ti­et bry­ter flest løf­ter av regje­rings­par­ti­ene, men har sam­ti­dig også holdt omtrent like man­ge løf­ter som Arbei­der­par­ti­et. Blant oppo­si­sjons­par­ti­ene er det Venst­re som stem­mer mest i tråd med sitt pro­gram, mens FrP ikke har brutt noen løf­ter i de sake­ne vi har sett på så langt. Både Venst­re og FrP er vel­dig akti­ve til å kom­me med egne for­slag på Stortinget.

Det er kan­skje natur­lig at de små regje­rings­par­ti­ene kom­mer dår­ligst ut på deres sider? 

– Ja, på grunn av stør­rel­ses­for­hol­det i regje­rin­gen. Men det er også inter­es­sant at for­skjel­le­ne ikke er stør­re og at de hol­der så man­ge løf­ter som de gjør.

Deres slag­ord er ”Poli­ti­ker­ne job­ber for deg, ikke omvendt”. Rekla­me­ne er vink­let slik at man sit­ter igjen med et inn­trykk av at poli­ti­ker­ne ikke leve­rer. Er det deres gene­rel­le inntrykk?

– Nei, det er ikke det. Men man­ge har nok det­te inn­tryk­ket. Rea­li­te­ten er at par­ti­ene hoved­sa­ke­lig stem­mer i tråd med sine pro­gram­mer. Målet med kam­pan­jen er å foku­se­re på at det er vel­ger­ne som er sje­fen, og at de bør enga­sje­re seg og føl­ge opp sine poli­ti­ke­re. I rekla­me­ne kal­ler vi det en ”med­ar­bei­der­sam­ta­le”, og en god med­ar­bei­der­sam­ta­le skal jo ikke bare foku­se­re på det negative.

Nor­ge omta­les ofte som et kon­sen­sus­de­mo­kra­ti, med man­ge koa­li­sjons­re­gje­rin­ger og grun­dig komité­ar­beid på Stor­tin­get, noe som leg­ger opp til man­ge poli­tis­ke kom­pro­mis­ser. Mener dere at Hol­der de ord gir et rea­lis­tisk bil­de av hva det vil si å job­be for et poli­tisk pro­gram innen­for det­te systemet?

– Målet vårt er å vise hvor­dan poli­ti­ker­ne fak­tisk stem­mer på Stor­tin­get. Poli­tikk er selv­sagt mer enn avstem­nin­ger, men vi mener det er en inter­es­sant og vik­tig inn­falls­vin­kel til hva som skjer på Stor­tin­get. På våre sider er det også mulig for vel­ger­ne å stil­le spørs­mål, og poli­ti­ker­ne kan leg­ge inn kom­men­ta­rer om sine stem­mer. På den måten håper vi siden kan bli en møte­plass for poli­ti­ke­re og velgere.

Et par­ti kan stem­me mot en sak de er for, eller mot­satt, på grunn av for­sla­gets utfor­ming, for eksem­pel at det ikke går langt nok. I deres modell kom­mer det­te ut som løfte­brudd. Ska­per ikke det­te et vel­dig svart, hvitt syn på poli­tisk arbeid?

– Nei, vår frem­stil­ling tar høy­de for at man kan stem­me mot et for­slag, for­di man sam­ti­dig stem­mer for et for­slag man mener er bed­re. Vi skil­ler mel­lom to typer saker: Posi­sjons­sa­ker, som man er for eller mot, og valens­sa­ker, hvor man er eni­ge om et mål, men ueni­ge om hvor­dan man kom­mer dit. Et eksem­pel på valens­sak er spørs­må­let om å inves­te­re mer i jern­bane, hvor alle par­ti­er er eni­ge om målet, men ueni­ge om bevilg­nin­ger, frem­drift og organisering.

Betrak­ter dere alle punk­te­ne i pro­gram­me­ne som poli­tis­ke løfter?

– Det må være noe som er mål­bart. Ikke gene­rel­le visjo­ner. Nors­ke parti­pro­gram­mer er pre­get av både sva­da og tom­me ord, og kon­kre­te punk­ter. Både enkelt­sa­ker og hel­he­ten er vik­tig, og hel­he­ten er stør­re enn sum­men av enkelt­sa­ker. Det er de kon­kre­te sake­ne vi presenterer.

Eksem­pel­vis har SVs bistands­po­li­tikk fått stryk som løfte­brudd for­di de ikke har klart å trap­pe sum­men opp vide­re fra en pro­sent av BNP, som det står i pro­gram­met at de vil job­be for. De har stemt for øknin­ger og anta­ge­lig job­bet for mer. Er det ikke da under­lig å frem­stil­le det som løftebrudd?

– Det er et inter­es­sant spørs­mål. I det til­fel­let har SV ikke fått gjen­nom­slag for sitt løf­te, men vi er opp­tatt av at vår frem­stil­ling skal vise hva de fak­tisk har gjort. Så kan vel­ger­ne gjø­re opp sin egen mening om par­ti­ets innsats.

And­re sen­tra­le saker der par­ti­ene frem­stil­les som at de ikke har holdt ord: Sen­ter­par­ti­ets rov­dyr­po­li­tikk, KrFs bistands­po­li­tikk, SVs pels­dyrs­po­li­tikk, Høy­re og TV-lisen­sen. Det­te er vel områ­der der par­ti­ene fort­satt har tro­ver­dig­het blant vel­ger­ne, selv om det i en slik modell kan frem­stå som løftebrudd? 

– Igjen, vi pre­sen­te­rer hva de stem­mer. I man­ge til­fel­ler har par­ti­ene kom­pro­mis­set, og vi tror vel­ger­ne har for­stå­el­se for det. Har man ambi­siø­se løf­ter, er det natur­lig at man ikke får alt igjen­nom. Det er et dilem­ma om par­ti­ene unn­går kon­kre­te løf­ter. Det gjør det vans­ke­li­ge­re for vel­ger­ne å for­hol­de seg til dem. Det å hol­de løf­ter er hel­ler ikke all­tid en dyd. Vel­ger­ne har respekt for at par­ti­er end­rer standpunkter.

Noen vil sik­kert kri­ti­se­re dere for å bidra til en øken­de poli­ti­ker­for­akt, ved å frem­stil­le poli­tisk arbeid som et spørs­mål om å hol­de ord eller ikke hol­de ord. Ser dere den­ne problemstillingen?

– Vårt arbeid er hel­ler en kur mot poli­ti­ker­for­akt. For­vent­nin­ge­ne i enkelt­sa­ker er gans­ke lave. Å pub­li­se­re hva par­ti­ene job­ber for og hvor­dan de stem­mer, vil vise at poli­ti­ker­ne stort sett job­ber hardt for, og stem­mer i tråd med, sitt parti­pro­gram. Det er det­te som er totalbildet.

Hvil­ken rol­le håper dere å spil­le i valgkampen?

– Vi vil brin­ge poli­ti­ke­re og vel­ge­re tet­te­re sam­men. Vi håper at når vel­ger­ne ser på debat­te­ne på TV, så går de til oss for å se hva som fak­tisk har skjedd. Valg­kam­pen hand­ler om frem­ti­den, men også om å eva­lu­ere de for­ri­ge fire årene.

Inter­vju­et er også pub­li­sert på Minervanett.no. 

TEMA

V

algkamp

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen