Hvordan overtale andre og få det som du vil

Min bok "Hva er retorikk" er nylig utkommet. Universitetsforlaget har vært så hyggelig å la meg dele utdrag av boken med leserne av Retorikkbloggen. Så vær så god! Her er innledningen.

«Hvor­for har dere valgt å stu­de­re reto­rikk?» spør jeg all­tid de nye stu­den­te­ne ved reto­rikk­stu­di­et på uni­ver­si­te­tet i ber­gen. «Tja, hvor­for det egent­lig?» svar­te en av stu­den­te­ne, «det er jo for­di jeg vil lære å over­be­vi­se. jeg vil være kon­gen på haugen.»

Det er ingen tvil om at reto­ris­ke stu­di­er kan gjø­re deg bed­re til å over­be­vi­se, men du lærer også ver­di­en av å la and­re over­be­vi­se deg. Den som stu­de­rer reto­rikk, inn­ser fort at det er for­nuf­tig å lyt­te til sine med­men­nes­kers syns­punk­ter: det gjør deg klo­ke­re, bed­re til å over­be­vi­se, og det hjel­per deg med å opp­da­ge og end­re dine egne uhold­ba­re syns­punk­ter. Jo, det kan være like bra å bli over­talt som å overtale.

I mer enn 2000 år har reto­ri­ke­re for­klart kom­mu­ni­ka­sjon ved å stu­de­re hvor­dan men­nes­ker fak­tisk kom­mu­ni­se­rer. Hvor­for lyk­kes noen, mens and­re fei­ler? Hva gjør de vi lyt­ter til? Hva mang­ler de vi ikke lyt­ter til?

Det spen­nen­de med reto­rik­ken er at sva­re­ne avhen­ger av situa­sjo­nen. det er nem­lig ikke mulig å lage uni­ver­sel­le lover for men­nes­ke­lig påvirk­ning. Vi kan ikke ska­pe en sik­ker opp­skrift for over­ta­lel­se, selv om man­ge har prøvd – og noen frem­de­les anty­der at de har en slik. Det har de ikke. Der­for er reto­rik­ken ikke bare en viten­skap, men også en kunst.

For­an­der­lig­he­ten er noe av det mest fasci­ne­ren­de med reto­rik­ken. Jeg kan hol­de det sam­me fore­dra­get til stor­men­de jubel den ene dagen og lun­ken respons den and­re. Hva er for­skjel­len? Kan­skje jeg gjor­de det litt for­skjel­lig. Kan­skje til­hø­rer­ne var anner­le­des. Kan­skje noe end­ret seg i mel­lom­ti­den. Enhver situa­sjon er unik, og der­for er det all­tid noe nytt å opp­da­ge når man stu­de­rer retorikk.

De fles­te stu­den­ter blir da også umid­del­bart fan­get av faget, for­di det på sam­me tid ved­rø­rer noe vel­dig per­son­lig for ethvert men­nes­ke og gjel­der gene­relt for alle. Jeg påvir­ker and­re, og and­re påvir­ker meg. Når man begyn­ner å begri­pe gene­rel­le reto­ris­ke inn­sik­ter, står hen­del­ser man tid­li­ge­re ikke har vært seg bevisst eller ikke helt har for­stått, plut­se­lig i et for­kla­ren­de lys: Aha! Nå ser jeg hvor­for jeg lyk­tes i den ene situa­sjo­nen og fei­let i den annen; nå for­står jeg hvor­for noen fin­ner den­ne per­sonen karis­ma­tisk og hvor­for jeg selv ikke sto­ler på vedkommende.

Omslaget til boken "Hva er retorikk".

Omsla­get til boken «Hva er retorikk».

Reto­rikk er dis­ku­sjon og debatt, for­ening og atskil­lel­se, kamp og utforsk­ning, det er sin­ne­nes møte­plass og vår fel­les vei mot en bed­re frem­tid, for det er gjen­nom tale, sam­ta­le og reto­risk utveks­ling at vi fin­ner ut hvem vi er og hva vi vil.

Kan­skje jeg føler meg hjem­me i reto­rik­ken for­di jeg kom­mer fra en fami­lie og et land – Dan­mark – som er glad i å dis­ku­te­re åpent og fri­mo­dig. Jeg els­ker å utfors­ke gjen­nom debatt og argu­men­ta­sjon: Bør vi til­la­te pro­sti­tu­sjon? Har dyr følel­ser og tan­ker på sam­me måten som vi men­nes­ker? Er ame­ri­ka­ne­re over­fla­dis­ke? Er nord­menn redd for uenig­het? Hvor­dan bør vi for­hol­de oss til inn­vand­ring? Hva er kunst, egent­lig? Og hva er god kunst? Er meng­den av væs­ke på jor­den sta­bil? I en dis­ku­sjon inn­tar jeg av og til det mot­sat­te syns­punk­tet av det jeg egent­lig har, for å fin­ne ut hvor hold­bar min egen posi­sjon er. Det er lek og læring på sam­me tid. Det er retorikk.

Men det fin­nes ikke ett enkelt svar på hva reto­rikk er, så «Hva er reto­rikk» gir seks. Først og fremst er reto­rikk en prak­sis vi alle utfø­rer, nær­mest kon­stant. Førs­te kapit­tel viser at den­ne prak­si­sen er mer enn tale­kunst: Den er hand­ling gjen­nom kom­mu­ni­ka­sjon. Vi gjør noe når vi bru­ker ord og bil­der: ankla­ger og for­sva­rer, anbe­fa­ler og fra­rå­der; unn­skyl­der, min­nes og ska­per fellesskap.

Den­ne prak­si­sen har en his­to­rie som går mer enn to tusen år til­ba­ke, og gjen­nom his­to­ri­en har vår reto­ris­ke kom­mu­ni­ka­sjon for­and­ret seg. Så for å for­stå hva reto­rikk er, må vi for­stå dens his­to­rie. Det for­tel­ler jeg om i kapit­tel 2.

Kapit­tel 3, Sam­funns­dan­nel­se, viser hvor­dan vår fel­les reto­ris­ke prak­sis, debat­te­ne og dis­ku­sjo­ne­ne vi har med hver­and­re, er et av men­nes­kets mest grunn­leg­gen­de mid­ler til å ska­pe sam­funn. Det for­tel­ler hvor­dan reto­ris­ke utveks­lin­ger for­mer hvem vi er og bestem­mer hvil­ke vei­er vi går sammen.

Den­ne for­stå­el­sen av reto­rikk som en ska­pen­de kraft utdy­pes i fjer­de kapit­tel, som jeg har kalt Men­neske­syn. Kapit­let viser at det både i reto­risk prak­sis og i læren om den­ne prak­si­sen lig­ger et sær­lig syn på men­nes­ket: vi er både tan­ke, følel­se og vil­je, og vi bru­ker språk og kom­mu­ni­ka­sjon både til å begri­pe og til å ska­pe vår fel­les ver­den. Etter­som reto­risk prak­sis på dis­se måte­ne er blant de mest alle­steds­nær­væ­ren­de og avgjø­ren­de aspek­ter av men­nes­kers liv, har vi utvik­let et fag om den­ne praksis.

Det hand­ler kapit­tel 5 om. Reto­rikk­fa­get stu­de­rer men­nes­ke­lig kom­mu­ni­ka­sjon, lager teori­er om den og under­vi­ser i den, slik at vi får bed­re for­stå­el­se for god kom­mu­ni­ka­sjon og for hva et men­nes­ke egent­lig er. Selv om reto­rikk­fa­get ikke kan gi uni­ver­sel­le reg­ler for over­be­vis­ning, tror man­ge like­vel at reto­rikk er makt og mani­pu­la­sjon, og at de som har lært seg den magis­ke kuns­ten, kan over­tale and­re og få det som de vil.

Kapit­tel 6, Makt og avmakt, viser at det ikke for­hol­der seg slik, og gir et mer nyan­sert bil­de av hva reto­risk makt er.

Med dis­se kapit­le­ne øns­ker jeg å bidra med en mer grunn­leg­gen­de for­stå­el­se av reto­rik­ken enn den vi som regel får. Det fin­nes etter­hån­den man­ge lære­bø­ker i reto­risk teori og like man­ge hånd­bø­ker i reto­risk prak­sis. Her får vi ofte et tem­me­lig sne­vert bil­de av reto­rik­ken som sim­pelt kom­mu­ni­ka­sjons­hånd­verk. Lære­bø­ke­ne gir oss teori og begre­per, hånd­bø­ke­ne gir oss reg­ler og råd. I den­ne boken vil jeg vise hva som lig­ger under over­fla­ten for å gjø­re det klart at reto­rikk er mer enn pyn­tet språk­bruk og over­fla­te, mani­pu­la­sjon og makt­mis­bruk, reg­ler og antik­ke begre­per. Reto­rik­ken er minst like rele­vant i våre dager som i antik­ken, og den angår alle, for den er et vesen­strekk ved mennesket.

TEMA

R

etorikk

101 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen