En ny digital visjon for NRK

Vi bør ta et steg tilbake og tenke ut en ny visjon for hva NRK skal gjøre på digitale plattformer.

Debat­ten om frem­ti­dens NRK, som er sær­lig aktu­ell nå i for­kant av den vars­le­de stor­tings­mel­din­gen, er vans­ke­lig. Den berø­rer beten­te spørs­mål både for TV, radio og digi­ta­le platt­for­mer, og den angår et medie­felt som er i riven­de utvik­ling og hvor man­ge av de størs­te aktø­re­ne i mar­ke­det går gjen­nom dra­ma­tis­ke omstil­lin­ger.

Et vik­tig under­tema er kon­kur­ran­sen mel­lom nett­avi­sen på NRK.no og de kom­mer­si­el­le nett­avi­se­ne. Den er blitt spe­si­elt aktu­ell av fle­re grun­ner. Før var det en sole­klar arbeids­de­ling på det­te punk­tet: Avi­se­ne laget papir­avi­ser, NRK laget TV og radio. Nå kon­ver­ge­rer medie­ne, og plut­se­lig lager både VG, Dag­bla­det, Aften­pos­ten og NRK nett­avis, sam­ti­dig som NRK også er gått inn på dome­net til alle regio­na­le og loka­le aviser i Nor­ge.

Avi­se­ne har dess­uten en pro­blem­stil­ling som de kom­mer­si­el­le TV- og radio­ka­na­le­ne ikke har på sam­me måte: De er nødt til å byg­ge opp et bety­de­lig beta­len­de pub­li­kum på nett. Når NRK.no til­byr et lig­nen­de inn­hold gra­tis og bru­ker mye res­sur­ser på å sat­se digi­talt, rap­por­te­rer man­ge av de kom­mer­si­el­le medie­ne at de har mind­re tro på at omstil­lin­gen vil gå bra.

Uenighet om konkurransen

Det vil­le være let­te­re å avgren­se NRKs virk­som­het der­som det var enig­het om effek­te­ne av kon­kur­ran­sen mel­lom NRK.no og and­re nett­avi­ser. Men det er det ikke.

Medie­be­drif­te­nes Lands­for­bund (MBL) har laget en rap­port som slår fast at kon­kur­ran­sen fra NRK tru­er medie­mang­fol­det. Pro­blem­stil­lin­gen er kjent fle­re euro­pe­is­ke land, og lig­nen­de argu­men­ter gjen­fin­nes i en rap­port fra Tid­nings­ut­gi­ver­na i Sve­ri­ge og i en fersk rap­port fra Euro­pean New­spa­per Pub­lis­hers’ Associa­tion, der MBL er med­lem.

Fle­re fors­ke­re nyan­se­rer bil­det. En rap­port fra SNF-mil­jø­et ved Nor­ges Han­dels­høy­sko­le slår fast at NRK.no ikke kon­kur­re­rer vel­dig nært med and­re nett­avi­ser, og at det er liten grunn til å tro at kring­kas­te­ren gjør det vans­ke­li­ge­re for and­re å ta betalt på nett. 

Alt om NRK-debat­ten
NRKs og all­menn­kring­kas­tin­gens fram­tid i et digi­talt medie­sam­funn debat­te­res aktivt. På en egen tema­side sam­ler Vox Pub­li­ca fort­lø­pen­de rap­por­ter, debatt­inn­legg, nyhets­opp­slag og annet bak­grunns­ma­te­ria­le.

En grup­pe medie­fors­ke­re ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen knyt­tet til MONC-pro­sjek­tet skri­ver like­vel i en artik­kel fra 2011 at det er grunn til å tro at NRK.no kon­kur­re­rer direk­te med kom­mer­si­el­le nett­avi­ser. I en fersk stu­die fin­ner MONC at de fles­te nett­avi­ser i Nor­ge, også NRK.no, lig­ner på hver­and­re, selv om det også er noen for­skjel­ler.

Det vir­ker imid­ler­tid som om det er enig­het om at nett­avi­sen på NRK.no bare er en destruk­tiv kon­kur­rent for de kom­mer­si­el­le nett­avi­se­ne hvis de er nære kon­kur­ren­ter og lik­ner mye på de and­re. SNF og MONC mener at NRK ikke lig­ner for mye på and­re, mens MBL og and­re mener at NRK lig­ger for tett opp­til de kom­mer­si­el­le aktø­re­nes til­bud.

I den grad NRK.no lig­ner for mye og gjør det sam­me som de and­re, og i den grad NRK.no utvik­ler til­bud som over­lap­per med kom­mer­si­el­le til­bud, kan det alt­så kri­ti­se­res. MONC skri­ver at NRK.no de sis­te åre­ne har beve­get seg noe «vekk fra en gene­rell nyhets­nett­sted-pro­fil og mer i ret­ning en all­menn­kring­kas­ter­pro­fil», noe som kan opp­munt­res.

Det­te blir imid­ler­tid litt smått. Kan­skje vi bør ta et skritt til­ba­ke og stil­le de over­ord­ne­de spørs­må­le­ne: Hvis NRK.no ikke skal være en rela­tivt almin­ne­lig nett­avis, slik det er i dag, og hvis målet til NRK.no ikke skal være å pre­sen­te­re aktu­el­le nyhe­ter ras­kest mulig, på sam­me måte som og i kon­kur­ran­se med de and­re nett­avi­se­ne, hva skal NRK.no være da? Hva bør visjo­nen for NRKs virk­som­het på digi­ta­le platt­for­mer være?

Alle burde tas med på råd

Først og fremst er det­te et stort spørs­mål som det er vans­ke­lig å sva­re på. Fore­lø­pig kan man vel si at beslut­nin­gen om visjo­nen er tatt på møte­rom­me­ne på Mari­en­lyst. MBL-nota­tet beskri­ver for eksem­pel hvor­dan den digi­ta­le utvik­lin­gen av NRK på nett har gått ras­ke­re og blitt mer omfat­ten­de enn hva Stor­tin­get noen gang har sig­na­li­sert.

Pro­ses­sen rundt behand­lin­gene av char­te­ret for BBC kun­ne være for­bilde

Medie-Nor­ge for øvrig har ald­ri blitt tatt med på råd, noe den utbred­te frust­ra­sjo­nen gjen­spei­ler. Den fers­ke ord­nin­gen for for­hånds­god­kjen­ning av nye tje­nes­ter, som skal avveie de posi­ti­ve side­ne ved nye tje­nes­ter mot even­tu­el­le kon­kur­ranse­mes­si­ge ulem­per, har bare blitt tes­tet én gang. Da fikk NRK mot både Medie­til­sy­nets og Kon­kur­ranse­til­sy­nets anbe­fa­lin­ger grønt lys fra depar­te­men­tet og kul­tur­mi­nis­te­ren til å være med på å lan­se­re tra­fikk­tje­nes­ten Dit.no, en tje­nes­te som NRK like­vel trakk seg ut av gans­ke raskt.

En slik fel­les brain­stor­ming bur­de gjen­nom­fø­res. Akku­rat hvor­dan det skal skje, er ikke godt å si. I for­bin­del­se med de tiåri­ge «The Royal Char­ter» som sty­rer BBC i Stor­bri­tan­nia, gjen­nom­fø­res det bre­de hørin­ger og debat­ter om alle sider ved BBCs virk­som­het, og en ny slik run­de er på trap­pe­ne nå for­di det nåvæ­ren­de char­te­ret utlø­per i 2016. I et dis­ku­sjons­no­tat fra House of Com­mons (pdf) rei­ses for eksem­pel de sto­re spørs­må­le­ne, og par­la­men­tet har etter grun­di­ge hørings­run­der også for­søkt å anty­de svar på noen av dem.

Pro­ses­sen rundt behand­lin­ge­ne av char­te­ret for BBC kun­ne være for­bil­de for noe lig­nen­de i Nor­ge. Egent­lig bur­de pub­li­kum, rele­van­te aktø­rer og fors­ke­re vært tatt med på en ambi­siøs dis­ku­sjons­run­de nå i for­kant av lan­se­rin­gen av stor­tings­mel­din­gen.

Heve blikket og la seg inspirere

Hvor­dan kun­ne en visjon for NRKs virk­som­het på digi­ta­le platt­for­mer se ut? For det førs­te må man må heve blik­ket. Man må se ut over hva NRK tra­di­sjo­nelt har gjort på TV og radio og ut over hva and­re nyhets­ak­tø­rer gjør på nett. NRKs digi­ta­le virk­som­het skal ver­ken bare reflek­te­re det kring­kas­te­ren gjør i eter­me­die­ne, eller lig­ne på kom­mer­si­el­le nett­avi­ser. Kan­skje er også ide­en om at NRK bare skal under­støt­te medie­mang­fol­det for sne­ver.

En opp­lys­nings­ak­tør som job­ber for kon­tekst, dyb­de og bak­grunn i part­ner­skap med medie-Nor­ge

I ste­det kan man la seg inspi­re­re av and­re kul­tur­in­sti­tu­sjo­ner som ope­re­rer i opp­lys­nin­gens og kul­tu­rens tje­nes­te og i spen­net mel­lom lyd, bil­de, video og tekst. Kan NRK.no være en digi­tal insti­tu­sjon som støt­ter opp under teat­re­ne og orkes­ter­in­sti­tu­sjo­ne­nes virk­som­het? Kan NRK.no opp­tre i for­len­gel­sen av biblio­te­ke­ne, som arbei­der for å til­gjenge­lig­gjø­re kunn­skap uav­hen­gig av platt­form? Kan NRK gå offen­sivt inn i aktu­el­le utford­rin­ger vi sli­ter med i fel­les­ska­pet vårt, som beho­vet for inte­gre­ren­de og inklu­de­ren­de fel­les­are­na­er i lokal­sam­funn rundt i hele Nor­ge?

Poen­get er at NRKs vik­tigs­te kjerne­ver­di­er, som er knyt­tet til infor­ma­sjon og opp­lys­ning, og som hand­ler om å ska­pe are­na­er for fel­les­ska­pet, kan inn­fris på and­re og mer krea­ti­ve måter i frem­ti­den enn noen gang før. Det fin­nes et enormt mang­fold av muli­ge akti­vi­te­ter som ikke vil stå i fare for å over­lap­pe med kom­mer­si­el­le aktø­rers virk­som­het, men det synes ikke som om NRK i dag bru­ker nok krea­ti­ve kref­ter på å utfors­ke dis­se mulig­he­te­ne.

Fem forslag til et digitalt NRK

Dis­ku­sjo­nen må også sva­re på hva avgrens­nin­gen mel­lom NRK.no og kom­mer­si­el­le nett­avi­ser skal være. Her anbe­fa­les drøf­tin­gen i nota­tet fra House of Com­mons, som går sær­lig inn i for­hol­det mel­lom BBC og and­re loka­le og regio­na­le medi­er.

Hvis et mulig fel­les pre­miss kan være at NRK.no ikke skal lig­ne for mye på kom­mer­si­el­le nett­avi­ser, så er det selv­føl­ge­lig et begren­sen­de pre­miss, men det åpner også for nytenk­ning. Hvor­dan kan NRK.no styr­ke avis­flo­ra­en og den kri­tis­ke jour­na­lis­tik­ken uten selv å være en nett­avis? Det fin­nes man­ge muli­ge offen­si­ve svar, og jeg skal for­sø­ke å anty­de et par.

NRK.no bør være en kunn­skaps­bank. Alt som fin­nes av digi­ta­li­sert mate­ria­le, om det er teks­ter, video­er, radio­inn­slag eller hva som helst, om det er pro­du­sert i dag eller for ti år siden, bør være til­gjen­ge­lig slik at and­re medi­er kan ta det fra NRK og pub­li­se­re det på egne sider, selv­føl­ge­lig såfremt inn­hol­det kredi­te­res. Det betyr også at NRK kan gjen­nom­føre stør­re jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­ter lokalt, for eksem­pel lokal­valg­de­bat­ter eller fil­ming av aktu­el­le hen­del­ser, og gi alle inter­es­ser­te medi­er mulig­het til å pub­li­se­re inn­hol­det.

NRK.no bør være en jour­na­lis­tisk tenke­tank som ikke all­tid tar pub­li­se­rings­an­svar. I både loka­le, regio­na­le og nasjo­na­le sam­men­hen­ger kan NRK bru­ke res­sur­ser på å utvik­le verk­tøy til for eksem­pel behand­ling av «big data» og gjø­re resul­ta­te­ne til­gjen­ge­lig for alle medi­er. Det vil være å fun­ge­re litt mer som en forsk­nings­in­sti­tu­sjon: NRK gjør forsk­nin­gen, and­re gjør for­mid­lin­gen.

NRK.no bør være et kart over medie­land­ska­pet. I ste­det for selv å pro­du­se­re løpen­de nyhets­opp­da­te­ring, kan NRK sær­lig lokalt og regio­nalt gjen­gi nyhe­ter fra and­re medi­er, med direk­te len­ker til de and­re. House of Com­mons uttryk­ker en mis­for­nøyd for­und­ring over at kun en liten andel av loka­le og regio­na­le medi­ers tra­fikk kom­mer fra BBC; en lig­nen­de mis­nøye bør vi ha i Nor­ge. Det sam­me gjel­der for eksem­pel nasjo­nal kom­men­tar- og debatt­virk­som­het på NRK.no. I ste­det for å pro­du­se­re alt inn­hol­det selv, kan NRK.no sam­ord­ne og len­ke til and­re medi­er, både sto­re aviser og mind­re blog­ger, som pro­du­se­rer slikt stoff.

NRK.no bør være Gandalf eller Albus Hum­lesnurr, den gam­le, vise man­nen man går til når man tren­ger klo­ke per­spek­ti­ver. I ste­det for å foku­se­re på løpen­de og ras­ke øye­blikks­ny­he­ter, slik man for eksem­pel gjør på for­si­den av NRK.no og i utvik­lin­gen av nrk.no/nyheter, bør NRK.no foku­se­re mer på opp­lys­ning. NRK.no bør for­hol­de seg til aktu­el­le nyhe­ter, men byg­ge kon­tekst, bak­grunn og dyb­de rundt nyhe­te­ne ved bruk av video­er, radio­inn­slag og hen­vis­nin­ger til man­ge uli­ke kunn­skaps­kil­der, både inter­ne og eks­ter­ne. En god inspi­ra­sjon kan være all­menn­kring­kas­te­ren ZDF i Tysk­land. I hoved­ny­hets­sen­din­gen om kvel­den hen­vi­ser de all­tid til en nett­sak som gir omfat­ten­de bak­grunns­kunn­skap om en av dagens vik­tigs­te nyhets­sa­ker. I NRKs Dags­revy­en hen­vi­ser man der­imot som regel til hel­ler peri­fe­re saker på NRK.no.

NRK.no bør være en kun­de. Nota­tet fra House of Com­mons dis­ku­te­rer mulig­he­ten for at BBC kan bru­ke deler av sitt bud­sjett, sær­lig lokalt og regio­nalt, til å kjø­pe stoff fra and­re medi­er. Det bør skje rent kom­mer­si­elt, slik at man behand­ler de and­re avi­se­ne som kom­mer­si­el­le nyhets­by­rå­er. Spørs­må­let om hvor­dan NRK skal kun­ne gjen­gi eller refe­re­re til stoff som lig­ger bak beta­lings­mur vil også kun­ne løses på den måten, for­di NRK da vil beta­le for å bru­ke mate­ria­let.

Alle for­sla­ge­ne over har det til fel­les at de ikke svek­ker, men styr­ker NRKs digi­ta­le bidrag til å gi pub­li­kum en for­stå­el­se av hva som skjer i sam­fun­net og ver­den hver dag. Dess­uten for­sø­ker for­sla­ge­ne å gjø­re NRK.no mind­re lik de kom­mer­si­el­le nett­avi­se­ne. Så må det gjen­tas at en kon­kre­ti­se­ring av fak­tis­ke til­tak må skje i en grun­dig dia­log mel­lom NRK og rele­van­te aktø­rer.

For­sla­ge­ne vil føre til en radi­kal end­ring i NRKs digi­ta­le modus ope­ran­di. NRK skal ikke være en nett­avis som hvert minutt kjem­per flet­ta av seg for å kon­kur­re­re om klikks. Det betyr for eksem­pel at NRK ikke bør utvik­le en appli­ka­sjon for mobil og nett­brett som kjapt og kort beskri­ver nyhe­te­ne akku­rat nå. I ste­det skal NRK være en opp­lys­nings­ak­tør som job­ber for kon­tekst, dyb­de og bak­grunn i part­ner­skap med medie-Nor­ge for øvrig. Det er mer ydmykt, og det vil bidra til å styr­ke mang­fol­det i den nors­ke avis­flo­ra­en.

NRK-plakat og forhåndsgodkjenning

Spørs­må­let er i hvil­ken grad end­rin­ge­ne skal kom­me som resul­tat av poli­tisk regu­le­ring eller som føl­ge av ved­tak NRK gjør selv. Anta­ke­lig bør det være et sam­spill.

NRK-pla­ka­ten bør end­res. Pla­ka­ten påleg­ger NRK i dag å «være til ste­de på og utvik­le nye tje­nes­ter» på alle vik­ti­ge medie­platt­for­mer, de skal gi et «attrak­tivt inn­holds­til­bud» på alle platt­for­mer, og det sies eks­pli­sitt at NRK på inter­nett skal ha et til­bud av «nasjo­na­le og inter­na­sjo­na­le nyhe­ter» og «et eget regio­nalt nyhets- og inn­holds­til­bud». Sli­ke bestem­mel­ser kan enten tas bort eller jus­te­res i tråd med for­sla­ge­ne over. Det bør også kom­me inn kla­re­re for­mu­le­rin­ger om at nett­avi­sen på NRK.no ikke skal være nær kon­kur­rent til eller lig­ne på kom­mer­si­el­le nett­avi­ser, og om NRKs ansvar for å bidra til medie­mang­fol­det.

De vik­tigste end­rin­gene må kom­me som resul­tat av offent­lig sam­tale og selv­re­gu­le­ring fra NRK

Ord­nin­gen for for­hånds­god­kjen­ning av nye tje­nes­ter må bru­kes aktivt. Den må imid­ler­tid end­res: Den må kun­ne akti­ve­res på bak­grunn av hen­ven­del­ser fra NRKs kon­kur­ren­ter, og den må sty­res av en aktør som er uav­hen­gig av både NRK og depar­te­men­tet. I til­legg bør eksis­te­ren­de tje­nes­ter, i hvert fall de som er etab­lert digi­talt, utset­tes for en vur­de­ring. Opp­ga­ven må være å veie posi­ti­ve effek­ter for pub­li­kum opp mot kon­kur­ranse­mes­si­ge effek­ter. Ord­nin­gen er for øvrig kom­met som et resul­tat av krav fra EU, og man­ge land sli­ter med dår­lig imple­men­te­ring. I Sve­ri­ge har for eksem­pel ikke noen tje­nes­ter blitt tes­tet ennå. I Eng­land har fire tje­nes­ter blitt behand­let, og én ble fak­tisk stop­pet. Det gjaldt en lokal video­tje­nes­te.

Libe­ral medie­po­li­tikk
Les også: Civi­ta-notat: Libe­ral medie­po­li­tikk i et end­ret medie­mar­ked, av Kris­ti­an Mei­sing­set og Eirik Vatn­øy.

De vik­tigs­te end­rin­ge­ne må der­imot kom­me som resul­tat av offent­lig sam­ta­le og selv­re­gu­le­ring fra NRKs side. Det er i tråd med prin­sip­pet om redak­sjo­nell fri­het, og det er i tråd med en tan­ke om at det vik­tigs­te ikke er å begren­se NRK eller å gjø­re NRK mind­re, men at NRK skal bli enda vik­ti­ge­re for opp­lys­ning til pub­li­kum og for medie­mang­fol­det i Nor­ge.

TEMA

N

RK

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. I et av dine for­slag til et «digi­talt NRK», skis­se­rer du mulig­he­ten for at NRK bør gjen­gi nyhe­ter fra and­re medi­er: «I ste­det for å pro­du­sere alt inn­hol­det selv, kan NRK.no sam­ordne og len­ke til and­re medi­er, både sto­re aviser og mind­re blog­ger, som pro­du­se­rer slikt stoff».

    Slik jeg for­står det, tar du her til orde for at NRK skal fun­gere som en slags Net­flix-løs­ning for nyhets­for­mid­ling, hvor utvalgt stoff fra alle lan­dets medie­hus kan gjen­gis — på NRKs platt­form. Vil ikke det­te mot­virke hele hen­sik­ten? Vil ikke det­te bare føre NRK nær­mere nett­avi­se­nes dome­ne?

til toppen