Biografier i offentlighetshistorien: Fernanda Nissen

Journalist, skribent, kulturformidler og politiker Fernanda Nissen hadde en aktiv og mangfoldig rolle i utviklingen av den norske offentligheten i tiårene før og etter 1900.

Bok­ver­ket om den nors­ke offent­lig­he­tens his­to­rie er ikke bare for­tel­lin­gen om medie­his­to­ris­ke, sosial­his­to­ris­ke og kul­tu­rel­le end­rin­ger, men også om uli­ke aktø­rers avgjø­ren­de virk­som­het. Blant dis­se er Fer­nan­da Nis­sen (1862–1920), som i sitt akti­ve liv sam­ler mye av offent­lig­he­tens historie.

Nis­sen var knyt­tet til den kul­tu­rel­le offent­lig­he­ten på fle­re måter, til kvinne­be­ve­gel­sen og til arbei­der­be­ve­gel­sen – og hun ble popu­lær: Ved kom­mune­val­get i Kris­tia­nia i 1916 ble hun inn­valgt i bysty­ret med flest stem­mer av samt­li­ge representanter.

Hun voks­te opp i et eks­tremt res­surs­sterkt hjem i Kra­gerø, som dat­ter av verfts­ei­er, skips­re­der, engelsk kon­sul, ord­fø­rer og stor­tings­re­pre­sen­tant Tho­mas Thome­sen og hans kul­tur­in­ter­es­ser­te hus­tru Bert­ha Mart­hi­ne Olea Debes. Faren abon­ner­te på fle­re uten­lands­ke aviser og var som stor­tings­re­pre­sen­tant i 1863 med på å gi ugif­te kvin­ner øko­no­misk myn­dig­het. Fer­nan­da had­de guver­nan­te før hun gikk over til byens pike­sko­le og fort­sat­te utdan­nel­sen i Kris­tia­nia som ten­åring, først på Frø­ken Fal­sens pike­sko­le og der­et­ter på Hart­vig Nis­sens såkal­te «guver­nante­sko­le». Men hun ble ald­ri lærer. I ste­det søk­te hun tid­lig mot det akti­ve offent­li­ge livet i hoved­sta­den, på kafé­ene, i Arbei­der­sam­fun­det og etter hvert i pres­sen og poli­tik­ken. Hun var først gift med Lars Holst, radi­kal redak­tør i Ber­gens Tiden­de og der­et­ter i Dag­bla­det, der hun mest bidro med å over­set­te uten­lands­ke artik­ler. Siden ble hun jour­na­list, lit­te­ra­tur- og tea­ter­kri­ti­ker i Soci­al-Demo­kra­ten (Arbei­der­bla­det, nå Dagsavisen).

Fotograf ukjent, eies av Nasjonalbiblioteket
Foto: Ukjentcb

Foto­graf ukjent, eies av Nasjonalbiblioteket

Hun kom tid­lig med i kvinne­be­ve­gel­sen som voks­te fram på 1880-tal­let, først i dis­ku­sjons­klub­ben Skuld og der­et­ter i Norsk Kvinne­saks­for­ening fra 1884. Men gjen­nom­brud­det for hen­ne som offent­lig per­son kom med fyr­stikk­ar­bei­der­strei­ken der hun kom med i streike­ko­mi­te­en. Enga­sje­men­tet i den saken fikk hen­ne til å mel­de seg inn i det fers­ke Arbei­der­par­ti­et. Etter en opp­ri­ven­de og skan­da­løs skils­mis­se flyt­tet hun etter hvert sam­men med gyne­ko­lo­gen Oscar Ege­de Nis­sen, som hun så gif­tet seg med. Nis­sen redi­ger­te det mes­te av 1890-tal­let Soci­al-Demo­kra­ten og Fer­nan­da ble fast til­knyt­tet avisen.

Fer­nan­da Nis­sen had­de nær kon­takt med en rek­ke av tidens sto­re bilde­kunst­ne­re og for­fat­te­re, som Gar­borg og Bjørn­son. Men et hoved­pro­sjekt for hen­ne ble å utbre kjenn­ska­pet til og kjær­lig­he­ten til teat­ret i arbei­der­klas­sen. Tea­ter­an­mel­del­se­ne hen­nes ble satt stor pris på av man­ge lese­re, og etter opp­ret­tel­sen av Natio­nal­thea­tret i 1899 arbei­det hun fram en ord­ning med arbei­der­fore­stil­lin­ger i sam­ar­beid med tea­te­ret og De sam­vir­ken­de fag­for­enin­ger i Kris­tia­nia. Det­te ini­tia­ti­vet ble sene­re utgangs­punkt for Folke­tea­ter­sel­ska­pet og Folke­tea­ter­for­enin­gen, som fort­sat­te tea­ter­for­mid­lin­gen og arbei­det for et eget Folke­tea­ter ved siden av Natio­nal­thea­tret og Det Nors­ke Teat­ret. Nis­sen var også tid­lig inter­es­sert i film, og ble etter kino­lo­ven av 1913 en av de to førs­te film­sen­so­re­ne, trass i at hun had­de vært mot­stan­der av forhåndssensur.

Om por­tret­tet

  • Bok­ver­ket om den nors­ke offent­lig­he­tens his­to­rie vil inklu­de­re en rek­ke ram­me­teks­ter om begi­ven­he­ter og aktø­rer som for­tje­ner en grun­di­ge­re pre­sen­ta­sjon enn det den løpen­de his­to­rie­for­tel­lin­gen kan gi rom for.
  • Utford­rin­gen ved sli­ke kor­te por­tret­ter lig­ger i å gi et inn­trykk av aktø­rens sosia­le bak­grunn og liv, sam­ti­dig som hoved­vek­ten må lig­ge på ved­kom­men­des rele­vans for offent­lig­he­ten og dens his­to­rie. Vi tar gjer­ne mot kom­men­ta­rer til den­ne teksten.

Som kom­mu­nal­po­li­ti­ker i Kris­tia­nia var hun ikke minst, som leder av park­ut­val­get, en driv­kraft bak utbyg­gin­gen av fle­re offent­li­ge par­ker – Vige­lands­par­ken så vel som to par­ker på øst­kan­ten, Sofien­berg­par­ken og Tors­hov­par­ken – og skrev en rek­ke artik­ler om par­ke­nes funk­sjo­ner som åpne fel­les­rom i bysam­fun­net.  Hun enga­sjer­te seg ellers for biblio­teks­ut­byg­ging, ikke minst på øst­kan­ten, og ini­tier­te opp­ret­tel­sen av føde­hjem, jord­mor­sko­ler og husmorskoler.

Fer­nan­da Nis­sen døde av lunge­be­ten­nel­se under en rei­se i Tysk­land, der hun skaf­fet seg kunn­skap om tea­ter og den dra­ma­tis­ke poli­tis­ke situa­sjo­nen sam­men med Hul­da Gar­borg. Det nors­ke arbei­der­par­ti arran­ger­te et stort minne­møte da urnen var brakt til Kris­tia­nia, hvor en rek­ke vete­ra­ner i beve­gel­sen hyl­let hen­ne. I 1931 ble det reist et min­nes­mer­ke over hen­ne i Torshovparken.

Kil­der:

Ire­ne Iver­sen: «Fer­nan­da Nis­sen. Jour­na­list, kri­ti­ker og poli­ti­ker», artik­kel i Norsk bio­gra­fisk lek­si­kon, nett­ut­ga­ve, https://nbl.snl.no/Fernanda_Nissen besøkt febru­ar 2015

Mari Jonas­sen (2013): Fer­nan­da Nis­sen – Kjær­lig­het og arbeid Oslo: Aschehoug

Jostein Grips­rud (1981): La den­ne vår sce­ne bli flam­men… Per­spek­ti­ver og prak­sis i og omkring sosial­de­mo­kra­ti­ets tea­ter­virk­som­het ca 1890–1940. Oslo-Ber­gen-Tromsø: Universitetsforlaget

TEMA

O

ffentli
ghet

73 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen