Burkinibølger på den franske Rivieraen

Den siste tiden har diskusjonene gått høyt om det såkalte burkiniforbudet i Frankrike. Selv om forbudet endte med mageplask, har debatten vist hvor betent temaet er, ikke bare i Frankrike, men også her hjemme.

Bur­kini­for­bu­det ble i som­mer inn­ført i et tyve­talls høyre­styr­te kom­mu­ner, stort sett på Côte d’Azur. Etter fle­re ukers intens debatt, ble det så avvist av det juri­dis­ke orga­net Con­seil d’Etat, som har myn­dig­het til å vur­de­re avgjø­rel­ser tatt på lave­re nivå.

Selv om det tek­nisk sett drei­de seg om et for­bud mot stran­dan­trekk som er ute av takt med all­menn moral og seku­la­ri­tet (laïci­té), eller til hin­der for sik­ker­het og hygie­ne, har det i prak­sis kun blitt hånd­he­vet mot kvin­ner i såkalt islamsk kles­drakt, som for eksem­pel hijab, og har der­med gitt ny giv til debat­ten om mus­li­mers stil­ling i det frans­ke sam­fun­net.

Den berømte strandpromenaden i Nice: I år åsted for både dødelig terrorangrep og burkinidebatt.

Den berøm­te strand­pro­me­na­den i Nice: I år åsted for både døde­lig ter­ror­an­grep og bur­ki­ni­de­batt.

Bur­kini­for­bu­det inn­går imid­ler­tid i en leng­re strid, eller for­hand­ling, om hvor­dan islam skal prak­ti­se­res i Frank­ri­ke, og om mulig­he­ten for å for­ene uli­ke iden­ti­te­ter, som mus­lim og bor­ger av den frans­ke repub­lik­ken. Sam­ti­dig sier den oss noe om den poli­tis­ke og intel­lek­tu­el­le situa­sjo­nen i lan­det. For det førs­te kan debat­ten sies å gjen­spei­le en split­tel­se mel­lom libe­ra­le, kos­mo­po­li­tis­ke intel­lek­tu­el­le i Paris på den ene siden, og kon­ser­va­ti­ve kref­ter i sør og nord på den and­re; den viser også hvor­dan idé­er som tid­li­ge­re var for­be­holdt den ytre høyre­si­den i øken­de grad sir­ku­le­rer i den offent­li­ge debat­ten.

I den­ne teks­ten skal jeg der­for ta for meg den kon­kre­te bak­grun­nen for for­bu­det, og se på hvor­dan det for­hol­der seg til pre­si­dent­val­get i 2017 og debatt­kli­ma­et i Frank­ri­ke.

Laïcité og feminisme

Argu­men­ta­sjo­nen som lå til grunn for for­bu­det var todelt. For det førs­te var den basert på den frans­ke seku­la­ris­men, laïci­te, dvs. de seku­læ­re prin­sip­pe­ne som har lig­get til grunn for den frans­ke repub­lik­ken siden 1905, med et strengt skil­le mel­lom reli­gion og offent­li­ge insti­tu­sjo­ner. Det har vært argu­men­tert for at det å bære reli­giø­se sym­bo­ler i det offent­li­ge rom er en mar­ke­ring som på sikt vil kun­ne true Frank­ri­kes seku­la­ri­tet. Imid­ler­tid omfat­ter laïci­té pri­mært sta­ten og dens repre­sen­tan­ter, mens det selv­sagt er full reli­gions­fri­het, og enhver bor­ger er fri til å gi uttrykk for sin reli­gion i det offent­li­ge rom, så len­ge det ikke tru­er all­menn orden. Bru­ken av reli­giø­se sym­bo­ler er like­vel til en viss grad regu­lert, selv om det i hoved­sak er islams­ke sym­bo­ler og bekled­ning som har vært gjen­stand for for­bud.

I 2004 ble det inn­ført et for­bud mot bruk av tyde­lig reli­giø­se sym­bo­ler som hijab, kipa, og sto­re kors i den offent­li­ge sko­len, med begrun­nel­se i at det drei­er seg om mindre­åri­ge, og i prin­sip­pet om at sko­len er et seku­lært rom. Hel­dek­ken­de slør (burka/nikab) ble i 2010 for­budt å bære i det offent­li­ge rom i Frank­ri­ke, for eksem­pel på gaten eller kol­lek­tiv­trans­port, og knyt­tes til et gene­relt for­bud mot mas­ke­ring i det offent­li­ge rom.

Bilde fra reportasje i France24 om burkinidebatten. (skjermbilde: france24.com)

Bil­de fra repor­ta­sje i Fran­ce24 om bur­ki­ni­de­bat­ten. (skjerm­bil­de: france24.com)

Love­ne ble inn­ført på bak­grunn av en mange­årig debatt om til­dek­king, men debat­ten er langt fra avslut­tet. Stats­mi­nis­ter Manu­el Valls (Par­ti socia­lis­te) er blant dem som øns­ker et for­bud mot hijab også på uni­ver­si­tets­nivå. Den­ne tolk­nin­gen av laïci­té kri­ti­se­res imid­ler­tid av and­re på venstre­si­den. Edwy Ple­nel, tid­li­ge­re sjef­re­dak­tør i Le Mon­de og grunn­leg­ger av det venstre­ori­en­ter­te nyhets­nett­ste­det Mediapart, påpe­ker for eksem­pel hvor­dan bur­kini­for­bu­det inn­går i en tra­di­sjon av rett­ha­versk og over­dre­ven seku­la­ris­me, og øken­de muslim­hets.

For det and­re anse­es bur­ki­ni av man­ge som et kvinne­un­der­tryk­ken­de kles­plagg, og som spyd­spiss for en reak­sjo­nær og far­lig ver­sjon av islam. Den­ne argu­men­ta­sjo­nen er utbredt blant man­ge femi­nis­ter, uten at de nød­ven­dig­vis øns­ker noe lov­for­bud. Den­ne debat­ten gjen­spei­ler også en dyp og øken­de split­tel­se i den frans­ke kvinne­be­ve­gel­sen, mel­lom på den ene siden en klas­sisk fransk femi­nis­me, som er opp­tatt av seku­læ­re ver­di­er, og sterkt kri­tisk til blant annet hijab og and­re for­mer for til­dek­king; og på den and­re siden en nyere, femi­nis­tisk beve­gel­se, som er inspi­rert av post-kolo­ni­al teori. Den­ne sis­te grup­pen påpe­ker at mus­lims­ke kvin­ner ofte opp­le­ver en to- og tre­dob­bel under­tryk­kel­se; i kraft av sitt kjønn, men også knyt­tet til religiøs/etnisk til­hø­rig­het og sosio­øko­no­misk sta­tus. I den førs­te lei­ren fin­ner vi blant annet jour­na­lis­ten og for­fat­te­ren Caro­li­ne Fourest, som er kjent, og til dels omstridt, på grunn av sine bøker om reli­giøs fun­da­men­ta­lis­me, enten det gjel­der kato­lik­ker eller mus­li­mer. De sis­te åre­ne har hun imid­ler­tid foku­sert spe­si­elt på islam. Selv om hun er mot et for­bud, mener hun det er vik­tig å ta tyde­lig avstand:

Enhver som er en smu­le femi­nis­tisk, eller bare bekym­ret over radi­ka­li­se­rin­gen, vil føle ube­hag ved å bade ved siden av kvin­ner i bur­ki­ni. Å gå med den fun­da­men­ta­lis­tis­ke bade­drak­ten på stran­den er det sam­me som å si til and­re at de er uan­sten­di­ge, eller at du er besatt av deres halv­na­ken­het. Slit­somt. Når man går på stran­den er det for å slap­pe av, ikke for å få and­res psy­ko­lo­gis­ke pro­ble­mer eller ideo­lo­gis­ke over­be­vis­ning rett i flei­sen. Hvis noen er så lite kom­for­ta­bel med egen kropp, og vil være ansten­dig, kan man bare la være å bade offent­lig, og hel­ler fin­ne et mer ansten­dig sted… som et pri­vat bas­seng, eller sitt eget bade­kar (Fourest, 2016).

Erfa­rin­ge­ne til dem det fak­tisk gjel­der, nem­lig de til­dek­ke­de kvin­ne­ne, har dess­ver­re i liten grad kom­met frem i offent­lig­he­ten, men blant dem som gene­relt er skep­tis­ke til til­dek­kings­for­bud fin­ner vi for eksem­pel akti­vis­ten Zhor Firar, fra nett­ste­det Contre-attaque(s). Hun påpe­ker at kam­pen om til­dek­king har en lang his­to­rie i fransk offent­lig­het, ikke bare til debat­te­ne om hijab og nikab på 2000-tal­let, men helt til­ba­ke til koloni­ti­den. Da inn­gikk kam­pen om slør og til­dek­king av kvinne­krop­pen i en ideo­lo­gisk kamp mel­lom koloni­mak­ten og de kolo­ni­ser­te, noe som blant annet ga seg uttrykk i post­kort med ero­tis­ke frem­stil­lin­ger av alge­ris­ke kvin­ner på begyn­nel­sen av 1900-tal­let, og offent­li­ge sere­mo­ni­er på slut­ten av koloni­sty­ret hvor alge­ris­ke kvin­ner kas­tet slø­ret, led­sa­get av frans­ke mili­tæ­re og and­re dig­ni­tæ­rer.

Propagandaplakat mot tildekking av kvinner brukt av den franske hæren i Algerie på slutten av 1950-tallet. (kilde: Slate.fr).

Pro­pa­ganda­pla­kat mot til­dek­king av kvin­ner brukt av den frans­ke hæren i Alge­rie på slut­ten av 1950-tal­let. Tekst på pla­ka­ten: «Er De ikke vak­ker? Kast slø­ret!» (kil­de: Slate.fr).

Terrorfrykt og høyredreining på Rivieraen

For­bu­det må selv­sagt også sees i lys av den spen­te stem­nin­gen på Côte d’Azur etter atten­ta­tet i Nice 14. juli, og den poli­tis­ke kon­teks­ten lokalt og nasjo­nalt. I mot­set­ning til det mer kos­mo­po­li­tis­ke og libe­ra­le Paris, er den frans­ke Rivie­ra­en et kon­ser­va­tivt områ­de, hvor høyre­si­den står sterkt. Sør-Frank­ri­ke, og spe­si­elt regio­nen Pro­ven­ce-Alpes-Côte d’Azur (PACA) er et områ­de hvor Front Natio­nal (FN) his­to­risk har gjort det bra, helt siden 80-tal­let. Ved regio­nal­val­get i fjor var Marion Maréchal Le Pen, Jean-Marie Le Pens barne­barn, FNs første­kan­di­dat, og selv om hun ikke vant, er det like­vel en vik­tig og sterk region for FN. 

Også høyre­si­den i par­ti­et Les Répub­li­cains (LR, tid­li­ge­re UMP) gjør det godt i det­te områ­det, og når det nå nær­mer seg pri­mær­valg i høyre­par­ti­et, og pre­si­dent­valg i 2017, kan det være et guns­tig tids­punkt å pro­fi­le­re seg på islam­kri­tikk. Såle­des leg­ger også tid­li­ge­re pre­si­dent Nico­las Sar­ko­zy seg på en hard lin­je, etter nylig å ha lan­sert sitt kan­di­da­tur til LRs pri­mær­valg. Han tar til orde for et utvi­det for­bud mot syn­li­ge reli­giø­se sym­bo­ler, om nød­ven­dig gjen­nom grunn­lovs­end­ring eller folke­av­stem­ming. Høyre­si­den i Les Répub­li­cains leg­ger seg der­med på en reto­rikk og poli­tisk tema­tikk som tra­di­sjo­nelt var for­be­holdt Front Natio­nal, og det kan der­med være grunn til å bekym­re seg for at frem­med­fiendt­li­ge ytrin­ger vil kun­ne få mer rom i fransk offent­lig­het.

Selv om venstre­si­den i hoved­sak er kri­tisk til bur­kini­for­bu­det, har spe­si­elt stats­mi­nis­ter Valls lagt seg på en offen­siv lin­je, hvor han støt­ter de loka­le myn­dig­he­te­ne, men tar avstand fra nasjo­nal lov­giv­ning på fel­tet. Han er også gene­relt for en mer restrik­tiv lin­je over­for til­dek­king. Det fin­nes imid­ler­tid en split­tel­se i regje­rin­gen på det­te saks­om­rå­det, da utdan­nings­mi­nis­te­ren Najat Val­laud-Bel­kacem (Par­ti socia­lis­te) har vært tyde­lig på at myn­di­ge per­soner selv må kun­ne bestem­me påkled­ning innen­for lovens gren­ser, og i til­legg har påpekt at bur­ki­ni­de­bat­ten står i fare for å almin­ne­lig­gjø­re rasis­tis­ke ytrin­ger.

Debatten som aldri vil dø

Noe av det mest slå­en­de med bur­ki­ni­de­bat­ten, både i Frank­ri­ke og i Nor­ge, er i hvil­ken grad til­syne­la­ten­de mar­gi­na­le feno­me­ner som bur­ki­ni­en kan kom­me til å påvir­ke den offent­li­ge debat­ten frem­over. Omfan­get av bur­kini­bru­ke­re er anta­ke­lig helt mar­gi­nalt, men gri­per inn i en stør­re debatt om hvor­dan vi skal leve sam­men. I en situa­sjon med unn­taks­til­stand i Frank­ri­ke, og et sta­dig mer pola­ri­sert debatt­kli­ma etter atten­ta­te­ne, er det imid­ler­tid bekym­rings­fullt om par­ti­ene leg­ger seg på en enda mer inn­vand­rings­kri­tisk reto­rikk, og der­som fore­stil­lin­gen om at mus­limsk og fransk iden­ti­te­ter ikke er for­en­li­ge, får fot­fes­te.

Referanser

Firar, Zhor (16.03.2016). «Le «dévoi­le­ment» des fem­mes, une longue his­toire françai­se». Contre-attaque(s). Pour en finir avec l’islamophobie.

Fourest, Caro­li­ne (16.08.2016). À pro­pos du bur­ki­ni et du gro­tes­que. Huf­fing­ton Post Fran­ce.

Gom­bin, Joël (2012). Le Front natio­nal en Pro­ven­ce-Alpes-Côte d’Azur. In. Del­wit, Pas­cal (red.). Le Front natio­nal. Muta­tions de l’extrême droi­te françai­se. Brüs­sel: Editions de l’Université de Brux­el­les, pp.191- 209.

Ple­nel, Edwy (14.08.2016). «Un vête­ment com­me les autres»…

TEMA

S

ekulari
sme

2 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen