Kirken og krigen

25. oktober 1940 samlet en håndfull biskoper og andre ledere for kristelige organisasjoner seg hjemme hos biskop Eivind Berggrav i Oslo bispegård for å finne en samlet vei i kirkens kamp mot nazistene.

Bis­kop Berg­grav had­de tid­li­ge­re på året, rett etter kri­gens utbrudd, kom­met med et par radio­ta­ler til det nors­ke folk hvor han man­te til sam­hold og ro. I talen Nord­menns hold­ning kjen­ner man tyde­lig på ner­vø­si­te­ten som rådet i befolk­nin­gen, og bis­ko­pen vekt­leg­ger vik­tig­he­ten av å møte kri­gens nye hver­dag med selv­di­si­plin og ver­dig­het:

Er vi okku­pert, så tar vi kon­se­kven­se­ne. Vi er og blir nord­menn, ingen får oss fra det. Men nettop for­di vi er nord­menn, er vi men­nes­ker med disi­plin og med ver­dig hold­ning. Ingen smis­king eller kry­ping. Hel­ler ingen dum kjek­king. «Bad losers» har vi ikke bruk for å være.

Talen er som en fars for­ma­nen­de pre­ken, med kon­kre­te råd for å for­sø­ke å opp­rett­hol­de rasjo­nell tenk­ning når angs­ten tar over­hånd. Men mest av alt fun­ge­rer den som et slags nasjo­nalt trøs­ten­de og opp­munt­ren­de hånd­trykk: «Man kan vel ikke gi hver­and­re et hånd­trykk gjen­nem radio. Jeg gjør det alli­ke­vel.»

Men til­ba­ke til sen­høs­ten. I for­kant av det­te fel­les­kir­ke­li­ge møtet en okto­ber­dag i 1940, had­de bis­kop Berg­grav sam­men med pro­fes­sor Ole Hal­les­by og rek­tor Hans Høeg, utar­bei­det en erklæ­ring om et Kris­tent Sam­råd, en slags kir­ke­lig råd­slag­nings­grup­pe, og med det selve grunn­la­get for kir­kens kamp mot nazis­men i Nor­ge. Den­ne erklæ­rin­gen fikk full til­slut­ning på møtet, og ble under­skre­vet av bis­kop Eivind Berg­grav, bis­kop Ragn­vald Indre­bø, pro­fes­sor Ole Hal­les­by, leg­pre­di­kant Lud­vig Hope, jurist Kris­ti­an Hans­son, lærer Hans Høeg, misjons­prest Einar Sme­by, og prest Ing­vald Bern­hard Carl­sen. Et per­son­gal­le­ri der fle­re tid­li­ge­re had­de mar­kert avstand til hver­and­re, men som nå sam­let seg sterkt om den­ne saken.

Ole Hallesby fotografert i sitt hjem i 1949.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Muse­umcba

Ole Hal­les­by foto­gra­fert i sitt hjem i 1949.

Noen dager sei­ne­re, 28. okto­ber, gikk grup­pa offent­lig ut med erklæ­rin­gen på et folke­møte i Cal­meyer­ga­tens Misjons­hus, og både møtet og erklæ­rin­gen vak­te stor opp­merk­som­het over hele lan­det. I for­len­gel­sen av det holdt Ole Hal­les­by, Johan Stø­ren, Lud­vig Hope og Eivind Berg­grav hver sin tale. Tale­ne er ful­le av rop om omven­del­se, om å stå sam­men, om å søke Gud og bøn­nen mer. Jeg tar med noen glimt fra Hal­les­bys tale. Ole Hal­les­by taler med sitt van­te, tyde­li­ge språk om Guds vel­di­ge hånd, om synd og om bønn, og om kri­gen som en straff fra oven:

Den 9. april la Gud sin vel­di­ge hånd på oss alle i Nor­ge. Det kom så uven­tet og over­ras­ken­de. Vi var ufor­be­red­te her i lan­det. Ikke bare mili­tært, men også ånde­lig. (…) Da måt­te jeg ydmy­ge mig og inn­røm­me at Gud har rett når han tuk­ter og straf­fer oss her i Nor­ge. Vi har syn­det så meget og så grovt her i lan­det, både de tro­en­de og de van­tro, både den enkel­te og fol­ket, at Gud ikke kun­de utset­te straf­fen len­ger.

Den fers­ke erklæ­rin­gen løf­tes fram som et lys i mør­ket:

Og idag må jeg nev­ne den sto­re gave og den sto­re gle­de, som det sik­kert er for oss alle, at vi kan hol­de det­te møte, for å doku­men­te­re den nye enhet som er skapt i vår kir­ke.
At vi nu kan stå sam­men, som I hør­te, uten omsvøp på Guds inspi­rer­te ord efter vår luthers­ke bekjen­nel­se, det er i sann­het vir­ket av Guds vel­di­ge hånd, og ikke av noe men­nes­ke.
Og det mest gle­de­li­ge er det­te, at enhe­ten ikke er byg­get på et kom­pro­mis, at man alt­så ikke har skapt en ny grunn for enhet. Nei, det nye er enhe­ten på den gam­le grunn.

Kris­tent Sam­råd utar­bei­det sene­re bre­vet Kir­kens grunn, der Den nors­ke kir­ke hev­det sin ånde­li­ge fri­het og suve­re­ni­tet under okku­pa­sjo­nen. Bre­vet ble lest opp fra preke­sto­ler rundt om i lan­det 1. påske­dag 1942, og la grunn­lag for at et stort fler­tall av stats­kir­kens pres­ter ned­la sine embe­ter. Kris­tent Sam­råd gikk i opp­løs­ning i april 1942, og Den mid­ler­ti­di­ge kirke­le­del­se over­tok. Sei­ne­re ble de fles­te av rådets med­lem­mer arres­tert og sendt til Gri­ni.

Kil­der: 
Oscar Handle­land (1945): Kris­tent Sam­råd i kirke­kam­pen
snl.no
no.wikipedia.org

TEMA

2

. verde
nskrig

8 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen