Karikaturer, minoriteter og ytringsfrihetens grenser

Fredsprisvinner Shirin Ebadi synger ut om kvinneundertrykkelse i islamske land, om «ydmykelse» av unge muslimer i Vesten – og om hvorfor hun var sterkt imot Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer.

Kvin­ner i Iran har ikke en gang halv­parten av livskvaliteten til en mann, men­er advokat, men­neskerettighets­fork­jem­per og vin­ner av Nobels fred­spris Shirin Ebadi. 

– Demokrati og respekt for grunn­leggende men­neskerettigheter kan aldri bli en realitet uten kvin­ners deltakelse. For hvor­dan kan et land kalle seg demokratisk når halv­parten av befolknin­gen er glemt?

På for­som­meren var Eba­di i Bergen i forbindelse med en pan­elde­batt i regi av Raftos­tif­telsens kvinnenettverk, der Eba­di er en av bidragsyterne. Temaet for debat­ten var net­topp hvor­for kvin­ner i mus­limske land er så sterkt under­rep­re­sen­tert i sam­funnslivet. Vox Pub­li­ca møtte Eba­di til inter­vju i etterkant av arrangementet.

– Misbruker islam

Shirin Eba­di har kjem­pet for kvin­ners ret­tigheter i hjem­lan­det i flere tiår. Selv bor hun i eksil i USA, og peker på den mest åpen­bare forskjellen mel­lom den vestlige ver­den og mus­limske land som Iran:

– Den vik­tig­ste forskjellen er at man i Iran har mange, mange lover som diskrim­iner­er kvin­ner. La meg gi deg noen eksem­pler: En mann kan gifte seg med fire kvin­ner på samme tid, og uten noen grunn skille seg fra dem igjen. For kvin­ner er det så å si umulig å skille seg. Når en kvinne gifter seg med en mann, må hun ha hans tilla­telse for å kunne reise noe sted. Hvis jeg og min bror hadde blitt angrepet på gat­en, og begge hadde brukket beina, ville erstat­nin­gen broren min fikk vært dobbel så stor – og dette er bare noen få eksempler. 

Shirin Ebadi: Kvin­ner skal få ta sine egne beslut­nin­ger. (foto: Lene Risholt Thorbjørnsen)

Shirin Eba­di: Kvin­ner skal få ta sine egne beslut­nin­ger. (foto: Lene Risholt Thorbjørnsen)

Hun forteller at alle lovene ble inn­ført etter rev­o­lusjo­nen i 1979 da aya­tol­lah Ruhol­lah Khome­i­ni return­erte til Iran etter flere år i eksil for å rydde vekk all oppo­sisjon, og gjen­nom­føre den islamske rev­o­lusjo­nen.

Og hun vet hva hun snakker om. Hun hadde vært pres­i­dent for Teherans byrett i fire år da rev­o­lusjo­nen kom, og hun og alle andre kvin­nelige dom­mere enten fikk sparken eller ble tvunget til å gå av.

– Dessverre har de mis­brukt islam i reli­gio­nens navn for å under­trykke kvin­ner. Vi kan ikke en gang nyte de min­ste ret­tigheter, sånn som hvor­dan vi vil kle oss. Kvin­ner i Iran er fratatt ret­tigheten til å gjøre sine egne klesvalg, alle må gå med sjal – selv om de ikke er muslimer.

Friheten til å velge selv

Eba­di vant Rafto­prisen i 2001, og for 12 år siden ble hun tildelt fred­sprisen som første mus­limske kvinne. Siden den gang har hun engas­jert seg i en rekke vik­tige spørsmål, og blant annet har hun med klar tale vært imot et for­bud mot hijab.

– Jeg har alltid trodd på fri­het, og jeg tror på at kvin­ner skal få ta sine egne beslut­ninger. Ingen, fam­i­lie eller myn­digheter, har rett til å tvinge en kvinne til å dekke til håret sitt — eller tvinge henne til å la være .

Eba­di synes det er vik­tig å fremheve at niqab, som dekker alt utenom øynene, etter hennes vur­der­ing er for­budt innen islam. Hun forteller at niqab er en tradis­jon fra Afri­ka og andre områder med ekstrem hete, men sak­te men sikkert er det blitt et instru­ment for å under­trykke kvinner.

– I islam, når en kvinne drar til Mek­ka, har hun ingen rett til å dekke til fje­set sitt. Mitt spørsmål er hvor­for hun da skal være nødt til å gjøre det i en annen by, når det er ulovlig for henne å gjøre det i den hel­lig­ste byen? Når du ber, har du heller ikke lov til å dekke til ansik­tet ditt. Hvor­for kan da en mann si til sin kone at hun må dekke til ansik­tet sitt når de skal ut å spise? Dette er imot den islamske tro. 

Fundamentalisme en reaksjon på ydmykelse

– Dette er din tolkn­ing av den islamske tro. I Norge pågår det stadig en debatt, særlig blant unge mus­limer, om islam kan tolkes på ulike måter. Flere unge ser ut til å helle mot det kon­ser­v­a­tive. Hva tenker du om dette?

– Islam, som en hvilken som helst annen reli­gion, har mange ulike tolkninger. Én kris­ten kirke aksepter­er abort, en annen gjør ikke – men de føl­ger begge samme reli­gion. Jeg beklager, men sånn er det også med muslimer. 

Hun vis­er til at i et mus­lim­sk land som Sau­di-Ara­bia får ikke kvin­ner lov til å kjøre bil, mens i mus­limske land som Indone­sia og Bangladesh kan kvin­ner nå så langt som til å bli statsminister. 

Selv tror hun på at for at man skal forhin­dre mis­bruk av reli­gion i poli­tikk, må man skille de to. Hun kaller seg sekulær i poli­tisk forstand. 

Shirin Ebadi er fortsatt sterkt imot Muhammed-tegningene. (foto: Lene Risholt Thorbjørnsen)

Shirin Eba­di er fort­satt sterkt imot Muhammed-teg­nin­gene. (foto: Lene Risholt Thorbjørnsen)

– Hvis unge mus­limer i Norge ten­der­er mot å bli fun­da­men­tal­is­ter, er det en reak­sjon på noe. Det er en reak­sjon på den ydmykelsen som de har følt på, sier Ebadi.

For henne er det åpen­bart at den første gen­erasjo­nen med innvan­drere som kom til Europa er veldig takknem­lige for de mulighetene sam­fun­net har gitt dem. Hun men­er de er glade for å gjøre hvilke som helst slags job­ber, men at bar­na deres – født i Europa, som har gått på europeiske skol­er, som ser på seg selv som meg og deg,som europeiske – de tillater ikke diskrim­iner­ing. Ikke diskrim­iner­ing på grunnlag av hud­farge, forel­drenes aksent, eller hvor mye penger de har.

– Denne ydmykelsen før­er dem mot fun­da­men­tal­is­men. På samme måte som man ser at denne ydmykelsen har ført til at unge afroamerikanere i USA trekker mot gjeng­miljøer. Dette er realiteten. Hvis vi vil hin­dre at dette fort­set­ter å skje, må vi respek­tere hveran­dre mer. Vi må respek­tere mang­fold­et, og aldri dømme noen på grunnlag av deres eien­dom eller rikdom.

– Ingen har rett til å skape fiendskap

Eba­di vet akku­rat hva hun skal si og når hun skal si det. Det er ikke vanske­lig å skimte dom­meren i henne, og hun nøler aldri når hun svar­er. Dette er vel kan­skje også noe av grun­nen til at denne kvin­nen er både els­ket og hatet – over hele verden. 

Det vak­te stor opp­merk­somhet da Eba­di i 2010 ute­ble fra ser­e­monien til en tysk mediepris i protest. Prisen hadde blitt tildelt karikaturteg­n­er Kurt West­er­gaard. West­er­gaard teg­net den mest kon­tro­ver­sielle av Muhammed-karika­turene som ble pub­lis­ert i Jyl­lands-Posten 30. sep­tem­ber 2005.

– Hvor­for val­gte du å ute­bli i protest?

– For­di jeg er sterkt imot det West­er­gaard gjorde. Men jeg vil gjerne fork­lare hvorfor.

Hun bruk­er lang tid på dette temaet, nok for­di hun er redd for å kunne mis­forstås. For Eba­di er det vik­tig å under­streke at ytrings­fri­het har sine begren­sninger. Begren­sninger som ikke er bestemt av lokale lover, men etter en inter­nasjon­al men­neskerettighets­stan­dard. (red.anm: Se merk­nad ned­er­st i artikkelen).

– Men­neskerettighet­skon­ven­sjo­nen sier at ytrings­fri­heten er for alle, men ingen har rett til å utbre tanker om krig, eller skape fiend­skap på grunnlag av reli­gion eller nasjon­alitet. Det er forbudt.

I hen­hold til disse inter­nasjonale stan­dar­d­ene, men­er Eba­di, vil det ikke være noe prob­lem å pub­lis­ere en karikatur av pro­feten Muhammed i et land der majoriteten er muslimer.

– For­di det ikke leg­ger opp til fiend­skap, eller skad­er minoriteten i befolkningen.

Men hvis det i samme land blir teg­net en karikatur av Jesus Kris­tus, vil det ifølge Eba­di være en gal ting å gjøre, siden det vil skape fiend­skap over­for minoriteten av befolknin­gen som er kristne.

“Lov å angripe religiøse dogmer”
Les også: Dagen-redak­tør Veb­jørn Sel­bekk og forsker Anine Kierulf kom­menter­er Ebadis syn­spunk­ter på Muhammed-teg­nin­gene.

– Det var dette som skjed­de i Dan­mark. Majoriteten er kristne, minoriteten er mus­limer, og der­for skapte det fiendtlige hold­ninger over­for minoriteten. Dette er grun­nen til at jeg er mot­stander av det West­er­gaard gjorde. 

Hun blir stille noen få sekunder.

– Men når det er sagt, så har ingen rett til å utøve vold. Skulle det blitt gjort rik­tig, måtte noen ha gått til ret­ten i Dan­mark og vist til fiend­skapet disse teg­nin­gene skapte. Så er det opp til dom­stolen å bestemme om det stem­mer eller ikke.

Tror på forandring

Eba­di har tro på at kvin­ners situ­asjon i Iran og andre mus­limske land kan endres. Ved å pro­testere, gjøre mot­stand og være bestemte tror hun at man steg for steg kan tvinge myn­dighetene til pos­i­tive endringer. 

Hun vis­er til at etter rev­o­lusjo­nen i Iran har allerede noen foran­dringer skjedd i kvin­ners favør, men at det selvsagt fort­satt er en lang vei å gå før menn og kvin­ner kan bli sett på som likeverdi­ge. Hennes håp er at nettverk som kvinnenettver­ket til Raftos­tif­telsen kan bidra til at endrin­gene kom­mer fortere, slik at man ikke er nødt til å vente i mange, mange år.

– Hva betyr dette kvinnenettver­ket for deg?

– Jeg har alltid trodd at med den rette tolknin­gen av islam kan vi respek­tere kvin­ners ret­tigheter. De mus­limske mennene som under­trykker kvin­ner i islam­sk navn må stans­es. Dette er et nettverk som ønsker å utrette net­topp dette. Der­for betyr dette forandring.

***

Merknad fra redaksjonen

Redak­sjo­nen har i etterkant av inter­vjuet forsøkt å ta kon­takt med Eba­di for å få henne til å pre­sis­ere hvilke inter­nasjonale men­neskerettighet­sav­taler hun sik­ter til i uttalelsene om Muhammed-teg­nin­gene. Det har dessverre ikke lyk­tes oss å få svar på dette.

TEMA

Y

tringsf
rihet

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen