Still nye krav til NRK på nett

Ved å stille nye krav, kan mediepolitikerne sørge for at NRK styrker, ikke svekker den norske nettoffentligheten.

Hva skal lisens­fi­nan­sier­te NRK ha lov til å gjø­re på nett? Pro­blem­stil­lin­gen blir mer akutt jo mer nett­sen­trert offent­lig­he­ten blir.

Alle and­re medie­hus og pub­li­ka­sjo­ner må finan­siere sin jour­na­lis­tikk med annon­ser og bru­ker­be­ta­ling, og fra fle­re hold er kri­tik­ken av NRKs nett­sat­sing skjer­pet. «Strup NRK», skrev Miner­vas Kris­ti­an Mei­sing­set i sep­tem­ber, og gikk inn for inn­skren­king av NRKs jour­na­lis­tis­ke nett-til­bud. I Dagens Nærings­liv 3. desem­ber peker Aften­pos­tens nye sjef­re­dak­tør Espen Egil Han­sen på at for­si­den på nrk.no redi­ge­res slik at NRK på nett er i direk­te kon­kur­ran­se med kom­mer­si­el­le medie­ak­tø­rer som VG og Aftenposten.

Begre­pet kring­kas­ting er kjer­nen i problemet

Vide medie­po­li­tis­ke ram­mer er grun­nen til at NRK har kun­net utvik­le nett­virk­som­he­ten sin slik at den i dag opp­fat­tes som en trus­sel mot de kom­mer­si­el­le medie­ne. I NRKs ved­tek­ter heter det bare at NRKs tje­nes­ter på inter­nett sam­let skal inne­hol­de et løpen­de opp­da­tert til­bud av nasjo­na­le og inter­na­sjo­na­le nyhe­ter samt fak­ta- og bak­grunns­in­for­ma­sjon. Hvor­dan det­te opp­dra­get løses, blir opp til NRK selv. Medie­po­li­ti­ker­ne har ikke stilt krav som kan etter­prø­ves på noen effek­tiv måte. NRK har benyt­tet hand­lings­rom­met til å pro­fe­sjo­na­li­se­re redi­ge­ring og pre­sen­ta­sjon og lan­se­re nye tje­nes­ter som debatt­si­den Ytring. Resul­ta­tet er at nrk.no til for­veks­ling lig­ner de kom­mer­si­el­le medie­nes tilbud.

Løs­nin­gen er like­vel ikke å «stru­pe» NRK. En mer kon­struk­tiv til­nær­ming er mulig.

Dagens kon­sept for NRKs virk­som­het på nett byg­ger ikke på en opp­da­tert ana­ly­se av all­menn­kring­kas­ting i et medie­sam­funn domi­nert av digi­ta­le medie­platt­for­mer. Begre­pet kring­kas­ting er kjer­nen i pro­ble­met: NRK har bare over­ført den sen­tra­li­ser­te «en-til-mange»-modellen for radio og TV til nett, og har hatt full poli­tisk støt­te for dette.

Nettof­fent­lig­he­ten har imid­ler­tid en annen struk­tur enn den gam­le ana­lo­ge offent­lig­he­ten. På net­tet kan alle «kring­kas­te» sine syns­punk­ter og sitt inn­hold. En under­skog av nye pub­li­sis­ter vokser fram, alt fra blog­gen­de enkelt­per­soner til mer eller mind­re tra­di­sjo­nelt orga­ni­ser­te redak­sjo­ner. I nettof­fent­lig­he­ten eksis­te­rer en-til-man­ge-kring­kas­tin­gen side om side med en desen­tra­li­sert man­ge-til-man­ge-modell. Pro­ble­met er at NRK later som om den­ne nettof­fent­lig­he­ten ikke eksisterer.

Medie­po­li­ti­ke­re og NRK bør se til Stor­bri­tan­nia. BBC går gjen­nom den sam­me over­gan­gen til digi­ta­le tje­nes­ter, men har langt mer kon­kre­te og detal­jer­te krav å for­hol­de seg til. Der­med kan sam­fun­net også let­te­re vur­de­re om BBC opp­fyl­ler opp­dra­get insti­tu­sjo­nen er gitt.

Desen­tra­li­se­rin­gen på nett går hånd i hånd med monopolisering

Et av kra­ve­ne til BBCs nett­virk­som­het er at redak­sjo­nen skal benyt­te eks­ter­ne nett­len­ker for å sen­de bru­ke­re vide­re til and­re nett­ste­der. Det er to begrun­nel­ser for det­te: Den ene er å øke bru­ker­nes for­stå­el­se og inn­sikt i en sak ved å hen­vi­se dem til and­re pub­li­ka­sjo­ner. Den and­re er å gi bri­tis­ke nett­pub­li­ka­sjo­ner uten­for BBC et stør­re pub­li­kum. Lenke­po­li­tik­ken skal alt­så bidra til en mang­fol­dig nettoffentlighet.

I 2010 ble BBC gitt et mål om å dob­le antall klikk på eks­ter­ne len­ker innen 2013. Nyhets­re­dak­sjo­nen har klart sin del av det­te, fra 2,9 mil­lio­ner klikk per måned i 2010 til 5,8 mil­lio­ner i snitt i høst. The BBC Trust, orga­net som kon­trol­le­rer bru­ken av lisens­pen­ge­ne, kom i mai med en rap­port om BBCs nett­virk­som­het. Der ble ytter­li­ge­re inn­sats etter­lyst for å øke tra­fik­ken til and­re nett­ste­der fra alle deler av nett­virk­som­he­ten, og BBC fikk beskjed om å bli mer åpen om kri­te­ri­ene for lenking.

En slik poli­tikk er ukjent i Nor­ge. NRK har i liten grad eks­ter­ne len­ker i sine nyhets­ar­tik­ler eller øvri­ge mate­ria­le på nett. Det ser ut til å være opp til den enkel­te med­ar­bei­der å avgjø­re om det skal len­kes til eks­ter­ne nettsteder.

NRK omta­ler hel­ler ikke eks­tern len­king i sin egen års­rap­port. Det enes­te som står om nett-tra­fikk og and­re nett­ste­der i rap­por­ten for 2012 er beteg­nen­de nok at man skal bru­ke sosia­le medi­er for å dri­ve tra­fikk til­ba­ke til nrk.no.

Forsiden på NRK Ytring 11. desember 2013.

For­si­den på NRK Ytring 11. desem­ber 2013.

Hvor­for er eks­tern len­king fra NRK (og and­re sto­re nett­me­di­er) vik­tig for nettof­fent­lig­he­ten gene­relt? Nettof­fent­lig­he­tens desen­tra­li­ser­te struk­tur har økt menings- og medie­mang­fol­det, men er også et pro­blem. Med lite res­sur­ser til mar­keds­fø­ring er det vans­ke­lig for små og mel­lom­sto­re pub­li­ka­sjo­ner å byg­ge et stør­re pub­li­kum. Desen­tra­li­se­rin­gen på nett går hånd i hånd med mono­po­li­se­ring. Største­de­len av tra­fik­ken — alt­så pub­li­kum — ender hos noen få sto­re aktø­rer, og det er i Nor­ge de sto­re nett­me­die­ne samt Face­bo­ok og Google.

Jeg har de sis­te åre­ne job­bet med fle­re mind­re nett­pro­sjek­ter, og møns­te­ret er tyde­lig: Det går an å nå et begren­set pub­li­kum med kva­li­tets- og nisje­jour­na­lis­tikk, men det kre­ver lang tid og uthol­den­het. Når sto­re nett­me­di­er en sjel­den gang len­ker til en artik­kel, øker imid­ler­tid pub­li­ku­met med rekord­fart. Et godt eksem­pel er en ana­ly­se av Siv Jen­sens tale på Frps valg­vake i høst, skre­vet av reto­rikk­pro­fes­sor Jens E. Kjeld­sen for Vox Pub­li­ca. Den ble omtalt og len­ket til av VG og ABC Nyhe­ter (merk — ikke NRK). Den­ne ene artik­ke­len vil tak­ket være len­ke­ne stå for en bety­de­lig andel av Vox Pub­li­cas tota­le tra­fikk i 2013.

Et nrk.no som en åpen platt­form vil ikke len­ger imi­tere og knu­se konkurrentene

Iste­den­for å støt­te nettof­fent­lig­he­ten, drei­er NRKs nysat­sin­ger seg om å kon­kur­re­re ut and­re aktø­rer. Debatt­si­den Ytring er et godt eksem­pel. Ingen­ting ved den­ne sat­sin­gen er nytt eller anner­le­des sam­men­lig­net med det aviser som Dags­avi­sen (Nye menin­ger) eller Vårt Land (Verdi­de­batt) har for­søkt å få til. Stør­re aktø­rer som Dag­bla­det, Ber­gens Tiden­de og Aften­pos­ten prø­ver også å rus­te opp sine debattsider.

Med Ytring kun­ne NRK ha gjort noe annet. De kun­ne ha truk­ket fram debat­ter som skjer i blog­ger, nett-tids­skrif­ter, på Nye menin­ger og Verdi­de­batt, og gitt dis­se aktø­re­ne mer opp­merk­som­het. De mind­re aktø­re­ne i nettof­fent­lig­he­ten kan selv bli flin­ke­re til å sam­ar­bei­de for å øke syn­lig­he­ten, men de tren­ger også dra­hjelp av de sto­re nett­me­die­ne. NRK er den enes­te av de sto­re aktø­re­ne som det er mulig å stil­le et slikt krav til.

Replikk fra NRK
NRK vil gjer­ne bidra til et bed­re norsk inter­nett, skri­ver sjef for nye medi­er i NRK Sind­re Øst­gård i et svar­inn­legg på Aftenposten.no.

Krav til eks­tern len­king bør være ett ele­ment i et opp­da­tert kon­sept for all­menn­kring­kas­ting. Et annet kan være at NRK til­byr and­re aktø­rer i nettof­fent­lig­he­ten pub­li­se­rings­plass på nrk.no. For det tred­je kan mye av NRKs inn­hold åpnes opp for videre­bruk av and­re aktø­rer via egne opp­havs­retts­li­sen­ser. En fel­les­nev­ner for et fram­ti­dig nrk.no kan med and­re ord være: Stats­ka­na­len som en åpen plattform.

Et nrk.no som en åpen platt­form vil ikke len­ger imi­te­re og knu­se kon­kur­ren­te­ne, men iste­den ska­pe et unikt til­bud som sam­ti­dig støt­ter, ikke svek­ker den nors­ke nettof­fent­lig­he­ten. Der­som det­te ikke skjer, vil de kom­mer­si­el­le medie­hu­se­ne rul­le ut sta­dig tyng­re skyts mot NRKs nett-til­bud — og de vil ha gode sjan­ser til å vin­ne debatten.

TEMA

M

edier

88 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen