Journalistikk, kutt og konsekvenser

Hvilke konsekvenser har mediekrisen for demokratiet?

Det blir stadig færre jour­nal­is­ter. Går mak­t­mis­bruk og slurv let­tere under radaren nå enn før? Byråkrater og poli­tikere fra hele Norge melder om at tele­fo­nen ringer sjeld­nere. Enkelte av dem har beg­y­nt å etterl­yse flere besøk fra gravende jour­nal­is­ter. Er kut­tene i mediebran­sjen et demokratisk prob­lem? Med færre jour­nal­is­ter på jobb, forsvin­ner flere dekn­ing­som­råder. Sam­tidig øker medlem­stal­lene i Kom­mu­nikasjons­forenin­gen. Hva betyr det for oss som sam­funn at kom­mu­nikasjon­sråd­giverne blir flere, mens redak­sjonene strupes?

Dette ble diskutert på Lit­ter­aturhuset i Bergen den 24. mai i år, på et møte i regi av Bergen Jour­nal­ist­lag og Mediesamfunn.

I pan­elet satt:

Øyulf Hjertenes, sje­fredak­tør i Bergens Tidende
Thomas Spence, led­er i Norsk Journalistlag
Helle Sjø­vaag, forsker ved Insti­tutt for Infor­masjons- og medieviten­skap, UiB
Dag Idar Trygges­tad, led­er i Bergens Tiden­des redaksjonsklubb

Bonus­g­jester:

Frank Aare­brot, pro­fes­sor i sam­men­lig­nende poli­tikk, UiB
Erlend Horn, byråd for sosial, bolig og inklud­er­ing i Bergen (V)
Hen­ning War­loe, tidligere byråd for byutvikling, kli­ma og miljø i Bergen (H)

Ord­styr­er: Haakon Eliassen, TV 2

Hør debat­ten her:

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen