Dyster spådom om Le Pen ved makten

Marine Le Pen har allerede vunnet det franske presidentvalget – i en tegneserie. Manusforfatter og historiker François Durpaire spekulerer i konsekvensene en Front National-seier kan få.

Tegne­se­ri­en La Pré­si­den­te tar for seg en poli­tisk «ukro­ni», en ikke-tid, der Mari­ne Le Pen, lede­ren for det nasjo­na­lis­tis­ke par­ti­et Front Natio­nal, vin­ner pre­si­dent­val­get i 2017. Det førs­te albu­met ble gitt ut høs­ten 2015 og er solgt i over 120.000 eksemp­la­rer. Seri­ens and­re album, Tota­li­tai­re, lan­sert okto­ber 2016, kom­mer på et tids­punkt hvor alle menings­må­lin­ger til­si­er at Le Pen kom­mer til and­re run­de i val­get. 22. mars utkom det tred­je albu­met i seri­en, La Vague.

Vox Pub­li­ca har snak­ket med tegne­se­ri­ens manus­for­fat­ter, François Dur­pai­re, his­to­ri­ker og første­ama­nu­en­sis i peda­go­gikk ved Uni­ver­si­te­tet i Cer­gy-Pon­toi­se. Dur­pai­re har kul­tu­relt mang­fold i Frank­ri­ke og i USA som spe­sia­le, og skrev den førs­te fransk­språk­li­ge bio­gra­fi­en om Barack Oba­ma.

Vox Pub­li­ca: Hvor­for tok dere for dere den­ne ukro­ni­en, i form av to album i seri­en La Pré­si­den­te, og hypo­te­sen om at Mari­ne Le Pen vin­ner det frans­ke pre­si­dent­val­get i 2017?

Det and­re albu­met av tegne­se­ri­en La Pré­si­den­te. (illust­ra­sjon: Farid Boudjellal/Les Are­nes BD).

Dur­pai­re: Da vi bestem­te oss for å lage den­ne tegne­se­ri­en, var det for­di det i 2014 had­de vært to valg der Front Natio­nal ledet etter førs­te valg­run­de: Kom­mune­val­get, og val­get til Euro­pa­par­la­men­tet der de fikk mer enn 24 pro­sent av stem­me­ne. Det sam­me skjed­de ved regio­nal­val­get i 2015. Det var kun på grunn av en over­fø­ring av stem­mer (tak­tisk stem­me­giv­ning, red.anm), og en «alt unn­tatt Le Pen»-holdning, at de ikke gikk av med sei­e­ren i and­re run­de. Had­de vi hatt et ame­ri­kansk sys­tem med kun én valg­run­de, vil­le Front Natio­nal vært det klart størs­te par­ti­et i Frank­ri­ke.

Selv om vi ikke mener at en Le Pen-sei­er i val­get i 2017 er uunn­gåe­lig, ser vi det som høyst mulig. Det som skjer i dis­se dager ser jo ut til å bekref­te det­te.

VP: Hvor­for?

Dur­pai­re: Vel, på grunn av to aktu­el­le nyhets­sa­ker. For det førs­te har vi, i inter­na­sjo­nal sam­men­heng, kom­bi­na­sjo­nen av Brexit og Donald Trumps sei­er i det ame­ri­kans­ke pre­si­dent­val­get. Val­get av mil­li­ar­dæ­ren har over­rump­let det inter­na­sjo­na­le sam­fun­net og gir Mari­ne Le Pen bekref­tel­se. Nå kan hun si: «Bare se der, ame­ri­ka­ner­ne gjor­de det! Og i møte med Trump, trengs det en fransk Trump!». Det and­re er Fil­lon-fak­to­ren. Had­de ikke høyre­si­dens pre­si­dent­kan­di­dat, François Fil­lon, vært inn­blan­det i saken om konen Penel­o­pes fik­ti­ve stil­ling som par­la­men­ta­risk assis­tent, had­de han utvil­somt vært favo­ritt i pre­si­dent­val­get. Men det er han ikke len­ger, og siden natu­ren fryk­ter vaku­um, utnyt­ter Mari­ne Le Pen den­ne situa­sjo­nen.

Serie: Pre­si­dent­val­get i Frank­ri­ke

  • Frank­ri­ke vel­ger pre­si­dent i vår. Førs­te valg­om­gang avhol­des 23. april. Hvis ingen kan­di­dat får fler­tall, går de to kan­di­da­te­ne med flest stem­mer vide­re til and­re valg­om­gang 7. mai.
  • I en serie dybde­ar­tik­ler vil Vox Pub­li­ca frem mot val­get pre­sen­te­re de vik­tigs­te kan­di­da­te­ne og aktu­el­le poli­tis­ke tema­ene.
  • Pre­si­dent­val­get blir sett som et euro­pe­isk skjebne­valg: En av favo­rit­te­ne, Mari­ne Le Pen fra Front Natio­nal, øns­ker å føre Frank­ri­ke ut av euro­en, noe man­ge mener kan få hele EU til å rak­ne.
  • Menings­må­lin­ger tyder på at Le Pen kom­mer til and­re valg­om­gang

Identitetsbasert nasjonalisme

VP: Hvor­dan for­kla­rer du den økte opp­slut­nin­gen som Mari­ne Le Pen og Front Natio­nal nå opp­le­ver?

Dur­pai­re: Det er en slags inter­na­sjo­nal bøl­ge av iden­ti­tets­ba­sert nasjo­na­lis­me som Mari­ne Le Pen sur­fer på. Bare se på det som skjed­de 21. janu­ar i Kob­lenz i Tysk­land, der fle­re euro­pe­is­ke høyre­eks­tre­me par­ti­er fry­det seg over Brexit og Donald Trumps valg­sei­er. Når det gjel­der Frank­ri­ke, kan Mari­ne Le Pens suk­sess for­kla­res med det sin­net som man­ge fransk­menn kjen­ner på. Det er et øns­ke om å rok­ke ved hele sys­te­met, å stik­ke hån­den inn i vepse­bo­let, om det så er ved å gi en stem­me til Mari­ne Le Pen, eller ved å unn­la­te å stem­me. I Frank­ri­ke er det et ved­va­ren­de sin­ne som på én side kan for­kla­res av kor­rup­sjons­sa­ke­ne og fryk­ten for sosi­al degra­de­ring, men også av det grad­vise sam­men­brud­det til de poli­tis­ke ideo­lo­gi­ene siden Ber­lin­mu­rens fall. Den­ne kol­lap­sen har ført med seg en mis­tro til poli­tik­ken, og skapt avstand mel­lom fol­ket og de folke­valg­te.

Vi har kan­skje også et pro­blem i Frank­ri­ke med poli­tisk dan­nel­se. Vi kla­rer ikke helt å ta inn over oss at en poli­ti­ker ikke kla­rer alt! Vi er i en dyp poli­tisk kri­se, og der kom­mer Mari­ne Le Pen og sier: «Er du sint, stem på meg!», men det er jo kun for å lok­ke til seg flest mulig vel­ge­re. Ta for eksem­pel det øko­no­mis­ke pro­gram­met til Front Natio­nal som trek­kes mel­lom Flo­ri­an Phi­lip­pots (red. anm.: Mari­ne Le Pens hoved­råd­gi­ver) ori­en­te­ring mot stats­sty­re på den ene siden og ultra­li­be­ra­lis­men til Marion Maréchal-Le Pen (red.anm.: nie­sen til Mari­ne Le Pen) på den and­re. Det er på en måte som Trump, som får stem­mer fra Michi­gans arbei­der­klas­se sam­ti­dig som han lover lave­re skat­ter til de aller rikes­te. Uten sam­men­heng og ama­tør­mes­sig. I til­legg hver­ken for­be­re­der eller behers­ker Mari­ne Le Pen alle sake­ne sine. Det­te så vi nok en gang i det poli­tis­ke tv-pro­gram­met på Fran­ce 2 den 9. febru­ar, da hun ble full­sten­dig satt ut av spill av utdan­nings­mi­nis­ter Najat Val­laud-Bel­kacems spørs­mål om utdan­ning. Den­ne ama­tør­mes­sig­he­ten hind­rer like­vel ikke man­ge fransk­menn fra å stem­me på det eks­tre­me høy­re.

Utsnitt fra tegne­se­ri­en: en ver­den der nasjo­na­lis­te­ne vin­ner valg. (illust­ra­sjon: Farid Boudjellal/Les Are­nes BD).

Le Pen ved makten

VP: Hvis Mari­ne Le Pen vin­ner pre­si­dent­val­get 2017, hva mener dere hen­nes førs­te til­tak vil være?

Dur­pai­re: Det­te beskri­ver vi i førs­te utga­ve av La Pré­si­den­te. Det førs­te hun vil gjø­re, er å prø­ve å skaf­fe seg fler­tall i par­la­men­tet. Hun kom­mer der­for til å vel­ge en stats­mi­nis­ter fra det klas­sis­ke høyre­par­ti­et Les Répub­li­cains. I tegne­se­ri­en ser vi for oss at hun vel­ger Gérard Longu­et, som var for­svars­mi­nis­ter under Nico­las Sar­ko­zy fra 2011 til 2012. Man­ge men­te vi var «helt på vid­de­ne», og at «han er jo hel­ler en sen­trums­mann». Men Gérard Longu­et har en poli­tisk bak­grunn med for­grei­nin­ger til det eks­tre­me høy­re, som han fort­satt har ster­ke bånd til. Han var ikke minst en av grunn­leg­ger­ne av den høyre­eks­tre­me beve­gel­sen Occi­dent i 1964, og ble i 1967 dømt for med­virk­ning til over­lagt vold og væp­net over­fall. Men det er jo også and­re muli­ge kan­di­da­ter. I par­ti­et Les Répub­li­cains skor­ter det ikke på per­soner som er sterkt høyre­ori­en­ter­te, og med en sei­er vil Le Pen kun­ne san­ke inn opp­slut­ning.  Det and­re hun vil gjø­re, og da i løpet av som­mer­fe­rien som kom­mer rett etter val­get, er å iverk­set­te en mas­siv uttrans­por­te­ring av papir­løse utlen­din­ger. Hvor­for? For­di det ikke len­ger vil være behov for til­leggs­lo­ver og for­di det kom­mer til å gi ster­ke og umid­del­ba­re sig­na­ler. Se på Trump. Det er akku­rat det han gjør: Han sen­der ster­ke sig­na­ler når det gjel­der inn­vand­ring.

François Dur­pai­re, manus­for­fat­ter til tegne­se­ri­en der Mari­ne Le Pen er pre­si­dent. (foto: Bruno Fert)

VP: Men dere går len­ger i tegne­se­ri­en, i og med at dere ser for dere at Mari­ne Le Pen inn­fø­rer et tota­li­tært regi­me i Frank­ri­ke, der fransk­menn over­vå­kes på nett, poli­tis­ke mot­stan­de­re fengs­les, og den mus­lims­ke befolk­nin­gen spo­res ved hjelp av mobil­te­le­fo­ner, offi­si­elt for å beskyt­te dem. Blir det­te resul­ta­tet med Front Natio­nal ved mak­ten?

Dur­pai­re: Selv­føl­ge­lig. Sær­lig for­di det i Frank­ri­ke nå er en helt spe­si­ell situa­sjon: ter­ror­trus­sel, spen­nin­ger i for­ste­de­ne. Det er et øns­ke om å gjen­opp­ret­te orden. Front Natio­nal kan bare ta i bruk den nye tek­no­lo­gi­en og inn­føre en fascis­me ver­sjon 2.0 som er mye mer effek­tiv enn den gam­le. For å kun­ne hol­de på mak­ten og for å imple­men­te­re sitt poli­tis­ke pro­gram som har fokus på sik­ker­het, ved å si at det er for å beskyt­te nasjo­na­le inter­es­ser. Det er tek­nisk mulig for de poli­tis­ke sty­res­mak­te­ne å over­våke alle inn­byg­ger­ne via mobil­te­le­fo­ner og Inter­nett. Alt som trengs er at de sto­re inter­nett­ope­ra­tø­re­ne og poli­ti­ker­ne går sam­men. Som Paso­li­ni sa det: Vi kan ha et tota­li­se­ren­de, ikke tota­li­tært, sys­tem. Det vil si et sys­tem der indi­vi­det ikke len­ger kan skju­le hem­me­lig­he­ter for sta­ten, der hele livs­før­se­len er kjent, og iden­ti­te­ten er forut­be­stemt uten­fra. Da vil­le sta­ten kun­ne ha en full­sten­dig inn­sikt i hver og ens liv, om det så gjaldt for­bruk eller kjøre­va­ner. Bare se på hvor mye infor­ma­sjon vi gir fra oss til maski­ner og til tek­no­lo­gi­en. Hvis vi på et eller annet tids­punkt går over gren­sen, hva skjer da? Selv de tek­no­lo­gis­ke mulig­he­te­ne som Geor­ge Orwell så for seg i 1984 er ikke i nær­he­ten av mulig­he­te­ne vi har i dag. Hans tele­skjer­mer er dagens webka­me­ra. Vi betrak­ter, vi kan bli betrak­tet, man kan ta over data­ma­ski­ner og betrak­te and­re. Det er alle­re­de tek­no­lo­gisk mulig. Så må man spør­re seg hvor­dan man unn­går at det­te skjer. Men, nå skjer jo det­te alle­re­de.

En visjon av Frank­ri­ke under Le Pen. (illust­ra­sjon: Farid Boudjellal/Les Are­nes BD).

Bort fra Republikken

VP: På tross av Mari­ne Le Pens sto­re inn­sats med å avde­mo­ni­se­re Front Natio­nal, for å gjø­re par­ti­et mer pre­sen­ta­belt, er det ikke snakk om et «repub­li­kansk» par­ti i ordets ret­te for­stand?

Dur­pai­re: Nei, Mari­ne Le Pen pyn­ter på fasa­den og ord­bru­ken (red.anm.: Mari­ne Le Pen over­tok som leder av Front Natio­nal janu­ar 2011 etter sin far Jean-Marie Le Pen som had­de ledet par­ti­et siden 1973). Men det ideo­lo­gis­ke fun­da­men­tet til Front Natio­nal har ikke end­ret seg. Det høyre­eks­tre­me grunn­la­get er fort­satt det sam­me. I tegne­se­ri­en ser jeg til­ba­ke på Front Natio­nals røt­ter. Par­ti­et ble opp­ret­tet i 1972, ut ifra den nyfa­scis­tis­ke grup­pe­rin­gen Ord­re Nouveau, for å sam­le de tid­li­ge­re pou­ja­dis­te­ne (red.anm.: til­hen­ge­re av Pier­re Pou­ja­de, anti­par­la­men­ta­risk poli­tisk figur på 1950-tal­let), Petain-til­hen­ge­re og nyna­zis­ter. Med tri­ko­lo­ren som logo kopier­te Front Natio­nal den ita­li­ens­ke beve­gel­sen Movi­men­to Socia­le Ita­li­a­no, MSI, opp­ret­tet av Mus­so­li­nis støtte­spil­le­re i 1946.

For­uten selve opp­ret­tel­sen av par­ti­et er det man­ge and­re eksemp­ler som viser at Front Natio­nal ikke hører hjem­me i den frans­ke repub­lik­ken. Under valg­kam­pen til regio­nal­val­get i 2015 var Mari­ne Le Pen kan­di­dat for Nord-Pas-Calais, og var den enes­te kan­di­da­ten som sa at hun vil­le kut­te støt­ten til kul­tur. I til­legg, i løpet av det sam­me tv-pro­gram­met, sa hun at utlen­din­ger med lov­lig opp­hold bur­de beta­le for å gå på offent­lig sko­le. Hun anty­det dess­uten at hun ikke vil­le ha ven­tet på en juri­disk bestem­mel­se for å ta en admi­ni­stra­tiv avgjø­rel­se. Hva mer trengs det for å se at man befin­ner seg uten­for de frans­ke repub­li­kans­ke prin­sip­pe­ne? Front Natio­nal for­fek­ter dess­uten et iden­ti­tets­be­grep som er etnisk fun­dert, og som sier at for å være fransk, må man være hvit og kris­ten. Det som er sik­kert, er at iden­ti­tets­as­pek­tet er helt sen­tralt for dem, mens det sosio­øko­no­mis­ke er en jus­ter­bar varia­bel som kom­mer i and­re rek­ke. Det sis­te eksem­pe­let vi har sett, er Mari­ne Le Pen som sier, i det sam­me tv-pro­gram­met, at en rus­ser kan ha dob­belt stats­bor­ger­skap med Frank­ri­ke, men ikke en per­son fra Sene­gal. Men det er jo Sene­gal og Frank­ri­ke som har tet­te his­to­ris­ke bånd! Hvis ikke det­te hand­ler om rase, så vet ikke jeg. En slik etnisk for­stå­el­se er dess­uten vel­dig ikke-fransk. Alle­re­de på 1800-tal­let skil­te Ernest Renan mel­lom Frank­ri­kes «øns­ke om å leve sam­men» og Tysk­lands mer etnis­ke visjon. På den­ne tiden gjaldt det selv­føl­ge­lig kon­flik­ten om Alsa­ce-Lor­rai­ne, men det som Renan skri­ver er vik­tig: Inn­byg­ger­ne i Alsa­ce-Lor­rai­ne kun­ne kom­me fra en tysk kul­tur men ha et fransk kall, for­di de vil­le bli frans­ke!

VP: Dere under­stre­ker like­vel i tegne­se­ri­en at dik­ta­tu­ret som Mari­ne Le Pens Front Natio­nal inn­fø­rer, er mulig helt enkelt ved at de tar i bruk love­ne som er ved­tatt i løpet av de sis­te åre­ne i kam­pen mot ter­ror, og på grunn av for­fat­nin­gen fra 1958. Leg­ger de frans­ke insti­tu­sjo­ne­ne til ret­te for et høyre­eks­tremt dik­ta­tur?

Dur­pai­re: For det førs­te må det sies at hver gang et sam­funn går over til å bli dik­ta­to­risk, skjer det gans­ke så umer­ke­lig. På 1930-tal­let sa man «ikke bekym­re dere, Hit­ler er en tul­ling!», slik som man sier i dis­se dager: «Trump er en tul­ling!». Det er lær­dom­men fra Ionescos tea­ter­styk­ke Nes­hor­net: Vi leg­ger ikke mer­ke til end­rin­ge­ne som er i ferd med å skje. Når det gjel­der anti­ter­ror­lo­ve­ne trek­ker vi sær­lig frem loven av 23. janu­ar 2006 som sier at man kan hol­des i vare­tekt uten advo­kat i 72 timer, loven om unn­taks­til­stand av 3. april 1955 som til­la­ter natt­li­ge hus­ran­sa­kel­ser, og dess­uten etter­ret­nings­lo­ven ved­tatt i april 2015, i kjøl­van­net av Char­lie Hebdo-atten­ta­tet, som til­la­ter instal­le­ring av «svar­te bok­ser» hos inter­nett­le­ve­ran­dø­rer og som gir sik­ker­hets­tje­nes­ten rett til å fore­ta tele­fon­av­lyt­tin­ger. Etter atten­ta­te­ne vil­le myn­dig­he­te­ne beskyt­te det frans­ke folk og vise folk at de gjor­de det. Men jeg tror ikke vi har tatt debat­ten og sett godt nok på hva som har ført til det­te og hvil­ke føl­ger det kan få. Så spørs­må­let vi stil­ler er: «Hva skjer hvis dis­se love­ne ender i fan­get til Mari­ne Le Pen?». Sær­lig for­di hun vil kun­ne si «jeg had­de ikke noe med det å gjø­re, jeg tar bare i bruk det eksis­te­ren­de lov­ver­ket!». Love­ne som er ment til å ta ter­ro­ris­ter, kan benyt­tes til å ska­pe vans­ke­lig­he­ter for både jour­na­lis­ter og inn­byg­ge­re. Det­te er noe som bur­de vek­ke bekym­ring.

Mari­ne Le Pens sei­ers­marsj i tegne­se­ri­en La Pré­si­den­te (illust­ra­sjon: Farid Boudjellal/Les Are­nes BD).

VP: Og når det gjel­der for­fat­nin­gen fra 1958?

Dur­pai­re: I Frank­ri­ke inklu­der­te ikke den fem­te repub­lik­kens insti­tu­sjo­ner et makt­for­de­lings­sys­tem slik man har i USA. Den frans­ke pre­si­den­ten har man­ge fle­re full­mak­ter og par­la­men­tet fun­ge­rer nes­ten som et sand­på­strø­ings­or­gan. Det er en stor for­skjell fra det ame­ri­kans­ke sys­te­met der pre­si­den­ten befin­ner seg i en helt låst situa­sjon hvis han ikke har fler­tall i Kon­gres­sen, for ikke å glem­me mak­ten som dom­sto­le­ne og etter­ret­nings­tje­nes­ten besit­ter. I Frank­ri­ke vil­le det være mye enk­le­re å få i stand et auto­ri­tært regi­me.

Hva med motstanden?

VP: Men i løpet av de fem åre­ne et pre­si­dent­man­dat varer, vil­le det ikke dan­nes opp­rørs­be­ve­gel­ser, mot­stand, i befolk­nin­gen, i stats­ap­pa­ra­tet og i media? 

Dur­pai­re: Angå­en­de stats­ap­pa­ra­tet til­si­er his­to­ri­en at man ikke kan ha full til­lit til dets mot­stands­evne. Det vil være man­ge til­hen­ge­re og noen få mot­stan­de­re. Det­te kjen­ner vi godt fra Pri­mo Levis bøker. Man må hel­ler ikke tro at poli­ti­et ikke vil føl­ge instruk­ser fra et Front Natio­nal ved mak­ten. Man­ge politi­folk gjør en utro­lig flott jobb, men blant dem fin­ner man i dag med­lem­mer av Bloc Iden­ti­tai­re (red.anm.: en regio­nal høyre­eks­trem beve­gel­se opp­ret­tet i 2003) og Front Natio­nal, som går bevisst inn i politi­tje­nes­te i ond­sin­net hen­sikt. Det er en rasis­tisk og fascis­tisk åre som er i ferd med å for­plan­te seg i de stat­li­ge insti­tu­sjo­ne­ne. Noe som man er nødt til å ta på alvor og inn­se at er i ferd med å utfol­de seg rett foran øyne­ne på oss, før det er for sent. Med tan­ke på befolk­nin­gen, så er opp­rør og mot­stand to vik­ti­ge frans­ke tra­di­sjo­ner. Det har vi sett ved fle­re anled­nin­ger. Men demon­stra­sjo­ne­ne som vil kom­me like etter Mari­ne Le Pens valg­sei­er vil opp­fat­tes som anti­de­mo­kra­tis­ke. Og det å gå ut i gate­ne for å si sin mening vil bli sta­dig mer vans­ke­lig med en regje­ring som sty­rer poli­ti og mili­tær­styr­ker. Den fem­te repub­lik­ken har dess­uten et styre­sett som gjør det mulig for den poli­tis­ke sty­res­mak­ten å hol­de seg ved mak­ten, å mot­stå kri­ser. Det var også slik de Gaul­le had­de til­tenkt den. Insti­tu­sjo­ne­ne han inn­før­te var et resul­tat av de to sto­re kri­se­ne som Den and­re ver­dens­krig og Alge­rie-kri­gen utgjor­de.

VP: Hvil­ken betyd­ning vil Mari­ne Le Pens pre­si­dent­skap ha i inter­na­sjo­nal sam­men­heng?

Dur­pai­re: Når det gjel­der EU, vil unio­nen rak­ne hvis Mari­ne Le Pen går inn for å trek­ke seg ut av euro­sam­ar­bei­det. Men ikke minst også for­di hen­nes sei­er i det frans­ke pre­si­dent­val­get vil ha en domino­ef­fekt der alle euro­pe­is­ke land vil ven­de blik­ket inn­over mot nasjo­na­le anlig­gen­der og skaf­fe seg en mini-Trump ved mak­ten. I res­ten av ver­den vil vi kun­ne opp­le­ve det som Samu­el Hun­ting­ton beskri­ver i boken The Clash of Civi­liza­tions. Hver sivi­li­sa­sjon vil bry seg om seg selv i ste­det for å blan­de seg med and­re. Jeg er like­vel hel­ler opti­mis­tisk med tan­ke på det­te sis­te. Det er som om det­te iden­ti­tets­ori­en­ter­te synet syn­ger på sis­te ver­set, for de fler­kul­tu­rel­le sam­fun­ne­ne kom­mer til ikke å la seg stop­pe så lett, om enn bare på grunn av de man­ge per­son­li­ge bån­de­ne som er knyt­tet på kryss og tvers av kon­ti­nen­te­ne.

VP: Mye av det du har skre­vet i den­ne tegne­se­ri­en, som Donald Trumps sei­er i det ame­ri­kans­ke pre­si­dent­val­get, har blitt et fak­tum. Er det noe som gjen­står å gjø­re for å unn­gå at Mari­ne Le Pen blir Frank­ri­kes pre­si­dent?

Om artik­ke­len
Artik­ke­len er over­satt fra fransk av Camil­la Skog­seth Clau­sen.

Dur­pai­re: En rent poli­tisk fak­tor som vil kun­ne være et mulig hin­der for sei­er til Le Pen, er Emma­nu­el Macron (red.anm.: tid­li­ge­re øko­nomi­mi­nis­ter i Hol­lan­de-regje­rin­gen og nå pre­si­dent­kan­di­dat fra sen­trum-venst­re). Macron kan få halv­par­ten av stem­me­ne fra høyre­si­den og fra venstre­si­den i førs­te run­de, og der­et­ter sik­re seg en stor nok over­fø­ring av stem­mer fra høy­re- og venstre­si­den i and­re run­de. Det­te kan utgjø­re det sis­te hin­de­ret for Front Natio­nal. Også har jeg i bunn og grunn stor tro på en huma­nis­tisk folke­be­ve­gel­se som vil kun­ne over­gå den nasjo­na­le. For å kom­me dit, må vi ska­pe en sivi­li­sa­sjon som er tuf­tet på rela­sjo­ner mel­lom men­nes­ker på tvers av kon­ti­nen­ter, og som helt kon­kret kan fun­ge­re som en demo­kra­tisk opp­dra­gel­se. Jeg er til­hen­ger av en sterk stat som sat­ser tungt på utdan­ning på alle nivå­er. Frank­ri­ke er en nasjon som i stor grad la det intel­lek­tu­el­le grunn­la­get for huma­nis­men og uni­ver­sa­lis­men. Mens opp­lys­nings­ti­dens huma­nis­me var av den mer over­bæ­ren­de typen som ikke for­hind­ret koloni­ti­den, kan Frank­ri­ke i dag støt­te seg til for­fat­te­re som Edouard Glis­sant fra Mar­ti­ni­que, en av de sto­re ten­ker­ne om mel­lom­fol­ke­li­ge rela­sjo­ner, som han kal­te «mon­dia­li­té», og det fransk­språk­li­ge fel­les­ska­pet, franko­fo­ni­en. Frank­ri­ke har alt som trengs for å gjen­ska­pe en slik moder­ne og rela­sjo­nell huma­nis­me.

TEMA

F

rankrik
e

14 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] entre­ti­en pub­lié dans la revue nor­vé­gien­ne Vox Pub­li­ca le 27 mars 2017. Tra­duc­tion de Camil­la Skog­seth […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen