Mer penger i filmpotten!

Insentivordningen for film må endres hvis Norge skal markere seg internasjonalt.

Se for deg en norsk fjord. Majes­te­tis­ke fjell omkran­ser det blan­ke vann­et, som spei­ler hver minste blomst. Den høye him­me­len som strek­ker seg mile­vis inn­over fjord­en. Snart skal rom­skip suse gjen­nom land­ska­pet, jaget av farge­ri­ke laser­strå­ler. Chew­bac­ca skal spei­le seg i vann­et. Dis­ney har nem­lig for­els­ket seg i norsk natur, og øns­ker at den nye Star Wars-fil­men skal lages i Nor­ge. Vi kun­ne ikke bedt om bedre rekla­me!

Det er bare ett pro­blem med den­ne suk­sess­his­to­ri­en, og det er at den er full­sten­dig usann. Nor­ge skri­ker etter den­ne typen opp­merk­som­het, men det er et hin­der i vei­en: insen­tiv­ord­nin­gen for film­støt­te. Å ha et øvre tak på den­ne, er det sam­me som å tak­ke nei til muli­ge suk­sess­his­to­ri­er. Dis­ney had­de nem­lig nek­tet å fil­me i et land som kve­ler øko­no­mi­en.

Hva med en romskipjakt gjennom Nærøyfjorden? (Foto: Arian Zwegers)

Hva med en rom­skipjakt gjen­nom Nær­øy­fjor­den? 

I dag kan uten­lands­ke pro­duk­sjons­sel­ska­per søke om å få dek­ket 25 pro­sent av utgif­te­ne sine fra en pott på 45 mil­lio­ner kro­ner. Om vi øns­ker å til­trek­ke oss en stør­re bred­de av uten­landsk film­pro­duk­sjon til lan­det, må det end­ring til. Hvis det skal være noe poeng å ha en insen­tiv­ord­ning for uten­lands­ke film­pro­duk­sjo­ner i Nor­ge, må penge­pot­ten økes betrak­te­lig.

Når sta­dig fle­re nors­ke fil­mer, regis­sø­rer og his­to­ri­er til­trek­ker seg inter­na­sjo­nal opp­merk­som­het, vil det lok­ke til seg et vok­sen­de antall uten­lands­ke fil­mer som øns­ker et sam­ar­beid på norsk jord. His­to­rie­ne om vikin­ger blir til stor­stil­te tv-seri­er, Matt Damon og Ben Affleck øns­ker å film­a­ti­se­re Roald Amund­sens kapp­løp til Syd­po­len og Tho­mas Alfred­son hol­der i dis­se dager på å film­a­ti­se­re Jo Nes­bøs Snø­man­nen rundt om i Nor­ge.

Men ide­ene til de uten­lands­ke pro­duk­sjons­sel­ska­pe­ne vil kun­ne hem­mes av at Nor­ge i dag har et for dår­lig støtte­sys­tem for inter­na­sjo­na­le film­pro­duk­sjo­ner. Der­som vi mener alvor med insen­tiv­ord­nin­gen, må vi til­by finan­sie­ring i langt stør­re grad til uten­lands­ke film- og tv- serie­pro­du­sen­te­ne som øns­ker å spil­le inn i Nor­ge.

For­må­let med insen­tiv­ord­nin­gen er blant annet å gjø­re Nor­ge til et attrak­tivt inn­spil­lingsted. Tan­ken er at det­te vil ska­pe stør­re verdi­ska­ping på sikt enn det vi gir. Det er svært neg­a­tivt for Nor­ge om pro­duk­sjo­ner som øns­ker seg fjord og fjell vel­ger oss bort på grunn­lag at insen­tiv­pot­ten er brukt opp. Om poen­get med insen­tiv­ord­nin­gen er at vi øns­ker å fan­ge opp­merk­som­he­ten til sto­re film­pro­duk­sjo­ner, kan vi ikke til­by små­pen­ger.

Snømannen

snømannen

Snø­man­nen er en loven­de affæ­re for Oslo. Pro­ble­met er at den har slukt omtrent hele stø­te­pot­ten i år (Fak­si­mi­le: VG.no).

I år har hele 40,5 mil­lio­ner kro­ner av de 45 insen­tiv-mil­lio­ne­ne gått til film­a­ti­se­rin­gen av Jo Nes­bøs Snø­man­nen. Det er posi­tivt at en pro­duk­sjon som i peri­oder sys­sel­set­ter 200 nors­ke film­folk og som vil mar­keds­fø­re norsk natur, får en bety­de­lig sum. Det­te har nok også påvir­ket film­sel­ska­pe­ts valg om å fil­me i nett­opp Nor­ge. Men i prak­sis vil det­te bety at nes­ten hele kaka er spist opp. Hvor­dan skal Nor­ge gjø­re seg attrak­tiv for fle­re stor­pro­duk­sjo­ner når vi har alt­for lav kapi­tal å lok­ke med? Hvis vi vil ha en opti­mal insen­tiv­ord­ning, kan vi fin­ne inspi­ra­sjon i andre land.

Insentivordningen på Island

Tar vi en titt på Island, opp­da­ger vi en annen vari­ant av insen­tiv­ord­nin­gen. Den sto­re for­skjel­len er at ord­nin­gen ikke begrenses av et øvre tak. Den islands­ke model­len åpner for en flek­si­bel søk­nads­be­hand­ling, slik at det er like mulig­he­ter for å søke i februar som i sep­tem­ber. Ord­nin­gen har som for­mål å dek­ke film- og tv-pro­duk­sjo­ner som frem­mer islandsk kul­tur og his­to­rie. Det­te har ført til at Island har til­truk­ket seg sto­re Hol­ly­wood-pro­duk­sjo­ner som «Game of Thro­nes», «Bat­man Beg­ins» og «Pro­met­heus», for å nev­ne noen. Hvor­for ikke ta Island som for­bil­de og spei­le suk­ses­sen?

På Island reg­ner sta­ten med at for hver kro­ne de beta­ler for å finan­sie­re en pro­duk­sjon, vil de få til­bake omtrent 2,5 kro­ner til stats­kas­sen. Det­te skjer gjen­nom sys­sel­set­ting av loka­le film­folk, byg­nings­ar­bei­de­re, trans­port, res­tau­rant og ute­liv, butik­ker og hotell. Insen­tiv­ord­nin­gen kan ikke sies annet enn å ha ha vært en stor suk­sess på Island. Bare fra 2010 til 2012 gikk Island fra å ha 300 film­ar­bei­de­re til 800. Sam­ti­dig gikk den loka­le omset­nin­gen fra film­bran­sjen opp fra 150 til 450 mil­lio­ner kro­ner.

New Zea­land er et annet eksem­pel på at insen­tiv­ord­nin­ger gag­ner stats­kas­sen i etter­kant av film­pro­duk­sjo­ne­ne. Et kjent feno­men er at kino­be­sø­ken­de blir til film­tu­riser. Seere fris­tes nem­lig til å opp­sø­ke ekso­tis­ke loca­tions de har sett på film. Et eksem­pel på det­te så vi etter at Rin­ge­nes Her­re benyt­tet seg av over 150 inn­spil­lings­ste­der i New Zea­land. Det­te før­te til en eks­plo­sjon i turist­strøm­men, som gikk fra 1,7 mil­lio­ner i år 2000 til 2,4 mil­lio­ner i dag. Det­te er en 40 pro­sents økning som New Zea­land kan gi Rin­ge­nes Her­re mye av æren for. Når sli­ke til­fel­ler fore­kom­mer i land som New Zea­land, Frank­ri­ke og på Island, er det ingen grunn til å tro at Nor­ge ikke skal kun­ne få til det sam­me.

Det at Nor­ges insen­tiv­ord­ning har et øvre tak, fun­ge­rer i prak­sis som å si nei til sto­re Hol­ly­wood-pro­duk­sjo­ner som kun­ne vist Nor­ge fra vår beste side. Sam­ti­dig er det det sam­me som å kas­te pen­ger ut av vin­du­et. Det er synd om Nor­ge går glipp av inter­na­sjo­na­le fil­mer som vil kun­ne set­te Nor­ge på kar­tet, ska­pe inter­es­se for nasjo­nen og skild­re norsk natur for et stort pub­li­kum. Ten­ker man kapi­tal og reklame­ver­di, kan eks­po­ne­ring gjen­nom film gi resul­ta­ter som er vans­ke­lig å nå gjen­nom tra­di­sjo­nel­le kana­ler.

Forelsket i Skandinavia

Dave Spli­de, som job­ber i det ame­ri­kans­ke film­pro­duk­sjons­sel­ska­pet Troll­bound Enter­tain­ment, for­tel­ler i en Dag­bla­det-artik­kel at Hol­ly­wood er hode­stups for­els­ket i Skan­di­na­via og at de gjer­ne vil spil­le inn fil­mer her, men at det er for dyrt på grunn av fra­vær av gode støtte­ord­nin­ger. Det fører til at de vel­ger bort Nor­ge til for­del for land med bedre ord­nin­ger. I prak­sis betyr det­te at vi i Nor­ge har måt­tet sagt nei til å støt­te en poten­si­ell stor­film grun­net at vi ikke kan til­by nok insen­tiv­mil­lio­ner. Det­te står i sterk kon­trast til Island, hvor alle pro­duk­sjo­ner vur­de­res likt.

Om tan­ken bak insen­tiv­ord­nin­gen er at verdi­ska­pin­gen rundt film­pro­duk­sjo­nen vil over­gå de 25 pro­sen­te­ne vi til­byr uten­lands­ke pro­duk­sjo­ner, kan det opp­fat­tes som å kas­te pen­ger ut av vin­du­et når vi ikke vur­de­rer pro­duk­sjo­ner etter at de fast­sat­te insen­tiv­mil­lio­ne­ne er brukt opp. Tenk på all verdi­ska­pin­gen vi går glipp av ved å ikke til­by den nes­te Rin­ge­nes Her­re mid­le­ne som trengs for å trig­ge øns­ket om å spil­le inn i Nor­ge. Vi bur­de tør­re å bru­ke pen­ger for å tje­ne pen­ger. Der­for bør vi øke pot­ten i insen­tiv­ord­nin­gen.

TEMA

M

edieøko
nomi

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen