Iran: Den nettbaserte motstandens kunstneriske uttrykk

En utstilling av nettplakater fra den iranske opposisjonsbevegelsen virvler opp mange spørsmål.

Utstil­lin­gen «Pos­ters Pro­test» ved Ber­gen Resource Cent­re for Inter­na­tio­nal Devel­op­ment i Ber­gen viser tryk­te utga­ver av nett­ba­ser­te pla­ka­ter og pro­test­si­der laget av Irans oppo­si­sjo­nel­le Grøn­ne poli­tis­ke beve­gel­se. Utstil­lin­gen vises 13.–17. januar.

Pla­ka­te­ne har blitt sam­let inn og arki­vert av en iransk stu­dent i design og visu­ell kom­mu­ni­ka­sjon ved Kunst- og design­høg­sko­len i Ber­gen, som har det­te som sitt mas­ter­pro­sjekt. Kura­to­ren viser også fram mate­ria­let fra Den grøn­ne beve­gel­sen på et eget nett­sted, hvor hun ber pub­li­kum om å kom­men­te­re og dele his­to­ri­er knyt­tet til pla­ka­te­ne og nettmaterialet.

Den grønne bevegelsen i Iran - politisk plakatkunst (foto: irangreenposters.org).

Den grøn­ne beve­gel­sen i Iran — poli­tisk pla­kat­kunst (foto: irangreenposters.org).

Pla­ka­te­ne som akti­vis­ter i Den grøn­ne beve­gel­sen sir­ku­ler­te på net­tet ble skapt for å infor­me­re om pro­tes­ter som fore­gikk både online og i det offent­li­ge rom. Sam­ti­dig bidrar de til å ska­pe en kol­lek­tiv hukom­mel­se om hen­del­se­ne og mobi­li­se­re inter­na­sjo­nal opp­merk­som­het og sympati.

Den grøn­ne beve­gel­sen star­tet som en reak­sjon på resul­ta­tet av pre­si­dent­val­get i 2009. Den ble etab­lert på den poli­tis­ke platt­for­men lagt av 1990-tal­lets reform­be­ve­gel­se, og gjor­de utstrakt bruk av nett­ba­sert kom­mu­ni­ka­sjon. Over tid — fra juni 2009 til febru­ar 2011 — ble online kom­mu­ni­ka­sjon basis­me­di­et for nett­ba­ser­te og offent­li­ge pro­tes­ter i det fysis­ke rom. En stu­die av de nett­ba­ser­te pla­ka­te­ne vil ikke bare vise hvor­dan en oppo­si­sjo­nell kul­tur ble til, men kan også vise pro­ses­se­ne der nett­ba­ser­te rom for akti­vis­me og mot­stand ble skapt.

Det som gjør de nett­ba­ser­te pla­ka­te­ne inter­es­san­te, er at Den grøn­ne beve­gel­sen ble for­met og i stor grad orga­ni­sert uten en sen­tral ledel­se eller orga­ni­sa­sjon. Der­for viser ikke pla­ka­te­ne til en orga­ni­sa­sjon — i hvert fall ikke ved førs­te øye­kast. For selv om vek­ten ofte leg­ges på beve­gel­sens «hori­son­ta­le» struk­tur, betyr ikke det at alle kun­ne ha lik til­gang til plan­leg­ging og anta­ke­lig hel­ler ikke utfor­ming av pla­ka­ter. Inn­fly­tel­sen ira­ne­re i dia­spo­ra­en (ira­ne­re bosatt i utlan­det over lang tid) med sin let­te­re nett-til­gang had­de på beve­gel­sen, nev­nes ofte. Min egen forsk­ning på iransk poli­tisk akti­vis­me viser imid­ler­tid at irans­ke stu­den­ter i utlan­det (som gjer­ne opp­hol­der seg uten­lands i kor­te­re tid og rei­ser ut og inn av Iran ofte) var vel­dig akti­ve med å dan­ne små grupper/nettverk for akti­vis­me på net­tet — et eksem­pel er irans­ke stu­den­ter i Malaysia.

Med sine nett­verk og språk­kunn­ska­per kun­ne ira­ne­re i utlan­det mobi­li­se­re mer inter­na­sjo­nal opp­merk­som­het og sym­pa­ti. Trans­na­sjo­nal kom­mu­ni­ka­sjon om beve­gel­sen var sterkt påvir­ket av men­neske­ret­tig­hets-språk (dis­kurs). Men dia­spo­ra­en kan ikke få æren for å ha skapt inter­es­se gjen­nom men­neske­ret­tig­hets­dis­kur­sen. Man­ge av dem som var akti­ve i reform­be­ve­gel­sen had­de alle­re­de inte­grert men­neske­ret­tig­hets­dis­kur­sen i sin språk­bruk på 1990-tallet.

Where is my vote? Politisk plakatkunst i Iran (foto: irangreenposters.org)

Whe­re is my vote? Poli­tisk pla­kat­kunst i Iran (foto: irangreenposters.org)

Når vi vet at nett­ak­ti­vis­me for­mes gjen­nom trans­na­sjo­nal nett­verks­byg­ging og at gren­se­ne for nett­ak­ti­vis­mens rom ikke føl­ger nasjo­na­le land­gren­ser, kan man spør­re seg om hva nett­ba­sert mot­stands­kunst kan for­tel­le om kam­pen som skjer lokalt. Hamid Dabashi skri­ver i en bok om Iran, Den grøn­ne beve­gel­sen og USA at «ett blikk på kalen­de­ren ira­ne­re bru­ker til å orga­ni­se­re sitt liv viser at det fak­tisk er tre uli­ke typer dato­er som min­ner dem på hvor og hvem de er i ver­den — en iransk, en islamsk og den glo­ba­li­ser­te krist­ne kalen­de­ren.» Man­ge av pla­ka­te­ne kom­mu­ni­se­rer de reli­giø­se hen­del­se­ne og dage­ne som beve­gel­sen valg­te for sine pro­tes­ter som del av en pro­sess for å ta til­ba­ke reli­gio­nen fra sta­tens kon­troll. Man­ge pla­ka­ter kom­mu­ni­se­rer gjen­nom dikt eller ska­per asso­sia­sjo­ner til før-islamsk tro knyt­tet til års­ti­der som vår­en. I enkel­te and­re pla­ka­ter mar­ke­res inter­na­sjo­na­le dager som kvinne­da­gen. Selv om en kan argu­men­te­re for at det loka­le alle­re­de er glo­ba­li­sert, er det et tyde­lig hie­rar­ki blant bru­ke­re når det gjel­der den reel­le mulig­he­ten de har til å uttryk­ke seg på nett. Det­te skyl­des bl.a. ulik­he­ter i til­gang til net­tet og nett-tjenester.

Uav­hen­gig av pro­ses­ser med inklu­de­ring og eks­klu­de­ring når nett­ba­sert oppo­si­sjo­nell kunst ska­pes, hin­ter «offline»-utstillingen av Den grøn­ne beve­gel­sens nett­ma­te­ria­le til beho­vet for en ny for­stå­el­se av pla­ka­ter og kunst som mot­stand. Hva kan kal­les nett­pla­ka­ter? På hvil­ke måter utford­rer de etab­ler­te defi­ni­sjo­ner av pla­ka­ter? Utstil­lin­gen virv­ler opp man­ge spørsmål.

TEMA

P

olitisk
kommun
ikasjon

40 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Betyr her grøn­ne det jeg asso­si­e­rer med nykom­mu­nis­me? Det Sed­dig­hi skri­ver her blir litt menings­løst, i hvert fall for meg, når det som skri­ves om blir så lite definert.

    Lit­ter mer­ke­lig at Sed­dig­hi skri­ver så rosen­de om net­tet men ikke nev­ner at Iran har opp­ført en fil­ter­mur som de kal­ler Halal-nett:

    http://edition.cnn.com/2013/06/03/world/meast/iran-internet-restrictions-halal-internet/

    Many are repor­ting inter­na­tio­nal web­si­tes and online ser­vices, inclu­ding Gmail and Skype, are often blocked and cir­cum­ven­tion tools effec­tive­ly squash­ed, making it dif­fi­cult to com­mu­ni­ca­te with anyone out­side the country.
    Natio­nal web­si­tes are still easi­ly accessed, but as inter­net speeds slow to a crawl, many of the country’s netizens are fin­ding access to even the most rudi­men­ta­ry URLs bar­red — inclu­ding those belon­ging to banks and local businesses.

    • Hi SEBEOS, thanks for your comment.

      Regar­ding your ques­tion about the Ira­ni­an Green Move­ment: It refers to the upri­sing star­ted in June 2009 – which was a reac­tion to the result of the pre­si­den­ti­al election 2009. Those who took part in the upri­sing clai­med that an electo­ral fraud had occur­red. It was cal­led the Green Move­ment sin­ce it was created on the plat­form of “the green wave” – the pre­si­den­ti­al cam­paign of Mou­s­avi (a can­di­da­te of the pre­si­den­ti­al election). The green referred both to the color of Islam and the color of spring which pro­mi­se rebirth/renewal in Ira­ni­an cul­tu­re. The color was used for poli­ti­cal mobi­liza­tion. In this text the infor­ma­tion about the Green Move­ment is very short becau­se the­re is a link to anot­her text about the same topic. 

      Regar­ding your cri­ti­que: I am not sure which part of the text you refer to when you say I am prai­sing the Inter­net. Through the discus­sions on dia­spo­ra and unequal access to the Inter­net, I tried to show how the cul­tu­re of dis­sent in online space is created through dif­fe­rent proces­ses of inclu­sion and exclu­sion. Halal nett – which is best-known as natio­nal Inter­net in Iran – is government’s attempt to gain con­trol over cyber acti­vities of Inter­net users in Iran. How­e­ver, proxy ser­vers are com­mon­ly used in Iran which enab­les many users to have access to soci­al media. Then, the ques­tion is how new tech­no­lo­gies chal­len­ge govern­ments’ con­trol over citizens’ acti­vities in online space. More­over, the argu­ment about crea­tion of online cul­tu­re of dissent/resistance does not refer to the natio­nal territories/borders.

      Best,
      Gilda

til toppen