Unntakstilstanden – demokratiets problematiske terrorforsvar

Fra den franske revolusjon til Francois Hollande: Om unntakstilstandens opprinnelse og hvordan den kan brukes og misbrukes i forsvaret av republikken.

«For å sei­re, mine her­rer, tren­ger vi dris­tig­het, mer dris­tig­het, all­tid dris­tig­het – da er Frank­ri­ke red­det!» Dis­se orde­ne kun­ne vært uttalt i etter­kant av atten­ta­te­ne som ram­met Paris den 13. novem­ber 2015. For den 16. novem­ber uttal­te pre­si­dent Fran­co­is Hol­lan­de, kri­ger­sk, at «ter­ro­ris­men øde­leg­ger ikke repub­lik­ken, det er repub­lik­ken som skal øde­leg­ge ter­ro­ris­men!»

Men appel­len om dris­tig­het ble ropt ut av Geor­ges Dan­ton 2. sep­tem­ber 1792, midt i den frans­ke revo­lu­sjo­nen. De euro­pe­is­ke monar­ke­nes armé­er tru­et med å inva­de­re Frank­ri­ke mens fol­ke­li­ge opp­rør sat­te lan­det i brann. For å beskyt­te repub­lik­ken, grep man til eksep­sjo­nel­le til­tak: folk ble masse­mo­bi­li­sert, den monar­kis­tis­ke Ven­dée-revol­ten ble blo­dig knust og per­soner mis­tenkt for sym­pa­ti med kon­ge­lig­he­ten ble dømt på sum­ma­risk vis til den enes­te muli­ge straf­fen – døden. Den­ne epi­so­den i fransk his­to­rie, kjent under nav­net Ter­ro­ren, har for­bin­del­se med den aktu­el­le situa­sjo­nen siden den viser at unn­taks­til­stand har vært i bruk i lan­det siden slut­ten av det 18. århundre.

Nat­ten mel­lom 14. og 15. novem­ber 2015, etter at ter­ro­rist­an­gre­pe­ne had­de endt med 130 døde og 350 såre­de i den frans­ke hoved­sta­den, erklær­te pre­si­dent Fran­co­is Hol­lan­de unn­taks­til­stand i hele lan­det i 12 dager med tan­ke på risi­ko­en for fle­re angrep. Den 20. novem­ber ved­tok nasjo­nal­for­sam­lin­gen nes­ten enstem­mig å for­len­ge det­te unn­taks­re­gi­met i tre måne­der, det vil si til utlø­pet av februar 2016.

Unn­taks­til­stan­den gir meget utvi­de­de full­mak­ter til admi­ni­stra­sjo­nen og poli­ti­et, som kan hand­le uten å behø­ve en dom­mers auto­ri­sa­sjon. De har alt­så til­la­tel­se til å ileg­ge per­soner mis­tenkt for å utgjø­re en trus­sel begren­set beve­gel­ses­fri­het eller hus­ar­rest, set­te i verk hus­ran­sa­kel­se dag eller natt (unn­tatt er bare loka­ler der par­la­men­ta­ri­ke­re, dom­me­re, advo­ka­ter og jour­na­lis­ter utøver sitt yrke), blok­ke­re nett­ste­der og kon­ti i sosia­le medi­er som for­sva­rer ter­ro­ris­me, og å opp­lø­se orga­ni­sa­sjo­ner eller grup­pe­rin­ger «som del­tar, fasi­li­te­rer eller opp­ford­rer til utfø­rel­sen av hand­lin­ger som repre­sen­te­rer et alvor­lig anslag mot den offent­li­ge orden».

Utenfor konsertlokalet Bataclan i Paris 15. november 2015. 13. november drepte terrorister 89 mennesker i Bataclan.

Uten­for kon­sert­lo­ka­let Bata­clan i Paris 15. novem­ber 2015. 13. novem­ber drep­te ter­ro­ris­ter 89 men­nesker i Bata­clan.

Mel­lom den 14. novem­ber og 11. desem­ber ble det iføl­ge den frans­ke regje­rin­gens tall utført mer enn 2500 hus­ran­sa­kel­ser, det ble åpnet for å set­te 273 per­soner i vare­tekt, 354 per­soner ble idømt hus­ar­rest, og en beslag­la 403 våpen og 202 rus­mid­ler. Når det gjel­der retts­ve­se­net, ble det satt i gang 453 retts­sa­ker.

Unntakstilstandens algeriske røtter

For å for­stå det­te unn­taks­re­gi­met, som hand­ler om å sus­pen­de­re en del av de bor­ger­li­ge ret­tig­he­te­ne for å kun­ne beskyt­te dem bedre, er det nød­ven­dig å gå til­bake til kri­gen i Alge­rie. Sær­lig i året 1955. For å kun­ne bekjem­pe nasjo­na­lis­te­ne som had­de sam­let seg i Front de Libé­ra­tion Natio­nal (FLN) mer effek­tivt, øns­ket myn­dig­he­te­ne å inn­fø­re en unn­taks­til­stand. Pro­ble­met var at på det tids­punk­tet fan­tes det bare én legal grunn til det­te: belei­rings­til­stand. Den var defi­nert i loven av 9 august 1849, som ble til i kam­pen mot de eks­tre­me venstre­be­ve­gel­se­ne som vil­le ta kon­trol­len over den 2. repub­lik­ken, og ble siden tatt i bruk under de to ver­dens­kri­ge­ne. Den har som kon­se­kvens en over­fø­ring av en stor del av mak­ten fra sivi­le til mili­tæ­re myn­dig­he­ter. Men de venstre­ori­en­ter­te regje­rin­ge­ne til Pier­re Mendès Fran­ce og Edgar Fau­re vil­le behol­de den sivi­le mak­ten. Sær­lig etter­som det å erklæ­re en belei­rings­til­stand vil­le være å aksep­te­re at Frank­ri­ke var i krig og der­med gi mili­tær sta­tus til FLN – som ellers ble betrak­tet som kri­mi­nel­le – og risi­ke­re at FN vil­le blan­de seg inn i kon­flik­ten.

For å unn­gå dis­se kon­se­kven­se­ne, ble unn­taks­til­stands­re­gi­met skapt ved en lov ved­tatt 3. april 1955. Den til­lot sivi­le myn­dig­he­ter (innen­riks­mi­nis­te­ren, pre­fek­te­ne, poli­ti­et) å fore­ta hus­ran­sa­kel­ser, ileg­ge hus­ar­res­ter, beslag­leg­ge aviser og sten­ge teatre uten å gå vei­en om retts­ve­se­net (de to sist­nevn­te til­ta­ke­ne ble ute­latt i loven av 20. novem­ber 2015). Unn­taks­til­stan­den kun­ne erklæ­res i en hvil­ken som helst del av lan­det «enten i til­fel­le av umid­del­bar fare for alvor­li­ge anslag mot den offent­li­ge orden eller i til­fel­le av begi­ven­he­ter som ved sin natur og sin alvor­lig­het har karak­ter av offent­lig kata­stro­fe [cala­mi­té pub­li­que]», ved å ved­ta en lov i par­la­men­tet.

Defi­ni­sjo­nen er bred og gjel­der ikke direk­te Alge­rie, så føl­ge­lig har regje­rin­gen frie hen­der til å hand­le. Unn­taks­til­stan­den ble først erklært i vis­se alge­ris­ke områ­der, siden utvi­det til hele Alge­rie mel­lom 28. august og 30. novem­ber 1955, trass i pro­te­ster fra sosia­lis­tis­ke og kom­mu­nis­tis­ke par­la­ments­med­lem­mer.

Et våpen mot forsøk på statskupp

Loven ble igjen anvendt i mai 1958, med en varig­het på to uker. Men den­ne gan­gen var det selve Frank­ri­ke det gjaldt. I Alger had­de en grup­pe opp­rørs­ke mili­tæ­re og fransk-alge­ris­ke par­ti­sa­ner tatt mak­ten fra kolo­ni­ens regje­ring. Man fryk­tet et mili­tær­kupp i Paris, men da gene­ral de Gaul­le kom til mak­ten gikk kri­sen i opp­løs­ning.

En må til 22. april 1961 før unn­taks­til­stand igjen ble pro­kla­mert i hele Frank­ri­ke. Igjen hand­let det om en risi­ko for et kupp. Om mor­ge­nen den 22. april tok en grup­pe offi­se­rer som var fiendt­li­ge til de Gaul­les selv­be­stem­mel­ses­po­li­tikk for Alge­rie mak­ten i Alger, og det var for å unn­gå at det sam­me skjed­de i Paris at unn­taks­til­stan­den ble pro­kla­mert. «Unn­taks­til­stan­den til­svar­te alt­så en situa­sjon der hæren var omrin­get, alt­så en eksep­sjo­nell situa­sjon der det var mulig å for­hol­de seg til en fare uten å støt­te seg til de mili­tæ­re, som had­de tapt de poli­tis­ke myn­dig­he­te­nes til­lit», for­kla­rer Syl­vie Thé­nault, en his­to­ri­ker ved Uni­ver­si­te­tet i Paris I, spe­sia­list på kri­gen i Alge­rie, i artik­ke­len «L’état d’urgence. De l’Algérie colo­nia­le à la Fran­ce con­tem­po­rai­ne : destin d’une loi», som hun pub­li­ser­te i 2007.

Eiffeltårnet i det franske flaggets farger etter terrorangrepet 13. november 2015.

Eif­fel­tår­net i det frans­ke flag­gets far­ger etter ter­ror­an­gre­pet 13. novem­ber 2015.

Modi­fi­sert av en for­ord­ning i 1960, kun­ne unn­taks­til­stand etter det­te bli erklært direk­te av regje­rin­gen i 12 dager. Den ble for­len­get av de Gaul­le helt fram til 31. mai 1963, selv om Alge­rie-kri­gen tok slutt med Evi­an-avta­le­ne den 18. mars 1962.

Etter Alge­rie-kri­gen tok det over 20 år før unn­taks­til­stan­den igjen duk­ket opp i fransk offent­lig liv. Første gang var i 1985, da den ble brukt noen måne­der i Ny-Cale­do­nia før en fikk stop­pet vol­de­lig strid mel­lom uav­hen­gig­hets­for­kjem­pe­re og til­hen­ge­re av til­slut­ning til Frank­ri­ke.

En andre gang skjed­de det i 2005, i for­bin­del­se med opp­tøy­ene i de frans­ke for­ste­de­ne – unn­taks­til­stand ble da erklært i 25 fyl­ker. Selv om et slikt til­tak på det aktu­el­le tids­punk­tet nok had­de støt­te fra et fler­tall i befolk­nin­gen, fram­står det, i etter­tid, som over­dre­vet. Repub­lik­kens insti­tu­sjo­ner var ikke tru­et av ver­ken stats­kupp eller væp­net opp­rør. «Unn­taks­til­stan­den fram­sto fra nå av som en almin­ne­lig lov til bruk når en skal ord­ne opp i har­de sosia­le kon­flik­ter», advar­te Domi­ni­que Rousse­au, pro­fes­sor i offent­lig rett, i en artik­kel i 2006, «L’état d’urgence, un état vide de droit(s)».

Kampen mot terrorisme versus borgerlige rettigheter

Var erklæ­rin­gen av unn­taks­til­stand i hele Frank­ri­ke i novem­ber 2015 beret­ti­get? Poli­tisk og psy­ko­lo­gisk var den unek­te­lig det. Atten­ta­te­ne i Paris var de mest mor­de­ris­ke siden den 2. ver­dens­krig, myn­dig­he­te­ne måt­te rea­ge­re meget sterkt. Ikke minst for­di de ansvar­li­ge sta­dig var på fri­fot og en ven­tet dele­ga­sjo­ner fra alle ver­dens land i for­bin­del­se med kli­ma­topp­mø­tet COP 21, kun­ne ikke Frank­ri­ke risi­ke­re noe.

Men med hen­syn til ter­ro­risme­be­kjem­pel­se, er det ikke sik­kert unn­taks­til­stand er det beste. I peri­oden 1892–94 nøl­te ikke anar­kis­ter med å kas­te bom­ber i par­la­men­tet, spren­ge dom­me­res hus med dyna­mitt og myr­de en pre­si­dent, Sadi Car­not. I 1970-åre­ne var det den væp­ne­de delen av «det pro­le­ta­ris­ke venstre» som spred­te ter­ror i Frank­ri­ke. Unn­taks­til­stan­den – eller for den saks skyld erklæ­rin­ger av belei­rings­til­stand når det gjel­der ansla­ge­ne i det 19. århundre – ble ald­ri brukt for å besei­re dis­se beve­gel­se­ne. Dess­uten er 20 lover mot ter­ro­ris­me trådt i kraft i Frank­ri­ke etter 1986. Gjen­nom en rek­ke til­tak, fra etab­le­rin­gen av egne ter­ro­risme­lover til spe­si­el­le brudd med nor­ma­li­te­ten som utnev­nel­se av spe­si­el­le dom­me­re og ankla­ge­re for ter­ro­risme­sa­ker og utvi­del­se av ret­ten til vare­tekt fra de nor­ma­le to til seks døgn, er det etab­lert ord­nin­ger som har utvi­det betrak­te­lig poli­ti­ets og retts­ve­se­nets mulig­he­ter til å bekjem­pe ter­ro­ris­me. Den nyeste etter­ret­nings­lo­ven, som tråd­te i kraft 15. juli 2015, gir i seg selv rett til å over­vå­ke og fan­ge opp uli­ke typer kom­mu­ni­ka­sjon på en mer pre­sis måte.

15. november 2015: Folk samles på Place de la République i Paris for å minnes ofrene i terrorangrepet to dager tidligere.

15. novem­ber 2015: Folk sam­les på Place de la Répub­li­que i Paris for å min­nes ofre­ne i ter­ror­an­gre­pet to dager tid­li­ge­re.

Men bort­sett fra spørs­må­let om legi­ti­mi­te­ten av anven­del­sen av unn­taks­til­stan­den, er hoved­pro­ble­met ved den spørs­må­let om kon­trol­len av den. Eller sna­re­re fra­væ­ret av kon­troll. Etter­som retts­ve­se­net blir omgått, kan ikke det­te fore­ta seg noe før hus­ran­sa­kel­ser og arresta­sjo­ner er gjen­nom­ført. Alt­så er det­te intet mindre enn brudd på bor­ger­li­ge ret­tig­he­ter. For øvrig er fle­re over­grep alle­re­de rap­por­tert i pres­sen: politi­folk utnyt­ter unn­taks­til­stan­den til å beslag­leg­ge våpen og nar­ko­tika i saker som ikke har noe med bekjem­pel­sen av ter­ro­ris­me å gjø­re, aksjo­ner der det utøves grunn­løs bru­ta­li­tet, arresta­sjo­ner av øko­lo­gis­ke akti­vis­ter som ikke har noe som helst å gjø­re med den jiha­dis­tis­ke trus­se­len…

Avi­sen Le Mon­de og ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen La Quadra­tu­re du Net har hver for seg opp­ret­tet egne nett­si­der for å sam­le infor­ma­sjon om unn­taks­til­stan­den, inklu­dert his­to­ri­er om politi­over­grep eller annen mis­bruk av unn­taks­be­stem­mel­se­ne.

På sin side har lov­kom­mi­sjo­nen i nasjo­nal­for­sam­lin­gen etab­lert sin egen «par­la­men­ta­ris­ke vakt» for å grans­ke sik­ker­hets­tje­nes­te­nes hand­lin­ger og vars­let at de vil avhol­de en høring med innen­riks­mi­nis­te­ren, Ber­nard Cazene­u­ve, i januar 2016. Ved utgan­gen av peri­oden med unn­taks­til­stand vil en rap­port bli fram­lagt for par­la­men­tet og det vil bli gitt anbe­fa­lin­ger til regje­rin­gen på grunn­lag av den. Det­te er en sam­ling av til­tak som blir sett posi­tivt på av stats­vi­te­ren Pier­re Ros­an­val­lon, pro­fes­sor ved Col­lè­ge de Fran­ce: «Unn­taks­til­stan­den er den ster­kes­te ver­sjo­nen av regje­rings­makt, og over­for den er det også nød­ven­dig med de ster­kes­te for­mer for kon­troll.»

Leve frie eller dø

Det gjen­står et sis­te spørs­mål som ska­per debatt – det å inn­skri­ve unn­taks­til­stan­den i grunn­lo­ven for å kun­ne til­pas­se de frans­ke insti­tu­sjo­ne­ne til «krigs­ter­ro­ris­men». Det­te ble fore­slått i 2007 av en komi­té opp­nevnt for å reflek­te­re over moder­ni­se­ring av insti­tu­sjo­ne­ne, ledet av den for­hen­væ­ren­de stats­mi­nis­te­ren Edouard Bal­la­dur, og støt­tet av pre­si­dent Fran­co­is Hol­lan­de. En slik grunn­lovs­end­ring vil mulig­gjø­re en sam­ord­ning av unn­taks­til­stan­den med andre eksep­sjo­nel­le ord­nin­ger: «belei­rings­til­stan­den» er for­ut­satt i kon­sti­tu­sjo­nens artik­kel 36 og pre­si­den­tens spe­si­el­le makt­mu­lig­he­ter i artik­kel 16.

Om teks­ten
Artik­ke­len er over­satt fra fransk av Jostein Grips­rud. Takk til Bjørn Kvals­vik Nico­lay­sen for inn­spill og dis­ku­sjo­ner om enkelte punk­ter.

En første ver­sjon av lov­teks­ten ble pre­sen­tert for regje­rin­gen den 23. desem­ber 2015 og sendt til en første behand­ling i nasjo­nal­for­sam­lin­gen. Den gjen­tar det essen­si­el­le i unn­taks­til­stands­re­gi­met som det nå er, men til­la­ter dess­uten for­len­gel­se av unn­taks­til­ta­ke­ne i inn­til seks måne­der etter avslut­nin­gen av unn­taks­til­stan­den. Til­hen­ger­ne av end­rin­gen i kon­sti­tu­sjo­nen fram­he­ver sær­lig den ster­ke­re kon­trol­len som skal utøves over unn­taks­til­stan­den. Mot­stan­der­ne peker på mot­set­nin­gen mel­lom det kli­ma­et som hers­ker i Frank­ri­ke og ambi­sjo­nen om å end­re repub­lik­kens grunn­leg­gen­de lov: «Jeg kjen­ner ikke noe demo­kra­ti som aksep­te­rer å end­re sin kon­sti­tu­sjon under tids­press [dans l’urgence]», sier den folke­valg­te sosia­lis­ten Pou­ria Amirs­ha­hi, som stem­te mot for­len­gel­sen av unn­taks­til­stan­den 20. novem­ber i fjor, til nett­ste­det Sla­te.

Fra Dan­ton via Pier­re Mendès-Fran­ce og Char­les de Gaul­le til Fran­co­is Hol­lan­de har beskyt­tel­sen av repub­lik­ken vært en ariad­ne­tråd i fransk offent­lig liv. Men om unn­taks­til­stan­den kan vise seg å være nød­ven­dig for å red­de de repub­li­kans­ke insti­tu­sjo­ne­ne fra umid­del­bar fare, kan den også kom­me til å bli øde­leg­gen­de om den opp­rett­hol­des uten gren­ser. Under revo­lu­sjo­nen sa sans-culot­te­ne stolt «leve frie eller dø». La oss prøve å ikke glem­me det.

***

Oppdatering: Grunnlovsendringer trukket tilbake

(Artik­ke­len ble opp­da­tert 19. april 2016 på grunn av avgjø­ren­de ny utvik­ling i saken. Red.anm.).

Frank­ri­kes pre­si­dent Franço­is Hol­lan­de vil like­vel ikke gjø­re grunn­lovs­end­rin­ger om unn­taks­til­stand og tap av stats­bor­ger­skap.

Den 30. mars 2016 ga Hol­lan­de opp for­sø­ke­ne på å end­re den frans­ke grunn­lo­ven. Etter ter­ror­an­gre­pe­ne i novem­ber plan­la han å inn­fø­re unn­taks­til­stan­dens retts­ord­ning i grunn­lo­ven og gjø­re det mulig å fra­ta bor­ge­re med dob­belt stats­bor­ger­skap det frans­ke stats­bor­ger­ska­pet der­som de døm­mes for ter­ror­hand­lin­ger. En rek­ke repre­sen­tan­ter fra venstre­si­den mot­sat­te seg for­sla­get for­di de men­te det vil­le gi grunn­lag for brudd på lik­hets­prin­sip­pet mel­lom frans­ke bor­ge­re. Den 10. februar 2016 slut­tet nasjo­nal­for­sam­lin­gen (under­hu­set i par­la­men­tet) seg til en modi­fi­sert ver­sjon av pre­si­den­tens tekst der refe­ran­sen til dob­belt stats­bor­ger­skap var fjer­net. Sena­tet (over­hu­set i par­la­men­tet), som er domi­nert av høyre­si­den, end­ret 22. mars like­vel for­sla­get på nytt slik at mulig­he­ten for å bli fra­tatt stats­bor­ger­ska­pet kun skul­le gjel­de for per­soner med dob­belt stats­bor­ger­skap.

Enig­het mel­lom de to for­sam­lin­ge­ne er et abso­lutt kri­te­ri­um for å kun­ne end­re grunn­lo­ven, og da enig­het ikke var mulig, ga Franço­is Hol­lan­de opp hele revi­sjons­pro­sjek­tet, og kom sam­ti­dig med påstan­der om «par­ti­san­lig­nen­de fron­ter».

Etter nes­ten fire måne­ders flam­men­de poli­tikk debatt i Frank­ri­ke, blir ver­ken unn­taks­til­stan­den eller tap av stats­bor­ger­skap skre­vet inn i den frans­ke grunn­lo­ven fra 1958.

TEMA

F

rankrik
e

10 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen