Lars Roar Langslet – NRK-monopolets banemann

Alle minneartiklene etter Lars Roar Langslet nevner at det var han som gjorde slutt på NRK-monopolet, men ingen har så langt forklart hvordan han gikk frem da han gjennomførte en av norsk mediehistories viktigste beslutninger.

«Ingen har vært vik­ti­ge­re for norsk kon­ser­va­tis­me de sis­te 60 åre­ne, enn Lars Roar Lang­slet», skrev kunn­skaps­mi­nis­ter Tor­bjørn Røe Isak­sen i Aften­pos­ten 19. janu­ar. Og alle­re­de her er vi ved kjer­nen i Lang­slets vir­ke: kon­ser­va­tis­men. Han ble magis­ter i idé­his­to­rie fra Uni­ver­si­te­tet i Oslo i 1962, der han blant annet for­dy­pet seg i Karl Marx, uten å bli marx­ist. Han utga siden en rek­ke bøker om kon­ser­va­tis­men som ideo­lo­gi: Kon­ser­va­tis­men fra Hume til idag (1965), For­and­re for å beva­re (1969), Fri­het og orden (1974) og Kon­ser­va­tis­mens his­to­rie (1975). Han skrev bøker om John Lyng som arki­tek­ten bak det bor­ger­li­ge regje­rings­sam­ar­bei­det, om Ham­sun og Hol­berg, og utga en lang rek­ke konge­bø­ker og verk om kato­li­sis­men.

Lang­slets biblio­gra­fi viser tyde­li­ge­re enn noe annet norsk for­fat­ter­skap hvor­dan han var opp­tatt av å utvik­le kon­ser­va­tis­men som ideo­lo­gisk platt­form, men han vil­le sam­ti­dig til­pas­se den til sam­ti­den han lev­de i. Han vil­le – kan vi si – for­nye og opp­da­te­re kon­ser­va­tis­men slik at den ikke stiv­net. Tan­ken om å for­and­re for å beva­re kan der­for sees som sær­lig vik­tig i hans fore­stil­lings­ver­den. Vi lever dag­lig med virk­nin­ge­ne av det han gjen­nom­før­te i sin frem­skut­te posi­sjon som kul­tur­mi­nis­ter i Kåre Wil­lochs Høy­re-regje­ring fra 1981 til 1986. 

Mediekritikk fra høyre

Lang­slets par­ti, Høy­re, lik­te seg slett ikke da Stor­tin­get ved­tok å opp­ret­te NRK i 1933. I vote­rin­gen om kring­kas­ting med stats­drift stem­te 36 av Høy­res repre­sen­tan­ter imot, kun to stem­te for. Men Arbei­der­par­ti­et, Venst­re og Bonde­par­ti­et sik­ret fler­tall for å opp­ret­te et stats­dre­vet NRK, slik vi kjen­ner det. 

Mot­stan­den mot NRK var alt­så stor i Høy­re helt fra star­ten. Og Høy­re fort­sat­te som et NRK-skep­tisk par­ti i hele mono­po­lets leve­tid. Vi ser det i 1950- og 60-åre­ne: Høy­res pres­se var ofte tone­an­gi­ven­de i kri­tik­ken mot NRK. Høyre­pres­sen var lan­dets størs­te parti­po­li­tis­ke avis­grup­pe, med over 40 aviser. Man­ge av dem var blant lan­dets størs­te, slik som Aften­pos­ten og Adresse­avi­sen. De fulg­te NRK med argus­øyne og kri­tik­ken satt ofte løst.

Oslo 16. desember 1981: Kulturminister Lars Roar Langslet offentliggjør hvem som skal få drive forsøksvirksomhet med nærradio. Dokumentbunken foran ham er alle søknadene om nærradiodrift. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Oslo 16. desem­ber 1981: Kul­tur­mi­nis­ter Lars Roar Lang­slet offent­lig­gjør hvem som skal få dri­ve for­søks­virk­som­het med nær­ra­dio. Doku­ment­bun­ken foran ham er alle søk­na­de­ne om nær­ra­diodrift. Foto: Bjørn Sigurds­øn / NTB scan­pix

I 1960-åre­nes NRK-debat­ter ble det enda tyde­li­ge­re at kri­tik­ken mot NRK all­tid kom fra de bor­ger­li­ge par­ti­ene, mens NRK ble for­svart av Arbei­der­par­ti­et og SF. Parti­pres­sen del­te seg til­sva­ren­de: Bor­ger­lig pres­se gikk hardt ut mot kring­kas­tings­sjef Hans Jacob Ustvedt, som ledet NRK i tiden 1962–72, mens arbei­der­pres­sen og SF-avi­sen Ori­en­te­ring for­svar­te NRK. 

Det var i den­ne situa­sjo­nen at Lars Roar Lang­slet entret sce­nen, som ung aka­de­mi­ker med ambi­sjo­ner om å for­nye og opp­da­te­re kon­ser­va­tis­men som ideo­lo­gi. Han fikk tid­lig syn­li­ge posi­sjo­ner. Han var for­mann i Det nors­ke Stu­den­ter­sam­fund i 1960. Han del­tok også i de såkal­te isme-debat­te­ne i NRK-fjern­sy­net i 1963–64. Det­te var fire sto­re TV-debat­ter om kon­ser­va­tis­men, sosia­lis­men, libe­ra­lis­men og kom­mu­nis­men som poli­tis­ke ideo­lo­gi­er. Hvor stod de egent­lig etter at Kings Bay-saken had­de rys­tet Nor­ge som lan­det størs­te poli­tis­ke kri­se etter kri­gen? Dis­se TV-debat­te­ne ble ledet av den lett arro­gan­te Kjell Arn­ljot Wig, og er siden blitt legen­da­ris­ke i norsk TV-his­to­rie. Lang­slet del­tok og frem­stod her som en auto­ri­tet.

En annen platt­form han byg­get opp var Miner­vas kvar­tals­skrift, der han var redak­tør i en årrek­ke. Det­te tids­skrif­tet bruk­te han bevisst for å leg­ge grunn­la­get for en tids­mes­sig og for­ny­et kon­ser­va­tis­me. I 1966 kom Miner­va med et spe­sial­num­mer om NRK. I det­te num­me­ret ble kri­tik­ken mot NRK mer prin­si­pi­ell enn før. En rek­ke artik­ler gikk dypt inn på radio og TV som medie­for­mer. Per Løn­ning skrev om NRKs kir­ke­li­ge pro­gram­mer, Ani­ta Wer­ner om barn og TV. Tore Lind­bekk skrev om «den radi­ka­le idyll» på Mari­en­lyst, mens Hal­vor Sten­stad­vold skrev så inn­gå­en­de om TV-medi­ets este­tikk at det fort­satt er inter­es­sant les­ning.

I 1960- og 1970-åre­ne had­de NRK vært mer kon­tro­ver­si­ell enn noen­sinne

På det­te tids­punk­tet i 1966 fan­tes det kna­pt noen medie­forsk­ning i Nor­ge. Det lil­le som eksis­ter­te var den aller tid­ligs­te utga­ve av norsk presse­forsk­ning. Om radio og TV som medi­er fan­tes det rett og slett intet. Der­for kom den­ne utga­ven av Miner­vas kvar­tals­skrift til å vek­ke opp­sikt. Utga­ven sat­te dags­or­den for NRK-debat­ten. Det vil si: tids­skrif­tet gjor­de kri­tik­ken av NRK mer prin­si­pi­ell og seriøs enn før. 

For en oppmykning av monopolet

Slik begyn­te Lars Roar Lang­slet å gri­pe inn i sam­funns­de­bat­ten: begrun­net og moti­vert ut fra et bevisst kon­ser­va­tivt utgangs­punkt. I en rek­ke inn­legg i pres­sen i de føl­gen­de år, vis­te han seg igjen svært opp­tatt av tidens nye strøm­nin­ger, ikke minst i radio og TV – alt­så NRK. I 1969 ble han stor­tings­re­pre­sen­tant og den­ne posi­sjo­nen ga ham stør­re tyng­de når han del­tok i dis­se debat­te­ne. Tid­lig i 1970-åre­ne var han blitt en av Høy­res vik­tigs­te stem­mer i de løpen­de debat­te­ne som all­tid ras­te om NRK på den­ne tiden.

Paral­lelt med Høyre­bøl­gen som voks­te frem i sis­te del av 1970-åre­ne, økte par­ti­ets skep­sis til NRKs mono­pol. I Høy­res kring­kas­tings­ut­valg vår­en 1980 fore­slo par­ti­et å myke opp mono­pol­ord­nin­gen. Doku­men­tet het «Kring­kas­ting i Nor­ge – per­spek­ti­ver og mulig­he­ter» – og det var Lars Roar Lang­slet som ledet arbei­det. Utval­get gikk inn for fri etab­le­ring av nær­ra­dio­er, fri rett for loka­le kabel-TV-anlegg til å sen­de over fel­les­an­tenne­an­legg og rett for and­re enn NRK til å bru­ke P2-net­tet.

Den­ne utred­nin­gen sat­te i 1980 straks ny fart i NRK-debat­ten. Plut­se­lig var NRKs mono­pol­stil­ling ikke len­ger noen selv­føl­ge. Før stor­tings­val­get i 1981 gikk Høy­re, Kris­te­lig Folke­par­ti og Sen­ter­par­ti­et sam­men om en «opp­myk­ning» av NRK-mono­po­let i nes­te stor­tings­pe­riode. And­re enn NRK bur­de også lage radio og fjern­syn, men­te de, og tenk­te sær­lig på fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner.

Ved val­get i 1981 fikk de tre bor­ger­li­ge par­ti­ene fler­tall i Stor­tin­get. Høy­re dan­net like­vel regje­ring ale­ne, men med de to and­re som støtte­par­ti­er. Kåre Wil­loch ble stats­mi­nis­ter og gjor­de Lars Roar Lang­slet til lan­dets førs­te kul­tur­mi­nis­ter. Kul­tur og viten­skap ble sam­ti­dig skilt ut fra Kir­ke- og under­vis­nings­de­par­te­men­tet som eget saks­felt. Da Wil­lochs regje­ring la frem sin til­tre­del­ses­er­klæ­ring for Stor­tin­get den 15. okto­ber, lovet den å myke opp NRK-mono­po­let.

Utnyttet lovens unntaksbestemmelser

I etter­tid er det ofte blitt sagt at det førs­te den­ne regje­rin­gen gjor­de, var å opp­løse NRKs mono­pol. Og det er mye rett i det­te, for­di beslut­nin­gen gikk så fort og var så syn­lig. Tiden var kort fra 15. okto­ber til 16. desem­ber 1981. Men i løpet av dis­se uke­ne utfør­te Lars Roar Lang­slet og hans stab det som skul­le til for å opp­løse NRK-mono­po­let. I et fest­skrift som ble utgitt til Hans Fred­rik Dahls 70-års­dag i 2009 ga Lars Roar Lang­slet sin egen ver­sjon av det­te arbei­det. Det frem­går tyde­lig av hans frem­stil­ling at målet om opp­løs­ning av NRK-mono­po­let var klart helt fra begyn­nel­sen. Det gjaldt bare å fin­ne ut på hvil­ken måte det rent for­melt kun­ne utfø­res. Han inn­røm­mer at de hele vei­en opp­tråd­te stra­te­gisk både inn­ad og utad for å få det til. 

Lars Roar Lang­slet (1936–2016)

  • Høy­re-poli­ti­ker, for­fat­ter og idé­his­to­ri­ker
  • Tok i 1957 ini­tia­ti­vet til Miner­vas Kvar­tals­skrift
  • Cand.philol. og magis­ter i idé­his­to­rie 1962 på en avhand­ling om den unge Karl Marx
  • Inn­valgt på Stor­tin­get 1969–89
  • Kul­tur­mi­nis­ter 1981–86
  • Opp­he­vet kring­kas­tings­mono­po­let — ga kon­se­sjon til nær­ra­dio og lokal-TV
  • Ga ut en rek­ke kul­tur­po­li­tis­ke, bio­gra­fis­ke og his­to­ris­ke bøker

Årsa­ke­ne til at Høy­re og dets støtte­par­ti­er øns­ket slutt på NRK-mono­po­let var fle­re. Kris­te­lig Folke­par­ti øns­ket sende­mu­lig­he­ter for menig­he­ter og krist­ne orga­ni­sa­sjo­ner. Sen­ter­par­ti­et så for seg gras­rot­ini­tia­ti­ver og lokal­ra­dio. Loka­le krav om at NRK måt­te desen­tra­li­se­res had­de da også fått økt tyng­de utover i 1970-åre­ne. Ny tek­no­lo­gi gjor­de det­te mulig. Satel­litt-TV og video vil­le også snart kom­me.

Men også NRKs måte å for­val­te mono­pol­ord­nin­gen på spil­te inn. I 1960- og 1970-åre­ne had­de NRK vært mer kon­tro­ver­si­ell enn noen­sin­ne. Kri­ti­ker­ne snak­ket om «fyrste­hoff­et på Mari­en­lyst» og fryk­tet at en liten grup­pe pro­gram­ska­pe­re kun­ne mani­pu­le­re hele fol­ket og diri­ge­re opi­nio­nen via NRK. Påstan­der om at radi­ka­le­re på Mari­en­lyst mis­bruk­te NRK-mono­po­let til misjo­ne­ring for sine egne poli­tis­ke syns­punk­ter – langt ute på venstre­si­den – under­grav­de mye av til­li­ten til NRK. Kri­tik­ken had­de top­pet seg under den såkal­te «hus­tukts­de­bat­ten» i Stor­tin­get i 1975. Da tru­et et fler­tall med skrev­ne ret­nings­lin­jer hvis ikke NRK holdt bed­re orden i sitt hus. Debat­ten er en av de mest dra­ma­tis­ke NRK-debat­ter som noen­gang er blitt holdt i det­te land. Og den rys­tet NRK langt ned i dets grunn­vol­ler. Selv fem år etter, i 1980, hen­vis­te Høy­res kring­kas­tings­ut­valg til det radi­ka­le «mis­bru­ket» av NRK-mono­po­let da det skul­le begrun­ne hvor­for det var nød­ven­dig å myke det opp. Pro­gram­ska­pe­ren Bjørn Nil­sen var en av dem som VG og Høyre­pres­sen had­de kri­ti­sert aller mest for det­te.

Alt det­te lå i bak­grun­nen da Lars Roar Lang­slet ledet arbei­det med å avvik­le NRKs mono­pol i uke­ne fra okto­ber til desem­ber 1981. Den 16. desem­ber var alt klart. Han invi­ter­te til presse­kon­fe­ran­se i Regje­rings­byg­nin­gen. Å end­re kring­kas­tings­lo­ven for å opp­løse mono­po­let had­de vist seg umu­lig på så kort tid. Iste­den utnyt­tet han lovens unn­taks­be­stem­mel­ser. Der­for kunn­gjor­de han nå at en rek­ke aktø­rer had­de fått til­la­tel­se til å dri­ve nær­ra­dio, lokalt kabel-TV og mot­ta over­fø­rin­ger fra den nye OTS-satel­lit­ten. Til­a­tel­se­ne ble gitt til 19 for­enin­ger og and­re sam­men­slut­nin­ger, menig­he­ter og utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ner for nær­ra­dio, til syv kabel­sel­ska­per og tre kabel-TV-kon­se­sjo­næ­rer. De kom fra hele lan­det. Kon­se­sjons­do­ku­men­te­ne var alle­re­de utsendt fra depar­te­men­tet – og til­la­tel­se­ne skul­le gjel­de fra 1. janu­ar 1982 og to år frem­over.

Den­ne presse­kon­fe­ran­sen 16. desem­ber 1981 ble et høyde­punkt i Lars Roar Lang­slets poli­tis­ke kar­rie­re. Foto­gra­fe­ne for­evi­get ham mens han der satt mel­lom papir­bun­ke­ne og del­te ut kon­se­sjo­ne­ne. Bil­det er blitt stå­en­de i his­to­rie­bø­ke­ne. I det­te øye­blik­ket var NRK-mono­po­lets tid i rea­li­te­ten over – selv om det for­mel­le drøy­de enda noen år. 

Konservativ mediepolitikk

Beslut­nin­gen om å avvik­le NRK-mono­po­let var slett ingen selv­føl­ge på det­te tids­punk­tet. Til­ta­ket var omstridt og had­de for eksem­pel ingen støt­te fra Arbei­der­par­ti­et. Men i etter­kant fant mot­stan­der­ne ut at det var umu­lig å skru tiden til­ba­ke – akku­rat slik Lang­slet had­de for­ut­sett. For i mel­lom­ti­den had­de Nor­ge fått nye nær­ra­dio­er med et mang­fold som lan­det tid­li­ge­re ikke had­de hatt. Nye navn som radiO­ra­kel, Radio Nova, Radio Oslo duk­ket opp. For­søk med lokal-TV var kom­met i gang, blant annet på Elve­rum. Snart kal­te man det rett og slett for «den nye medie­al­de­ren.»

Sam­ti­dig med libe­ra­li­se­rin­gen av ete­ren fikk video­spil­le­ren sitt gjen­nom­brudd i Nor­ge, og fra him­me­len kom sig­na­le­ne ned fra nye TV-satel­lit­ter. Den­ne «nye medie­al­de­ren» ble av man­ge opp­levd som en brå for­and­ring og skap­te straks avstand til­ba­ke til NRK-mono­po­lets dager. I sin tale på presse­kon­fe­ran­sen frem­stil­te Lang­slet sin poli­tikk som et for­svars­til­tak: «Vi må fri­gjø­re de kref­ter vi har, for å ska­pe en stør­re bred­de i det som lages av kring­kas­ting i Nor­ge, så vi ikke blir pas­si­ve mot­ta­ke­re av det som kom­mer uten­fra.»

I etter­kant fant mot­stan­derne ut at det var umu­lig å skru tiden til­bake

Hans brudd med NRK-mono­po­let er siden blitt stå­en­de som et av de mest avgjø­ren­de øye­blikk i norsk medie­his­to­rie. Mono­pol­opp­løs­nin­gen er fak­tisk ett av nok­så få eksemp­ler på at kon­ser­va­tiv ideo­lo­gi også har skapt medie­po­li­tikk i Nor­ge. Man­ge and­re medie­po­li­tis­ke til­tak har utgått fra en sen­trum-venstre­al­li­an­se i norsk poli­tikk, slik som opp­ret­tel­sen av NRK i 1933, det kom­mu­na­le kino­sys­te­met etter 1913 og ord­nin­gen med stat­lig presse­støt­te i 1969. Høy­re-regje­rin­gens opp­løs­ning av NRK-mono­po­let i 1981 skil­ler seg ut i det­te bil­det. For å for­stå bak­grun­nen for det­te må vi kjen­ne til Høy­res skep­sis mot NRK helt siden 1933. Men vi må også kjen­ne til hvor­dan Lars Roar Lang­slet moder­ni­ser­te norsk kon­ser­va­tiv ideo­lo­gi fra 1960-åre­ne og frem­over. Etter hvert trakk han også radio og TV inn i den­ne moder­ni­se­rin­gen, inn­til han i 1981 trakk kon­se­kven­se­ne og gjor­de slutt på hele NRK-mono­po­let – etter nes­ten 50 år. 

I all etter­tid vil Lars Roar Lang­slet bli hus­ket for det­te. Et helt annet spørs­mål er om det fin­nes noe rime­lig sam­svar mel­lom hans inten­sjo­ner om avvik­lin­gen av NRK-mono­po­let og det fak­tis­ke kanal­til­bu­det Nor­ge fikk i åre­ne som fulg­te. Hva han selv men­te om det radio- og TV-til­bu­det han had­de åpnet opp for, bør kart­leg­ges av hans frem­ti­di­ge bio­gra­fer.

Kilder

De to vik­tigs­te kil­de­ne som er brukt i artik­ke­len:

Hans Fred­rik Dahl og Hen­rik G. Bas­ti­an­sen: Over til Oslo. NRK som mono­pol 1945–1981, Oslo: Cap­pe­len 1999

Lars Roar Lang­slet: «Da NRK-mono­po­let sprakk», i Hen­rik G. Bas­ti­an­sen, Bernt Hag­tvet, Guri Hjelt­nes, Knut Lund­by og Hel­ge Røn­ning (red.): Det ele­gan­te uro­mo­ment. Hans Fred­rik Dahl og offent­lig­he­ten, Oslo: Pax 2009

TEMA

M

ediehis
torie

23 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen