Rett til ikke å bli krenket?

«Ordbruken er uheldig», sier Anine Kierulf. «Jeg er redd for en innskrenkning av ytringsrommet», sier Erik Tornes. Regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer får kritikk.

I novem­ber 2015 lan­ser­te regje­rin­gen en «Poli­tisk erklæ­ring mot hate­ful­le ytrin­ger». Regje­rin­gen avholdt også et inn­spillse­mi­nar 4. janu­ar i år, og har vars­let at erklæ­rin­gen skal føl­ges av en stra­te­gi, som er ven­tet til høs­ten.

Man­ge, der­iblant PST, Oslo politi­dis­trikt, som har opp­ret­tet en egen hat­krim­grup­pe, Like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bu­det (LDO) og fle­re grup­per i sivil­sam­fun­net had­de etter­lyst en ster­ke­re sat­sing mot hate­ful­le ytrin­ger fra myn­dig­he­te­ne, og ende­lig fikk de det.

Erklæ­rin­gen demon­stre­rer imid­ler­tid hvil­ke fall­gru­ver myn­dig­he­te­ne kan snub­le ned i når de skal enga­sje­re seg i arbei­det for et godt debatt­kli­ma.

Statsminister Erna Solberg og statsråd Solveig Horne presenterer erklæring mot hatefulle ytringer 26. november 2015.

Stats­mi­nis­ter Erna Sol­berg og stats­råd Solveig Hor­ne pre­sen­te­rer erklæ­ring mot hate­ful­le ytrin­ger 26. novem­ber 2015.

I erklæ­rin­gen står det at man skal «bekjem­pe hate­ful­le ytrin­ger og into­le­ran­se», man skil­ler mel­lom lov­li­ge og ulov­li­ge hate­ful­le ytrin­ger, og da stats­mi­nis­ter Erna Sol­berg og stats­råd Solveig Hor­ne lan­ser­te erklæ­rin­gen, sa Sol­berg at «den enkel­tes rett til ikke å utset­tes for ytrin­ger som opp­le­ves kren­ken­de og er såren­de [skal] beskyt­tes».

– Man har ingen rett til ikke å bli kren­ket eller såret, sier Ani­ne Kier­ulf, fors­ker ved Sen­ter for men­neske­ret­tig­he­ter på Uni­ver­si­te­tet i Oslo, til Vox Pub­li­ca.

– Ord­bru­ken i erklæ­rin­gen og lan­se­rin­gen er uhel­dig. Den viser kan­skje hvor dår­lig utvik­let rygg­margs­re­fleks vi har når det kom­mer til å beskyt­te ytrings­fri­he­ten, sier Kier­ulf.

Hvor­dan hav­net regje­rin­gen i det­te uføret?

Ytringers negative konsekvenser

I Nor­ge har det over fle­re år blitt sta­dig mer opp­merk­som­het rundt hate­ful­le ytrin­ger. Det skyl­des fle­re omsten­dig­he­ter: Nor­ge har fått en høy­ere andel inn­vand­re­re, og med frem­veks­ten av inter­nett har en lang rek­ke digi­ta­le ytrings­ka­na­ler sup­plert den nors­ke offent­lig­he­ten.

Hate­ful­le ytrin­ger hand­ler ikke bare om ytrin­ger om hud­far­ge, etni­si­tet eller reli­gion, men også om kjønn, sek­su­ali­tet og funk­sjons­evne. Like­vel er det spe­si­elt de førs­te som er hav­net i brenn­punk­tet.

Årsa­ken er at nyere forsk­ning har vist ytrin­ge­nes neg­a­ti­ve effek­ter, slik LDO viser til i rap­por­ten Hatyt­rin­ger og hat­kri­mi­na­li­tet. Ytrin­ger som på ned­vur­de­ren­de vis kri­ti­se­rer folk med utgangs­punkt i gruppe­til­hø­rig­het, har man­ge skade­virk­nin­ger. Blant annet utford­rer de demo­kra­ti­et for­di de sprer stig­ma­ti­se­ring og for­dom­mer og eks­klu­de­rer folk fra å del­ta i demo­kra­ti­et.

Forbudt siden 1970

I Nor­ge løs­te vi i utgangs­punk­tet utford­rin­gen ved å for­by hate­ful­le ytrin­ger i straffe­lo­vens §135a i 1970. For­bu­det kom som en del av en inter­na­sjo­nal utvik­ling koor­di­nert gjen­nom FN, og bestem­mel­sen har i hoved­sak vært uend­ret frem til vår tid.

Reidun Kjelling Nybø i Redaktørforeningen: Vil ikke skrive under på regjeringens erklæring mot hatefulle ytringer. (Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix).

Rei­dun Kjel­ling Nybø i Redak­tør­for­enin­gen: Vil ikke skri­ve under på regje­rin­gens erklæ­ring mot hate­ful­le ytrin­ger. (Foto: Hei­ko Jun­ge, NTB Scan­pix).

I den nye straffe­lo­vens §185 står det blant annet at den som set­ter frem en «dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring», kan straf­fes med bot eller feng­sel i inn­til tre år. Lov­ver­ket lig­ner på bestem­mel­ser i Dan­mark og Sve­ri­ge, og alle euro­pe­is­ke land har reg­ler mot hate­ful­le ytrin­ger.

§185 har natur­lig­vis ikke løst pro­ble­met, og loven har vært prak­ti­sert strengt. Siden 1977 var det, iføl­ge rap­por­ten fra LDO, om lag ti saker i Høy­este­rett som hand­let om saker dømt etter den gam­le straffe­lo­vens §135a.

Det er vans­ke­lig å få en full over­sikt, men etter at den nye loven ble imple­men­tert 1. okto­ber i fjor, har det i hvert fall vært én dom. Den kom i novem­ber 2015 i Oslo ting­rett, gjaldt ytrin­ger på en blogg, og er et eksem­pel på utvik­lin­gen: I tiden frem­over vil vi se et øken­de antall dom­mer mot digi­ta­le ytrin­ger.

Høyere terskel i Norge

Det er også grunn til å tro at det har vært en høy­ere ters­kel for å bli dømt etter for­bu­det mot hatyt­rin­ger i Nor­ge enn i and­re land.

Et eksem­pel er en fersk dom i Dan­mark. Mens den nors­ke dom­men fra novem­ber 2015 blant annet ram­met en ytring om at jøde­ne er skade­dyr og para­sit­ter som impor­te­rer afri­ka­ne­re som ledd i en rase­krig mot de hvi­te, skrev den døm­te man­nen i Dan­mark føl­gen­de på Face­bo­ok:

«Ideo­lo­gi­en Islam er fuldt ud lige så afsky­væk­ken­de, mod­by­de­lig, under­tryk­ken­de og men­neske­f­jendsk som Nazis­men. Den mas­si­ve ind­vand­ring af Isla­mis­ter her til Dan­mark, er det mest øde­læggen­de, det dans­ke sam­fund har været udsat for i nyere his­to­risk tid.»

– Den dans­ke ytrin­gen vil­le nok ikke blitt dømt etter §185 i Nor­ge, sier Ani­ne Kier­ulf.

Kier­ulf påpe­ker at den dans­ke ytrin­gen iso­lert sett nes­ten ram­mes av den nors­ke §185, som defi­ne­rer «dis­kri­mi­ne­ren­de og hate­ful­le ytrin­ger» som det «å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen» på grunn av blant annet reli­gion.

– Imid­ler­tid er den dans­ke ytrin­gen en poli­tisk menings­yt­ring som hand­ler om den islams­ke ideo­lo­gi­ens inn­fly­tel­se over men­nes­ker. I Nor­ge har ikke sli­ke ytrin­ger blitt dømt for­di man har avveid §185 i straffe­lo­ven mot Grunn­lo­vens §100 om ytrings­fri­het, sier Kier­ulf.

Ingen enhetlig europeisk praksis

Et annet eksem­pel er dom­me­ne mot komi­ke­ren Dieudon­né M’bala M’bala i Frank­ri­ke. Han har fle­re gan­ger blitt dømt for for­nær­mel­ser mot jøder, og i 2015 avvis­te Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len (EMD) en sak fra Dieudon­né og slo fast at ytrin­ge­ne hans ikke var omfat­tet av ytrings­fri­he­ten.

– EMD er ingen garan­tist for ytrings­fri­he­ten når det kom­mer til ytrin­ger om rase og etni­si­tet. Det skyl­des at den euro­pe­is­ke retts­prak­si­sen rundt ytrings­fri­het er utvik­let med bak­grunn i erfa­rin­ge­ne fra and­re ver­dens­krig, for­kla­rer Kier­ulf.

– EMD øns­ker at lan­de­ne selv skal ha stor skjønns­mar­gin til å regu­le­re sli­ke ytrin­ger, og i Frank­ri­ke har man fle­re saker mot ytrin­ger som ret­ter seg mot jøder. I Nor­ge vil­le det være vans­ke­li­ge­re enn i Frank­ri­ke å døm­me til­sva­ren­de ytrin­ger mot jøder, sier Kier­ulf.

Definisjoner av hatefull

At det skal såpass mye til for å bli dømt for hate­ful­le ytrin­ger i Nor­ge, fører til at en lang rek­ke ytrin­ger som man­ge opp­le­ver som dis­kri­mi­ne­ren­de, hånen­de og egnet til å frem­me ringe­akt, ikke blir dømt. I et sta­dig mer multi­kul­tu­relt sam­funn opp­le­ves det­te sær­lig pro­ble­ma­tisk.

Det pågår en rek­ke har­de debat­ter i offent­lig­he­ten. Fiendt­li­ge og stig­ma­ti­se­ren­de karak­te­ris­tik­ker hag­ler frem og til­ba­ke. Man­ge mener at ytrin­ge­ne semen­te­rer og radi­ka­li­se­rer fron­te­ne, og fle­re skyg­ger unna offent­lig­he­ten for­di de ikke orker mer.

Spe­si­elt ille er det at unge jen­ter med inn­vand­rer­bak­grunn ikke orker å heve stem­me­ne sine for­di de føler at de druk­ner i dritt. Kvin­ner som Amal Aden, Mina Adampour og Bush­ra Ishaq har for­talt om det­te pres­set. And­re, som Hadia Tajik, som var Nor­ges førs­te mus­lims­ke stats­råd, har vært nødt til å lære seg å leve med hets.

Erna Sol­berg har vært opp­tatt av det­te pro­ble­met. I 2011 uttal­te hun at: «Måten eks­tre­me, anti­is­lams­ke grup­per omta­ler mus­li­mer på i dag, lig­ner måten eks­tre­me anti­se­mit­tis­ke grup­per omtal­te jøder i tiåre­ne som før­te opp til and­re ver­dens­krig». I sene­re tid har Sol­berg visst­nok hatt fle­re per­son­li­ge møter med jen­ter som er blitt tru­et etter at de har del­tatt i offent­li­ge debat­ter.

Den nevn­te rap­por­ten til LDO kri­ti­se­rer situa­sjo­nen. Ombu­det fore­slår en ny defi­ni­sjon av hatyt­rin­ger som er vide­re enn lovens defi­ni­sjon, og som gir rom for å snak­ke om lov­li­ge hatyt­rin­ger:

«Hatyt­rin­ger er ned­ver­di­gen­de, tru­en­de, tra­kas­se­ren­de eller stig­ma­ti­se­ren­de ytrin­ger som ram­mer indi­vi­dets eller en grup­pes ver­dig­het, anse­el­se og sta­tus i sam­fun­net ved hjelp av språk­li­ge og visu­el­le virke­mid­ler som frem­mer neg­a­ti­ve følel­ser, hold­nin­ger og opp­fat­nin­ger basert på kjenne­tegn, som for eksem­pel etni­si­tet, reli­gion, kjønn, ned­satt funk­sjons­evne, sek­su­ell ori­en­te­ring, kjønns­ut­trykk, kjønns­iden­ti­tet og alder.»

LDOs defi­ni­sjon koker ned til at neg­a­ti­ve ytrin­ger mot per­soners eller grup­pers fak­tis­ke eller til­lag­te egen­ska­per, ikke menin­ger, er hatyt­rin­ger.

De fles­te sli­ke ytrin­ger vil ikke bli dømt etter §185 for­di de iføl­ge retts­prak­si­sen har vern etter §100 i Grunn­lo­ven, men de har like­vel man­ge neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser.

Regje­rin­gens erklæ­ring mot hatyt­rin­ger synes å være utvik­let på bak­grunn av arbei­det til LDO.

Innskrenker ytringsrommet

Medie-Nor­ge var raskt ute med kri­tikk av regje­rin­gens erklæ­ring. Rei­dun Kjel­ling Nybø, kon­sti­tu­ert gene­ral­sek­re­tær i Norsk Redak­tør­for­ening, tak­ket nei til å sig­ne­re og skrev i janu­ar en kro­nikk i Aften­pos­ten hvor hun begrun­net avsla­get.

– Hvis vi skal bekjem­pe alle ytrin­ger som opp­le­ves kren­ken­de og såren­de, blir det ikke noe ytrings­rom igjen, sier Kjel­ling Nybø til Vox Pub­li­ca. Hun får støt­te fra fle­re.

– Jeg er redd for en inn­skrenk­ning av ytrings­rom­met. Hvem skal bestem­me hva som er en hatyt­ring?, sier Erik Tor­nes, debatt­re­dak­tør i Aften­pos­ten, til Vox Pub­li­ca.

Debattredaktør Erik Tornes i Aftenposten: Regjeringens definisjon problematisk.

Debatt­re­dak­tør Erik Tor­nes i Aften­pos­ten: Hvem skal bestem­me hva som er en hatyt­ring?

Tor­nes skrev hel­ler ikke under på erklæ­rin­gen, og han mener at det er pro­ble­ma­tisk at regje­rin­gen defi­ne­rer «hate­ful­le ytrin­ger» vide­re enn hva loven gjør.

Begrepstrøbbel

Skal man ta LDOs egen defi­ni­sjon på alvor, er alle ytrin­ge­ne som de kal­ler hate­ful­le, egnet til å dis­kri­mi­ne­re, håne eller frem­me ringe­akt, som er de orde­ne som står i §185 og som skal avgren­se hate­ful­le ytrin­ger. Både regje­rin­gens og LDOs øns­ke blir der­for uklart: Mener man egent­lig at dom­sto­le­ne bur­de hånd­he­vet §185 stren­ge­re?

– Hånd­he­vin­gen av §185 er kom­pli­sert. Vi øns­ker ikke å end­re straffe­lo­ven, men er opp­tatt av and­re virke­mid­ler, sva­rer senior­råd­gi­ver Ronald Craig i LDO. 

– Vi i LDO er opp­tatt av skade­virk­nin­ge­ne av hate­ful­le ytrin­ger og hvor­dan det kan fore­byg­ges, uav­hen­gig av om de omfat­tes av loven eller ikke, sier Craig.

Vox Pub­li­cas inter­vju­er og ana­ly­se peker mot en klar kon­klu­sjon: Regje­rin­gen har rotet seg opp i begreps­trøb­bel. «Hate­ful­le ytrin­ger», «kren­kel­ser», «såre­de følel­ser» og «into­le­ran­se» set­tes sam­men med en svakt begrun­net grense­opp­gang mel­lom hva som bør være lov­lig og ulov­lig.

– Enten er en ytring hate­full og kan straf­fes, eller så er den uspi­se­lig av en annen grunn. Regje­rin­gen bur­de i ste­det ha sagt at det er et reelt pro­blem at folk pla­ger hver­and­re med ord, sier Kier­ulf.

For å unn­gå uklar­he­ten, kun­ne regje­rin­gen med for­del ha brukt and­re begre­per til å beskri­ve det som både er fælt og lov­lig. Mobbe­kam­pan­jer er gode eksemp­ler: Ingen snak­ker om mob­bing som «hate­ful­le» eller «ære­kren­ken­de» ytrin­ger.

Utdefinere debattanter

Den ukla­re begreps­bru­ken kan ha fle­re neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser. Blant annet kan det bli let­te­re å utde­fi­ne­re del­ta­ke­re i offent­lig­he­ten ved å kal­le det de sier for «hat».

Et ferskt eksem­pel er opp­ro­pet fra en rek­ke pro­fi­ler­te sam­funns­de­bat­tan­ter på Journalisten.no. Folk som Mina Adampour, Moha­med Abdi, Tho­mas Hyl­land Erik­sen, Usman Rana og Yousef Assi­diq kre­ver en skjer­pel­se av begreps­bru­ken i avi­se­ne. De mener at debat­tan­ter som dri­ver med hat eller fiendt­lig­het mot islam, ikke bør kal­les for «islam­kri­ti­ke­re». Et av de eksemp­le­ne de trek­ker frem, er Hege Stor­haug og hen­nes utta­lel­ser i Aften­pos­ten 22. febru­ar. Under­skri­ver­ne mener at Stor­haug dri­ver med «hat/fiendtlighet», ikke kri­tikk.

Jour­na­lis­ten inter­vju­et fle­re medie­le­de­re, og de avvis­te i hoved­sak kri­tik­ken. Nyhets­re­dak­tør Håkon Borud i Aften­pos­ten svar­te at «selv om Stor­haug er svært kri­tisk, har ikke vi grunn­lag for å si at hun hater mus­li­mer». Kjel­ling Nybø er for­nøyd med hvor­dan avis­fol­ket svar­te.

– Etter mitt syn bør begre­pet «kri­tikk» bru­kes vel­dig vidt. Når man tar i bruk ordet «hat», går man langt i sin karak­te­ris­tikk av ytre­ren, sier hun til Vox Pub­li­ca.

Hege Stor­haug svar­te på kri­tik­ken i en podkast i regi av Aften­pos­ten og Ber­gens Tiden­de. Å bli kalt hater eller fien­de av islam var «under belte­ste­det», sa hun, og begrun­net det blant annet med at hun «har mus­li­mer helt inn i nær­mes­te krets inn i mitt pri­va­te liv». Det er ikke reli­gio­nen islam, men «den tota­li­tæ­re ideo­lo­gi­en», som er pro­ble­met, under­stre­ket hun.

Statssekretær Kai-Morten Terning, Frp: Følg god folkeskikk. (Foto: Moment Studio).

Stats­sek­re­tær Kai-Mor­ten Ter­ning, Frp: Følg god folke­skikk. (Foto: Moment Stu­dio).

Under­skri­ver­ne vil­le nok uan­sett ha brukt ordet hat, men når regje­rin­gen også bru­ker ordet om lov­li­ge ytrin­ger, opp­står det fort et helt mis­for­stått spørs­mål: Skal avi­se­ne god­ta hat, når loven ikke gjør det? Bør Stor­haugs ytrin­ger i det hele tatt være lov­li­ge?

Prinsippene om ytringsfriheten

Med uklar begreps­bruk risi­ke­rer regje­rin­gen også å svek­ke det prin­si­pi­el­le for­sva­ret for ytrings­fri­he­ten. I boken Ytrings­fri­het (Civi­ta, 2012) skrev Siv Jen­sen artik­ke­len «Med rett til å kren­ke». Den gan­gen men­te hun at sam­fun­net måt­te tåle ytrin­ger som opp­le­ves kren­ken­de, ytrin­ger som helt sik­kert fal­ler innen­for LDOs defi­ni­sjon av hatyt­rin­ger.

Tre år sene­re for­sva­rer Erna Sol­berg «den enkel­tes rett til ikke å utset­tes for ytrin­ger som opp­le­ves kren­ken­de». Har de bor­ger­li­ge par­ti­ene opp­gitt å for­sva­re ytrings­fri­he­ten prin­si­pi­elt?

– Vi vil ikke inn­skren­ke ytrings­fri­he­ten. Men vi må kun­ne si fra om at vi ikke øns­ker mob­bing og tra­kas­se­ring i offent­lig­he­ten. Man bør føl­ge god folke­skikk, sier Kai-Mor­ten Ter­ning, stats­sek­re­tær for Frp i Bar­ne- like­stil­lings- og inklu­de­rings­de­par­te­men­tet, til Vox Pub­li­ca.

– Øns­ker regje­rin­gen et sam­funn uten ytrin­ger som opp­le­ves som kren­ken­de eller såren­de?

– Hvis and­re debat­tan­ter sier fra om at de opp­le­ver ytrin­ger som kren­ken­de eller såren­de, kan avsen­de­ren godt ten­ke seg om og for­mu­le­re seg anner­le­des i nes­te omgang, sier Ter­ning. Han for­sva­rer at regje­rin­gen snak­ker om lov­li­ge hate­ful­le ytrin­ger, men poeng­te­rer at regje­rin­gen vil lyt­te til kri­ti­ker­ne i arbei­det med den kom­men­de stra­te­gi­en.

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

37 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

8 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] det kom til ytrings­fri­hets­per­spek­ti­vet, refe­rer­te debatt­le­der Hil­de Sand­vik stats­mi­nis­ter Erna Sol­bergs erklæ­ring om  at «Den enkel­tes rett til ikke å utset­tes for ytrin­ger som opp­le­ves kren­ken­de og såren­de, […]

  2. Edvin Vik says:

    §135a og §185 er nær­mest iden­tis­ke. Hvor­for fikk vi da §185?

  3. Edvin Vik says:

    Revi­de­ring av straffe­lo­ven, ja, men ingen revi­de­ring av §135a annet enn para­graf­num­me­ret til §185?

  4. Vik­tig poeng:
    «Hate­fulle ytrin­ger hand­ler ikke bare om ytrin­ger om hud­farge, etni­si­tet eller reli­gion, men også om kjønn, sek­su­ali­tet og funk­sjons­evne. Like­vel er det spe­si­elt de førs­te som er hav­net i brenn­punk­tet.

    Årsa­ken er at nyere forsk­ning har vist ytrin­ge­nes nega­tive effek­ter, slik LDO viser til i rap­por­ten Hatyt­rin­ger og hat­kri­mi­na­li­tet. Ytrin­ger som på ned­vur­de­rende vis kri­ti­se­rer folk med utgangs­punkt i gruppe­til­hø­rig­het, har man­ge skade­virk­nin­ger.»

    Det­te er nok en for­kla­ring, men la oss benyt­te anled­nin­gen til å slå fast at opp­merk­som­het om noen grup­per frem­for and­re, ikke avdek­ker pro­ble­mets stør­rel­se, alvor­lig­hets­grad eller betyd­ning for samfunnet.Det avdek­ker kun hvil­ken sta­tus grup­pen har. Og alle som kjem­per for ytrings­fri­het bør bekym­re seg over at de grup­pe­ne som har lavest sta­tus, står mest ube­skyt­tet.
    For­akt­ful­le kom­men­ta­rer og omta­ler mot funk­sjons­hem­me­de går i rege­len upå­ak­tet hen, siden vi ikke får en stem­me i debat­ten, og der­med anled­ning til å bru­ke det offent­li­ge rom som are­na for kol­lek­tivt opp­gjør med for­ak­ten. Det bør ikke minst media ta inn over seg. Å ties i hjel er vir­ke­lig en trus­sel for men­neske­ver­det.

  5. Kristian Meisingset says:

    Edvin Vik:

    Du kan lese den gam­le her (https://no.wikipedia.org/wiki/Rasismeparagrafen) og den nye her (http://lovdata.no/lov/2005–05-20–28/§185). Noe for­skjell i ord­lyd, men såvidt jeg har skjønt, ingen for­skjell i sub­stans. Den gam­le §135a ble imid­ler­tid end­ret noe opp gjen­nom åre­ne. Se også Redak­tør­for­enin­gens kom­men­tar: http://www.nored.no/Juss/Krenkelser/Andre-krenkelser.

til toppen