Det ordentlige jeg og det morsomme jeg: Unge jenter på Instagram

Instagram gir unge jenter muligheten til å uttrykke sin egen identitet – gjerne mangfoldige identiteter. Samtidig er bildedelingstjenesten en måte for unge jenter å kontrollere hvilket inntrykk andre får av dem.

Ung­dom og sosia­le medi­er er en gjen­gan­ger i nors­ke medi­er, og ofte hand­ler nyhets­sa­ke­ne om de poten­si­elt neg­a­ti­ve inn­virk­nin­ge­ne sosia­le medi­er har på ung­dom. Selv om det fin­nes man­ge nyhets­sa­ker om sosia­le medi­er og ung­dom, fin­nes det lite norsk forsk­ning om tema­et. Sær­lig lite forsk­ning fin­nes det om Insta­gram, da eksis­te­ren­de stu­di­er i hoved­sak har foku­sert på Face­bo­ok. Insta­gram er spen­nen­de å stu­de­re siden det er svært popu­lært blant unge – sær­lig unge jen­ter – og mer bilde­ba­sert enn de fles­te and­re sosia­le medi­er.

Unge jen­ters opp­le­vel­ser og erfa­rin­ger med Insta­gram var utgangs­punk­tet for min mas­ter­opp­ga­ve som ble levert vår­en 2016. Til sam­men inter­vju­et jeg 15 unge jen­ter i alde­ren 14–15 år. Infor­man­te­ne gikk på 10. trinn ved en ung­doms­sko­le i Ber­gen. Det ble gjen­nom­ført syv par­in­ter­vju­er (to infor­man­ter på hver grup­pe) og ett enkelt­in­ter­vju.

I den­ne artik­ke­len, som er basert på det­te arbei­det, dis­ku­te­rer jeg hvil­ke bil­der infor­man­te­ne pub­li­ser­te på Insta­gram og hvil­ket inn­trykk av seg selv de øns­ket å gi gjen­nom dis­se bil­de­ne.

Ønsker privatliv

Alle infor­man­te­ne jeg snak­ket med had­de et godt for­hold til Insta­gram, og man­ge had­de også Insta­gram som favo­ritt av de sosia­le medie­ne. Jeg ble over­ras­ket over at nes­ten alle infor­man­te­ne had­de to bru­ker­kon­to­er på Insta­gram. De had­de en offent­lig kon­to som var åpen for alle og en pri­vat kon­to som var luk­ket og kun for nære ven­ner. Med nære ven­ner hen­vis­te infor­man­te­ne til sine bes­te ven­ner, ofte gode venn­in­ner, og de som de plei­de å være sam­men med på sko­len og på fri­ti­den. De fles­te infor­man­te­ne var opp­tatt av å ha få føl­ge­re på sin pri­va­te kon­to (noen titalls) og flest mulig føl­ge­re på sin offent­li­ge kon­to (gjer­ne fle­re hund­re). Iføl­ge infor­man­te­ne var det van­lig å ha fle­re bru­ker­kon­to­er på Insta­gram, og de viss­te om fle­re som had­de så man­ge som fire-fem kon­to­er.

På spørs­mål om hvor­for de had­de fle­re bru­ker­kon­to­er på Insta­gram opp­ga infor­man­te­ne årsa­ker som at de øns­ket å uttryk­ke uli­ke sider av seg selv til uli­ke pub­li­kums­grup­per, de had­de fle­re kon­to­er for­di det var popu­lært og noe «alle» had­de, og for­di de øns­ket pri­vat­liv. Enkel­te øns­ket ikke at for­eld­re, and­re fami­lie­med­lem­mer og ukjen­te skul­le se alt som de del­te på Insta­gram.

Selv om infor­man­te­ne had­de to bru­ker­kon­to­er på Insta­gram, bruk­te de ikke kon­to­ene like mye. Den pri­va­te kon­to­en var en klar favo­ritt og infor­man­te­ne var ofte­re inne på den­ne kon­to­en enn på den offent­li­ge kon­to­en. Enkel­te sa de sjek­ket den pri­va­te kon­to­en så mye som «hele tiden». Infor­man­te­ne pub­li­ser­te også ofte­re bil­der på den pri­va­te kon­to­en enn på den offent­li­ge kon­to­en. Fle­re sa at de lik­te den pri­va­te kon­to­en best for­di bil­de­ne var «gøy­ere» på den­ne kon­to­en enn på den and­re kon­to­en. Det infor­man­te­ne gjor­de mest på Insta­gram, var å se på and­res bil­der, pub­li­se­re egne bil­der og tryk­ke ‘liker’ på ven­ners bil­der.

Den private kontoen er «mer ekte»

Bil­der på offent­lig kon­to på Insta­gram ble av infor­man­te­ne beskre­vet som «fine» og «ordent­li­ge» bil­der. Infor­man­te­ne pub­li­ser­te her gjer­ne bil­der av seg selv, bil­der sam­men med ven­ner eller bil­der fra spe­si­el­le anled­nin­ger og merke­da­ger, som kon­fir­ma­sjons­da­gen, som­mer­fe­rien, Hal­low­e­en og julen.

Fle­re av infor­man­te­ne sa at de gjer­ne bruk­te «litt tid» på å pub­li­se­re et bil­de på offent­lig kon­to på Insta­gram. Det som tok tid var å ta selve bil­det, redi­ge­re bil­det og skri­ve bilde­tekst. Infor­man­te­ne redi­ger­te bil­de­ne sine enten i Insta­gram eller i and­re redi­ge­rings-apper.

Bil­de­ne som infor­man­te­ne pub­li­ser­te på offent­lig kon­to på Insta­gram var «fine bil­der», ofte av dem selv eller bil­der sam­men med ven­ner. Infor­man­te­ne pub­li­ser­te kun fine bil­der på den­ne kon­to­en, for­di de øns­ket at pub­li­kum skul­le få et godt inn­trykk av dem. Illust­ra­sjons­bil­de­ne er fra pas­siion­for­fashion og er ikke fra infor­man­te­nes bru­ker­kon­to­er. Til­la­tel­se til å bru­ke bil­de­ne er inn­hen­tet.

Bil­de­ne som skul­le pub­li­se­res på den luk­ke­de kon­to­en ble ikke utsatt for sam­me utvel­gel­ses­kri­te­ri­er. På den­ne kon­to­en var infor­man­te­ne mest opp­tatt av at bil­de­ne skul­le være mor­som­me, hver­dags­li­ge og få ven­ner til å le. Som én av infor­man­te­ne sa om hvil­ke bil­der hun pub­li­ser­te på pri­vat kon­to:

«[…] Hvis eg for eksem­pel […] går ute og det er glatt og eg ser en venn­in­ne som sklei, så kan det vær at eg tar bil­de av hun og leg­ger det ut på pri­vat­bru­ke­ren lik­som. Det er litt mer sånn […] mor­som­me ting og mer […] hver­dags­li­ge ting… det eg gjør om dagen […]».

Bil­der på pri­vat kon­to vis­te alt­så det hver­dags­li­ge og det som infor­man­te­ne syn­tes var mor­somt. På den­ne kon­to­en bruk­te infor­man­te­ne, i mot­set­ning til offent­lig kon­to, ikke lang tid på ver­ken å foto­gra­fe­re eller pub­li­se­re et bil­de. Her ble bil­de­ne pub­li­sert med en gang etter at de ble tatt og uten å bli redi­gert. Infor­man­te­ne omtal­te bil­de­ne på sin pri­va­te kon­to som «tulle­bil­der» og «styg­ge bil­der». De men­te også at bil­de­ne på den­ne kon­to­en var mer «per­son­li­ge», «pri­va­te» og «ekte» enn bil­de­ne på deres offent­li­ge kon­to. En av infor­man­te­ne sa at hun syn­tes den pri­va­te kon­to­en vis­te bed­re hvem hun var som per­son enn den offent­li­ge kon­to­en på Insta­gram.

I det sis­te har det blitt popu­lært at pro­fi­ler­te per­soner viser en mer pri­vat og ure­di­gert side av seg selv i sosia­le medi­er. Malin Nes­voll Vangs­nes, kjent som Make­up­ma­lin, og Ulrik­ke Falch, kjent som Vil­de fra Skam, er gode eksemp­ler på det­te. Bil­de­ne er hen­tet fra deres kon­to­er på Insta­gram. Til­la­tel­se til å bru­ke bil­de­ne er inn­hen­tet fra beg­ge.

Inntrykksstyring på Instagram: ‘Likes’ viktig for populariteten

På beg­ge bru­ker­kon­to­ene på Insta­gram var infor­man­te­ne opp­tatt av hvil­ket inn­trykk pub­li­kum fikk av dem. Det å prø­ve å kon­trol­le­re hvil­ket inn­trykk and­re får av deg som per­son, beskri­ves av sosio­lo­gen Erving Goff­man som impres­sion mana­ge­ment. På pri­vat kon­to øns­ket de fles­te infor­man­te­ne som nevnt å bli opp­fat­tet som mor­som­me. Ved å dele «tulle­bil­der» på sin pri­va­te kon­to vis­te infor­man­te­ne til sine nære ven­ner at de had­de selv­iro­ni og mye humor.

På offent­lig kon­to var de fles­te infor­man­te­ne opp­tatt av å frem­stå som ordent­li­ge og pene. Enkel­te var spe­si­elt opp­tatt av at gut­ter skul­le like bil­de­ne deres. Det var for eksem­pel en infor­mant som sa at «bil­de­ne går jo ofte til gut­te­ne» og vis­te til bil­de­ne på hen­nes offent­li­ge kon­to. Infor­man­te­ne var også opp­tatt av å frem­stå som popu­læ­re på sin offent­li­ge kon­to. Måten de vis­te at de var popu­læ­re på var gjen­nom likes. For enkel­te av infor­man­te­ne ble pres­set om å få likes for stort og før­te til at de sjel­den pub­li­ser­te bil­der på sin offent­li­ge kon­to. De sa de var red­de for at and­re skul­le ten­ke de var upo­pu­læ­re og «venne­løse» om de ikke fikk nok likes på bil­de­ne sine på offent­lig kon­to. På pri­vat­kon­to­en var likes der­imot ikke vik­tig.

Et spørs­mål man kan stil­le er hvor­for infor­man­te­ne var så opp­tatt av å frem­stå som per­fek­te og popu­læ­re på sin offent­li­ge kon­to og så lite opp­tatt av det på sin pri­va­te kon­to. Det er to ele­men­ter som er sær­lig vik­tig her: pub­li­kum og hvor­vidt kon­to­ene til infor­man­te­ne var åpne eller luk­ke­de. Pub­li­kum på pri­vat kon­to var som sagt nære ven­ner, og det betyd­de for infor­man­te­ne at de kun­ne slap­pe mer av og ikke treng­te å være like selek­ti­ve i hvil­ke bil­der de pub­li­ser­te. Det var for eksem­pel enkel­te som sa at de plei­de å pub­li­se­re bil­der av seg selv uten smin­ke på den­ne kon­to­en, noe de ald­ri gjor­de på sin offent­li­ge kon­to. Det at kon­to­en var pri­vat og kun for nære ven­ner, bidro alt­så til å ska­pe en trygg atmo­sfæ­re for infor­man­te­ne.

På offent­lig kon­to var pub­li­kum som kjent stør­re, mer sam­men­satt og mer ukjent. Pub­li­kum var ukjent siden infor­man­te­ne had­de offent­lig kon­to og da ikke kun­ne vite hvem som fak­tisk besøk­te kon­to­ene deres. På den­ne kon­to­en kun­ne også for­eld­re og and­re ansvar­li­ge voks­ne se hvil­ke bil­der de pub­li­ser­te. Årsa­ken til at infor­man­te­ne pub­li­ser­te fine og ordent­li­ge bil­der på sin offent­li­ge kon­to, var alt­så det sto­re pub­li­ku­met og at de øns­ket at de som så bil­de­ne deres skul­le få et best mulig inn­trykk av dem. Det er ikke sik­kert at alle humor­bil­de­ne som infor­man­te­ne del­te på sine pri­va­te kon­to­er had­de falt i smak hos pub­li­kum på deres offent­li­ge kon­to.

Privat konto gir rom for eksperimentering

Infor­man­te­nes selv­pre­sen­ta­sjon på offent­lig kon­to er imid­ler­tid ikke uvan­lig. Forsk­ning viser at det er det posi­ti­ve som domi­ne­rer i sosia­le medi­er og at de fles­te deler bil­der som viser dem fra sin bes­te side. På den måten kan man si at infor­man­te­nes selv­pre­sen­ta­sjon på offent­lig kon­to er i tråd med sam­fun­nets for­vent­nin­ger og nor­me­ne som fin­nes i dag i sosia­le medi­er.

Mas­ter­opp­ga­ve om Insta­gram
Artik­ke­len tar utgangs­punkt i artik­kel­for­fat­te­rens mas­ter­opp­ga­ve: «Koffor har isje eg det du har?» Selv­pre­sen­ta­sjon og sosi­al sam­men­lig­ning blant unge jen­ter på Insta­gram.

  • Til sam­men ble 15 unge jen­ter inter­vju­et om sine opp­le­vel­ser og erfa­rin­ger med bilde­de­lings­tje­nes­ten Insta­gram
  • Infor­man­te­ne var i alde­ren 14–15 år, fra Ber­gen, og gikk på 10. trinn ved en ung­doms­sko­le i Ber­gen
  • Det ble gjen­nom­ført ett enkelt­in­ter­vju og syv par­in­ter­vju­er
  • Par­in­ter­vju­ene bestod av to infor­man­ter som var gode venn­in­ner

Det fin­nes også noen lik­he­ter mel­lom måten infor­man­te­ne frem­stil­te seg selv på offent­lig kon­to og det tra­di­sjo­nel­le skjønn­hets­idea­let for kvin­ner. Skjønn­het og femi­ni­ni­tet har iføl­ge David Gaunt­lett his­to­risk vært for­bun­det med kvin­ne­li­ge inter­es­ser og er frem­de­les sen­tra­le tema­er innen kvinne­ma­ga­si­ner. Det at infor­man­te­ne var opp­tatt av å pub­li­se­re pene bil­der av seg selv på offent­lig kon­to, viser at skjønn­het var noe som opp­tok dem. Det var også tyde­lig i hvem infor­man­te­ne fulg­te på offent­lig kon­to, da man­ge fulg­te bru­ker­kon­to­er innen mote og smin­ke.

Slik var det der­imot ikke på infor­man­te­nes pri­va­te kon­to­er. Her pub­li­ser­te infor­man­te­ne som kjent mor­som­me og såkal­te «styg­ge» bil­der og bryd­de seg lite om smin­ke og skjønn­het. På grunn­lag av det­te kan man si at infor­man­te­ne på sin pri­va­te kon­to i stør­re grad lek­te med det tra­di­sjo­nel­le kvinne­bil­det. Den­ne eks­pe­ri­men­te­rin­gen kan bli sett i for­hold til Antho­ny Gid­dens’ teori om iden­ti­tet som et reflek­sivt pro­sjekt. Med det­te mener han at iden­ti­tet ikke len­ger er noe gitt, men noe vi selv er med på å ska­pe og utvik­le. Det kan vir­ke som at infor­man­te­nes pri­va­te kon­to, i mye stør­re grad enn deres offent­li­ge kon­to, ga dem rom for eks­pe­ri­men­te­ring og iden­ti­tets­ut­fol­del­se. På offent­lig kon­to var infor­man­te­nes iden­ti­tet som vist i stør­re grad gitt, for­di de frem­stil­te seg selv på en mer tra­di­sjo­nell femi­nin måte. Når det er sagt kan man også argu­men­te­re for at infor­man­te­ne utfør­te iden­ti­tets­ut­fol­del­se på beg­ge bru­ker­kon­to­ene sine, bare at den ene kon­to­en ga infor­man­te­ne mer fri­het enn den and­re.

Enkelte bryter med sosiale normer

Selv om de fles­te infor­man­te­ne stort sett fulg­te de sam­me sosia­le nor­me­ne på Insta­gram, var det også enkel­te av infor­man­te­ne som gikk mot strøm­men. Det var for eksem­pel én infor­mant som gjor­de det mot­sat­te av de and­re ved at hun pub­li­ser­te «tulle­bil­der» på sin offent­li­ge kon­to. Med det­te men­te hun bil­der som ikke var redi­ger­te og som vis­te «tull og tøys». Med and­re ord had­de hen­nes offent­li­ge kon­to man­ge lik­he­ter med de and­re infor­man­te­nes pri­va­te kon­to­er. Det­te viser at ikke alle infor­man­te­ne var like opp­tatt av å frem­stå som «pene og popu­læ­re» på offent­lig kon­to og at det var enkel­te infor­man­ter som gjor­de det mot­sat­te av de and­re.

Den sis­te tiden har det også blitt mer søke­lys i medie­ne på å vise det ekte og ure­di­ger­te, sær­lig blant offent­li­ge per­soner. Malin Nes­voll Vangs­nes, kjent som Make­up­ma­lin, er et godt eksem­pel på det­te. Vangs­nes blir i en artik­kel fra NRK omtalt som «angs­tens ansikt» og har fått skryt for sin åpen­het om psy­kis­ke lidel­ser. Hun er aktiv innen de fles­te sosia­le medi­er og kjenne­teg­nes av en ærlig og per­son­lig stil. And­re eksemp­ler på kvin­ner som viser en mer ure­di­gert side av seg selv i sosia­le medi­er, er Ulrik­ke Falch, kjent som Vil­de i Skam, og Ida Fla­den, kjent fra TV-pro­gram­me­ne Happy Go Lucky og Sykt per­fekt.

Med tiden vil kan­skje enda fle­re unge jen­ter kas­te seg på den­ne bøl­gen og ikke len­ger være like opp­tatt av å vise det per­fek­te og poler­te. Det at infor­man­te­ne had­de en pri­vat kon­to hvor de vis­te en mer pri­vat og per­son­lig side av seg selv, kan i så måte være et steg i den ret­ning.

TEMA

S

osiale
medier

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen