Facebook-utfordringen

Å ende opp med å bli diktert fra andre siden av Atlanteren er neppe gunstig verken for innholdsprodusent eller konsument. Norske medier bør tenke seg godt om før de tar i bruk Facebooks Instant Articles.

Se for deg at du sit­ter på bus­sen med mobi­len i hån­den og sjek­ker Face­bo­ok for sis­te nytt. I nyhets­fe­eden duk­ker det opp en sak fra en norsk avis som du gjer­ne vil lese. Du tryk­ker på lin­ken til avi­sens egen nett­si­de for å få lese den. Intet skjer. Det las­tes. Det las­tes. Mobil­nett­ver­ket har dår­lig dek­ning. Når fal­ler du av las­set? Etter tre sekun­der? Ti? Et minutt? Var den saken egent­lig spen­nen­de nok å ven­te på like­vel?

Face­bo­ok lan­ser­te pro­duk­tet direkte­ar­tik­ler (Instant Articles) for nors­ke medie­hus i år. I prak­sis vil det si at Face­bo­ok til­byr å pub­li­se­re medie­hu­se­nes inn­hold direk­te i appen sin slik at vi lese­re ikke len­ger tren­ger å for­la­te fja­se­bo­ken for å lese nors­ke nyhe­ter.

Fle­re ame­ri­kans­ke medie­sel­ska­per har alle­re­de tes­tet ut kon­sep­tet i vel et år, så det er godt mulig du har lest sli­ke direkte­ar­tik­ler der­som du for eksem­pel føl­ger Buzz­fe­ed eller The New York Times. Lyn-sym­bo­let øverst til høyre i bil­det bekref­ter at du har med en direkte­ar­tik­kel å gjø­re.

Lett og kjapt. Slik presenterer Facebook direkteartiklene. (foto: Facebook)

Lett og kjapt. Slik pre­sen­te­rer Face­bo­ok direkte­ar­tik­le­ne. (foto: Face­bo­ok)

Selv­sagt lokkes det med pen­ger. Ikke bare skal medie­hu­se­ne få behol­de kro­ne­ne fra egen­solg­te annon­ser i direkte­ar­tik­le­ne, de skal også få noe inn­tekt på Face­bo­oks annon­ser til­knyt­tet artik­le­ne.

Det er ingen hem­me­lig­het at nors­ke medie­hus jak­ter på nye inn­tekts­kil­der. Blant fle­re fak­to­rer repre­sen­te­rer inter­na­sjo­na­le medie­sel­ska­per, der­iblant Face­bo­ok, utvil­somt en stor øko­no­misk utford­ring. Spørs­må­let er om å gjø­re avta­le med stor-kon­kur­ren­ten er god stra­te­gi.

Face­bo­ok og medie­ne
Les også: Hele­ne R. Strøm­me: Der­for bør nors­ke medi­er omfav­ne Face­bo­ok og si ja til Instant Articles.

Man kan se for seg at dagens øko­no­mis­ke for­ut­set­nin­ger vil end­res over tid, og at man plut­se­lig kan risi­ke­re å ende opp med å være avhen­gig av inn­tek­te­ne, men sam­ti­dig måt­te gi fra seg fle­re av annonse­kro­ne­ne. Som en uti­dig bivirk­ning styr­kes Face­bo­oks alle­re­de vel­dig ster­ke posi­sjon. Å ende opp med å bli dik­tert fra andre siden av Atlan­te­ren er nep­pe guns­tig ver­ken for inn­holds­pro­du­sent eller kon­su­ment.

Ved å begi seg inn på en slik pub­li­se­rings­av­ta­le som Face­bo­ok nå til­byr, sam­tyk­ker man i prin­sipp også til at Face­bo­oks algo­rit­mer og antall liker-klikk avgjør hvil­ke nyhe­ter som blir lest av flest her på bjer­get.

I engelsk­språk­li­ge land har man i til­legg tren­ding topics inklu­dert i nyhets­fe­eden. Nylig ble det lek­ket et internt Face­bo­ok-doku­ment som blant annet avslør­te hvor­dan ansat­te nyhets­ku­ra­to­rer bestem­mer hvil­ke saker som kom­mer gjen­nom nål­øyet og plas­se­res i tren­ding topics. Mark Zucker­berg har siden hatt det tra­velt med å til­bake­vi­se kri­tikk om skjult poli­tisk agen­da og til­by stør­re trans­pa­rens ved å gjø­re kura­to­re­nes ret­nings­lin­jer til­gjen­ge­li­ge for all­menn­he­ten.

Et sju­mils­steg videre i ret­ning ame­ri­kansk sty­ring av den nors­ke digi­ta­le all­men­nin­gen

Det er fle­re dilem­ma knyt­tet til at Face­bo­ok er på ame­ri­kans­ke hen­der. Ved å pub­li­se­re gjen­nom platt­for­men, fal­ler nors­ke nyhe­ter i sis­te instans under en form for ame­ri­kansk sen­sur – og ame­ri­ka­ne­re er kjent for å være noe mer moral­kon­ser­va­ti­ve enn vi er vant til her hjem­me. Instant Articles Poli­cies punkt E. omta­ler «Ting en bur­de vite». Artik­ler som bry­ter med Face­bo­oks ret­nings­lin­jer vil kun­ne føre til ute­sten­gel­se. Ret­nings­lin­je­ne kan til enhver tid – og uten for­var­sel – end­res.

I Asia og Afri­ka viser medie­vane­un­der­sø­kel­ser at man­ge alle­re­de antar at Face­bo­ok er inter­nett, og nå føl­ger nok vi nord­menn takt­fast etter og gjør Face­bo­ok mek­ti­ge­re også her hos oss. 

Hvor man­ge i den opp­vok­s­en­de gene­ra­sjon som vil anta at Face­bo­ok fak­tisk er inter­nett, er skum­melt å ten­ke på. Beho­vet for å for­la­te appen deres blir mindre og mindre for hver dag som går, og når de nye direkte­ar­tik­le­ne nå har nådd Nor­ge, inne­bæ­rer det et sju­mils­steg videre i ret­ning ame­ri­kansk sty­ring av den nors­ke digi­ta­le all­men­nin­gen. Hva som skjer med den grav­en­de jour­na­lis­tik­ken idet liker-klikk avgjør hvor man­ge som vel­ger å lese den, kan vi bare spe­ku­le­re i. 

Bru­ker­venn­lig­he­ten der­imot, kan ikke sies å være noe annet enn for­mi­da­bel sett fra en mobil­bru­kers per­spek­tiv. De fles­te av oss har irri­tert oss over lan­ge laste­ti­der idet vi må videre til den nors­ke avi­sens hjem­me­si­de for å lese inn­hol­det. Utvil­somt har man­ge lese­re falt av las­set på vei­en mot selve artik­ke­len. Direkte­ar­tik­ler løser det­te pro­ble­met. Når det også kan til­bys løs­nin­ger som gjør det søm­løst til­pas­set den enkelte pub­li­ka­sjons visu­el­le uttrykk med for­ma­te­ring til­pas­set eksis­te­ren­de pro­fil, er det mye som taler for at det strøm­mes pen­ger, fle­re lese­re, annon­sø­rer og inn­hold mer kost­nads­ef­fek­tivt målt i både kro­ner og tid. 

Face­book er alle­rede den pri­mære nyhets­ka­na­len for man­ge

Fle­re nors­ke aktø­rer har vært på banen og etter­spurt sam­ar­beid om en fel­les norsk por­tal for å kon­kur­re­re mot direkte­ar­tik­le­ne til Face­bo­ok. Det­te tek­no­lo­gis­ke sam­ar­bei­det vil like­vel ikke kun­ne gjø­re noe med det fak­tum at Face­bo­ok til­trek­ker seg men­nesker som pri­mært log­ger seg på for annet enn å lese nyhe­ter, men like­vel ender opp med å lese dem i til­legg til å hol­de seg opp­da­tert på ven­ner og kjen­te, arran­ge­men­ter og for å sen­de mel­din­ger. Et tverr­me­dialt bran­sje­sam­ar­beid vil all­tid inne­bæ­re en viss risi­ko for medie­mang­fol­det også på nasjo­nal basis.

Det er utvil­somt fle­re beten­ke­lig­he­ter og utford­rin­ger ved direkte­ar­tik­le­nes inn­tog, spørs­må­let er om reklame­inn­tek­ter fra vis­te annon­ser, mar­keds­fø­rings­ver­di­en og økt spred­ning av inn­hold er lokke­mat man har råd til å tak­ke nei til i vår nye medie­hver­dag. På vei­en mot økt inn­tje­ning risi­ke­rer vi dog å gå kon­kur­ren­tens ærend ved å hjel­pe den til å bli selve Por­ta­len man bru­ker på inter­nett, på godt og vondt. Face­bo­ok er alle­re­de den pri­mæ­re nyhets­ka­na­len for man­ge. Alt uten en enes­te moms­kro­ne i vår stats­kas­se.

«Nai­va medi­er byg­ger luft­slott på Face­bo­ok – och skry­ter om dem», skri­ver Ehsan Fada­kar, Schib­sted Pub­lish­ings sjef for sosial stra­te­gi. Han er sterkt kri­tisk til direkte­ar­tik­le­ne og føl­ge­ne Face­bo­oks domi­nans fører med seg. Ikke bare påskyn­der det en neg­a­tiv tendens for medie­mang­fol­det, men også for demo­kra­ti­et, skri­ver Fada­kar.

Enkelte nors­ke aktø­rer er alle­re­de i gang med direkte­ar­tik­le­ne. Når du sit­ter på bus­sen nes­te gang, vel­ger du sake­ne med lynet oppe i hjør­net frem­for andre artik­ler da? Et klikk er nok. Men er det det for norsk medie­bran­sje?

TEMA

F

acebook

26 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen