Regjeringen boikotter innsyn

Regjeringsapparatets innsats for åpenhet er på et lavmål. I sak etter sak har gravende journalister til dels store problemer med å få tilgang til offentlige dokumenter og kilder på departements- og regjeringsnivå.

Lak­mus­tes­ten på åpen­het er ikke evnen til å sen­de ut titu­sen­vis av ukon­tro­ver­si­el­le doku­men­ter på fore­spør­sel. Ei hel­ler på vil­jen til å gi vel­re­gis­ser­te inter­vju­er i for­bin­del­se med nye rap­por­ter.

Lak­mus­tes­ten er hva regje­rin­gen og dens appa­rat gjør når de logg­fø­rer doku­men­ter i kon­tro­ver­si­el­le saker og hvor­dan de møter inn­syns­krav og inter­vju­fore­spørs­ler fra jour­na­lis­ter på spo­ret av saker som kan med­føre kri­tikk mot den sam­me regje­rin­gen.

Metode­rap­por­ter
Last ned metode­rap­por­ter til de omtal­te SKUP-sake­ne (pdf).

Nær­me­re 40 av 63 inn­send­te rap­por­ter til årets SKUP-kon­fe­ran­se, arran­gert av Stif­tel­sen for en kri­tisk og under­sø­ken­de pres­se, beskri­ver til dels bety­de­li­ge pro­ble­mer med til­gang til offent­li­ge doku­men­ter og til kil­der på depar­te­ments- og regje­rings­nivå.

I sak etter sak kun­ne grave­jour­na­lis­te­ne på årets SKUP-kon­fe­ran­se for­tel­le om offent­li­ge myn­dig­he­ters sys­te­ma­tis­ke tre­ne­ring av inn­syns­be­gjæ­rin­ger og kla­ger. I noen saker har en vesent­lig del av doku­men­te­ne ald­ri har fun­net vei­en til post­jour­na­le­ne, eller doku­men­ter er jour­nal­ført len­ge etter at de er sendt.

Det­te er en kjent meto­de for å unn­dra seg en opp­lyst debatt eller debatt i det hele tatt.

SKUP-vinner i innsynskrig

Dag­bla­det-jour­na­list Kris­tof­fer Ege­berg vant en meget vel­for­tjent SKUP-pris. Både Ege­bergs sak og en rek­ke and­re grave­pro­sjek­ter som ble pre­mi­ert og hyl­let på årets SKUP-kon­fe­ran­se, viser at den under­sø­ken­de jour­na­lis­tik­ken står sterkt i Nor­ge.

Ege­berg har avslørt nors­ke myn­dig­he­ters salg av tid­li­ge­re marine­far­tøy­er til beryk­te­de krigs­her­rer og para­mi­li­tæ­re sel­ska­per i Vest-Afri­ka. Både Ege­berg og den påføl­gen­de gransk­ning doku­men­te­rer at For­sva­rets logis­tikk­or­ga­ni­sa­sjon må ha visst hva de gjor­de, og at bety­de­lig infor­ma­sjon om trans­ak­sjo­ne­ne har gått helt til topps i For­svars­de­par­te­men­tet og Uten­riks­de­par­te­men­tet.

Dagbladets første nettsak om Nigeria-båtene fra juni 2014.

Dag­bla­dets førs­te nett­sak om Nige­ria-båte­ne fra juni 2014.

Kris­tof­fer Ege­bergs avslø­rin­ger har avsted­kom­met gransk­nin­ger, en lov­end­ring og en kom­men­de stor­tings­hø­ring. Tre per­soner er sik­tet for kor­rup­sjon i en pågå­en­de norsk-bri­tisk politi­et­ter­forsk­ning. Sal­get av far­tøy­ene er en sjok­ke­ren­de og sam­funns­mes­sig vik­tig his­to­rie. Men vik­tig er også den­ne pas­su­sen i Ege­bergs metode­rap­port:

Det har vært kre­ven­de å erfa­re det jeg opp­le­ver som offent­li­ge myn­dig­he­ters sys­te­ma­tis­ke tre­ne­ring, mot­ar­bei­ding og hem­me­lig­hold i saken. En kan set­te spørs­måls­tegn ved om hæren av infor­ma­sjons­råd­gi­ve­re som i dag dan­ner for­svars­ver­ket mel­lom media og de uli­ke depar­te­men­te­ne job­ber for åpen­het og tje­ner det nors­ke demo­kra­ti­et, eller først og fremst er satt der til å beskyt­te eget byrå­kra­ti og egen ledel­se.

Svarer bare på e-post

Han opp­le­ver at alle spørs­mål kre­ves sendt på e-post. Det gis ingen frie inter­vju­er.

I åtte måne­der for­sø­ker han å få et inter­vju direk­te med for­svars­mi­nis­te­ren – ikke sita­ter sendt på e-post via en infor­ma­sjons­råd­gi­ver. Det er blitt nek­tet.

For­svars­mi­nis­te­ren skrev der­imot et leser­inn­legg i Dag­bla­det om at saken var tab­lo­id­i­sert og at Ege­berg had­de druk­ket for mye tran.

Etter offent­lig­hets­lo­ven skal doku­men­ter utle­ve­res uten ugrun­net opp­hold

Ege­berg fikk tips om at mys­tis­ke gjes­ter på Haa­kons­vern kun­ne være repre­sen­tan­ter for para­mi­li­tæ­re i Vest-Afri­ka. Han vil­le ha inn­syn i besøks­log­gen. Da skjer det­te: Munt­lig får han opp­lyst at det er kjapt å gjø­re sli­ke søk i log­gen. Han ber om inn­syn og får avslag av hen­syn til rikets sik­ker­het. Han viser til at For­sva­ret sier det er et sivilt salg. Da får han i prin­sip­pet med­hold, men blir nek­tet inn­syn for­di det er for arbeids­kre­ven­de. Så avgren­ser han søket, men får nytt avslag. Den­ne gang begrun­net i for­hol­det til frem­me­de mak­ter.

Først når han pub­li­se­rer i Dag­bla­det at «frem­me­de mak­ter» har vært på Håkons­vern i sakens anled­ning, får han – etter fem måne­der – inn­syn. For­svars­mi­nis­te­ren får nem­lig trøb­bel med å for­sva­re besø­ket av frem­me­de mak­ter, etter­som hun har skre­vet til Stor­tin­get at det drei­er seg om et sivilt salg og et sivilt besøk.

Ventet med svaret

Ber­gens Tiden­de fikk SKUP-diplom for sin avslø­ring av at poli­ti­et job­bet etter en instruks om å prio­ri­te­re retur av lenge­væ­ren­de asyl­barn uten lov­lig opp­hold som var i strid med hva jus­tis­mi­nis­te­ren og stats­mi­nis­te­ren had­de sagt i Stor­tin­get.

Det vok­sende infor­ma­sjons­korp­set spin­ner i kro­kene og orga­ni­se­rer for­for­de­ling av infor­ma­sjon

22. desem­ber 2014 søk­te BT inn­syn i doku­men­te­ne Jus­tis­de­par­te­men­tet noen dager før had­de over­sendt Stor­tin­gets kon­troll- og kon­sti­tu­sjons­ko­mi­té. BT fikk ikke for­melt svar på inn­syns­kra­vet, til tross for gjen­tat­te pur­rin­ger skrift­lig og munt­lig. Hørin­gen fin­ner sted 6. janu­ar 2015. Den 27. janu­ar får BT for­melt svar om at det job­bes med saken, og først 26. febru­ar får de doku­men­te­ne.

Etter offent­lig­hets­lo­ven skal doku­men­ter utle­ve­res uten ugrun­net opp­hold, van­lig­vis innen tre arbeids­da­ger.

Det vok­sen­de infor­ma­sjons­korp­set spin­ner i kro­ke­ne og orga­ni­se­rer for­for­de­ling av infor­ma­sjon. Fiskeri­b­la­det Fiska­ren spur­te nylig om å få være med fiskeri­mi­nis­te­ren på et møte, og fikk beskjed om at pres­sen ikke kun­ne være med. Hvor­på stats­rå­den tok med seg Dagens Nærings­liv.

Hvisker på bakrommet

Både Poli­ti­ets sik­ker­hets­tje­nes­te (PST) og Jus­tis­de­par­te­men­tets ledel­se er etter hvert blitt avvi­sen­de til å snak­ke åpent om Aften­pos­tens mobil­over­våk­nings­sak, som også ble pre­mi­ert med SKUP-diplom.

Sam­ti­dig har appa­ra­tet rundt regje­rin­gen dis­ku­tert saken flit­tig med and­re medi­er enn Aften­pos­ten, på bak­grunns­nivå.

SKUP-jury­le­der Bernt Oluf­sen bekref­ter at fle­re jour­na­lis­ter fra and­re medi­er enn Aften­pos­ten i for­kant av kon­fe­ran­sen kon­tak­tet jury­med­lem­mer med spørs­mål om Aften­pos­tens sak i et hele tatt holdt vann. Oluf­sen sier det er svært uvan­lig at en jury blir kon­tak­tet på den måten.

– Det er for­stem­men­de å lese i metode­rap­por­te­ne om alle for­sø­ke­ne på å til­slø­re norsk vir­ke­lig­het. I nes­ten 40 av de 63 rap­por­te­ne for­tel­les det om myn­dig­he­ters inn­bit­te mot­stand mot at vik­ti­ge nyhe­ter skal kom­me til fol­kets kunn­skap, sa Oluf­sen i sin tale under pris­ut­de­lin­gen.

En vel­opp­lagt Erna Sol­berg inn­le­det SKUP med et flei­pe­te tale der hun har­se­ler­te med at det vik­tigs­te hun had­de lært som stats­mi­nis­ter var å ikke sva­re på spørs­mål. SKUP-kon­fe­ran­sen ble avslut­tet med en bit­ter bismak av akku­rat det utsag­net.

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen