Hvordan skal NRK finansieres? Og hva med TV 2?

Finansieringen av allmennkringkasting kan stå foran store endringer. Både NRK og TV 2 er berørt, og resten av mediebransjen følger nøye med. En analyse av debatten og de ulike løsningene som diskuteres.

I man­ge euro­pe­is­ke land pågår det i dag en debatt om all­menn­kring­kas­ter­nes rol­le i en ny tid. Dels har debat­ten hand­let om all­menn­kring­kas­ter­nes man­dat og sam­funns­opp­drag, dels har den hand­let om finan­sie­ring av det­te.

I Nor­ge har finan­sie­rings­de­bat­ten blant annet dreid seg om stør­rel­sen på lisen­sen – alt­så hvor mye støt­te det er rime­lig at NRK mot­tar – og om dagens lisens­ord­ning er en gang­bar finan­sie­rings­mo­dell for NRK også i frem­ti­den når tv-sein­gen ikke len­ger nød­ven­dig­vis er bun­det til tv-appa­ra­tet.

Det sis­te spørs­må­let ble nylig utre­det av en offent­lig ned­satt eks­pert­grup­pe, som før som­mer­en fore­slo å erstat­te dagens tv-lisens med en hus­stands­av­gift (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2016a). De sis­te måne­de­ne har imid­ler­tid spørs­må­let om offent­lig finan­sie­ring av tv-inn­hold også indi­rek­te inklu­dert TV 2, ved at TV 2 tak­ket nei til å søke på Kul­tur­de­par­te­men­tets mid­ler­ti­di­ge avta­le om kom­mer­si­ell allmenn­kringkasting (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2016b), anta­ge­lig i påven­te av et bed­re til­bud.

Der­med er finan­sie­rin­gen av både NRK og TV 2 som all­menn­kring­kas­te­re oppe til debatt.

Finansiering av NRK

La oss se nær­me­re på spørs­må­let om finan­sie­ring av NRK først: Siden etab­le­ring i 1933, har NRK vært finan­siert gjen­nom lisen­sen, en kring­kas­tings­av­gift knyt­tet til mot­ta­ker­ap­pa­ra­tet for radio – og etter hvert – fjern­syns­inn­hold. Ord­nin­gen har betydd at alle hus­stan­der som har en fjern­syns­mot­ta­ker er pålagt å ha lisens, som de får ved å beta­le kring­kas­tings­av­gif­ten. Avgif­ten er flat i den for­stand at alle hus­stan­der beta­ler like mye, uav­hen­gig av inn­tekt eller hvor mye de fak­tisk bru­ker NRKs til­bud.

Stor­tin­get fast­set­ter stør­rel­sen på lisen­sen, som for 2015 utgjor­de nær­me­re 5,4 mil­li­ar­der kro­ner i inn­tek­ter for NRK. Lisen­sen finan­sie­rer all NRKs akti­vi­tet, det være seg inn­hold på radio, fjern­syn, nett og mobil.

På tv.nrk.no kan NRKs nyheter spilles av - men kan lisensordningen fortsatt betale gildet? (foto: skjermbilde fra tv.nrk.no)

På tv.nrk.no kan NRKs nyhe­ter spil­les av — men kan lisens­ord­nin­gen fort­satt beta­le gil­det? (foto: skjerm­bil­de fra tv.nrk.no)

Vur­dert etter en rek­ke para­me­te­re har ord­nin­gen vært god: Den har sik­ret NRK en solid og for­ut­sig­bar inn­tekts­kil­de uten for sto­re admi­ni­stra­ti­ve kost­na­der. Fort­satt den dag i dag, 80 år etter at NRK ble etab­lert, utgjør lisen­sen over 97 pro­sent av NRKs finan­sie­rings­grunn­lag. Den har også gitt befolk­nin­gen eier­skap til NRK som nasjo­nens frems­te all­menn­kring­kas­ter: Fol­ket finan­sie­rer NRK, som der­med er i fol­kets tje­nes­te.

NRKs pro­fil­un­der­sø­kel­ser viser dess­uten at den nors­ke befolk­nin­gen i all hoved­sak er for­nøyd med NRKs til­bud: I målin­gen for 2016 opp­ga 88 pro­sent av de spur­te at NRK opp­fyl­te all­menn­kring­kas­tings­man­da­tet på en god måte, 84 pro­sent men­te NRK var vik­tig for sam­fun­net, mens 69 pro­sent men­te NRK ga valu­ta for lisen­sen (NRK 2016).

Finan­sie­ring av NRK har imid­ler­tid gjen­tat­te gan­ger vært gjen­stand for poli­tisk debatt og, til dels, kri­tikk. Debat­ten har vært tosi­dig. På den ene siden fin­nes det dem som mener NRKs posi­sjon i det nors­ke medie­land­ska­pet er for domi­ne­ren­de, og at finan­sie­rin­gen av NRK både har vært for roms­lig og båret preg av tvang. En av de ster­kes­te kri­ti­ker­ne av lisens­fi­nan­sie­rin­gen har vært Frem­skritts­par­ti­et, som i en årrek­ke har argu­men­tert for at NRK bør pri­va­ti­se­res, at nivå­et på tv-lisen­sen bør redu­se­res, og, over tid, avvik­les. Frem­skritts­par­ti­et gikk blant annet til valg på at lisen­sen skul­le fjer­nes før regje­rings­skif­tet i 2013 (VG 30.07.2013).

Også pri­va­te medie­hus, ikke minst Schib­sted, har ankla­get NRK for å ha en for domi­ne­ren­de posi­sjon grun­net sin offent­li­ge finan­sie­ring (se blant annet VG 17.11.2014). Som Dag­bla­det-jour­na­list Geir Ramne­fjell uttryk­te det: «NRK er i ferd med å bli den enes­te fei­te pur­ka i norsk medie­bran­sje» (Dag­bla­det 21.11.2015).

På den and­re siden fin­nes det dem som mener at den tek­no­lo­gis­ke utvik­lin­gen og dagens medie­kon­sum utford­rer legi­ti­mi­te­ten for dagens tv-lisens. Pro­ble­met er alt­så ikke at NRK er for domi­ne­ren­de eller at folk ikke ser ver­di­en av NRKs til­bud eller vil beta­le for det, men at dagens lisens­ord­ning ikke iva­re­tar sen­tra­le end­rin­ger i dagens glo­ba­le og digi­ta­le medie­mar­ked. Hoved­ar­gu­men­tet her er at tv-kon­su­met ikke len­ger er knyt­tet til tv-appa­ra­tet, noe lisens­fi­nan­sie­rin­gen for­ut­set­ter. En omleg­ging av sys­te­met er der­med nød­ven­dig nett­opp for å sik­re at NRK har sta­bil finan­sie­ring også i frem­ti­den.

Til sam­men har beg­ge dis­se argu­men­te­ne – det ene byg­get på en sterk mot­stand mot den offent­li­ge finan­sie­rin­gen av NRK, det and­re byg­get på et sterkt for­svar – vekt­lagt beho­vet for å utre­de alter­na­ti­ve finan­sie­rings­mo­del­ler for NRK.

En ny regjering går til verket …

Da Høy­re og Frem­skritts­par­ti­et dan­net regje­rin­gen Sol­berg i 2013, had­de beg­ge par­ti­ene kla­re ambi­sjo­ner om en mer libe­ra­lis­tisk og kon­kur­ranse­dre­vet medie­po­li­tikk, ikke minst i spørs­må­let om finan­sie­rin­gen av NRK. I regje­rin­gens poli­tis­ke platt­form gikk det eks­pli­sitt frem at regje­rin­gen vil­le «leg­ge frem en stor­tings­mel­ding om NRK-lisens og alter­na­ti­ve beta­lings­ord­nin­ger», «begren­se NRKs mulig­het til å bru­ke sin robus­te øko­no­mi til å svek­ke frie insti­tu­sjo­ners akti­vi­tets­grunn­lag», samt «øke ande­len eks­ter­ne pro­duk­sjo­ner i NRK» (Regje­rin­gen 2013). Ingen and­re medie­hus ble omtalt direk­te slik NRK ble, og på ingen and­re medie­po­li­tis­ke områ­der var det knyt­tet så man­ge og kon­kre­te poli­tis­ke lov­na­der.

Mål­set­nin­ge­ne ble fulgt opp i en bredt anlagt stor­tings­mel­ding om all­menn­kring­kas­ting som­mer­en 2015 (Meld. St. 38 (2014–2015)). Mel­din­gen leg­ger fle­re førin­ger for NRKs orga­ni­se­ring, man­dat og sam­funns­opp­drag, men er spar­som i spørs­må­let om finan­sie­ring. I ste­det viser mel­din­gen til at dagens ord­ning så langt har fun­gert til­freds­stil­len­de, til tross for tek­no­lo­gisk end­ring, og at kon­se­kven­se­ne ved en even­tu­ell omleg­ging er for dår­lig utre­det (Meld. St. 38 (2014–2015), kap 11). En eks­pert­grup­pe ble der­for ned­satt, nett­opp for å utre­de uli­ke model­ler for offent­lig finan­sie­ring av NRK. Hen­sik­ten var å etab­le­re et bre­de­re beslut­nings­grunn­lag for regje­rin­gen ved en even­tu­ell utvik­ling av en ny finan­sie­rings­mo­dell for NRK (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2015a).

Eks­pert­grup­pen avga sin rap­port i juni 2016 (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2016a). I rap­por­ten vur­der­te grup­pen fle­re uli­ke finan­sie­rings­mo­del­ler, der­iblant en videre­fø­ring av dagens ord­ning (fort­satt kring­kas­tings­av­gift), en jus­te­ring av dagens ord­ning i platt­form­nøy­tral ret­ning (NRK-avgift), et fast beløp per bolig (NRK-bidrag), samt uli­ke skatte­ord­nin­ger (NRK-skatt). De uli­ke model­le­ne ble vur­dert ut ifra et gitt sett av hen­syn, der­iblant NRKs behov for redak­sjo­nell uav­hen­gig­het, model­lens legi­ti­mi­tet i befolk­nin­gen, samt model­le­nes sta­bi­li­tet og for­ut­sig­bar­het over tid.

Er det man­ge som ikke beta­ler, vil fle­re slut­te med det

Et sen­tralt argu­ment i eks­pert­grup­pens rap­port er at den tek­no­lo­gis­ke utvik­lin­gen og end­rin­ge­ne i pub­li­kums tv-vaner end­rer grunn­la­get for den offent­li­ge finan­sie­rin­gen av NRK (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2016b). Iføl­ge eks­pert­grup­pen er alt­så ikke pro­ble­met pri­mært at den nors­ke befolk­nin­gen ikke vil beta­le lisens eller er mis­for­nøyd med NRKs til­bud, men at ande­len som ikke tren­ger å beta­le lisens – for­di de ikke len­ger har tv-appa­rat – er øken­de, og at den­ne ande­len er sær­lig høy i den yng­re delen av befolk­nin­gen. Der­med er det en reell fare for at ande­len vil bli enda høy­ere over tid.

Det­te er pro­ble­ma­tisk av to grun­ner: For det førs­te kan det med­føre en ned­gang i NRKs finan­sie­rings­grunn­lag, for­di fær­re er for­plik­tet til å beta­le. Der­med får NRK mind­re res­sur­ser å iva­re­ta sitt all­menn­kring­kas­tings­man­dat for. For det and­re kan det føre til en uthu­ling av lisens­prin­sip­pet, for­di vil­jen til å beta­le er antatt å kor­re­le­re med ande­len men­nes­ker som fak­tisk beta­ler. Er det man­ge som ikke beta­ler, vil fle­re slut­te med det.

Som eks­pert­grup­pen skri­ver: «End­rin­ger i befolk­nin­gens medie­bruk og øknin­gen i appa­ra­ter, platt­for­mer og inn­holds­til­bud utford­rer grunn­la­get for dagens kring­kas­tings­av­gift, som er knyt­tet til tra­di­sjo­nell, line­ær kring­kas­ting» (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2016a).

Der­med kon­klu­der­te eks­pert­grup­pen med at den frem­ti­di­ge finan­sie­rin­gen av NRK må være tek­no­lo­gi- og platt­form­nøy­tral og inklu­de­re både line­ære og ikke-line­ære medie­tje­nes­ter.

Foreslår at lisensen følger boligen

Eks­pert­grup­pen var imid­ler­tid delt i sin anbe­fa­ling til myn­dig­he­te­ne om hvor­dan det­te helt kon­kret bur­de gjen­nom­fø­res: Et fler­tall av med­lem­me­ne i grup­pen fore­slo en ny form for hus­stands­av­gift, det vil si at avgif­ten føl­ger bolig hel­ler enn tv-appa­rat, mens et mindre­tall fore­slo en jus­te­ring av dagens lisens­fi­nan­sie­ring i platt­form­nøy­tral ret­ning (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2016a, se også NRK 30.06.2016). For­sla­ge­ne ble i all hoved­sak godt mot­tatt av NRK, som vekt­la beho­vet for for­ut­sig­bar­het og redak­sjo­nell uav­hen­gig­het (Kam­pan­je 01.07.2016).

Blant de poli­tis­ke par­ti­ene var det enkel­te som tok til orde for en ord­ning med stør­re rom for sosi­al dif­fe­ren­sie­ring i beta­lings­plik­ten (Aften­pos­ten 01.07.2016), mens repre­sen­tan­ter fra Frem­skritts­par­ti­et igjen tok til orde for en avvik­ling av NRK-lisen­sen. Eller som Frem­skritts­par­ti­ets Ib Thom­sen ord­la seg: «Ingen TV, ingen NRK-lisens» (Fram­tid i Nord, 09.07.2016).

Fler­tal­let «øns­ker seg et sterkt og nyska­pen­de NRK»

Under­veis har imid­ler­tid det poli­tis­ke kli­ma­et rundt NRK end­ret karak­ter: Mens regje­rin­gen Sol­berg i 2013 gikk til mak­ten med ambi­sjo­ner om en mer libe­ra­lis­tisk og kon­kur­ranse­dre­vet medie­po­li­tikk, ikke minst i spørs­må­let rundt NRK, har et fler­tall på Stor­tin­get – alle de poli­tis­ke par­ti­ene med unn­tak av Frem­skritts­par­ti­et – gått sam­men om en bred medie­po­li­tisk avta­le om all­menn­kring­kas­ting. Her går det blant annet frem at fler­tal­let «øns­ker seg et sterkt og nyska­pen­de NRK» og at «NRK fort­satt skal finan­sie­res av fel­le­s­ka­pet». Avta­len kom­men­te­rer til og med direk­te ankla­ger NRK har møtt om å være for domi­ne­ren­de i mar­ke­det, og på den måten går på bekost­ning av and­re, kom­mer­si­el­le aktø­rer. Iføl­ge par­ti­ene er «NRK i dag mind­re, ikke mer, domi­ne­ren­de i det nors­ke medie­mar­ke­det enn de har vært his­to­risk sett» og «Det vil være en stor feil­slut­ning å las­te et sterkt NRK for den vans­ke­li­ge situa­sjo­nen sær­lig papir­avi­se­ne er i» (Avta­le om all­menn­kring­kas­ting 2016).

Eks­pert­grup­pen vur­der­te ikke stør­rel­sen på finan­sie­rin­gen, ei hel­ler hvor­vidt and­re kring­kas­te­re bur­de kun­ne mot­ta offent­lig støt­te for all­menn­kring­kas­ting – det­te var uten­for grup­pens man­dat. Det­te er imid­ler­tid et hett tema for Medie­mang­folds­ut­val­get, et offent­lig utvalg ned­satt av Kul­tur­de­par­te­men­tet nett­opp for å vur­de­re hvil­ke mål sta­ten bør ha for medie­mang­fold og hvor­dan de øko­no­mis­ke virke­mid­le­ne best kan bru­kes for å sti­mu­le­re til det­te (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2015b).

Ser man alle de offent­li­ge støtte­ord­nin­ge­ne under ett – NRK-lisen­sen, moms­fri­ta­ket og presse­støt­ten – utgjør det­te en sum på over 8 mil­li­ar­der kro­ner totalt (Dagens Nærings­liv 09.08.2016). Utval­get er ledet av Knut Olav Åmås, Fritt Ord-direk­tør og tid­li­ge­re stats­sek­re­tær i Kul­tur­de­par­te­men­tet, og består for øvrig av repre­sen­tan­ter fra alle de sto­re nors­ke medie­ak­tø­re­ne, der­iblant kring­kas­tings­sje­fe­ne i NRK og TV 2 og lede­ren av bran­sje­or­ga­ni­sa­sjo­nen MBL.

Mens eks­pert­grup­pen alt­så skul­le vur­de­re kon­kre­te model­ler for offent­lig finan­sie­ring av NRK, er Medie­mang­folds­ut­val­gets opp­ga­ve å se den offent­li­ge finan­sie­rin­gen av NRK i rela­sjon til and­re støtte­ord­nin­ger og medie­po­li­tis­ke virke­mid­ler, ikke minst knyt­tet til den kom­mer­si­el­le all­menn­kring­kas­te­ren TV 2.

TV2 som allmennkringkaster

TV 2 er, i mot­set­ning til NRK, ikke lisens­fi­nan­siert, men finan­sie­res av rekla­me. Kana­len har imid­ler­tid siden etab­le­rin­gen i 1992 mot­tatt uli­ke pri­vi­le­gi­er av øko­no­misk ver­di fra sta­ten, i byt­te mot å opp­fyl­le uli­ke all­menn­kring­kas­tings­for­plik­tel­ser. Blant dis­se er en pro­gram­pro­fil av all­menn karak­ter og inter­es­se, en pro­gram­meny med tema­tisk og sjan­g­er­mes­sig bred­de, og pro­gram­mer for både bre­de og sma­le grup­per. I til­legg er TV 2 for­plik­tet til å ha dag­li­ge nyhets­sen­din­ger, pro­gram­mer for barn og unge, og loka­li­se­ring i Ber­gen.

Da kana­len ble etab­lert tid­lig på 1990-tal­let var TV 2s pri­vi­le­gi­um enkelt, men ver­di­fullt: TV 2 var den enes­te tv-kana­len som ble dis­tri­bu­ert via bakke­net­tet og som kun­ne nå ut til hele befolk­nin­gen med sine sen­din­ger. Der­med kun­ne TV 2 ta seg bed­re betalt for sine reklame­sen­din­ger enn de and­re kom­mer­si­el­le kana­le­ne, som had­de lave­re dek­ning.

TV 2 har det sis­te året møtt langt har­de­re kon­kur­ran­se både i seer- og annonse­mar­ke­det

Da bakke­net­tet ble digi­ta­li­sert i 2007, og fle­re reklame­fi­nan­sier­te kana­ler kun­ne nåes av til­nær­met hele befolk­nin­gen, ble ver­di­en av TV 2s tid­li­ge­re pri­vi­le­gi­um svek­ket. Løs­nin­gen ble å til­by TV 2 en all­menn­kring­kas­tings­av­ta­le som gjor­de kana­len for­mid­lings­plik­tig over kabel­nett­ver­ke­ne. Det­te var igjen et pri­vi­le­gi­um av øko­no­misk karak­ter, dog med langt lave­re ver­di enn TV 2s tid­li­ge­re ene­rett på riks­dek­ken­de tv-rekla­me, noe som også reflek­te­res i en ned­ska­le­ring av TV 2s allmennkringkastings­forpliktelser.

TV 2s nåvæ­ren­de avta­le som kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ter går ut 31. desem­ber 2016. Kana­len har sig­na­li­sert at den gjer­ne vil fort­set­te som all­menn­kring­kas­ter, men at all­menn­kring­kas­ter­for­plik­tel­se­ne er dyre, og at kana­len der­for, i god tra­di­sjon, bør få en kom­pen­sa­sjon for å opp­fyl­le vik­ti­ge sam­funns­opp­ga­ver.

I argu­men­ta­sjo­nen har TV 2 vist til sin sen­tra­le posi­sjon som et alter­na­tiv til NRK på Mari­en­lyst – ikke minst i nyhets­for­mid­lin­gen. Paral­lelt har kana­lens posi­sjon i det nors­ke mar­ke­det end­ret seg. TV 2 har det sis­te året møtt langt har­de­re kon­kur­ran­se både i seer- og annonse­mar­ke­det. Dels skyl­des det­te økt kon­kur­ran­se fra kon­kur­re­ren­de kana­ler, dels skyl­des det nye seer­va­ner og strøm­me­ak­tø­rer, og dels skyl­des det stør­re struk­tu­rel­le end­rin­ger i annonse­mar­ke­det. Som et resul­tat har TV 2 vært nødt til å gjen­nom­føre fle­re res­surs­be­spa­ren­de til­tak, der­iblant å til­by slutt­pak­ker til alle sine ansat­te (Kam­pan­je 30.05.2016, VG 27.08.2016). TV 2 står der­for nå i en bryt­nings­tid; både medie­po­li­tisk og øko­no­misk.

I Regje­rin­gen Sol­bergs poli­tis­ke platt­form av 2013, ble ikke TV 2 omtalt spe­si­elt, men kan tol­kes inn i mer gene­rel­le for­mu­le­rin­ger som at regje­rin­gen vil «leg­ge til ret­te for god nyhets­pro­duk­sjon og en bredt anlagt offent­lig sam­ta­le i frem­ti­dens digi­ta­le medie­sam­funn» (Regje­rin­gen 2013). I stor­tings­mel­din­gen om all­menn­kring­kas­ting er TV 2 kun viet ett kapit­tel, men der slås det imid­ler­tid fast at en kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ter er ver­di­fullt for medie­mang­fol­det, både som et sup­ple­ment og en kon­kur­rent til NRK.

I tråd med det­te utlys­te Kul­tur­de­par­te­men­tet vår­en 2016 en mid­ler­ti­dig avta­le om kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ting. Avta­len inne­bar ingen and­re krav enn dag­li­ge nyhets­sen­din­ger og loka­li­se­ring i Ber­gen, men kun­ne hel­ler ikke fris­te med annen kom­pen­sa­sjon enn ret­ten til for­mid­ling via kabel-tv, et pri­vi­le­gi­um av begren­set, og syn­ken­de, øko­no­misk ver­di. Som et resul­tat valg­te TV 2 ikke å søke på avta­len, anta­ge­lig i påven­te av et bed­re til­bud (Kul­tur­de­par­te­men­tet 2016b).

TV 2 had­de da også i for­kant fått bredt poli­tisk gehør på Stor­tin­get for sin betyd­ning for medie­mang­fol­det. I den bre­de medie­po­li­tis­ke avta­len om all­menn­kring­kas­ting, går det frem at det vil være et «bety­de­lig tap for medie­mang­fol­det der­som NRK skul­le bli ale­ne om å til­by all­menn­kring­kas­tings­inn­hold» (Avta­le om all­menn­kring­kas­ting 2016, se også Innst. 178 S (2015–2016)).

Vide­re viser par­ti­ene til under­sø­kel­ser som doku­men­te­rer «vesent­li­ge mer­kost­na­der knyt­tet til TV 2s allmennkringkastings­oppdrag», og at det der­for er natur­lig å kom­pen­se­re TV 2 øko­no­misk for sine allmennkringkastings­kostnader: «Vi vil under­stre­ke beho­vet for at sta­ten sik­rer videre­fø­ring av en avta­le med en kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ter med hoved­kon­tor og nyhets­re­dak­sjon i Ber­gen og ber regje­rin­gen sna­rest utly­se en avta­le som sik­rer det­te» (Avta­le om all­menn­kring­kas­ting 2016).

Hvordan støtte TV2?

Fler­tal­let på Stor­tin­get har alt­så pålagt regje­rin­gen, som i utgangs­punk­tet øns­ket en libe­ra­li­se­ring av medie­po­li­tik­ken, å leg­ge til ret­te for at ikke bare NRK sik­res gode øko­no­mis­ke ram­me­vil­kår, men også TV 2, slik at beg­ge aktø­re­ne kan opp­fyl­le sine all­menn­kring­kas­tings­for­plik­tel­ser.

Som et resul­tat ba Kul­tur­mi­nis­ter Lin­da Hof­stad Helle­land nylig Medie­mang­folds­ut­val­get utre­de uli­ke model­ler for frem­ti­dig kom­pen­sa­sjon for kom­mer­si­ell kring­kas­ting, det vil si for TV 2 (Jour­na­lis­ten 28.08.2016, Dagens Nærings­liv 28.08.2016). Der­med vil man i Nor­ge i løpet av året ha gjen­nom­ført to uav­hen­gi­ge utred­nin­ger om offent­lig finan­sie­ring av all­menn­kring­kas­ting – en for NRK og en for TV 2.

Det er fore­lø­pig uav­klart hvil­ke kon­kre­te model­ler Medie­mang­folds­ut­val­get vil vur­de­re, men deres del­rap­port om kom­pen­sa­sjon for TV 2 skal etter pla­nen fore­lig­ge i løpet av høs­ten 2016. Basert på debat­ten i pres­sen kan man imid­ler­tid ten­ke seg at tre model­ler vil bli vur­dert:

For det førs­te kan man ten­ke seg en omleg­ging av NRK-lisen­sen til en all­menn­kring­kas­tings­støt­te, som så kan bru­kes til å finan­siere all­menn­kring­kas­ting både i NRK og TV 2 og for så vidt de kom­mer­si­el­le all­menn­kring­kas­tings­ka­na­le­ne for radio (Jour­na­lis­ten 12.02.2016, Kam­pan­je 05.07.2016). En slik modell kan byg­ge på den dans­ke ord­nin­gen, der den dans­ke TV 2-kana­len mot­tar stat­lig støt­te, blant annet for sine dis­trikts­kon­to­rer. En slik ord­ning vil poten­si­elt møte kri­tikk både fra avis­bran­sjen – som også vil øns­ke støt­te til til­sva­ren­de nyhets­tje­nes­ter på nett – og fra NRK, som ten­ke­lig vil få mind­re støt­te der­som lisen­sen skal deles på fle­re.

Den bor­ger­li­ge regje­rin­gens ambi­sjo­ner om en mer libe­ra­lis­tisk og kon­kur­ranse­ret­tet medie­po­li­tikk blir brutt av et stor­tings­fler­tall

For det and­re kan man ten­ke seg en ny støtte­ord­ning for kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ting, alt­så en ny støtte­ord­ning øre­mer­ket TV 2. En slik ord­ning kan base­res på en bereg­ning av TV 2s utgif­ter til bestem­te all­menn­kring­kas­tings­for­mål, for eksem­pel dag­li­ge nyhets­sen­din­ger, som så blir kom­pen­sert av sta­ten med den begrun­nel­se at det er vik­tig for en nasjon med to uav­hen­gi­ge nyhets­for­mid­le­re på fjern­syns­si­den. Også en slik ord­ning vil fort møte kri­tikk fra avis­bran­sjen, som jo langt på vei til­byr nyhets­sen­din­ger på sine nett­avi­ser. En slik ord­ning er dess­uten tro­lig å reg­ne som stats­støt­te, og må i så fall god­kjen­nes av ESA før ikraft­tre­del­se, slik ESA tid­li­ge­re har god­kjent både pro­duk­sjons­til­skud­det for nyhets­me­di­er og moms­fri­ta­ket for digi­ta­le nyhe­ter (se for eksem­pel Aften­pos­ten 12.03.2014, 25.01.2016).

For det tred­je kan man, i alle fall på papi­ret, ten­ke seg en omleg­ging av hele medie­støt­ten, det vil si både NRK-lisen­sen, pro­duk­sjons­til­skud­det og moms­fri­ta­ket, i platt­form­nøy­tral og medi­e­nøy­tral ret­ning. Gitt at medie­mar­ke­det både er glo­balt, digi­talt og kon­ver­gert skul­le det kan­skje bare mang­le at også støtte­ord­nin­ge­ne tok det­te inn over seg og ble utfor­met som en fel­les løs­ning? Selv om en slik ord­ning på papi­ret høres både ambi­siøs og frem­tids­ret­tet ut, er den tro­lig den minst rea­lis­tis­ke: Den vil være kre­ven­de å få igjen­nom, den for­ut­set­ter sto­re omleg­gin­ger i nær sagt hele medie­bran­sjen, og det er ikke gitt at den vil være like mål­ret­tet som dagens støtte­ord­nin­ger.

Alt henger sammen med alt

Hvor står vi da, i spørs­må­let om offent­lig finan­sie­ring av all­menn­kring­kas­ting? Jo, vi står i en tid da glo­ba­li­se­ring, digi­ta­li­se­ring og kon­ver­gens, og mer kon­kret, end­rin­ger i seer- og annonse­mar­ke­det, end­rer grunn­la­get for den offent­li­ge finan­sie­rin­gen av allmenn­kringkasting. Ikke bare når det gjel­der NRK, men også når det gjel­der TV 2. Mens de offent­li­ge virke­mid­le­ne for all­menn­kring­kas­ting har vist seg effek­ti­ve i man­ge tiår, er vi kan­skje nå kom­met til en tid hvor det er nød­ven­dig med omleg­ging nett­opp for å beva­re mål­set­tin­ge­ne virke­mid­le­ne er tuf­tet på.

Vide­re står vi i en tid der den bor­ger­li­ge regje­rin­gens ambi­sjo­ner om en mer libe­ra­lis­tisk og kon­kur­ranse­ret­tet medie­po­li­tikk blir brutt av et stor­tings­fler­tall som i ste­det påleg­ger regje­rin­gen å gjen­nom­føre en medie­po­li­tikk som i prak­sis kan inne­bære mer offent­lig inn­gri­pen enn tid­li­ge­re, nett­opp for å behol­de sta­tus quo. Den nors­ke medie­po­li­tik­ken kan der­med synes å bry­te med tenden­sen i en rek­ke and­re land, der medie­po­li­tik­ken er mer kon­flik­t­ori­en­tert, spis­set og mind­re opp­tatt av å iva­re­ta all­menn­kring­kas­ter­ne.

Til slutt står vi i en tid da bran­sjen selv er bedt om å fin­ne frem til frem­tids­ret­te­de medie­po­li­tis­ke løs­nin­ger. Som vi har sett er man­ge av de vik­tigs­te spørs­må­le­ne om dagens medie­mang­fold – der­iblant spørs­må­let om den offent­li­ge finan­sie­rin­gen av NRK og TV 2 – til­delt Medie­mang­folds­ut­val­get å utre­de, et offent­lig ned­satt utvalg der nett­opp bran­sjen selv er godt repre­sen­tert. Der­med er det ingen grunn til å tro at for­sla­ge­ne som vil bli frem­met fra utval­get vil repre­sen­te­re de helt sto­re skif­te­ne ver­ken for NRK, TV 2 eller avis­bran­sjen, ei hel­ler en reduk­sjon av deres eksis­te­ren­de støtte­ord­nin­ger.

I ste­det er det grunn til å tro at aktø­re­ne vil kom­me frem til noen løs­nin­ger som de alle kan leve med – der offent­li­ge støtte­ord­nin­ger fort­satt vil spil­le en vik­tig rol­le.

Referanser

Aften­pos­ten (01.07.2016) «Tri­ne Skei Gran­de om for­slag til ny NRK-avgift: Eks­tremt gam­mel­dags og vel­dig uso­si­alt», av Øystein Ald­rid­ge.

Aften­pos­ten (12.03.2014) «ESA god­kjen­ner presse­støt­ten», NTB.

Aften­pos­ten (25.01.2016) «ESA god­kjen­ner null­moms for digi­ta­le nyhe­ter», av Gard L. Michal­sen.

Avta­le om all­menn­kring­kas­ting. Avta­le inn­gått mel­lom Arbei­der­par­ti­et, Høy­re, Kris­te­lig Folke­par­ti, Sen­ter­par­ti­et, Venst­re, Sosia­lis­tisk Venstre­par­ti og Miljø­par­ti­et De Grøn­ne, av 18. febru­ar 2016.

Dag­bla­det (21.11.2015) «NRK er i ferd med å bli den enes­te fei­te pur­ka i norsk medie­bran­sje», kom­men­tar av Geir Ramne­fjell.

Dagens Nærings­liv (09.08.2016) «Medie­spill om åtte mil­li­ar­der kro­ner», av Bjørn Eck­blad og Sti­an Øvre­bø Johan­nes­sen.

Dagens Nærings­liv (18.08.2016) «Et svek­ket medie­mang­fold», inn­legg av Did­rik Munch.

Dagens Nærings­liv (28.08.2016) «Regje­rin­gen vil haste­av­kla­re TV 2s frem­tid», av Fro­de Bua­nes.

Fram­tid i Nord (09.07.2016) «Ingen TV, ingen NRK-lisens», kom­men­tar av Ib Thom­sen.

Innst. 178 S (2015–2016) Inn­stil­ling til Stor­tin­get fra fami­lie- og kul­tur­ko­mi­te­en om Open og opp­lyst. All­menn­kring­kas­ting og medie­mang­fald.

Jour­na­lis­ten (12.02.2016) «Stor­tin­get nær ved å gi TV 2 lisens», NTB.

Jour­na­lis­ten (28.08.2016) «Helle­land ber medie­ut­valg haste­ut­re­de ny støtte­ord­ning», av Bjørn Åge Mos­sin.

Kam­pan­je (01.07.2016) «NRK-sje­fen tar imot hus­stands­av­gift med åpne armer», av Dag Robert Jeri­jer­vi.

Kam­pan­je (05.07.2016) «Radio Nor­ge vil ha en del av NRK-avgift», NTB.

Kam­pan­je (30.05.2016) «Skal kut­te 350 mil­lio­ner – alle til­bys slutt­pak­ke», av Erlend Foss­bak­ken og Knut Kris­ti­an Hau­ger.

Kul­tur­de­par­te­men­tet (2015a) «Presse­mel­ding: Stor­tings­mel­ding om all­menn­kring­kas­ting – for auka medie­mang­fald».

Kul­tur­de­par­te­men­tet (2015b) «Man­dat for offent­lig utred­ning om medie­mang­fold».

Kul­tur­de­par­te­men­tet (2016a) Finan­sie­ring @NRK. Alter­na­ti­ve frem­ti­di­ge model­ler for offent­lig finan­sie­ring av NRK. Utred­ning fra eks­pert­grup­pe opp­nevnt av Kul­tur­de­par­te­men­tet, avgitt 1. juni 2016.

Kul­tur­de­par­te­men­tet (2016b) «Presse­mel­ding: Ingen søke­re til mid­ler­ti­dig avta­le som kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ting».

Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opp­lyst. All­menn­kring­kas­ting og medie­mang­fold.

NRK (2016) NRKs pro­fil­un­der­sø­kel­se 2016.

NRK (30.06.2016) «Eks­pert­ut­valg: alle hus­stan­der bør beta­le NRK-lisens. Regje­ringes­opp­nevnt utvalg vil erstat­te dagens TV-lisens med hus­stands­av­gift», av Nico­lay Wolds­dal og Hanna Hug­len Rev­heim.

Regje­rin­gen (2013) Poli­tisk platt­form for en regje­ring utgått av Høy­re og Frem­skritts­par­ti­et. Sund­vol­len, av 7. okto­ber 2013.

VG (17.11.2014) «Licen­ce to kill», kom­men­tar av Bernt Oluf­sen.

VG (27.08.2016) «Kri­se i TV 2: Tror det blir blo­dig», av Stein Øst­bø, Ken And­re Otte­sen, Atle Jør­stad.

VG (30.07.2013) «Frps valg­løf­te: Du har betalt NRK-lisens for sis­te gang. Pris: Fem mili­ar­der kro­ner i året», av Tim Peters.

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen