Drap, vold og NRK.no

NRK gir stoff om ulykker og kriminalitet høy prioritet på nett. Hele 42 prosent av toppsakene faller inn under en av disse to kategoriene.

NRK er lan­dets størs­te pro­du­sent og leve­ran­dør av nyhe­ter. Et vin­du mot ver­den for man­ge. Hver dag vin­ner noen saker frem, og blir løf­tet opp til topp-prio­ri­te­ring, mens and­re for­kas­tes og når kan­skje ald­ri ut til pub­li­kum. Der­for er det vik­tig å dis­ku­te­re hva og hvor­dan NRK prio­ri­te­rer i alle kana­ler. Sent i fjor gikk debat­ten om Dags­revy­ens redak­sjo­nel­le prio­ri­te­rin­ger — men fore­lø­pi­ge tall fra et forsk­nings­pro­sjekt ved UiB viser at dek­nin­gen på nett også bør grans­kes og kri­ti­se­res vide­re.

I avis­spal­te­ne har debat­ten gått mel­lom blant annet medie­kom­men­ta­tor Sven Egil Omdal og nyhets­di­rek­tør i NRK Per Arne Kal­bakk. De har dis­ku­tert både meng­den stoff om drap, vold og ulyk­ker, og man­ge­len på kul­tur­nytt, nyhe­ter om nærings­liv og forsk­ning. Dis­ku­sjo­nen tar inn over seg både meng­de stoff, prio­ri­te­ring, og hvil­ke meto­der en bør bru­ke for å eva­lu­ere Dags­revy­en.

Når det kom­mer til NRK.no, viser fore­lø­pi­ge tall  at noen av inn­ven­din­ge­ne mot Dags­revy­en kan være gjel­den­de for nett også. Tal­le­ne kom­mer fra fors­ker­grup­pen Measu­ring Online News Con­tent (eller MONC) ved insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, UiB.

Krim og ulykker på topp

Når det gjel­der NRK.no, er 42 pro­sent av alle topp­sa­ke­ne (alt­så nyhets­sa­ken øverst på for­si­den) enten stoff om kri­mi­na­li­tet eller ulyk­ker. Tal­let er noe lave­re for de sake­ne som er prio­ri­tert rett under topp­sa­ken — med en gans­ke sta­bil meng­de på rundt 30 pro­sent for plas­se­rin­ge­ne #2, #3, #4 og #5. Det er alt­så grunn til å påstå at det er mye slikt stoff å fin­ne på NRK.nos front, og at stof­fet får en svært pro­mi­nent plas­se­ring på siden.

Skjermbilde nrk.no, 14. januar 2013.

Skjerm­bil­de nrk.no, 14. janu­ar 2013.

Når det gjel­der nyhets­stoff om kul­tur, nærings­liv og forsk­ning, til­bys det bety­de­lig mind­re av dis­se sake­ne på NRKs for­si­de på nett. Der­som en tel­ler og kate­go­ri­se­rer de 20 høy­est prio­ri­ter­te sake­ne over tid, fin­ner en ut at stoff om øko­no­mi (4%) og viten­skap (3%) er for­holds­vis lavt prio­ri­tert (se figur).

Kul­tur­stof­fet blir høy­ere prio­ri­tert, med 16 pro­sent. Av det­te er 35 pro­sent for popu­lær­kul­tur å reg­ne, og 18 pro­sent egen­pro­mo­te­ring — alt­så hen­vis­nin­ger til pro­gram­mer NRK selv lager, eller sen­der på fjern­syn og radio.

Hva er viktig?

I debat­ten som ble ført rundt Dags­revy­ens redak­sjo­nel­le prio­ri­te­rin­ger, ble NRKs sam­funns­opp­drag, som er ned­felt i NRK-pla­ka­ten, spe­si­elt løf­tet frem. Her heter det at NRK skal «bidra til å frem­me den offent­li­ge sam­ta­len og med­vir­ke til at hele befolk­nin­gen får til­strek­ke­lig infor­ma­sjon til å kun­ne være aktivt med i demo­kra­tis­ke pro­ses­ser». Det­te budet gjel­der også for NRKs sta­dig øken­de sat­sing på nett.

Der­med bør ikke stoff­til­bu­det bare inn­ret­tes mot kate­go­ri­er som tra­di­sjo­nelt sett sel­ger — det­te vil blant annet si for­bru­ker- og livs­stils­stoff, kjen­dis­stoff, og ikke minst stoff om drap, kri­mi­na­li­tet og ulyk­ker. Med utgangs­punkt i NRK-pla­ka­ten kan en hev­de at stoff­til­bu­det på for­si­den av NRK.no bør være variert — og også inklu­de­re stoff om kul­tur­liv, nærings­liv og forsk­ning. Dis­se tre kate­go­ri­ene ble meldt spe­si­elt sav­net i Sven Egil Omdals kri­tikk av Dags­revy­en.

Hva er riktig?

Det pro­ble­ma­tis­ke i den­ne sam­men­hen­gen opp­står alt­så der­som NRK i for stor grad søker å til­trek­ke seg flest mulig klikk på nett, ved å over­prio­ri­te­re saker om eksem­pel­vis drap, kri­mi­na­li­tet og ulyk­ker. Det­te kan gå på bekost­ning av annet stoff som kan bidra til å frem­me den offent­li­ge sam­ta­len. Det er også uhel­dig hvis nyhets­dek­nin­gen kan bidra til å gi bor­ge­re og poli­ti­ke­re et feil­ak­tig bil­de av vir­ke­lig­he­ten. Fører dis­se prio­ri­te­rin­ge­ne til en følel­se av at vi lever i et utrygt land, eller i utryg­ge byer?

Medie­nes dek­ning av «rans­bøl­gen i Oslo» kan være et eksem­pel på det­te. Medie­dek­nin­gen av rans­hen­del­se­ne var svært høy — og saken ble i aller høy­es­te grad satt på dags­or­den. Men både under selve dek­nin­gen og i etter­kant ble både bru­ken av begre­pet «rans­bøl­ge» og medie­nes dek­ning kri­ti­sert fra enkel­te hold. Var det egent­lig så man­ge ran at man kun­ne kal­le det en bøl­ge?

snippetisnippransbølge

Bru­ken av begre­pet «rans­bøl­ge» økte kraf­tig i nors­ke medi­er sent i 2013 (Kil­de: Retrie­ver).

Mer gene­relt sett kan en påstå at Nor­ge er et land med rela­tivt få drap og alvor­li­ge volds­hand­lin­ger. Bur­de en da vie sli­ke hen­del­ser så mye opp­merk­som­het, selv om det til­trek­ker stor nys­gjer­rig­het og vek­ker folks vite­be­gjær?

Forside og innside

MONC under­sø­ker både de sake­ne som er syn­li­ge på for­si­den til nrk.no, så vel som inn­si­den — alt­så saker som blir pro­du­sert (for eksem­pel av dis­trikts­kon­to­re­ne eller kul­tur­stoff), men som ikke hav­ner på for­si­den. Tid­li­ge­re under­sø­kel­ser har avdek­ket at det er gans­ke stor for­skjell på dis­se to side­ne ved NRKs sat­sing på nett. Det pro­du­se­res mye stoff som ikke blir vist frem på for­si­den. Men det som blir gitt topp-prio­ri­te­ring på hoved­si­den til NRK, vil natur­lig nok få stør­re opp­merk­som­het, bli lest av fle­re — og i stør­re grad sty­re dags­or­de­nen; det poli­ti­ke­re, jour­na­lis­ter og befolk­ning snak­ker om, og ten­ker på.

MONCs resul­ta­ter fra under­sø­kel­sen av NRK.no gjort i 2009, er fritt til­gjen­ge­lig hos Medie­til­sy­net. Det fin­nes også en for­kor­tet ver­sjon til­gjen­ge­lig her på Vox Pub­li­ca.

TEMA

J

ournali
stikk

114 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen