Karikaturer, minoriteter og ytringsfrihetens grenser

Fredsprisvinner Shirin Ebadi synger ut om kvinneundertrykkelse i islamske land, om «ydmykelse» av unge muslimer i Vesten – og om hvorfor hun var sterkt imot Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer.

Kvin­ner i Iran har ikke en gang halv­par­ten av livs­kva­li­te­ten til en mann, mener advo­kat, men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­per og vin­ner av Nobels freds­pris Shi­rin Eba­di.

– Demo­kra­ti og respekt for grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tig­he­ter kan ald­ri bli en rea­li­tet uten kvin­ners del­ta­kel­se. For hvor­dan kan et land kal­le seg demo­kra­tisk når halv­par­ten av befolk­nin­gen er glemt?

På for­som­mer­en var Eba­di i Ber­gen i for­bin­del­se med en panel­de­batt i regi av Raft­o­stif­tel­sens kvinne­nett­verk, der Eba­di er en av bidrags­yter­ne. Tema­et for debat­ten var nett­opp hvor­for kvin­ner i mus­lims­ke land er så sterkt under­re­pre­sen­tert i sam­funns­li­vet. Vox Pub­li­ca møt­te Eba­di til inter­vju i etter­kant av arran­ge­men­tet.

– Misbruker islam

Shi­rin Eba­di har kjem­pet for kvin­ners ret­tig­he­ter i hjem­lan­det i fle­re tiår. Selv bor hun i eksil i USA, og peker på den mest åpen­ba­re for­skjel­len mel­lom den vest­li­ge ver­den og mus­lims­ke land som Iran:

– Den vik­tigs­te for­skjel­len er at man i Iran har man­ge, man­ge lover som dis­kri­mi­ne­rer kvin­ner. La meg gi deg noen eksemp­ler: En mann kan gif­te seg med fire kvin­ner på sam­me tid, og uten noen grunn skil­le seg fra dem igjen. For kvin­ner er det så å si umu­lig å skil­le seg. Når en kvin­ne gif­ter seg med en mann, må hun ha hans til­la­tel­se for å kun­ne rei­se noe sted. Hvis jeg og min bror had­de blitt angre­pet på gaten, og beg­ge had­de bruk­ket bei­na, vil­le erstat­nin­gen bro­ren min fikk vært dob­bel så stor – og det­te er bare noen få eksemp­ler.

Shirin Ebadi: Kvin­ner skal få ta sine egne beslut­nin­ger. (foto: Lene Risholt Thorbjørnsen)

Shi­rin Eba­di: Kvin­ner skal få ta sine egne beslut­nin­ger. (foto: Lene Ris­holt Thor­bjørn­sen)

Hun for­tel­ler at alle love­ne ble inn­ført etter revo­lu­sjo­nen i 1979 da aya­tol­lah Ruhol­lah Kho­mei­ni retur­ner­te til Iran etter fle­re år i eksil for å ryd­de vekk all oppo­si­sjon, og gjen­nom­føre den islams­ke revo­lu­sjo­nen.

Og hun vet hva hun snak­ker om. Hun had­de vært pre­si­dent for Tehe­rans byrett i fire år da revo­lu­sjo­nen kom, og hun og alle and­re kvin­ne­li­ge dom­me­re enten fikk spar­ken eller ble tvun­get til å gå av.

– Dess­ver­re har de mis­brukt islam i reli­gio­nens navn for å under­tryk­ke kvin­ner. Vi kan ikke en gang nyte de mins­te ret­tig­he­ter, sånn som hvor­dan vi vil kle oss. Kvin­ner i Iran er fra­tatt ret­tig­he­ten til å gjø­re sine egne kles­valg, alle må gå med sjal – selv om de ikke er mus­li­mer.

Friheten til å velge selv

Eba­di vant Raft­opri­sen i 2001, og for 12 år siden ble hun til­delt freds­pri­sen som førs­te mus­lims­ke kvin­ne. Siden den gang har hun enga­sjert seg i en rek­ke vik­ti­ge spørs­mål, og blant annet har hun med klar tale vært imot et for­bud mot hijab.

– Jeg har all­tid trodd på fri­het, og jeg tror på at kvin­ner skal få ta sine egne beslut­nin­ger. Ingen, fami­lie eller myn­dig­he­ter, har rett til å tvin­ge en kvin­ne til å dek­ke til håret sitt — eller tvin­ge hen­ne til å la være .

Eba­di synes det er vik­tig å frem­heve at niqab, som dek­ker alt uten­om øyne­ne, etter hen­nes vur­de­ring er for­budt innen islam. Hun for­tel­ler at niqab er en tra­di­sjon fra Afri­ka og and­re områ­der med eks­trem hete, men sak­te men sik­kert er det blitt et instru­ment for å under­tryk­ke kvin­ner.

– I islam, når en kvin­ne drar til Mek­ka, har hun ingen rett til å dek­ke til fje­set sitt. Mitt spørs­mål er hvor­for hun da skal være nødt til å gjø­re det i en annen by, når det er ulov­lig for hen­ne å gjø­re det i den hel­ligs­te byen? Når du ber, har du hel­ler ikke lov til å dek­ke til ansik­tet ditt. Hvor­for kan da en mann si til sin kone at hun må dek­ke til ansik­tet sitt når de skal ut å spi­se? Det­te er imot den islams­ke tro. 

Fundamentalisme en reaksjon på ydmykelse

– Det­te er din tolk­ning av den islams­ke tro. I Nor­ge pågår det sta­dig en debatt, sær­lig blant unge mus­li­mer, om islam kan tol­kes på uli­ke måter. Fle­re unge ser ut til å hel­le mot det kon­ser­va­ti­ve. Hva ten­ker du om det­te?

– Islam, som en hvil­ken som helst annen reli­gion, har man­ge uli­ke tolk­nin­ger. Én kris­ten kir­ke aksep­te­rer abort, en annen gjør ikke – men de føl­ger beg­ge sam­me reli­gion. Jeg bekla­ger, men sånn er det også med mus­li­mer.

Hun viser til at i et mus­limsk land som Sau­di-Ara­bia får ikke kvin­ner lov til å kjø­re bil, mens i mus­lims­ke land som Indo­ne­sia og Bang­la­desh kan kvin­ner nå så langt som til å bli stats­mi­nis­ter.

Selv tror hun på at for at man skal for­hind­re mis­bruk av reli­gion i poli­tikk, må man skil­le de to. Hun kal­ler seg seku­lær i poli­tisk for­stand.

Shirin Ebadi er fortsatt sterkt imot Muhammed-tegningene. (foto: Lene Risholt Thorbjørnsen)

Shi­rin Eba­di er fort­satt sterkt imot Muham­med-teg­nin­ge­ne. (foto: Lene Ris­holt Thor­bjørn­sen)

– Hvis unge mus­li­mer i Nor­ge ten­de­rer mot å bli fun­da­men­ta­lis­ter, er det en reak­sjon på noe. Det er en reak­sjon på den ydmy­kel­sen som de har følt på, sier Eba­di.

For hen­ne er det åpen­bart at den førs­te gene­ra­sjo­nen med inn­vand­re­re som kom til Euro­pa er vel­dig takk­nem­li­ge for de mulig­he­te­ne sam­fun­net har gitt dem. Hun mener de er gla­de for å gjø­re hvil­ke som helst slags job­ber, men at bar­na deres – født i Euro­pa, som har gått på euro­pe­is­ke sko­ler, som ser på seg selv som meg og deg,som euro­pe­is­ke – de til­la­ter ikke dis­kri­mi­ne­ring. Ikke dis­kri­mi­ne­ring på grunn­lag av hud­far­ge, for­eld­re­nes aksent, eller hvor mye pen­ger de har.

– Den­ne ydmy­kel­sen fører dem mot fun­da­men­ta­lis­men. På sam­me måte som man ser at den­ne ydmy­kel­sen har ført til at unge afro­ame­ri­ka­ne­re i USA trek­ker mot gjen­g­mil­jø­er. Det­te er rea­li­te­ten. Hvis vi vil hind­re at det­te fort­set­ter å skje, må vi respek­te­re hver­and­re mer. Vi må respek­te­re mang­fol­det, og ald­ri døm­me noen på grunn­lag av deres eien­dom eller rik­dom.

– Ingen har rett til å skape fiendskap

Eba­di vet akku­rat hva hun skal si og når hun skal si det. Det er ikke vans­ke­lig å skim­te dom­me­ren i hen­ne, og hun nøler ald­ri når hun sva­rer. Det­te er vel kan­skje også noe av grun­nen til at den­ne kvin­nen er både els­ket og hatet – over hele ver­den.

Det vak­te stor opp­merk­som­het da Eba­di i 2010 ute­ble fra sere­mo­ni­en til en tysk medie­pris i pro­test. Pri­sen had­de blitt til­delt kari­ka­tur­teg­ner Kurt Wes­tergaard. Wes­tergaard teg­net den mest kon­tro­ver­si­el­le av Muham­med-kari­ka­tu­re­ne som ble pub­li­sert i Jyl­lands-Pos­ten 30. sep­tem­ber 2005.

– Hvor­for valg­te du å ute­bli i pro­test?

– For­di jeg er sterkt imot det Wes­tergaard gjor­de. Men jeg vil gjer­ne for­kla­re hvor­for.

Hun bru­ker lang tid på det­te tema­et, nok for­di hun er redd for å kun­ne mis­for­stås. For Eba­di er det vik­tig å under­stre­ke at ytrings­fri­het har sine begrens­nin­ger. Begrens­nin­ger som ikke er bestemt av loka­le lover, men etter en inter­na­sjo­nal men­neske­ret­tig­hets­stan­dard. (red.anm: Se merk­nad nederst i artik­ke­len).

– Men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjo­nen sier at ytrings­fri­he­ten er for alle, men ingen har rett til å utbre tan­ker om krig, eller ska­pe fiend­skap på grunn­lag av reli­gion eller nasjo­na­li­tet. Det er for­budt.

I hen­hold til dis­se inter­na­sjo­na­le stan­dar­de­ne, mener Eba­di, vil det ikke være noe pro­blem å pub­li­se­re en kari­ka­tur av pro­fe­ten Muham­med i et land der majo­ri­te­ten er mus­li­mer.

– For­di det ikke leg­ger opp til fiend­skap, eller ska­der mino­ri­te­ten i befolk­nin­gen.

Men hvis det i sam­me land blir teg­net en kari­ka­tur av Jesus Kris­tus, vil det iføl­ge Eba­di være en gal ting å gjø­re, siden det vil ska­pe fiend­skap over­for mino­ri­te­ten av befolk­nin­gen som er krist­ne.

«Lov å angri­pe reli­giø­se dog­mer»
Les også: Dagen-redak­tør Vebjørn Sel­bekk og fors­ker Ani­ne Kier­ulf kom­men­te­rer Eba­dis syns­punk­ter på Muham­med-teg­nin­ge­ne.

– Det var det­te som skjed­de i Dan­mark. Majo­ri­te­ten er krist­ne, mino­ri­te­ten er mus­li­mer, og der­for skap­te det fiendt­li­ge hold­nin­ger over­for mino­ri­te­ten. Det­te er grun­nen til at jeg er mot­stan­der av det Wes­tergaard gjor­de.

Hun blir stil­le noen få sekun­der.

– Men når det er sagt, så har ingen rett til å utøve vold. Skul­le det blitt gjort rik­tig, måt­te noen ha gått til ret­ten i Dan­mark og vist til fiend­ska­pet dis­se teg­nin­ge­ne skap­te. Så er det opp til dom­sto­len å bestem­me om det stem­mer eller ikke.

Tror på forandring

Eba­di har tro på at kvin­ners situa­sjon i Iran og and­re mus­lims­ke land kan end­res. Ved å pro­te­ste­re, gjø­re mot­stand og være bestem­te tror hun at man steg for steg kan tvin­ge myn­dig­he­te­ne til posi­ti­ve end­rin­ger.

Hun viser til at etter revo­lu­sjo­nen i Iran har alle­re­de noen for­and­rin­ger skjedd i kvin­ners favør, men at det selv­sagt fort­satt er en lang vei å gå før menn og kvin­ner kan bli sett på som like­ver­di­ge. Hen­nes håp er at nett­verk som kvinne­nett­ver­ket til Raft­o­stif­tel­sen kan bidra til at end­rin­ge­ne kom­mer for­te­re, slik at man ikke er nødt til å ven­te i man­ge, man­ge år.

– Hva betyr det­te kvinne­nett­ver­ket for deg?

– Jeg har all­tid trodd at med den ret­te tolk­nin­gen av islam kan vi respek­te­re kvin­ners ret­tig­he­ter. De mus­lims­ke men­ne­ne som under­tryk­ker kvin­ner i islamsk navn må stan­ses. Det­te er et nett­verk som øns­ker å utret­te nett­opp det­te. Der­for betyr det­te for­and­ring.

***

Merknad fra redaksjonen

Redak­sjo­nen har i etter­kant av inter­vju­et for­søkt å ta kon­takt med Eba­di for å få hen­ne til å pre­si­se­re hvil­ke inter­na­sjo­na­le men­neske­ret­tig­hets­av­ta­ler hun sik­ter til i utta­lel­se­ne om Muham­med-teg­nin­ge­ne. Det har dess­ver­re ikke lyk­tes oss å få svar på det­te.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

50 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen