Journalistikken i den digitale malstrømmen

Mediene står midt oppe i dyptgripende endringer i teknologiske og økonomiske rammebetingelser – som også påvirker mediepolitikken. Hva betyr dette for journalistikken?

De sis­te ti åre­nes sto­re omskift­nin­ger innen medie­bran­sjens øko­no­mis­ke og tek­no­lo­gis­ke for­ut­set­nin­ger har hatt poli­tis­ke kon­se­kven­ser. Digi­ta­li­se­rin­gen og ned­gan­gen i reklame­inn­tek­ter stil­ler nye spørs­mål til hvor­dan medi­e­re­gu­le­rin­gen best kan iva­re­ta jour­na­lis­tik­kens vilkår.

Jour­na­lis­tik­kens tek­no­lo­gis­ke, poli­tis­ke og øko­no­mis­ke for­hold utgjør de vik­tigs­te ram­me­be­tin­gel­se­ne for pro­duk­sjo­nen av nyhe­ter og aktua­li­te­ter. De tek­no­lo­gis­ke for­ut­set­nin­ge­ne set­ter pre­mis­ser for hvor­dan jour­na­lis­tik­ken pro­du­se­res og opp­le­ves. De poli­tis­ke ram­me­ne leg­ger førin­ger for eier­skap, set­ter pre­mis­ser for kon­se­sjons­be­lag­te medi­er og utgjør for­ut­set­nin­ge­ne for loka­le og menings­bæ­ren­de aviser. Øko­no­mis­ke for­hold gir grunn­la­get for nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes produksjon. 

Rekla­men beta­ler ikke len­ger i like stor grad for pro­duk­sjo­nen av det jour­na­lis­tiske innholdet

Dis­se ram­me­be­tin­gel­se­ne hen­ger nøye sam­men. Tek­no­lo­gi­en påvir­ker øko­no­mi­en, øko­no­mi­en påvir­ker pro­duk­sjo­nen, og poli­tik­ken påvir­ker beg­ge deler. Med sto­re omvelt­nin­ger i medie­nes tek­no­lo­gi og øko­no­mi, er det­te også med på å påvir­ke poli­tikk­ut­for­min­gen på medie­fel­tet. Den­ne artik­ke­len ser nær­me­re på end­rin­ge­ne innen­for hvert av dis­se tre områ­de­ne, og hva det­te betyr for journalistikken.

Teknologi

I løpet av de sis­te ti åre­ne er det først og fremst de tek­no­lo­gis­ke ram­me­be­tin­gel­se­ne som har skapt end­rin­ger i jour­na­lis­tik­ken – både i dens pro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon, i pub­li­kums kon­sum av nyhe­ter, og i avis­øko­no­mi­en. I 2006 had­de alle­re­de digi­ta­li­se­rin­gen etab­lert nye arbeids­ru­ti­ner, nye pub­li­se­rings­for­mer og nye bruks­si­tua­sjo­ner for jour­na­lis­tisk inn­hold. Men tre ting skul­le inn­tref­fe som har hatt til dels stor påvirk­ning på jour­na­lis­tik­ken. Finans­kri­sen i 2008–2009 skjøt fart på tapet av annonse­inn­tek­ter, mobi­le enhe­ter inn­tok mar­ke­det, og algo­rit­me­ne flyt­tet inn i redak­sjo­nen.

Veks­ten i sub­sti­tut­ter i annonse­mar­ke­det har det sis­te tiåret ført til et kon­ti­nu­er­lig fall i annonse­inn­tek­ter for etab­ler­te avis­me­di­er. I Nor­ge ble Schib­steds digi­ta­le annonse­mar­ked Finn.no opp­ret­tet alle­re­de i mars 2000, noe som flyt­tet rubrikk­an­non­se­ne fra papir til nett. Sam­ti­dig har inter­na­sjo­na­le søke­mo­to­rer og sosia­le medi­er inn­tatt mar­ke­det og tatt sto­re deler av kaken, pri­mært repre­sen­tert av Face­bo­ok og Goog­le. Struk­tu­relt betyr det­te at medie­nes inn­tje­nings­mo­dell utford­res. Rekla­men beta­ler ikke len­ger i like stor grad for pro­duk­sjo­nen av det jour­na­lis­tis­ke inn­hol­det. Digi­ta­li­se­rin­gen av medie­ne betyr at folks medie­va­ner end­res. De får nyhe­ter på nye digi­ta­le platt­for­mer. Og der pub­li­kum går, føl­ger annon­sø­re­ne etter.

En øl, en sigarett - men ikke en avis. Nyheter snart bare på smarttelefonen?

En øl, en siga­rett — men ikke en avis. Nyhe­ter snart bare på smarttelefonen?

Pub­li­kums nyhets­kon­sum har også blitt mer mobilt og frag­men­tert. Frem­de­les har all­menn­kring­kas­ter­nes nyhets­sen­din­ger høye seer­tall (Reu­ters 2015; se også Nor­di­com 2015), men folks avis­le­sing er i mind­re grad knyt­tet til det fysis­ke pro­duk­tet. Face­bo­ok og Twit­ter blir i øken­de grad opp­gitt som nyhets­kil­de (Pew 2015). Ikke minst er Face­bo­ok i stør­re og stør­re grad platt­form for dis­ku­sjon omkring nyhets­agen­da­en. Face­bo­oks glo­ba­le kom­mer­si­el­le eier­skap, og sel­ska­pe­ts pub­li­se­rings­reg­ler, ero­de­rer slik sett den redak­sjo­nel­le kon­trol­len over nyhets­agen­da­en. Det­te utford­rer redak­tør­an­sva­ret, sam­ti­dig som det også for­ster­ker tenden­sen i ned­gan­gen i reklame­inn­tek­ter. Ikke bare kjø­per fær­re papir­avi­sen, de flyt­ter også i øken­de grad vekk fra avi­se­nes nett­si­der når de kon­su­me­rer jour­na­lis­tis­ke pro­duk­ter (Reu­ters 2015).

I til­legg er mobil­te­le­fo­nen i stør­re grad utgangs­punkt for folks medie­bruk (ADI 2015; Reu­ters 2015). To sam­men­hen­gen­de fak­to­rer som har mye å si for den­ne utvik­lin­gen er lan­se­rin­gen av smart­te­le­fo­nen (den førs­te iPhone kom i 2007) og kapa­si­tets­øk­ning i mobil­net­tet. Den påføl­gen­de veks­ten i mobi­le mar­ke­der sat­te fart både på frag­men­te­rin­gen av pub­li­kum og kon­ver­gen­sen i inn­holds­pro­duk­sjon og –dis­tri­bu­sjon av jour­na­lis­tikk. Som ram­me­be­tin­gel­se for nyhets­pro­duk­sjon end­rer ikke det­te bare hvor­dan jour­na­lis­ter job­ber – mobilt utstyr gjør for eksem­pel jour­na­lis­ter i stand til å opp­da­te­re nyhets­agen­da­en ofte­re og ras­ke­re, sær­lig fra fel­ten – det end­rer også vår til­gang til og bruk av infor­ma­sjon. Nyhe­ter når nå pub­li­kum gjen­nom et mang­fold av platt­for­mer og for­ma­ter. Selv om det­te ikke end­rer de grunn­leg­gen­de jour­na­lis­tis­ke sjang­re­ne, til­si­er også et øken­de mobilt nyhets­kon­sum at jour­na­lis­tik­ken må til­pas­se seg et sta­dig skif­ten­de tek­no­lo­gisk medielandskap.

Algo­rit­mene har også inn­virk­ning på avi­se­nes inntjeningsmodeller

Digi­ta­li­se­rin­gen har også påvir­ket jour­na­lis­te­nes arbeids­si­tua­sjon. Det­te gjel­der sær­lig ruti­ner i redak­sjo­nen. Nye verk­tøy kre­ver nye fer­dig­he­ter, kon­ti­nu­er­lig nett-pub­li­se­ring end­rer for­hol­det til dead­li­ne, og intro­duk­sjo­nen av nye platt­for­mer kre­ver til­pas­ning til nye for­ma­ter, sær­lig mobi­len, Face­bo­ok og Twit­ter. Algo­rit­me­ne har hatt sær­lig øken­de betyd­ning for digi­tal nyhets­pro­duk­sjon det sis­te tiåret. De sis­te par åre­ne har redak­sjo­ne­ne begynt å eks­pe­ri­men­te­re med «robot­jour­na­lis­tikk» – hvor algo­rit­mer hel­ler enn jour­na­lis­ter nå kan pro­du­se­re enk­le nyhets­sa­ker. I førs­te omgang gjel­der det­te saks­om­rå­der med mye tall og godt etab­ler­te nar­ra­ti­ver, som sport og finans.

Algo­rit­me­ne har også inn­virk­ning på avi­se­nes inn­tje­nings­mo­del­ler. Med digi­tal inn­log­ging sit­ter redak­sjo­ne­ne på sta­dig mer kunn­skap om pub­li­kums leser- og seer­va­ner på nett. Den­ne data­en bru­kes til i øken­de grad å per­so­na­li­se­re inn­hol­det som hver enkelt blir ser­vert på en nett­side. Algo­rit­me­ne føl­ger deg rundt på net­tet, kart­leg­ger dine inter­es­ser, og til­pas­ser nyhets­me­ny­en og rekla­men der­et­ter. Det­te fører til at nett­avis­le­se­re i mind­re og mind­re grad blir pre­sen­tert en fel­les dags­or­den, satt av redak­tø­ren. De tek­no­lo­gis­ke ram­me­be­tin­gel­se­ne som for­ut­set­ter den jour­na­lis­tis­ke virk­som­he­ten gjør alt­så ikke bare at pub­li­kum får til­gang på mer inn­hold i fle­re bruks­si­tua­sjo­ner, det lig­ger også en frag­men­te­rings­ef­fekt i det digi­ta­le nyhetskonsumet.

Økonomi

Jour­na­lis­tik­kens øko­no­mis­ke ram­me­be­tin­gel­ser hen­ger med and­re ord nøye sam­men med de tek­no­lo­gis­ke. Tek­no­lo­gis­ke end­rin­ger er med på å leg­ge førin­ger for kon­kur­ran­sen i mar­ke­det, sær­lig i dagens medie­land­skap, hvor digi­ta­li­se­rin­gen for alvor har sen­ket bar­rie­re­ne for nye aktø­rer i mar­ke­det. Når annonse­inn­tek­te­ne svik­ter, fal­ler også deler av inn­tek­te­ne bort i medie­nes tosi­di­ge inn­tekts­mo­dell, basert på salg i to mar­ke­der – pub­li­kums­mar­ke­det gjen­nom abon­ne­ment og direkte­salg, og reklame­mar­ke­det. I en pres­set øko­no­misk situa­sjon ser man­ge medie­be­drif­ter behov for å stram­me inn på utgif­te­ne. Det­te kan føre til kon­so­li­de­ring av res­sur­ser i form av eier­skaps­kon­sen­tra­sjon og admi­ni­stra­tiv omor­ga­ni­se­ring for å opp­nå stor­drifts­for­de­ler som gjør drif­ten mer effektiv.

His­to­risk sett har eier­skaps­kon­sen­tra­sjon gjer­ne hatt en pro­fe­sjo­na­li­se­rende effekt på journalistikken

Eier­skaps­kon­sen­tra­sjon inne­bæ­rer stor­drifts­for­de­ler som gjør admi­ni­stra­sjon og infra­struk­tur bil­li­ge­re. Sam­ti­dig lig­ger det fag­li­ge for­de­ler i å være del av et stør­re kon­sern. Stør­re bedrif­ter har mer res­sur­ser til rådig­het, og kan i stør­re grad sat­se på inno­va­sjon enn mind­re aviser. Å være del av en stør­re avis­be­drift har også en tendens til å sik­re avstan­den mel­lom aviser og annon­sø­rer, og mel­lom jour­na­lis­ter og kil­de­ne. His­to­risk sett har alt­så eier­skaps­kon­sen­tra­sjon gjer­ne hatt en pro­fe­sjo­na­li­se­ren­de effekt på jour­na­lis­tik­ken. I til­legg kan det være en for­del for små nasjo­na­le mar­ke­der som de nor­dis­ke at avi­se­ne har eiere av en viss øko­no­misk og orga­ni­sa­to­risk stør­rel­se, sær­lig i den grad det gjør det vans­ke­li­ge­re for uten­lands­ke eiere å kjø­pe opp nors­ke aviser.

Medi­e­re­gu­le­rin­gen har len­ge vært opp­tatt av den nasjo­na­le dimen­sjo­nen i det­te spørs­må­let (NOU 1995:3: 118; St.meld 18 (1996–1997)), sær­lig i den grad medie­po­li­tik­ken er pre­get av anta­kel­sen om at det fore­lig­ger et for­hold mel­lom eier­skap og inn­hold i medie­ne. Mang­fold av uttrykk er med and­re ord gjer­ne for­bun­det med mang­fold av eiere. Øko­no­mi­en i nyhets­mar­ke­det utford­rer det­te mang­fol­det – et spørs­mål som i stør­re og stør­re grad har pre­get det sis­te tiårets medie­po­li­tikk. Sam­ti­dig kan en lang­va­rig ned­gangs­si­tua­sjon føre til en såkalt inn­høs­tings­stra­te­gi, hvor sel­ska­per som anser enden som nær bestem­mer seg for å mel­ke pro­duk­tet til res­sur­se­ne tar slutt, hel­ler enn å sat­se på inn­hold eller innovasjon.

Mye av medie­nes øko­no­mis­ke situa­sjon i dag for­kla­res gjer­ne med at avi­se­ne la ut nyhe­te­ne gra­tis på nett de førs­te åre­ne, og at de der­med etab­ler­te en for­vent­ning hos pub­li­kum om at inter­nett betyr gra­tis inn­hold. Forsk­ning viser at folk fore­lø­pig er lite vil­li­ge til å beta­le for inn­hold som pub­li­se­res på net­tet. Sam­ti­dig flyt­ter pub­li­kum over på mobi­le enhe­ter i rask takt, noe som fører til ned­gang i tra­fik­ken til avi­se­nes nett­ut­ga­ver (Reu­ters 2015). På tross av veks­ten i digi­ta­le medie­pro­duk­ter utgjør den fysis­ke papir­ut­ga­ven frem­de­les de tra­di­sjo­nel­le medie­hu­se­nes hoved­inn­tekt. Det­te gjør ikke minst spe­ku­la­sjo­ner om papir­avi­sens død til et tema som inne­bæ­rer sto­re ring­virk­nin­ger for avisøkonomien.

Politikk

Medi­e­re­gu­le­rin­gen set­ter pre­mis­ser for medie­nes struk­tu­rel­le vil­kår. De skan­di­na­vis­ke lan­de­ne har et demo­kra­tisk-kor­po­ra­tivt medie­sys­tem (Dani­el Hal­lin og Paolo Man­ci­ni 2004). Det­te inne­bæ­rer blant annet en tid­lig etab­le­ring av dags­pres­se, høy grad av pro­fe­sjo­na­li­se­ring blant jour­na­lis­ter, og stat­lig inn­gri­pen i mar­ke­det i form av presse­støt­te og all­menn­kring­kas­ting. Det­te betyr at skan­di­na­vis­ke myn­dig­he­ter regu­le­rer medie­ne både struk­tu­relt gjen­nom eier­skaps­re­strik­sjo­ner og kring­kas­tings­li­sen­ser, og inn­holds­mes­sig gjen­nom krav til all­menn­kring­kas­te­re om nyhe­ter, aktua­li­te­ter og nasjo­nalt inn­hold. Poli­tisk har digi­ta­li­se­rin­gen av medie­ne og medie­nes øko­no­mi vært høyt på agen­da­en de sis­te ti årene.

Pri­vat­eide medi­er har gått hardt ut mot allmennkringkasting

Over­gan­gen til platt­form­nøy­tral presse­støt­te tar for eksem­pel inn over seg at meste­par­ten av nyhets­kon­su­met i dag fore­går på inter­nett, en pub­li­se­rings­form som i Nor­ge inn­til nylig har vært moms­be­lagt. Sam­ti­dig er spørs­må­let om presse­støt­ten i seg selv oppe til debatt – hvil­ken form den­ne skal anta, om den frem­de­les skal være knyt­tet til papir­avis­re­dak­sjo­ne­ne, og om den even­tu­elt skal utvi­des, end­res eller omdis­po­ne­res til and­re for­mer for støt­te (SOU 2015–94.).

Om artik­ke­len
Artik­ke­len ble først pub­li­sert i et tema­num­mer om jour­na­lis­tik­kens øko­no­mis­ke utford­rin­ger gitt ut av tids­skrif­tet Nor­di­com-Infor­ma­tion i april 2016. Se ori­gi­nal­ar­tik­ke­len for full­sten­di­ge kil­de- og litteraturhenvisninger.

Mens medi­e­re­gu­le­rin­gen pri­mært er anret­tet etter bor­ger­nes behov for infor­ma­sjon og sam­funns­de­batt, hand­ler medie­po­li­tikk også i stør­re og stør­re grad om medie­nes øko­no­mis­ke grunn­lag. En sær­lig utford­ring i så hen­se­en­de har de sis­te åre­ne blitt ret­tet mot all­menn­kring­kas­tin­gens rol­le i medie­land­ska­pet (OECD 2010). Pri­vat­eide medi­er har gått hardt ut mot all­menn­kring­kas­ting, hvor hoved­anke­punk­tet er at stat­lig eide medi­er har en urett­fer­dig mar­keds­for­del som påvir­ker den kom­mer­si­el­le avis­drif­ten neg­a­tivt (St. meld. 38 (2014–2015)).

Poli­tik­kens utford­ring her hand­ler om å balan­se­re medie­øko­no­mis­ke behov med den for­de­len all­menn­kring­kas­ting utgjør i et medie­land­skap – nem­lig å opp­rett­hol­de mang­fold og jour­na­lis­tisk kva­li­tet i mar­ke­det. Kon­kur­ran­se i medie­mar­ke­det har en posi­tiv effekt på infor­ma­sjons­flyt, poli­tisk ansvar­lig­het og beti­me­lig pub­li­se­ring. Men ren mar­keds­kon­kur­ran­se kan også bety et snev­re­re inn­hold til­pas­set sto­re pub­li­kums­grup­per. For å for­hind­re at mar­gi­na­le stem­mer og inter­es­ser mis­ter sitt medie­til­bud, og for å sik­re at folk har til­gang til et mang­fol­dig medie­til­bud, er der­for stat­lig inn­gri­pen i form av all­menn­kring­kas­ting og presse­støt­te for­ank­ret i den nor­dis­ke model­len som et grep som skal for­hind­re mar­keds­svikt. Utford­rin­gen mot den­ne typen regu­le­ring lig­ger i den øko­no­mis­ke sta­bi­li­te­ten som all­menn­me­die­ne len­ge har opp­levd – en sta­bi­li­tet som nå utford­res i man­ge euro­pe­is­ke land.

Avslutning

På et høy­ere infra­struk­tur­nivå har spørs­mål om nett­nøy­tra­li­tet, data­lag­ring, per­son­vern og infor­ma­sjons­fri­het vært kon­tro­ver­si­el­le tema­er i euro­pe­isk medie­po­li­tikk det sis­te tiåret. Dis­tri­bu­sjons­led­det sit­ter på sta­dig mer av mak­ten i medie­mar­ke­det. Ikke minst gjel­der det­te inter­nett­le­ve­ran­dø­re­ne. Tra­fik­ken i net­tet er et spørs­mål om infra­struk­tur. Regu­le­rin­gen av den­ne åpne struk­tu­ren kan i frem­ti­den få føl­ger både for folks infor­ma­sjons­fri­het og deres per­son­vern. I til­legg gir det medie­bran­sjen nye utfordringer. 

For TV-sek­to­ren betyr veks­ten i strøm­me­tek­no­lo­gi for eksem­pel at TV-sel­ska­pe­nes port­vakt­funk­sjon for­vit­rer. Når folk kan vel­ge å kon­su­me­re inn­hold direk­te fra glo­ba­le leve­ran­dø­rer, inne­bæ­rer ikke bare det­te en utford­ring for fjern­sy­nets pro­gram­fla­te og inn­holds­til­bud. Det betyr også at etab­ler­te dis­tri­bu­sjons­ledd i kabel, satel­litt og inter­nett er i ferd med å mis­te fot­fes­te i den tra­di­sjo­nel­le fjernsynsøkologien. 

Digi­ta­li­se­rin­gen har ført til sto­re end­rin­ger i folks til­gang på inn­hold, en sterk utvi­del­se av til­bu­det og økt til­gjen­ge­lig­het i form av nyhe­ter og jour­na­lis­tikk. Dis­se end­rin­ge­ne kom­mer pub­li­kum til gode på man­ge måter, men det utgjør også utford­rin­ger for en bran­sje som tra­di­sjo­nelt har vært bærer av det offent­li­ge ord­skif­tet. Medie­nes regu­le­ring, øko­no­mi og tek­no­lo­gi vil med and­re ord fort­set­te å møte nye utford­rin­ger også de nes­te ti årene.

Referanser

ADI (2015) «Mobi­le Bench­mark Report: Ado­be Digi­tal Index August. 2015,» http://medienorge.uib.no/, online, hen­tet 29. janu­ar 2016.

Hal­lin, D. C., & Man­ci­ni, P. (2004) Compa­ring media sys­tems: Three models of media and poli­tics. Cam­brid­ge: Cam­brid­ge Uni­ver­sity Press.

Nor­di­com (2015) «Medie­tren­der i Nor­den», No2. 2015, http://medienorge.uib.no/, online, hen­tet 29. janu­ar 2016.

NOU 1995:3 Mang­fold i Media: Om eier­kon­sen­tra­sjon i masse­me­dia. Oslo: Kulturdepartementet.

OECD (2010) «The Evo­lu­tion of News and the Inter­net», Wor­king Par­ty on the Infor­ma­tion Eco­no­my, http://www.oecd.org/sti/oecdexaminesthefutureofnewsandtheinternet.htm, online, hen­tet den 29. janu­ar 2016.

Pew (2015) «The Evol­ving Role of News on Twit­ter and Face­bo­ok», Pew Rese­arch Cen­ter, http://www.journalism.org/2015/07/14/the-evolving-role-of-news-on-twitter-and-facebook/, online, hen­tet 29. janu­ar 2016.

Reu­ters (2015) «Reu­ters Insti­tute Digi­tal News Report 2015», Reu­ters Insti­tute for the Study of Jour­na­lism, Uni­ver­sity of Oxford, http://www.digitalnewsreport.org/, online, hen­tet 29. janu­ar 2016.

SOU 2015–94 Medie­bor­gar­na og medier­na: En digi­tal värld av rät­tig­he­ter skyl­ding­he­ter, — möj­lig­he­ter och ansvar. Stock­holm: Kulturdepartementet.

St.meld 18 (1996–1997) Eier­for­hold i medie­sek­to­ren. Oslo: Kulturdepartementet.

St.meld 38 (2014–2015) Open og opp­lyst – All­menn­kring­kas­ting og medie­mang­fold. Oslo: Kulturdepartementet.

TEMA

M

edieøko
nomi

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen