Still nye krav til NRK på nett

Ved å stille nye krav, kan mediepolitikerne sørge for at NRK styrker, ikke svekker den norske nettoffentligheten.

Hva skal lisens­fi­nan­sierte NRK ha lov til å gjøre på nett? Prob­lem­still­in­gen blir mer akutt jo mer nettsen­tr­ert offent­ligheten blir.

Alle andre mediehus og pub­likasjon­er må finan­siere sin jour­nal­is­tikk med annonser og bruker­be­tal­ing, og fra flere hold er kri­tikken av NRKs nettsats­ing skjer­pet. “Strup NRK”, skrev Min­er­vas Kris­t­ian Meis­ingset i sep­tem­ber, og gikk inn for innskrenk­ing av NRKs jour­nal­is­tiske nett-tilbud. I Dagens Næringsliv 3. desem­ber peker Aften­postens nye sje­fredak­tør Espen Egil Hansen på at for­si­den på nrk.no redi­geres slik at NRK på nett er i direk­te konkur­ranse med kom­mer­sielle medieak­tør­er som VG og Aftenposten.

Vide mediepoli­tiske ram­mer er grun­nen til at NRK har kun­net utvikle nettvirk­somheten sin slik at den i dag opp­fattes som en trussel mot de kom­mer­sielle medi­ene. I NRKs vedtek­ter het­er det bare at NRKs tjen­ester på inter­nett sam­let skal inneholde et løpende opp­datert tilbud av nasjonale og inter­nasjonale nyheter samt fak­ta- og bak­grunnsin­for­masjon. Hvor­dan dette opp­draget løs­es, blir opp til NRK selv. Mediepoli­tik­erne har ikke stilt krav som kan etter­prøves på noen effek­tiv måte. NRK har benyt­tet han­dlingsrom­met til å pro­fesjon­alis­ere redi­ger­ing og pre­sen­tasjon og lansere nye tjen­ester som debattsi­den Ytring. Resul­tatet er at nrk.no til forvek­sling lign­er de kom­mer­sielle medi­enes tilbud.

Begre­pet kring­kas­ting er kjer­nen i problemet

Løs­nin­gen er likev­el ikke å “strupe” NRK. En mer kon­struk­tiv tilnærm­ing er mulig.

Dagens kon­sept for NRKs virk­somhet på nett byg­ger ikke på en opp­datert analyse av all­mennkringkast­ing i et mediesam­funn domin­ert av dig­i­tale medieplat­tformer. Begrepet kringkast­ing er kjer­nen i prob­lemet: NRK har bare over­ført den sen­tralis­erte “en-til-mange”-modellen for radio og TV til nett, og har hatt full poli­tisk støtte for dette.

Net­tof­fent­ligheten har imi­dler­tid en annen struk­tur enn den gam­le analoge offent­ligheten. På net­tet kan alle “kringkaste” sine syn­spunk­ter og sitt innhold. En under­skog av nye pub­li­sis­ter vokser fram, alt fra bloggende enkelt­per­son­er til mer eller min­dre tradis­jonelt organ­is­erte redak­sjon­er. I net­tof­fent­ligheten eksis­ter­er en-til-mange-kringkastin­gen side om side med en desen­tralis­ert mange-til-mange-mod­ell. Prob­lemet er at NRK lat­er som om denne net­tof­fent­ligheten ikke eksisterer.

Mediepoli­tikere og NRK bør se til Storbri­tan­nia. BBC går gjen­nom den samme over­gan­gen til dig­i­tale tjen­ester, men har langt mer konkrete og detal­jerte krav å forholde seg til. Dermed kan sam­fun­net også let­tere vur­dere om BBC opp­fyller opp­draget insti­tusjo­nen er gitt.

Desen­tra­li­se­rin­gen på nett går hånd i hånd med monopolisering

Et av kravene til BBCs nettvirk­somhet er at redak­sjo­nen skal benytte eksterne net­tlenker for å sende brukere videre til andre nettst­ed­er. Det er to begrun­nelser for dette: Den ene er å øke bruk­ernes forståelse og innsikt i en sak ved å hen­vise dem til andre pub­likasjon­er. Den andre er å gi britiske nettpub­likasjon­er uten­for BBC et større pub­likum. Lenke­poli­tikken skal alt­så bidra til en mang­foldig nettoffentlighet.

I 2010 ble BBC gitt et mål om å doble antall klikk på eksterne lenker innen 2013. Nyhet­sredak­sjo­nen har klart sin del av dette, fra 2,9 mil­lion­er klikk per måned i 2010 til 5,8 mil­lion­er i snitt i høst. The BBC Trust, organet som kon­trollerer bruken av lisen­spen­gene, kom i mai med en rap­port om BBCs nettvirk­somhet. Der ble ytterligere innsats etterlyst for å øke trafikken til andre nettst­ed­er fra alle del­er av nettvirk­somheten, og BBC fikk beskjed om å bli mer åpen om kri­te­riene for lenking.

En slik poli­tikk er ukjent i Norge. NRK har i liten grad eksterne lenker i sine nyhet­sar­tik­ler eller øvrige mate­ri­ale på nett. Det ser ut til å være opp til den enkelte medar­bei­der å avgjøre om det skal lenkes til eksterne nettsteder.

NRK omtaler heller ikke ekstern lenk­ing i sin egen årsrap­port. Det eneste som står om nett-trafikk og andre nettst­ed­er i rap­porten for 2012 er beteg­nende nok at man skal bruke sosiale medi­er for å dri­ve trafikk tilbake til nrk.no.

Forsiden på NRK Ytring 11. desember 2013.

For­si­den på NRK Ytring 11. desem­ber 2013.

Hvor­for er ekstern lenk­ing fra NRK (og andre store nettmedi­er) vik­tig for net­tof­fent­ligheten generelt? Net­tof­fent­lighetens desen­tralis­erte struk­tur har økt menings- og medie­mang­fold­et, men er også et prob­lem. Med lite ressurs­er til markeds­føring er det vanske­lig for små og mel­lom­store pub­likasjon­er å bygge et større pub­likum. Desen­tralis­erin­gen på nett går hånd i hånd med monop­o­lis­er­ing. Størst­ede­len av trafikken — alt­så pub­likum — ender hos noen få store aktør­er, og det er i Norge de store nettme­di­ene samt Face­book og Google.

Jeg har de siste årene job­bet med flere min­dre nettpros­jek­ter, og møn­steret er tydelig: Det går an å nå et begrenset pub­likum med kvalitets- og nis­je­jour­nal­is­tikk, men det krev­er lang tid og uthold­en­het. Når store nettmedi­er en sjelden gang lenker til en artikkel, øker imi­dler­tid pub­likumet med reko­rd­fart. Et godt eksem­pel er en analyse av Siv Jensens tale på Frps val­gvake i høst, skrevet av retorikkpro­fes­sor Jens E. Kjeld­sen for Vox Pub­li­ca. Den ble omtalt og lenket til av VG og ABC Nyheter (merk — ikke NRK). Denne ene artikke­len vil takket være lenkene stå for en bety­delig andel av Vox Pub­li­cas totale trafikk i 2013.

Et nrk.no som en åpen platt­form vil ikke len­ger imi­tere og knuse konkurrentene

Ist­e­den­for å støtte net­tof­fent­ligheten, dreier NRKs nysatsinger seg om å konkur­rere ut andre aktør­er. Debattsi­den Ytring er et godt eksem­pel. Ingent­ing ved denne satsin­gen er nytt eller annerledes sam­men­lignet med det avis­er som Dagsavisen (Nye meninger) eller Vårt Land (Ver­dide­batt) har forsøkt å få til. Større aktør­er som Dag­bladet, Bergens Tidende og Aften­posten prøver også å ruste opp sine debattsider.

Med Ytring kunne NRK ha gjort noe annet. De kunne ha trukket fram debat­ter som skjer i blog­ger, nett-tidsskrifter, på Nye meninger og Ver­dide­batt, og gitt disse aktørene mer opp­merk­somhet. De min­dre aktørene i net­tof­fent­ligheten kan selv bli flink­ere til å samar­bei­de for å øke syn­ligheten, men de trenger også drah­jelp av de store nettme­di­ene. NRK er den eneste av de store aktørene som det er mulig å stille et slikt krav til.

Rep­likk fra NRK
NRK vil gjerne bidra til et bedre norsk inter­nett, skriv­er sjef for nye medi­er i NRK Sin­dre Øst­gård i et svarinn­legg på Aftenposten.no.

Krav til ekstern lenk­ing bør være ett ele­ment i et opp­datert kon­sept for all­mennkringkast­ing. Et annet kan være at NRK tilbyr andre aktør­er i net­tof­fent­ligheten pub­lis­er­ingsplass på nrk.no. For det tred­je kan mye av NRKs innhold åpnes opp for videre­bruk av andre aktør­er via egne opphavs­rettslisenser. En fellesnevn­er for et fram­tidig nrk.no kan med andre ord være: Statskanalen som en åpen plattform.

Et nrk.no som en åpen plat­tform vil ikke lenger imitere og knuse konkur­rentene, men ist­e­den skape et unikt tilbud som sam­tidig støt­ter, ikke svekker den norske net­tof­fent­ligheten. Der­som dette ikke skjer, vil de kom­mer­sielle mediehusene rulle ut stadig tyn­gre skyts mot NRKs nett-tilbud — og de vil ha gode sjanser til å vinne debatten.

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen