Selbekk: En menneskerett å kunne angripe religiøse dogmer

Fritt Ord-prisvinner Vebjørn Selbekk reagerer sterkt på Shirin Ebadis uttalelser om ytringsfriheten og Muhammed-karikaturene. Forsker Anine Kierulf mener fredsprisvinneren tar feil.

Den 30. sep­tem­ber er det ti år siden Jyl­lands-Posten pub­lis­erte karikaturteg­nin­gene av pro­feten Muhammed, som skapte en av nåti­dens største debat­ter og fikk fatale kon­sekvenser.

Men­neskerettighets­fork­jem­per, advokat og Nobel­prisvin­ner Shirin Eba­di sier i inter­vju med Vox Pub­li­ca at det var feil å trykke karikaturteg­nin­gene den gan­gen. Hun men­er ytrings­fri­heten har sine begren­sninger. At den er for alle, men at ingen har rett til å utbre tanker om krig, eller skape fiend­skap på grunnlag av reli­gion og nasjon­alitet. Det men­er hun er forbudt.

Skuffet over Ebadi

Uttalelsene skaper reak­sjon­er. Dagen-redak­tør Veb­jørn Sel­bekk trykket Muhammed-karika­turene i 2006 da han var sje­fredak­tør for Mag­a­zinet. I den forbindelse mot­tok han blant annet en rekke drap­strusler og måtte gå i dekning.

Vebjørn Selbekk intervjues om angrepet på Charlie Hebdo i januar 2015.
Foto: Per­sian­dutch­net­workcba

Veb­jørn Sel­bekk inter­vjues om angrepet på Char­lie Heb­do i jan­u­ar 2015.

Sist uke ble Sel­bekk og Flem­ming Rose tildelt Fritt Ords Hon­nør for sitt “prin­sipp­faste forsvar for ytrings­fri­heten gjen­nom ti år med karikaturstrid”. Rose tok som kul­turredak­tør i Jyl­lands-Posten ini­tia­tivet til å trykke tegningene.

Sel­bekk har møtt Shirin Eba­di én gang, og beskriv­er henne som en kvinne han har stor respekt for. Men da han så Ebadis uttalelser til Vox Pub­li­ca, ble han bekymret.

– Muligheten til å dri­ve reli­gion­skri­tikk og reli­gion­ssatire er også en del av ytrings­fri­heten, og av veldig vik­tige men­neskerettighets­stan­dard­er. Ikke minst i det lan­det hun er fra. Alle men­nesker er sam­men­satt, men på dette området synes jeg hun lign­er mer på en iran­er enn på en menneskerettighetsforkjemper.

– Hva men­er du med det?

– Islamske stater har flere ganger prøvd å få FNs men­neskerettighet­sråd med på å krim­i­nalis­ere angrep på reli­gion, men det er blitt avvist hver gang. Særlig etter karika­turene. Ifølge inter­nasjonale stan­dard­er er det lov å angripe religiøse dog­mer. Det er en men­neskerett, og vik­tig for å få sam­fun­net til å gå fremover.

Hva er en hatefull ytring?

Anine Kierulf er jurist og forsker ved Sen­ter for men­neskerettigheter ved Uni­ver­sitetet i Oslo. Hun kan ikke ta still­ing til hvilke inter­nasjonale stan­dard­er Eba­di vis­er til, men under­strek­er at det finnes unntak fra ytrings­fri­heten, som for eksem­pel for å ta hen­syn til andre men­neskers rettigheter. 

– Spørsmålet er hva den ret­tigheten går ut på, og det er et vanske­lig felt. Kon­ven­sjo­nen som vis­er til dette med rasediskrim­iner­ing, er CERD (Con­ven­tion on the Elim­i­na­tion of All Forms of Racial Dis­crim­i­na­tion). Den påleg­ger statene å beskytte mot diskrim­iner­ing, og gjelder inter­nasjon­alt for alle som har rat­i­fis­ert den. Men det er klart den tolkes ulikt.

Hun vis­er til at land som for eksem­pel USA har reservert seg mot kon­ven­sjo­nen. At den tolkes ulikt, men­er Kierulf er med på å skape uklare grenser mot ytringsfriheten. 

– Når Eba­di vis­er til at det er for­budt å spre hate­fulle ytringer, stem­mer det for eksem­pel overens med norsk lov og mange andre lover. Men prob­lem­still­in­gen er hva som skal til for at noe er en hate­full ytring. Man men­er ytringer frem­satt for å skape hat, men det er ikke alltid så godt å avgjøre det. Kan­skje mente man ikke å skape hat, men forsvar­er seg med at man bare dri­ver sam­funnskri­tikk. Det kan være en vanske­lig lin­je å trekke.

– Vi trenger å utfordre

Sel­bekk vis­er blant annet til Norge der han men­er vi har utfor­dret den kristne tro i lang tid, noe som ifølge ham har vært helt nød­vendig, og gjort Norge til et bedre sam­funn. Han men­er religiøs makt må utfor­dres på samme måte som økonomisk og poli­tisk makt. Det har vært vik­tig i den vestlige ver­den, men for Sel­bekk er det åpen­bart at dette også trengs i resten av verden.

– Særlig for Eba­di som kjem­per for kvin­ners ret­tigheter, er dette vik­tig. En stor del av den kvin­ne­un­dertrykkelsen vi ser i Iran har sitt opphav i reli­gion. Net­topp da trengs disse religiøse lære­set­nin­gene å utfor­dres, sier redaktøren.

For ti år siden hadde Sel­bekk aldri sett for seg at en så stor diskusjon rundt ytrings­fri­heten ville oppstå. 

– Det er veldig rart å tenke på. Den inter­nasjonale debat­ten har rul­let siden 2005, og har syn­lig­gjort disse utfor­drin­gene vi står oven­for. Vi har sett at det er miljøer som er vil­lig til å gå veldig langt for å utfor­dre hold­ninger som de ikke vil skal finnes.

Sel­bekk ref­er­erer til angrepet på det franske satirema­gasinet Char­lie Heb­do i jan­u­ar i år. 

– Det er et mareritt at tolv men­nesker dør i en avisredak­sjon i hjertet av Europa. Det vis­er hvilke utfor­dringer vi står over­for. For meg var det sterkt å se reak­sjonene, også her i Norge. Det bare under­streket hvor vik­tige disse fri­hetene er.

Ikke forbudt

Noe av det Anine Kierulf ser at Eba­di er inne på, å utbre tanker om krig, kan hun klart under­streke at generelt ikke er forbudt. 

– Forherligelse av straff­bare han­dlinger er ikke for­budt. Sier jeg at det som skjed­de på Utøya var fabelak­tig, er det skrekke­lig – men lov. Det er forskjell på en meningsytring om noe som allerede har inntruf­fet, og en ytring som foran­ledi­ger at en ny han­dling inntr­e­f­fer, som en opp­for­dring til ulovligheter. 

– Hva tror du Ebadis nasjon­alitet har å si for hennes vurderinger?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Men juris­ter vur­der­er ting forskjel­lig innen et sys­tem, og selvsagt også mel­lom ulike sys­te­mer. Det hun sier om karikaturteg­nin­gene, blir likev­el for generelt. Det er vik­tig å skille mel­lom minoriteter og majoriteter, og det er selvsagt oftest minoriteter som beskyttes av regelver­ket. Men å si at teg­nin­gene var for­budt på grunn av at de skapte eller kunne skape fiendtlige hold­ninger, er feil.

Ville vært annerledes i dag

Dagen-redak­tør Sel­bekk tror sam­fun­net har kom­met langt siden 2005, og at den poli­tiske diskusjo­nen ville vært annerledes om det samme hadde skjedd i dag. Han vis­er blant annet til at Arbei­der­par­ti-led­er Jonas Gahr Støre selv har sagt at han ville rea­gert annerledes i dag enn han gjorde i 2006. Sel­bekk og Mag­a­zinet ble anklaget for å skape kon­flikt ved å trykke tegningene.

– Poli­tisk og norsk presse ville også behan­dlet en slik situ­asjon annerledes i dag. Men trusse­len mot ytrings­fri­heten har ikke blitt min­dre. Det har vært et tiår med radikalis­er­ing. For ti år siden fantes ikke ordet fremmed­kriger, men det har vi lært oss. Det som skjed­de i Paris kunne like gjerne skjedd her i Norge, og det er en alvorlig situ­asjon, sier Selbekk.

Fra en jurists synsvinkel ser Anine Kierulf at selv fæle foran­led­ninger, som angrepet på Char­lie Heb­do, bidrar til at flere er opp­tatt av og reflek­ter­er rundt ytrings­fri­het. Hun tror at i Norge, hvor vi gjerne tar ytrings­fri­heten for gitt, har vi blitt tvunget til å tenke gjen­nom hvor­for vi beskyt­ter denne fri­heten, og hvor­for meninger som vi mis­lik­er skal bli beskyttet.

– Jeg tror det er ganske sunt. Det får frem hvor­for vi beskyt­ter ytrings­fri­heten, men også hva som kan begrunne inngrep i den. Det finnes jo mange rettslige grenser som alle er enige om, slik som trusler på livet. Da må man plut­selig tenke at hvis det er gre­it å begrense sånn, hvor­for er det ikke da gre­it slik?

Samfunnskritikk veier tyngst

Hun vis­er til at Jyl­lands-Postens pub­lis­er­ing av Muhammed-teg­nin­gene ble prøvd rettslig i Dan­mark, og at de syv mus­limske forenin­gene som sak­søk­te avisen, tapte rettssaken.

– Det vil være et ganske stort frirom for ytringer som har en sam­funnskri­tisk og offentlig inter­es­sant side, selv om mange vil finne dem usmake­lige. Det er ganske klart at teg­ninger av den type ikke er ulovlig etter nasjonale eller inter­nasjonale standarder.

Flem­ming Rose om ytringsfrihet
Les også: Redak­tøren som pub­lis­erte Muhammed-teg­nin­gene gjør i Aften­posten opp sta­tus ti år etter: “Man bek­jem­per ikke intol­er­ante og hate­fulle ytringer ved å begrense friheten.”

Grun­nen til dette er ifølge Kierulf at karika­turene er en type sam­funnskri­tikk. Hun påpeker at det blir vanske­lig å ha funksjonelle regler for ytrings­fri­het om en skal legge til grunn hele vur­derin­gen hos den som føler seg kren­ket, men også om man leg­ger til grunn hele vur­derin­gen hos avsenderen og hva som mentes med budskapet. 

– Man prøver å forholde seg til en slags mel­lomt­ing mel­lom avsenderens mening og mot­tak­erens reak­sjon, og slik finne ut folk flest sin tolkn­ing, og folk flest opp­fat­ter karika­tur­er særde­les forskjellig.

– Hvor­dan har det juridiske aspek­tet ved tolknin­gen av ytrings­fri­hetens grenser utviklet seg i de siste ti årene som er gått siden Jyl­lands-Posten publiserte?

– Reg­lene som sådan er ikke mye endret på grunn av dette, fra lov­giver­si­den man­gler man his­torisk prin­sip­ielle vur­deringer, alt er lagt til dom­stolenes vur­der­ing i den generelle sak. Generelt kan jeg si at det skal en god del til for å bli dømt for denne type ytringer hvis de har et sam­funnskri­tisk ele­ment i seg.

– Konteksten er viktig

Sel­bekk er tydelig er skuf­fet over Shirin Ebadis syn på ytringsfriheten.

– Hva ville du sagt til Shirin Eba­di hvis du møtte henne nå?

– Jeg ville ha prøvd å minne henne på at ytrings­fri­heten er en men­neskerettighet. At den er grunnlaget for mange andre ret­tigheter også. Uten ytrings­fri­het har vi ingen reli­gions­fri­het, presse­fri­het, trykke­fri­het, egentlig ikke noe poli­tisk fri­het eller demokrati i det hele tatt.

Likev­el påpeker Sel­bekk at det er vik­tig å minne seg selv på hva slags kon­tekst Eba­di befinner seg i som en mus­lim­sk, oppo­sisjonell kvinne og fred­sprisvin­ner. Det men­er han skal være med i bereg­nin­gen når man hør­er uttalelsene hennes.

– For all del, dette skyg­ger ikke over alt det andre pos­i­tive hun gjør.

TEMA

Y

tringsf
rihet

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen