Ja til Instant Articles!

Det er på tide at brukerne og deres nyhetsvaner blir tatt på alvor. Derfor bør norske medieinstitusjoner omfavne Facebook.  

De sis­te måne­de­ne har medie­ne vært pre­get av frykt. Frykt for en stor glo­bal aktør som på vei­en mot ver­dens­herre­døm­me plan­leg­ger å gjø­re seg til nyhets­sen­trum ved å til­by Instant Artic­les til alle nyhets­me­di­er. Nors­ke medie­hus har nå fått to valg: å gjø­re som Faust og sel­ge sin sjel til dje­ve­len, eller fin­ne sine alli­er­te og kjem­pe mot den nye stor­mak­ten. Dis­ku­sjo­nen går høy­lytt i nors­ke medi­er, og fryk­ten har skapt en mur mel­lom dem som vur­de­rer å gå med på Face­bo­oks nye pub­li­se­rings­løs­ning og dem som strit­ter i mot.

Fle­re nors­ke medie­hus ser med skep­sis på Face­bo­oks nye til­bud, og det med god grunn. For hva skjer når Face­bo­ok begyn­ner å få makt over jour­na­lis­tik­ken? Jo, vi ender opp med et digi­talt kon­troll­sam­funn ingen av oss helt aner rekke­vid­den av. Gjen­nom å over­late nyhets­dis­tri­bu­sjo­nen til Face­bo­ok, hev­der fle­re at vi kan ende opp med en til­stand der Mark Zucker­bergs bedrift har makt til å sen­su­re­re inn­hold som den fin­ner upas­sen­de. I norsk sam­men­heng blir det­te all­tid eksemp­li­fi­sert med at da Aften­pos­ten pub­li­ser­te bil­der av en naken Frid­tjof Nan­sen, ble avi­sens bru­ker ute­stengt fra platt­for­men i en hel uke som straff.

Liker? Norske medier bør prøve ut Facebooks Instant Articles, mener artikkelforfatteren.

Liker? Nors­ke medi­er bør prø­ve ut Face­bo­oks Instant Artic­les, mener artikkelforfatteren.

Slik sen­sur aksep­te­rer vi selv­sagt ikke i et Nor­ge hvor demo­kra­ti og ytrings­fri­het er noen av våre vik­tigs­te ver­di­er. Like­vel bør nors­ke medie­hus tes­te ut et sam­ar­beid med Face­bo­ok og deres Instant Artic­les. Det er nem­lig vik­tig å under­stre­ke at det­te nett­opp vil være en test­fase, og at man ikke leg­ger ned avi­se­nes egne nett­si­der av den grunn. Der­som det viser seg at platt­for­men begyn­ner å opp­fø­re seg som over­re­dak­tør, er det ikke nett­opp den redi­ge­ren­de makt som kan avdek­ke sli­ke for­hold og opp­ly­se sam­fun­nets bor­ge­re om det? Et sen­sur­sce­na­rio vil i så fall kun­ne under­gra­ve Face­bo­oks påli­te­lig­het og tro­ver­dig­het oven­for bru­ker­ne. Nett­sam­fun­nets styr­ke lig­ger jo nett­opp i dets mas­si­ve meng­de bru­ke­re, og den dagen dis­se flak­ker fra platt­for­men for­di de ikke len­ger får til­gang til nyhe­ter og aktua­li­te­ter som angår dem, er det gjort. Det er alt­så vik­tig å hus­ke at nyhets­me­die­nes og Face­bo­oks inter­es­ser i man­ge til­fel­ler er sam­men­fal­len­de – de vil beg­ge behol­de sine lese­re eller brukere.

Så hvor­for bør nors­ke medi­er gå med på å ta i bruk Instant Artic­les? Face­bo­ok er den pri­mæ­re nyhets­kil­den til en stor og vik­tig grup­pe i sam­fun­net, nem­lig de unge. Den­ne grup­pen leser nyhe­ter, men de leser ikke nød­ven­dig­vis avi­sen. Der­som medie­ne tar sik­te på å iva­re­ta sitt sam­funns­opp­drag i en digi­tal tid hvor offent­lig­he­ten i man­ge til­fel­ler er opp­delt, nyt­ter det ikke å igno­re­re at Face­bo­ok er en platt­form som del­vis har tatt over for avi­sen når det gjel­der å være en fel­les offent­lig­het hvor dags­or­den set­tes. Medie­ne bør der­for tes­te ut et sam­ar­beid og se om Instant Artic­les fun­ge­rer som en are­na for den offent­li­ge samtale.

Skep­tiske medie­le­dere bør ta en ny run­de i tenkeboksen

Et annet argu­ment for Instant Artic­les er den enor­me has­tig­he­ten, med opp­til ti gan­ger ras­ke­re inn­las­tings­tid for bru­ker­ne nå enn tid­li­ge­re. Det­te er Face­bo­oks hoved­ar­gu­ment når de for­sø­ker å over­be­vi­se medie­hu­se­ne, selv om noen kan­skje vil hev­de at det­te blir brukt for å dek­ke over den kom­mer­si­el­le gull­gru­ven Instant Artic­les poten­si­elt kan bli for Face­bo­ok. Kri­ti­ke­re vil gjer­ne hev­de at selv om Face­bo­ok i dag lok­ker medie­hu­se­ne med soli­de annonse­inn­tek­ter, vil det være naivt å anta at inn­tekts­mo­del­len som nå pre­sen­te­res vil være den sam­me om Face­bo­ok får en sen­tral nyhets­po­si­sjon i frem­ti­den. Kri­ti­ke­re har nok rett i det, men jeg vil like­vel påstå at det like naivt å anta at medie­hu­se­ne vil behol­de sine annonse­inn­tek­ter om de lar være å tes­te model­len. Fle­re medie­in­sti­tu­sjo­ner har jo alle­re­de meldt at nett­avi­se­ne deres ikke gene­re­rer de annonse­inn­tek­te­ne man had­de håpet på. Å bru­ke det­te som argu­ment mot Instant Artic­les blir der­for å trek­ke inn en helt annen (men selv­føl­ge­lig vik­tig) dis­ku­sjon som hand­ler om hvor­dan man kan utvik­le bære­kraf­ti­ge inn­tekts­mo­del­ler for nyhets­me­die­ne. Det er like­vel ikke det Instant Artic­les-dis­ku­sjo­nen hand­ler om. Det den hand­ler om, er hvil­ken rol­le Instant Artic­les spil­ler for ytrings­fri­he­ten og demo­kra­ti­et, og det må ikke medie­hu­se­ne glem­me i jak­ten på annonsekronene.

Ved siden av annonse­kro­ne­ne har også stor­stilt sat­sing på bru­ker­be­ta­ling blitt brukt som argu­ment mot Instant Artic­les. Sjef­re­dak­tør i Aften­pos­ten, Espen Egil Han­sen, har tid­li­ge­re uttrykt at hans avis på grunn av sat­sin­gen på bru­ker­be­ta­ling ikke vil­le være blant de førs­te til å ta i bruk Face­bo­oks tje­nes­te. Også inno­va­sjons­di­rek­tør i Ame­dia, Pål Ned­re­got­ten, har hatt til­sva­ren­de utta­lel­ser: — Vi lyk­kes godt med bru­ker­be­ta­ling, en modell som Instant Artic­les ikke støtter.

Jeg mener skep­tis­ke medie­le­de­re bør ta en ny run­de i tenke­bok­sen. De lang­sik­ti­ge pla­ne­ne må ikke bli så fast­låst at medie­ne atter en gang hav­ner i suk­sess­fel­len. Det nyt­ter ikke å avvise ny tek­no­lo­gi for­di man alle­re­de har en plan. Det er ikke gitt at abon­ne­ments­mo­del­len er det mest guns­ti­ge om noen år, selv om det per i dag gag­ner etab­ler­te medie­in­sti­tu­sjo­ner og hol­der hju­le­ne i gang. Man må skil­le debat­te­ne om Face­bo­oks rol­le i et demo­kra­tisk sam­funn, og Face­bo­oks rol­le for enkelt­be­drif­ters økonomi.

I til­legg er det vik­tig at man ikke går i fel­len å tro at bare for­di avi­se­ne til nå har dre­vet med dis­tri­bu­sjon, er det­te den bes­te løs­nin­gen og det som tje­ner jour­na­lis­tik­kens sam­funns­opp­drag best. Man kan ikke ute­luk­ke at et sam­ar­beid med Face­bo­ok, hvor man over­la­ter dis­tri­bu­sjo­nen til ver­dens bes­te infor­ma­sjons­dis­tri­bu­tør, vil kun­ne gjø­re det mulig for nyhets­me­die­ne å kon­sen­tre­re seg om det de fak­tisk er gode på (men som det sta­dig bevil­ges fær­re res­sur­ser til) – nem­lig jour­na­lis­tikk og utøvel­se av rol­len som den fjer­de og over­vå­ken­de stats­makt. Det er ikke snakk om å gi fra seg redak­tør­an­sva­ret til en inter­na­sjo­nal over­re­dak­tør, men å outsource dis­tri­bu­sjo­nen som et ledd i produksjonskjeden.

Selv om det kan være fris­ten­de for medie­hu­se­ne å gå til fel­les front mot den nye stor­mak­ten, hol­der det ikke kun å få de and­re medie­in­sti­tu­sjo­ne­ne med på pla­nen – i så fall må også bru­ker­ne god­ta den. At man­ge bru­ke­re i dag leser nyhe­ter, ikke aviser, og bru­ker Face­bo­ok som selek­sjons­verk­tøy, må medie­ne ta på alvor. Face­bo­ok lyt­ter til bru­ker­ne. Det må også nyhets­me­die­ne gjø­re, skal de kla­re å iva­re­ta jour­na­lis­tik­kens sam­funns­opp­drag i en ny tid. At en rek­ke medie­in­sti­tu­sjo­ner nå tes­ter ut Instant Artic­les, betyr ikke at de plan­leg­ger å gi bort redak­tør­rol­len som er så dypt befes­tet i den nors­ke pres­sens pro­fe­sjons­ide­o­lo­gi. En one-night stand fører ikke nød­ven­dig­vis til evig ekteskap.

TEMA

F

acebook

29 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen