Det ordentlige jeg og det morsomme jeg: Unge jenter på Instagram

Instagram gir unge jenter muligheten til å uttrykke sin egen identitet – gjerne mangfoldige identiteter. Samtidig er bildedelingstjenesten en måte for unge jenter å kontrollere hvilket inntrykk andre får av dem.

Ungdom og sosiale medier er en gjenganger i norske medier, og ofte handler nyhetssakene om de potensielt negative innvirkningene sosiale medier har på ungdom. Selv om det finnes mange nyhetssaker om sosiale medier og ungdom, finnes det lite norsk forskning om temaet. Særlig lite forskning finnes det om Instagram, da eksisterende studier i hovedsak har fokusert på Facebook. Instagram er spennende å studere siden det er svært populært blant unge – særlig unge jenter – og mer bildebasert enn de fleste andre sosiale medier.

Unge jenters opplevelser og erfaringer med Instagram var utgangspunktet for min masteroppgave som ble levert våren 2016. Til sammen intervjuet jeg 15 unge jenter i alderen 14–15 år. Informantene gikk på 10. trinn ved en ungdomsskole i Bergen. Det ble gjennomført syv parintervjuer (to informanter på hver gruppe) og ett enkeltintervju.

I denne artikkelen, som er basert på dette arbeidet, diskuterer jeg hvilke bilder informantene publiserte på Instagram og hvilket inntrykk av seg selv de ønsket å gi gjennom disse bildene.

Ønsker privatliv

Alle informantene jeg snakket med hadde et godt forhold til Instagram, og mange hadde også Instagram som favoritt av de sosiale mediene. Jeg ble overrasket over at nesten alle informantene hadde to brukerkontoer på Instagram. De hadde en offentlig konto som var åpen for alle og en privat konto som var lukket og kun for nære venner. Med nære venner henviste informantene til sine beste venner, ofte gode venninner, og de som de pleide å være sammen med på skolen og på fritiden. De fleste informantene var opptatt av å ha få følgere på sin private konto (noen titalls) og flest mulig følgere på sin offentlige konto (gjerne flere hundre). Ifølge informantene var det vanlig å ha flere brukerkontoer på Instagram, og de visste om flere som hadde så mange som fire-fem kontoer.

På spørsmål om hvorfor de hadde flere brukerkontoer på Instagram oppga informantene årsaker som at de ønsket å uttrykke ulike sider av seg selv til ulike publikumsgrupper, de hadde flere kontoer fordi det var populært og noe "alle" hadde, og fordi de ønsket privatliv. Enkelte ønsket ikke at foreldre, andre familiemedlemmer og ukjente skulle se alt som de delte på Instagram.

Selv om informantene hadde to brukerkontoer på Instagram, brukte de ikke kontoene like mye. Den private kontoen var en klar favoritt og informantene var oftere inne på denne kontoen enn på den offentlige kontoen. Enkelte sa de sjekket den private kontoen så mye som "hele tiden". Informantene publiserte også oftere bilder på den private kontoen enn på den offentlige kontoen. Flere sa at de likte den private kontoen best fordi bildene var "gøyere" på denne kontoen enn på den andre kontoen. Det informantene gjorde mest på Instagram, var å se på andres bilder, publisere egne bilder og trykke 'liker' på venners bilder.

Den private kontoen er «mer ekte»

Bilder på offentlig konto på Instagram ble av informantene beskrevet som "fine" og "ordentlige" bilder. Informantene publiserte her gjerne bilder av seg selv, bilder sammen med venner eller bilder fra spesielle anledninger og merkedager, som konfirmasjonsdagen, sommerferien, Halloween og julen.

Flere av informantene sa at de gjerne brukte "litt tid" på å publisere et bilde på offentlig konto på Instagram. Det som tok tid var å ta selve bildet, redigere bildet og skrive bildetekst. Informantene redigerte bildene sine enten i Instagram eller i andre redigerings-apper.

Bildene som informantene publiserte på offentlig konto på Instagram var "fine bilder", ofte av dem selv eller bilder sammen med venner. Informantene publiserte kun fine bilder på denne kontoen, fordi de ønsket at publikum skulle få et godt inntrykk av dem. Illustrasjonsbildene er fra passiionforfashion og er ikke fra informantenes brukerkontoer. Tillatelse til å bruke bildene er innhentet.

Bildene som skulle publiseres på den lukkede kontoen ble ikke utsatt for samme utvelgelseskriterier. På denne kontoen var informantene mest opptatt av at bildene skulle være morsomme, hverdagslige og få venner til å le. Som én av informantene sa om hvilke bilder hun publiserte på privat konto:

"[...] Hvis eg for eksempel [...] går ute og det er glatt og eg ser en venninne som sklei, så kan det vær at eg tar bilde av hun og legger det ut på privatbrukeren liksom. Det er litt mer sånn [...] morsomme ting og mer [...] hverdagslige ting... det eg gjør om dagen [...]".

Bilder på privat konto viste altså det hverdagslige og det som informantene syntes var morsomt. På denne kontoen brukte informantene, i motsetning til offentlig konto, ikke lang tid på verken å fotografere eller publisere et bilde. Her ble bildene publisert med en gang etter at de ble tatt og uten å bli redigert. Informantene omtalte bildene på sin private konto som "tullebilder" og "stygge bilder". De mente også at bildene på denne kontoen var mer "personlige", "private" og "ekte" enn bildene på deres offentlige konto. En av informantene sa at hun syntes den private kontoen viste bedre hvem hun var som person enn den offentlige kontoen på Instagram.

I det siste har det blitt populært at profilerte personer viser en mer privat og uredigert side av seg selv i sosiale medier. Malin Nesvoll Vangsnes, kjent som Makeupmalin, og Ulrikke Falch, kjent som Vilde fra Skam, er gode eksempler på dette. Bildene er hentet fra deres kontoer på Instagram. Tillatelse til å bruke bildene er innhentet fra begge.

Inntrykksstyring på Instagram: 'Likes' viktig for populariteten

På begge brukerkontoene på Instagram var informantene opptatt av hvilket inntrykk publikum fikk av dem. Det å prøve å kontrollere hvilket inntrykk andre får av deg som person, beskrives av sosiologen Erving Goffman som impression management. På privat konto ønsket de fleste informantene som nevnt å bli oppfattet som morsomme. Ved å dele "tullebilder" på sin private konto viste informantene til sine nære venner at de hadde selvironi og mye humor.

På offentlig konto var de fleste informantene opptatt av å fremstå som ordentlige og pene. Enkelte var spesielt opptatt av at gutter skulle like bildene deres. Det var for eksempel en informant som sa at "bildene går jo ofte til guttene" og viste til bildene på hennes offentlige konto. Informantene var også opptatt av å fremstå som populære på sin offentlige konto. Måten de viste at de var populære på var gjennom likes. For enkelte av informantene ble presset om å få likes for stort og førte til at de sjelden publiserte bilder på sin offentlige konto. De sa de var redde for at andre skulle tenke de var upopulære og "venneløse" om de ikke fikk nok likes på bildene sine på offentlig konto. På privatkontoen var likes derimot ikke viktig.

Et spørsmål man kan stille er hvorfor informantene var så opptatt av å fremstå som perfekte og populære på sin offentlige konto og så lite opptatt av det på sin private konto. Det er to elementer som er særlig viktig her: publikum og hvorvidt kontoene til informantene var åpne eller lukkede. Publikum på privat konto var som sagt nære venner, og det betydde for informantene at de kunne slappe mer av og ikke trengte å være like selektive i hvilke bilder de publiserte. Det var for eksempel enkelte som sa at de pleide å publisere bilder av seg selv uten sminke på denne kontoen, noe de aldri gjorde på sin offentlige konto. Det at kontoen var privat og kun for nære venner, bidro altså til å skape en trygg atmosfære for informantene.

På offentlig konto var publikum som kjent større, mer sammensatt og mer ukjent. Publikum var ukjent siden informantene hadde offentlig konto og da ikke kunne vite hvem som faktisk besøkte kontoene deres. På denne kontoen kunne også foreldre og andre ansvarlige voksne se hvilke bilder de publiserte. Årsaken til at informantene publiserte fine og ordentlige bilder på sin offentlige konto, var altså det store publikumet og at de ønsket at de som så bildene deres skulle få et best mulig inntrykk av dem. Det er ikke sikkert at alle humorbildene som informantene delte på sine private kontoer hadde falt i smak hos publikum på deres offentlige konto.

Privat konto gir rom for eksperimentering

Informantenes selvpresentasjon på offentlig konto er imidlertid ikke uvanlig. Forskning viser at det er det positive som dominerer i sosiale medier og at de fleste deler bilder som viser dem fra sin beste side. På den måten kan man si at informantenes selvpresentasjon på offentlig konto er i tråd med samfunnets forventninger og normene som finnes i dag i sosiale medier.

Masteroppgave om Instagram
Artikkelen tar utgangspunkt i artikkelforfatterens masteroppgave: "Koffor har isje eg det du har?" Selvpresentasjon og sosial sammenligning blant unge jenter på Instagram.

  • Til sammen ble 15 unge jenter intervjuet om sine opplevelser og erfaringer med bildedelingstjenesten Instagram
  • Informantene var i alderen 14–15 år, fra Bergen, og gikk på 10. trinn ved en ungdomsskole i Bergen
  • Det ble gjennomført ett enkeltintervju og syv parintervjuer
  • Parintervjuene bestod av to informanter som var gode venninner

Det finnes også noen likheter mellom måten informantene fremstilte seg selv på offentlig konto og det tradisjonelle skjønnhetsidealet for kvinner. Skjønnhet og femininitet har ifølge David Gauntlett historisk vært forbundet med kvinnelige interesser og er fremdeles sentrale temaer innen kvinnemagasiner. Det at informantene var opptatt av å publisere pene bilder av seg selv på offentlig konto, viser at skjønnhet var noe som opptok dem. Det var også tydelig i hvem informantene fulgte på offentlig konto, da mange fulgte brukerkontoer innen mote og sminke.

Slik var det derimot ikke på informantenes private kontoer. Her publiserte informantene som kjent morsomme og såkalte "stygge" bilder og brydde seg lite om sminke og skjønnhet. På grunnlag av dette kan man si at informantene på sin private konto i større grad lekte med det tradisjonelle kvinnebildet. Denne eksperimenteringen kan bli sett i forhold til Anthony Giddens’ teori om identitet som et refleksivt prosjekt. Med dette mener han at identitet ikke lenger er noe gitt, men noe vi selv er med på å skape og utvikle. Det kan virke som at informantenes private konto, i mye større grad enn deres offentlige konto, ga dem rom for eksperimentering og identitetsutfoldelse. På offentlig konto var informantenes identitet som vist i større grad gitt, fordi de fremstilte seg selv på en mer tradisjonell feminin måte. Når det er sagt kan man også argumentere for at informantene utførte identitetsutfoldelse på begge brukerkontoene sine, bare at den ene kontoen ga informantene mer frihet enn den andre.

Enkelte bryter med sosiale normer

Selv om de fleste informantene stort sett fulgte de samme sosiale normene på Instagram, var det også enkelte av informantene som gikk mot strømmen. Det var for eksempel én informant som gjorde det motsatte av de andre ved at hun publiserte "tullebilder" på sin offentlige konto. Med dette mente hun bilder som ikke var redigerte og som viste "tull og tøys". Med andre ord hadde hennes offentlige konto mange likheter med de andre informantenes private kontoer. Dette viser at ikke alle informantene var like opptatt av å fremstå som "pene og populære" på offentlig konto og at det var enkelte informanter som gjorde det motsatte av de andre.

Den siste tiden har det også blitt mer søkelys i mediene på å vise det ekte og uredigerte, særlig blant offentlige personer. Malin Nesvoll Vangsnes, kjent som Makeupmalin, er et godt eksempel på dette. Vangsnes blir i en artikkel fra NRK omtalt som "angstens ansikt" og har fått skryt for sin åpenhet om psykiske lidelser. Hun er aktiv innen de fleste sosiale medier og kjennetegnes av en ærlig og personlig stil. Andre eksempler på kvinner som viser en mer uredigert side av seg selv i sosiale medier, er Ulrikke Falch, kjent som Vilde i Skam, og Ida Fladen, kjent fra TV-programmene Happy Go Lucky og Sykt perfekt.

Med tiden vil kanskje enda flere unge jenter kaste seg på denne bølgen og ikke lenger være like opptatt av å vise det perfekte og polerte. Det at informantene hadde en privat konto hvor de viste en mer privat og personlig side av seg selv, kan i så måte være et steg i den retning.

TEMA

S

osiale
medier

37 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen