Flere unge skrur på valgkanalen

Hvorfor økte valgdeltagelsen kraftig blant de yngste velgerne ved stortingsvalget i 2013?

«En stem­me kan gjø­re stor for­skjell. Ta for eksem­pel Erik Skut­le og Audun Lys­bak­ken, de kon­kur­rer­te om å kom­me inn, det var vel­dig få stem­mer som skil­te dem», for­tel­ler en første­gangs­vel­ger til meg i inter­vju. Vi sit­ter på café og dis­ku­te­rer den økte valg­del­ta­gel­sen ved høs­tens stor­tings­valg. Jeg øns­ker å fin­ne ut hva som moti­ve­rer unge til å del­ta i valg. 

«Det var helt klart vik­tig for meg å vite at det var få stem­mer som skil­te de to kan­di­da­te­ne, da føl­te jeg at min stem­me vir­ke­lig tel­te». Han tar en stor slurk av kaffen, og fort­set­ter: «Jeg gid­der å stem­me for­di jeg synes det er vik­tig at de jeg tror på får sjan­sen til å styre. Jeg har mine menin­ger, og det er min måte å få frem hva jeg mener på». 

Ved høs­tens stor­tings­valg stem­te 66,5 pro­sent av første­gangs­vel­ger­ne. Det­te er en sterk økning i valg­del­ta­gel­sen blant de yngs­te vel­ger­ne. Selv om unge vel­ge­re også ved det­te val­get del­tok i mindre grad enn eldre, har avstan­den mel­lom gene­ra­sjo­ne­ne blitt mindre. Hva kan for­kla­re den økte valg­del­ta­gel­sen?

Brudd med langsiktig trend

De sis­te tiåre­ne har valg­del­ta­gel­sen vært lav og syn­ken­de blant unge i de fles­te vest­li­ge demo­kra­ti­er. I Nor­ge har del­ta­gel­ses­ni­vå­et blant første­gangs­vel­ge­re, alt­så de fra 18–21 år, vært sta­bilt lavt på rundt 55 pro­sent siden slut­ten av 1990-tal­let. Det­te er ca. 20 pro­sent­po­eng mindre enn res­ten av befolk­nin­gen gene­relt.

Figu­re­ne under (klikk på/berør søy­le­ne for å se tal­le­ne) viser at unge jevnt over i mindre grad enn eldre bru­ker stem­me­ret­ten, både ved lokal­valg og ved stor­tings­valg. Blant første­gangs­vel­ge­re var det en ned­gang i pro­sent­an­de­len som stem­te ved stor­tings­valg fra 72 pro­sent i 1981 til 57 pro­sent i 2009.

Ved val­get i 2013 end­te den gene­rel­le del­ta­gel­sen på 78 pro­sent, og i et notat pre­sen­te­rer Johan­nes Bergh tall som viser at valg­del­ta­gel­sen økte først og frem­st blant yngre vel­ge­re (pdf). Fra 2009 til 2013 økte valg­del­ta­gel­sen med 1,9 pro­sent­po­eng blant vel­ger­ne sam­let (elek­to­ra­tet), men blant første­gangs­vel­ge­re var det en mar­kant økning på 10 pro­sent­po­eng. Øknin­gen var også stor, 7,7 pro­sent­po­eng, blant andre­gangs­vel­ger­ne. Det­te er alders­grup­pen 22–25, som har hatt mulig­het til å stem­me ved et tid­li­ge­re stor­tings­valg.

Valg­del­ta­gel­sen er lave­re for lokal­valg i hele befolk­nin­gen, og bare kun 33 pro­sent av første­gangs stem­me­be­ret­ti­ge­de stem­te i 1999 og 2007. Lokal­val­get 2011 skil­te seg der­imot også ut ved at 46 pro­sent av 18–21 årin­ge­ne put­tet en stem­me­sed­del i valg­ur­nen.

Med 58 pro­sent var del­ta­gel­sen høy også blant 16- og 17-årin­ge­ne som var med på for­søks­pro­sjek­tet med stem­me­rett i 2011 — høy­ere enn i samt­li­ge alders­grup­per opp til 30 år. Guro Øde­gård og Johan­nes Bergh skri­ver i en kro­nikk i Aften­pos­ten 18. desem­ber 2013 at det er de som var første­gangs­vel­ge­re, og de som var 16 og 17 år i 2011, som løf­tet sta­ti­stik­ken ved val­get i fjor.

Økt bevissthet om valgkanalen som uttrykksform

Forsk­ning har pekt på at selv om unge de sis­te tiåre­ne har brukt valg­ka­na­len i mindre grad enn før, betyr ikke det­te nød­ven­dig­vis at de ikke bryr seg om poli­tikk. Unge fin­ner andre måter å påvir­ke på, for eksem­pel demon­stra­sjo­ner, aksjo­ner og andre uttrykk­s­for­mer.

Det har like­vel vært en økt bekym­ring knyt­tet til til­bake­trek­nin­gen fra for­mell poli­tikk, de kon­ven­sjo­nel­le del­ta­gel­ses­are­na­ene valg og parti­med­lem­skap. I det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti er valg det grunn­leg­gen­de, og den demo­kra­tis­ke del­ta­gel­sen i valg vik­tig for å legi­ti­me­re sys­te­met. En høy valg­del­ta­gel­se er ofte beteg­net som et av kjenne­teg­ne­ne ved et robu­st demo­kra­ti.

Øde­gård og Bergh argu­men­te­rer: «Ikke siden 1989 har så man­ge første­gangs­vel­ge­re opp­søkt valg­ur­ne­ne som ved årets stor­tings­valg. Om opp­tu­ren varer, kan fryk­ten for et frem­ti­dig demo­kra­ti­un­der­skudd avblå­ses». Videre skri­ver de at:

Den demo­kra­tis­ke lærings­kur­ven har tro­lig ald­ri vært brat­te­re for noen ung­doms­ge­ne­ra­sjo­ner etter kri­gen. I lik­het med ame­ri­kans­ke og spans­ke unge etter hen­holds­vis ter­ro­ren 9/11 (2001) og tog­bom­ben i Mad­rid (2004), er det hos unge vi ser en poli­tisk mobi­li­se­ring i lys av sli­ke sam­funns­gjen­nom­gri­pen­de hen­del­ser.

Rap­por­ten «Ett år etter 22.juli» kon­klu­de­rte med at i den grad det fin­nes en Gene­ra­sjon Utøya, har den gitt utslag i en økt bevisst­gjø­ring om ver­dien av å del­ta i poli­tiske par­tier og ved valg. I artik­ke­len «Gene­ra­sjon Utøya» dis­ku­te­rer jeg det­te nær­me­re, og argu­men­te­rer blant annet for at poli­tik­ken på fle­re måter ble mer rele­vant for de unge ved at fle­re ung­doms­po­li­ti­ke­re ble pro­fi­lert i media og at poli­ti­ker­ne i stør­re grad snak­ket med, ikke bare til de unge. Selv om de unge selv ikke kob­ler poli­tikk sam­men med ter­ror­an­gre­pe­ne, ble poli­tik­ken og andre ung­dom­mers for­hold til poli­tikk mer tyde­lig.

Medienes rolle under valgkampen 2013

Mye opp­merk­som­het har vært knyt­tet til den fel­les kam­pan­jen de største medie­ne i Nor­ge sam­let seg om før val­get 2013:

MIN STEMME 2013 er en kam­pan­je fra de fles­te av de sto­re avi­se­ne i Nor­ge. Vi skal stå sam­men i for­sø­ket på å lage en kam­pan­je som styr­ker demo­kra­ti­et gjen­nom å ska­pe nye debat­ter, nye stem­mer og nytt kli­ma i dek­nin­gen av val­get 2013. Vårt mål er å inspi­re­re fle­re til å bru­ke stem­me­ret­ten.

Til ste­de på Insta­gram, Face­bo­ook og med egen nett­si­de had­de kam­pan­jen som mål å få opp del­ta­gel­sen blant de unge. Arran­gø­re­ne kun­ne fei­re suk­ses­sen når det vis­te seg at det fak­tisk had­de vært en for­mi­da­bel økning i valg­del­ta­gel­sen blant de unge. 

Øde­gård og Bergh kon­klu­de­rer på sin side at:

Vi kan ikke si hvor stor betyd­ning medie­kam­pan­je­ne had­de, men det er liten tvil om at et sam­let medie­korps har stor inn­fly­tel­se på hva vi skal mene noe om. Da hjel­per det også at bud­ska­pet tref­fer en alle­re­de mobi­li­sert mål­grup­pe, mer mot­ta­ge­lig for poli­tikk og demo­kra­ti enn tid­li­ge­re unge vel­ge­re.

Det at kam­pan­jen bevis­st for­søk­te å ta opp ung­doms­ak­tu­el­le saker og «skri­ve om poli­tikk på en annen måte – slik at de unge ble inter­es­sert», er vik­tig. Forsk­ning har blant annet pekt på at nett­opp å foku­se­re på aktu­el­le saker, kan­skje spe­si­elt loka­le saker, kan hjel­pe å gjø­re poli­tikk mer rele­vant for unge (Nie­mi og Junn 1998). 

Delta i valg — men hvorfor?

Hoved­ut­ford­rin­gen er å begrun­ne poli­tisk del­ta­gel­se for ung­dom på en slik måte at de ser det som menings­fullt, skri­ver Kje­til Bør­haug i boken «Sko­len i demo­kra­ti­et — demo­kra­ti­et i sko­len» (Sol­haug og Bør­haug 2012). Det­te er spørs­må­let som må stil­les: Hvor­for skal man egent­lig ta seg bry­et med å del­ta i valg? 

Det er fle­re måter å grunn­gi valg­del­ta­gel­se som en akti­vi­tet verdt å bru­ke tid på. I man­ge land har sko­len fått i opp­ga­ve å utdan­ne demo­kra­tis­ke bor­ge­re. Men to vik­ti­ge spørs­mål, både hvor­for og hvor­dan det­te skal skje, er i liten grad eksemp­li­fi­sert i lære­pla­nen. I min forsk­ning på hva ele­ver lærer om å stem­me gjen­nom skole­val­get, fin­ner jeg at nett­opp den­ne utford­rin­gen, om hvor­for del­ta i valg, er vans­ke­lig å sva­re på. 

Funn fra felt­ar­bei­det mitt ved sko­ler i 2011 og 2013 indi­ke­rer at skole­val­get, blant annet repre­sen­tert gjen­nom ung­doms­po­li­ti­ker­ne i skole­de­bat­ten, foku­se­rer sterkt på det instru­men­tel­le per­spek­ti­vet. Til det er det knyt­tet en kost­nads-nyt­te-tenk­ning. En stem­mer for å frem­me egne pre­fe­ran­ser, og å påvir­ke resul­ta­tet er der­med en vik­tig moti­va­sjons­fak­tor for del­ta­gel­sen. Sko­len kan slik til­by det Theo Koritzin­sky (2006) kal­ler «demo­kra­tis­ke sand­kas­ser», der ele­ve­ne kan lære demo­kra­tis­ke fer­dig­he­ter.

Valgurne brukt ved lokalvalget 2011.

Valg­ur­ne brukt ved lokal­val­get 2011.

På et over­ord­net nivå vil begrun­nel­sen for å stem­me være å ska­pe opp­slut­ning om demo­kra­ti­et, og skole­val­get blir en sand­kas­se der ele­ve­ne kan prøve ut det å stem­me. En av fare­ne med sand­kas­sen er imid­ler­tid at det kan føre til avmakt blant ele­ve­ne der­som de gis inn­trykk av å ha reell beslut­nings­myn­dig­het, uten at det­te er rea­li­te­ten. For skole­val­get tel­ler jo fak­tisk ikke.

I til­legg er det verdt å dis­ku­te­re hvor­vidt en stem­me egent­lig kan påvir­ke utfal­let. Aften­pos­ten skri­ver 17. desem­ber at «man­ge føl­te at deres stem­me vir­ke­lig kom til å tel­le». Det­te gjen­spei­les også i mitt inter­vju med første­gangs­vel­ge­ren over. Det var vik­tig å vite (even­tu­elt tro på) at stem­men fak­tisk kun­ne påvir­ke utfal­let. Det­te omta­les som «exter­nal poli­ti­cal effi­cacy» på fag­språ­ket, og måles ofte i ana­ly­ser som «Ved å stem­me ved valg kan du vir­ke­lig være med å påvir­ke resul­ta­tet».

Skole­val­get må der­for enten inte­gre­res tett i res­ten av under­vis­nin­gen slik at ele­ve­ne skjøn­ner at stem­me­ne ikke tel­ler, men at de kun skal øve seg på å stem­me, å lære i prak­sis hvor­dan det gjø­res. Eller man må øke foku­set på resul­ta­tet av dis­se val­ge­ne i under­vis­nin­gen. I dag er det lite opp­merk­som­het om hva resul­ta­tet fak­tisk blir.

Noen valg­fors­ke­re, for eksem­pel Mark N. Frank­lin (2004), argu­men­te­rer for at del­ta­gel­se ved et valg øker sann­syn­lig­he­ten for videre del­ta­gel­se, og at jo tid­li­ge­re du del­tar, jo mer sann­syn­lig er det at du vil del­ta sene­re. I så til­fel­le kan jo det­te tyde på at valg vil fort­set­te å være en rele­vant del­ta­gel­ses­ka­nal for dagens gene­ra­sjon av nors­ke ung­dom­mer frem­over. Jeg tror imid­ler­tid at det vik­tigs­te for å få både første­gangs­vel­ge­re og res­ten av elek­to­ra­tet til valg­ur­nen er å tør­re å stil­le spørs­må­let: Hvor­for skal vi egent­lig ta oss bry­et med å del­ta i valg? 

Litteratur

Bergh, Johan­nes (2013): Valg­del­ta­kel­se i uli­ke alders­grup­per. His­to­risk utvik­ling og opp­da­ter­te tall fra stor­tings­val­get 2013. Notat, Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning.

Frank­lin, Mark N. (2004): Voter Turnout and the Dyna­mics of Electo­ral Com­pe­tition in Estab­lis­hed Democ­racies Sin­ce 1945. Cam­brid­ge: Cam­brid­ge Uni­ver­sity Press.

Koritzin­sky, Theo (2006): Sam­funns­kunn­skap- fag­di­dak­tisk inn­fø­ring, Uni­ver­si­tets­for­la­get.

Nie­mi, Richard G., and Jane Junn (1998): Civic Edu­ca­tion. What Makes Stu­dents Learn. New Haven and Lon­don: Yale Uni­ver­sity Press.

Sol­haug, Trond og Bør­haug, Kje­til (2012): Sko­len i demo­kra­ti­et — demo­kra­ti­et i sko­len. Uni­ver­si­tets­for­la­get.

TEMA

T

erroran
grepet
22. jul
i 2011

20 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen