Hagen-dom svekker folkestyret

Dommen i Hagen-saken flytter makt fra den folkevalgte forsamling Stortinget til en ikke-valgt forsamling, Høyesterett. Replikk til Eirik Holmøyvik.

I DN lør­dag 27. febru­ar 2016 tar Eirik Holm­øyvik opp Carl I. Hagens nyli­ge tap i Høy­este­rett knyt­tet til pen­sjons­ret­ter og grunn­lo­vens for­bud i §97 mot lover med til­bake­vir­ken­de kraft (inn­leg­get er også pub­li­sert i Vox Pub­li­ca). Holm­øyvik mener at dom­men styr­ker Stor­tin­get.

Holm­øyvik peker på at Høy­este­rett i dom­men la stor vekt på usik­ker­het knyt­tet til finan­sie­ring av vel­ferds­ord­nin­ger i frem­ti­den. Første­vo­te­ren­de dom­mer uttryk­ker det blant annet slik:

«For meg vei­er de sam­funns­mes­si­ge hen­sy­ne­ne bak end­rin­ge­ne tungt i hel­hets­vur­de­rin­gen. Jeg har rede­gjort for den gene­rel­le pen­sjons­re­for­men og begrun­nel­sen for den. Sen­tra­le stikk­ord er et bære­kraf­tig pen­sjons­sys­tem, like­be­hand­ling og en rett­fer­dig for­de­ling mel­lom gene­ra­sjo­ne­ne.»

Det pro­ble­ma­tis­ke med den­ne type vur­de­rin­ger er at de er i sin essens poli­tis­ke. Det­te er de sam­me argu­men­ter som Stor­tin­gets fler­tall benyt­tet da lov­end­rin­gen ble ved­tatt. Det er liten grunn til å kon­klu­de­re med at Stor­tin­gets posi­sjon som organ styr­kes. Stor­tings­fler­tal­let har rik­tig­nok vun­net «et slag» i den for­stand at loven er opp­rett­holdt, men pri­sen er at Grunn­lo­vens enk­le og for­ståe­li­ge bestem­mel­se er blitt erstat­tet av en «gum­mi­strikk» med ulne og tåke­te for­mu­le­rin­ger der Høy­este­rett i frem­ti­den vil ha sis­te ord. 

Mak­ten (suve­re­ni­te­ten der­som man spiss­for­mu­le­rer) blir der­ved flyt­tet fra den folke­valg­te for­sam­ling Stor­tin­get til en ikke-valgt for­sam­ling, Høy­este­rett.

Der­som Høy­este­rett i ste­det had­de anvendt Grunn­lo­vens enk­le bestem­mel­se etter sin ord­lyd, vil­le stor­tings­fler­tal­let «tapt» det umid­del­ba­re «sla­get». Men der­som end­rin­gen vir­ke­lig er så vik­tig som Høy­este­rett (og stor­tings­fler­tal­let) pre­ten­de­rer, vil­le det vært mulig å leg­ge frem end­rings­for­slag til Grunn­lo­ven.

Ini­tia­ti­vet til end­ring og det ende­li­ge ved­ta­ket vil­le der­ved, slik Grunn­lo­ven fore­skri­ver, sprun­get ut av et folke­valgt man­dat i Stor­tin­get selv i mot­set­ning til å være over­latt til et ikke-folke­valgt organ som Høy­este­rett.

Etter den­ne for­fat­ters mening vil­le det klart bes­te vært at grunn­lovs­for­slag ble ved­tatt eller for­kas­tet direk­te av fol­ket, men den indi­rek­te mulig­het til fol­ke­lig påvirk­ning og debatt gjen­nom mel­lom­lig­gen­de valg til Stor­tin­get er like­vel å fore­trek­ke frem­for å over­late grunn­lovs­end­rin­ger til en liten, i prak­sis selv-sup­ple­ren­de grup­pe, ikke-valg­te dom­me­re.

TEMA

G

runnlov
en

15 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen