For godt til å være sant?

Å tilby forbrukerne tilgang til all musikk i verden for 99 kroner i måneden, er kanskje ikke det ideelle for plateselskapene. Men er alternativet bedre?

Det er en mandags mor­gen i novem­ber. Det er kaldt, vått og mørkt idet jeg endelig kom­mer meg ut døra og beg­yn­ner den ti min­ut­ter lange spaser­turen mot dagens gjøremål. På veien er det én ting som hold­er meg gående i kul­da: Øre­prop­pene inn, Spo­ti­fy fram og inn på favorittspillelista.

Denne ruti­nen skal ha mye av æren for at jeg kom­mer meg ut av døra i starten av hver eneste uke.

Heldigvis for meg er ikke Tay­lor Swift fast inven­tar på min spilleliste, og min mandags mor­gen ble der­for ikke nevn­everdig påvir­ket da hun i novem­ber val­gte å trekke alle sine album fra strøm­mingst­jen­esten.

Taylor Swift – synes hun får for lite ut av Spotify.

Tay­lor Swift – synes hun får for lite ut av Spotify.

Swifts boikott vekket store pro­test­er blant annet fra musikkjour­nal­ist i VG Thomas Talseth. Han men­er at de store plate­sel­skapene bry­ter en uskrevet kon­trakt med strøm­mings­bruk­erne, og at de ikke er takknem­lige nok for løs­nin­gen strøm­mingst­jen­estene tilbyr i kam­p­en mot piratkopier­ing når de fjern­er sine største stjern­er fra musikkbibliotekene.

Tay­lor Swift er ikke alene om å holde tilbake sin musikk fra Spo­ti­fy-kun­dene. Thom Yorke fra Radio­head fjer­net alle sine soloal­bum i fjor som­mer med samme argu­men­tasjon som Swift: Spo­ti­fy betaler artis­tene alt­for lite.

Er plate­sel­ska­pene og artis­tene for grå­dige, eller Spo­tify og Wimp for gjerrige?

Ifølge Finan­cial Times får artis­tene i gjen­nom­snitt 0,035 kro­ner per san­gavspilling (tall fra sep­tem­ber 2013). Dette betyr iro­nisk nok at Tay­lor Swift tjen­er mye på strøm­ming, hele 40 mil­lion­er årlig om vi skal tro Spo­ti­fy selv. Mitt store spørsmål er hva som skjer med de min­dre artis­tene? Det kan ikke være sunt for mang­fold­et om Swift & co drar inn 40 mil­lion­er hver, når Spo­ti­fy totalt består av over 30 mil­lion­er sanger fra både store og små artis­ter ver­den over.

Denne fryk­ten er det flere som del­er. Gut­torm Raa fra Warn­er Music er også redd for at mang­fold­et forsvin­ner, og hans løs­ning på prob­lemet er at Spo­ti­fy, Wimp og andre strøm­mingst­jen­ester er nødt til å øke prisene sine om de små plate­sel­skapene skal over­leve. Han under­strek­er at det er vik­tig å satse på nye, unge artis­ter, men at det blir vanske­ligere å signere artis­ter som ikke tre­f­fer de største massene med dagens strømmingsinntekter.

Det er ingen tvil om at strøm­ming av musikk har hatt pos­i­tiv påvirkn­ing på antall ulovlig ned­last­ede sanger i Norge, tal­lene har stupt de siste årene. Likev­el sit­ter vi nå med en prob­lem­still­ing der vi må bestemme hvem som har skyl­da for at musikkbran­sjen opplever dårlige tider. Er det plate­sel­skapene og artis­tene som er for grådi­ge, eller er det Spo­ti­fy og Wimp som er for gjer­rige i sine utbetalinger?

Jeg tror svaret lig­ger hos for­bruk­erne. Av Spo­ti­fys over 50 mil­lion­er brukere, var det i novem­ber i år bare 12,5 mil­lion­er som betalte den månedlige avgiften. Dette er kun 25 pros­ent av kun­de­basen, og det er kan­skje beskrivende for innstill­in­gen mange for­brukere har til musikk. Vi vil ha til­gang til all musikk når som helst, hvor som helst, men vi er ikke vil­lige til å betale for det. I hvert fall ikke når det er så enkelt og uprob­lema­tisk å laste ned fra Pirate Bay helt gratis.

Spotify: Utviklingen i antall betalende kunder og gratis-lyttere (grafikk: spotify.com)

Spo­ti­fy: Utviklin­gen i antall betal­ende kun­der og gratis-lyt­tere (grafikk: spotify.com)

Når så mange vel­ger Spo­ti­fys reklame­fi­nan­sierte gratis­til­bud frem­for å betale den lille sum­men på 99 kro­ner i måne­den, virk­er Raas ønske om å øke prisene noe urealistisk.

Som vi alle vet har inter­net­tets inntog hatt en stor effekt på veldig mange sam­funn­som­råder, og den tilhørende piratkopierin­gen er og for­blir et trist kapit­tel i musikk- og film­bran­sjen. Det som er sikkert, er at dis­tribusjon­s­mu­lighetene har endret seg, for­bruk­erne for­ven­ter til­gang på en annen måte enn pre-inter­nett og musikkbran­sjen er nødt til å tilpasse seg deretter. Likev­el synes jeg selvføl­gelig musikere og pro­dusen­ter fort­satt har rett til å kreve betalt for arbei­det de gjør.

Veien til­bake til ulov­lig ned­last­ing er fort­satt kort

I dagens musikkmarked tilbyr Spo­ti­fy og Wimp et alter­na­tiv der for­bruk­erne får hva de vil på sine egne pre­miss­er, og musikkbran­sjen må gjøre tilpas­nin­gene. Dette betyr ikke at de skal slutte å satse på nye, ukjente artis­ter, for noe av det som gjør Spo­ti­fy så appellerende er net­topp at musikkbib­lioteket består av alle typer musikk.

Det jeg tror kreves, er en innstill­ing der plate­sel­skapene job­ber med strøm­mingst­jen­estene, ikke mot, for veien tilbake til ulovlig ned­last­ing er fort­satt kort.

Raas ønske om å kreve mer penger av de som allerede betaler burde kan­skje byttes ut med et ønske om at flere skal betale i første omgang. Et bedre samar­beid mel­lom strøm­mingst­jen­estene og plate­bran­sjen kan kan­skje skape en gul­rot­ef­fekt som kan øke antallet betal­ende kun­der, og igjen avkast­nin­gen til artis­tene. Gul­røt­tene kan komme i form av eksklu­sive album­slipp og sniklyt­ting på kom­mende plater, i til­legg til inter­ak­tivitet mel­lom lyt­ter og artist på et nivå som CD- eller kas­settdis­tribusjo­nen aldri kunne tilby.

En ting er sikkert. Musikk er og for­blir en nød­vendighet, om det er til å komme seg ut døra en mandags mor­gen, for avs­lap­n­ing, arbei­d­sro, tren­ingsmo­ti­vasjon, dans­ing eller for å sprite opp en ellers grå hverdag. Så gjen­står bare spørsmålet, er jeg vil­lig til å betale prisen? Ja, 99 kro­ner i måne­den er det i alle fall verdt.

TEMA

S

trømmin
g

10 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen