En Thatcher-kur for Frankrike?

Høyresidens presidentkandidat François Fillon lover Thatcher-inspirerte reformer i Frankrike hvis han vinner valget. Hvordan kan dette slå an blant tradisjonelt så lite liberalistiske franskmenn?

27. novem­ber 2016 vant François Fil­lon pri­mær­val­get for par­ti­et Les Répub­li­cains. Han er der­med høyre­si­dens pre­si­dent­kan­di­dat. Sar­ko­zys tid­li­ge­re stats­mi­nis­ter sier åpent at han er inspi­rert av Mar­ga­ret Thatch­er.

Når han får fri fra dom­mer­ne og medie­ne, som lurer på om han har gitt kona Pénélo­pe en fik­tiv stil­ling som par­la­men­ta­risk assis­tent, snak­ker den 63 år gam­le kon­ser­va­ti­ve poli­ti­ke­ren om pro­gram­met sitt. Et øko­no­misk pro­gram som har fått kraf­tig mot­bør fra venstre­si­den: de mener nem­lig det er neo­li­be­ralt.

Er François Fil­lon Frank­ri­kes Mar­ga­ret Thatch­er? For å fin­ne ut av det, har Vox Pub­li­ca snak­ket med Jean-Louis Thié­riot, som er his­to­ri­ker, advo­kat og ord­fø­rer i Beau­voir. Han sit­ter som fyl­kes­råd­gi­ver for Les Répub­li­cains i Sei­ne et Mar­ne (Paris region) og er vara­re­pre­sen­tant til nasjo­nal­for­sam­lin­gen.

François Fil­lon, høyre­si­dens pre­si­dent­kan­di­dat, går til valg på et Thatch­er-inspi­rert øko­no­misk reform­pro­gram.

Thié­riots bio­gra­fi om Thatch­er, Mar­ga­ret Thatch­er, fra kolo­nial­han­del til Over­hu­set, ble til­delt den sto­re pri­sen for poli­tisk bio­gra­fi og Joseph du Teil-pri­sen fra det frans­ke aka­de­mi­et for sam­funns­vi­ten­ska­pe­ne.

«Fellestrekk mellom dagens Frankrike og 70-tallets Storbritannia»

Vox Pub­li­ca: François Fil­lon har ved fle­re anled­nin­ger sagt at han er direk­te inspi­rert av Mar­ga­ret Thatch­er. Hun var stats­mi­nis­ter i Stor­bri­tan­nia fra 1979 til 1990. Hvor­dan kan man for­kla­re at hun fort­set­ter å inspi­re­re poli­ti­ke­re i dag?

Serie: Pre­si­dent­val­get i Frank­ri­ke

  • Frank­ri­ke vel­ger pre­si­dent i vår. Førs­te valg­om­gang avhol­des 23. april. Hvis ingen kan­di­dat får fler­tall, går de to kan­di­da­te­ne med flest stem­mer vide­re til and­re valg­om­gang 7. mai.
  • I en serie dybde­ar­tik­ler vil Vox Pub­li­ca frem mot val­get pre­sen­te­re de vik­tigs­te kan­di­da­te­ne og aktu­el­le poli­tis­ke tema­ene.
  • Pre­si­dent­val­get blir sett som et euro­pe­isk skjebne­valg: En av favo­rit­te­ne, Mari­ne Le Pen fra Front Natio­nal, øns­ker å føre Frank­ri­ke ut av euro­en, noe man­ge mener kan få hele EU til å rak­ne.

Thié­riot: Det er for­di hun over­tok mak­ten i et land som var Euro­pas syke barn, og som reis­te seg på spek­ta­ku­lært vis. I 1975 måt­te Stor­bri­tan­nia be Det Inter­na­sjo­na­le penge­fon­det om hjelp for å dek­ke sitt bud­sjett­un­der­skudd. Se hvor lan­det står i dag. Ni av ti bri­ter har nytt godt øko­no­misk av thatch­e­ris­men. For de 10 pro­sent fat­tigs­te, stem­mer det imid­ler­tid at det ble en kata­stro­fe. Det er snakk om lang­tids­ar­beids­le­di­ge, dår­lig inte­grer­te utlen­din­ger.

Mar­ga­ret Thatch­er er en per­son som ska­per splid. Den bri­tis­ke opi­nio­nen ser i hen­ne en av lan­dets sto­re stats­mi­nist­re, på lik lin­je med Win­ston Churchill. Alli­ke­vel er hun hatet i de tid­li­ge­re gruve­om­rå­de­ne. Der sang man «The witch is dead!» da hun døde 8. april 2013. En fore­le­ser ved et fransk uni­ver­si­tet sa til og med, da han hør­te nyhe­ten om Thatch­ers død: «Champag­ne! Hun er død!». 

VP: Fil­lons øko­no­mis­ke pro­gram er tyde­lig høyre­ori­en­tert. Det ser vi i hans for­slag om å kut­te i sta­tens utgif­ter med 110 mil­li­ar­der euro, eller om å fjer­ne for­mues­skat­ten til for­del for de rike … Er det over­dre­vent å sam­men­lig­ne François Fil­lon og Mar­ga­ret Thatch­er?

Thié­riot: Det vi vet med sik­ker­het, er at det fin­nes man­ge fel­les­trekk mel­lom dagens Frank­ri­ke og 70-åre­nes Stor­bri­tan­nia: et stort bud­sjett­un­der­skudd, sto­re offent­li­ge utgif­ter og struk­tu­rel­le hind­re i arbeids­ret­ten og på arbeids­mar­ke­det. Det­te er jo hem­sko­er for den frans­ke øko­no­mi­en.

Sam­men­lig­ner vi Frank­ri­ke med and­re sto­re land i EU, er situa­sjo­nen vår åpen­bart mye alvor­li­ge­re, og det­te gjel­der like mye sys­sel­set­ting og uten­riks­han­del som øko­no­misk vekst. Det fin­nes selv­sagt for­skjel­ler mel­lom Frank­ri­ke og Thatch­ers Stor­bri­tan­nia. Se på den penge­po­li­tis­ke situa­sjo­nen: i 1979 opp­lev­de Stor­bri­tan­nia en alvor­lig infla­sjon på 16–18 pro­sent. Med euro­en slip­per vi jo den­ne pro­blem­stil­lin­gen (Den euro­pe­is­ke sen­tral­ban­kens opp­drag er å bekjem­pe infla­sjon, red.anm).

For å kom­me til­ba­ke til François Fil­lon, ser man hos ham en utpre­get reform­vil­je. Slik sett kan hans pro­sjekt være beslek­tet med Thatch­ers. Det han fore­slår er imid­ler­tid langt fra like bru­talt som det Thatch­er gjen­nom­før­te. Fil­lons for­slag om å fjer­ne 500 000 offent­li­ge stil­lin­ger er blitt mye omtalt. Det drei­er seg alli­ke­vel ikke om noe annet enn å kom­me til­ba­ke til 2002-nivå­et.

Når det gjel­der sta­tens utgif­ter, plan­leg­ger ikke Fil­lon å gjø­re noe med under­skud­det i begyn­nel­sen av sitt man­dat. Slik vil han kun­ne gjen­nom­føre sine struk­tu­rel­le refor­mer, og begren­se under­skud­det til 3 pro­sent av brutto­na­sjo­nal­pro­duk­tet i løpet av fem år, slik de euro­pe­is­ke trak­ta­te­ne anbe­fa­ler. Mar­ga­ret Thatch­er had­de jo gått inn for et kutt på nes­ten 15 pro­sent i stats­ut­gif­te­ne i løpet av sitt førs­te halv­år som stats­mi­nis­ter. Der­for mener jeg at man ikke kan snak­ke om ren­dyr­ket thatch­e­ris­me når det gjel­der François Fil­lon.

Mis­tenkt for job­bjuks

  • François Fil­lon er mis­tenkt for å ha gitt kona Pénélo­pe en fik­tiv stil­ling som par­la­men­ta­risk assis­tent da han satt i nasjo­nal­for­sam­lin­gen.
  • Saken har ført til krav om at han skal trek­ke seg som pre­si­dent­kan­di­dat, men Fil­lon har fore­lø­pig stått imot.
  • Fil­lon avhø­res om saken 15. mars, og en til­ta­le er ikke uten­ke­lig.

VP: Uten at det­te skal være «ren­dyr­ket thatch­e­ris­me», ser man alli­ke­vel man­ge fel­les trekk mel­lom Fil­lons pro­gram og Thatch­ers poli­tikk …

Thié­riot: La oss si at Fil­lons pro­gram byg­ger tyde­lig på fri kon­kur­ran­se. Å fjer­ne for­mues­skat­ten er for eksem­pel inspi­rert av skatt på kapi­tal­inn­tek­ter inn­ført av Thatch­er, og det­te ble sene­re inn­ført i de aller fles­te euro­pe­is­ke land. Man kan jo si at Thatch­er var den førs­te som inn­før­te den typen reform i den euro­pe­is­ke øko­no­mi­en, som had­de vært pre­get av den key­ne­sians­ke model­len siden 1945. Fil­lons pro­gram er også tyde­lig inspi­rert av Agen­da 2010, inn­ført i 2003 av for­bunds­kans­ler Ger­hard Schrö­der (Schrö­der var for­bunds­kans­ler i Tysk­land fra 1998 til 2005. Han inn­før­te en rek­ke libe­ra­le til­tak for å ret­te opp Tysk­lands øko­no­mis­ke situa­sjon. Dis­se til­ta­ke­ne utgjør «Agen­da 2010». Red.anm.).

Vil franskmenn godta økt ulikhet?

VP:Thatch­ers øko­no­mis­ke poli­tikk er minst 30 år gam­mel, og var inspi­rert av Chi­ca­go-sko­len og Mil­ton Fried­man. Er det­te fort­satt aktu­elt i 2017?

Thié­riot: Det kom­mer an på hva men leg­ger i begre­pet «thatch­e­ris­me». Mener man med det­te Chi­ca­go-sko­lens har­de kjer­ne, er det­te utda­tert, for­di det drei­de seg i hoved­sak om å kon­trol­le­re penge­meng­den i en ver­den pre­get av sterk infla­sjon. Med euro­en har vi i dag en anner­le­des situa­sjon, der kon­trol­len over penge­meng­den er gans­ke streng. 

Når det­te først er sagt, kan man fort­satt vel­ge mel­lom en til­buds­ba­sert øko­no­mi og en øko­no­mi basert på etter­spør­sel. Det førs­te er ikke utda­tert. Den vir­ke­li­ge for­skjel­len mel­lom i går og i dag, er at Mar­ga­ret Thatch­er var en fri­han­delside­o­log. Hun var over­be­vist om at fri­han­del kun­ne føre til øko­no­misk vekst. Nå har vi 30 års erfa­ring bak oss, og jeg tror at selv de libe­ra­le i dag for­sva­rer en fri­han­del som er sine begrens­nin­ger bevisst. Fri­han­del kan nem­lig føre til krig mel­lom sta­te­ne som slåss om mar­ke­de­ne. Ja til en for­nuf­tig form for han­del, godt støt­tet av geopo­li­tis­ke stra­te­gi­er, regu­lert av sta­te­ne eller stats­for­bund som EU. 

VP: Den­ne øko­no­mis­ke poli­tik­ken lig­ner vel­dig, i sine sto­re lin­jer, på den stren­ge poli­tik­ken som føres i Euro­pas sør­ligs­te land. Alli­ke­vel ser man i dag at den­ne poli­tik­ken har ska­de­li­ge effek­ter, for eksem­pel på øko­no­misk vekst. Befolk­nin­gen for­kas­ter den. Har Fil­lon rett i at Frank­ri­ke tren­ger en slik streng øko­no­misk poli­tikk?

Frank­ri­ke tren­ger Fil­lons refor­mer, mener hans parti­fel­le og Thatch­er-bio­graf Jean-Louis Thié­riot.

Thié­riot: Fil­lons for­slag har over­ho­det ingen­ting fel­les med heste­ku­ren Hel­las ble tvun­get til. Skatte­sys­te­met i Hel­las er uover­sikt­lig. 25 pro­sent av lan­dets øko­no­mi står stil­le for­di noen få sit­ter på eks­tremt sto­re ver­di­er. Det gjør for eksem­pel Den orto­dok­se kir­ken, som ikke skat­ter av ver­di­ene sine … 

Så rent kon­kret, hva betyr det at Fil­lons poli­tikk er streng? Det betyr at vi går til­ba­ke til antal­let offent­lig ansat­te vi had­de i 2002. Frank­ri­kes offent­li­ge admi­ni­stra­sjon var jo ikke under­be­man­net i 2002. Det betyr at folk blir bedt om å job­be litt len­ger så de får full pen­sjon. Det er ikke så mye å be om når den gjen­nom­snitt­li­ge leve­al­de­ren øker. 

Når det gjel­der arbeids­le­dig­hets­trygd, fore­slår Fil­lon at den begren­ses til 75 pro­sent av inn­tek­ten, samt at ytel­se­ne avtar for­te­re. Det sis­te før­te til at arbeids­le­di­ge kom seg for­te­re i jobb i alle lan­de­ne hvor det ble inn­ført. Etter min mening er ikke Fil­lon ultra­li­be­ral, han er sna­re­re en god for­val­ter.

VP: Han er kan­skje det, men under Mar­ga­ret Thatch­ers tid som stats­mi­nis­ter økte ulik­he­te­ne betrak­te­lig. Mener du at fransk­menn, som er liden­ska­pe­lig opp­tatt av lik­het, vil god­ta det? 

Thié­riot: Jeg vel­ger å sva­re med en halv­veis spøk. I Stor­bri­tan­nia og Tysk­land fin­nes det ulik­he­ter, men ingen arbeids­le­dig­het. I Frank­ri­ke har vi arbeids­le­dig­het i til­legg til fat­tig­dom, og ulik­he­ter som øker. Den størs­te ulik­he­ten er at ikke alle får de sam­me mulig­he­te­ne på arbeids­mar­ke­det. Det sto­re pro­ble­met i Frank­ri­ke, er skil­let mel­lom de som er i arbeid, og de som står uten­for, alt­så for­skjel­len på dem man på øko­no­misk språk kal­ler for insi­ders og out­si­ders. Når du først har et ben innen­for sys­te­met, pre­ges det frans­ke sys­te­met av stør­re like­verd. Pro­ble­met er at når du ikke er innen­for så kom­mer du ikke inn hel­ler. Det­te ser man tyde­lig i arbeids­le­dig­he­ten blant ung­dom. Den lå på 24 pro­sent i 2016, og er mye lave­re i Eng­land. Slik sett kan åpning av arbeids­mar­ke­det fjer­ne en del hind­re.

Jeg fore­trek­ker fle­re ulik­he­ter med fle­re folk i jobb, frem­for fær­re ulik­he­ter med fær­re folk i jobb. Under sin sis­te tale i Under­hu­set sa Mar­ga­ret Thatch­er noe jeg liker vel­dig godt: «Jeg øns­ker ikke å bli dømt på om de rike er blitt rike­re, men om de fat­ti­ge er blitt mind­re fat­ti­ge». I til­legg skal det mye til før Frank­ri­ke når ulik­hets­ni­vå­er som vi ser i Stor­bri­tan­nia eller Tysk­land.

Må raskt i gang med reformer

VP: Så hva sier du, bør François Fil­lon gi Frank­ri­ke en kur à la Thatch­er?

Thié­riot: Ja, del­vis, sett i sam­men­heng med det jeg har sagt. Så kom­mer spørs­må­let: Vil Fil­lon mak­te å gjen­nom­føre pro­gram­met sitt i Frank­ri­ke? Jeg mener nok at han vil få det til, men det for­ut­set­ter at han hol­der ut og gjør noe Thatch­er had­de for­stått, nem­lig å vin­ne en sym­bolsk sei­er for å bevi­se at Frank­ri­ke er refor­mer­bart. For Mar­ga­ret Thatch­er kom den­ne sei­e­ren med den 18 måne­der lan­ge gruve­ar­bei­der­strei­ken i 1984–85.

Foto: Rob Bogaerts / Anefo — Natio­naal Archiefcba

Mari­lyns munn og Caligu­las blikk? Mar­ga­ret Thatch­er i 1983.

Fil­lons sei­er kun­ne være om arbeids­lo­ven eller pen­sjons­re­for­men. Men da må han hand­le raskt, i det førs­te halv­året etter val­get mens han fort­satt nyter fol­kets gunst. Thatch­er lan­ser­te sine sto­re refor­mer etter hvert valg. I sin førs­te peri­ode som stats­mi­nis­ter iverk­sat­te hun omfat­ten­de kutt i stats­ut­gif­te­ne. I sin and­re peri­ode tok hun tak i arbeids­lo­vens reform. I den tred­je peri­oden ven­tet hun i to år før hun igang­sat­te refor­men om lokal­skat­ten. Hun trod­de jo at hun var uan­gri­pe­lig, og det var det som fel­te hen­ne.

Så spørs­må­let er: hva kom­mer Fil­lon til å gjø­re? Frans­ke poli­ti­ke­re plei­er å være gans­ke sto­re i kjef­ten før et valg, for så å ryg­ge når det røy­ner på. Man kan jo få panikk av mind­re enn Pénélo­pe-saken … (se tekst­boks, red.anm.).

VP: Ser vi bort fra den­ne saken, vil han mak­te det­te i et land som Frank­ri­ke som er kjent for sine omfat­ten­de strei­ker?

Thié­riot: La oss ikke glem­me at streik var også en del av bri­tisk poli­tisk kul­tur i 1970- og 80-åre­ne. Husk «mis­nøy­ens vin­ter» i 1978–1979. Streike­vak­te­ne stil­te seg foran kraft­ver­ke­ne, noe som før­te til strøm­brudd i Lon­don. Så alvor­lig var det blitt! Fil­lon vil jo tren­ge like mye is i magen som Thatch­er da hun, like før den mye omtal­te gruve­ar­bei­der­strei­ken, sa til regje­rin­gen sin: «De kom­mer til å hate dere. Er dere ikke inn­stilt på at bar­na deres blir pla­get på sko­len, er det på tide å si opp …». 

Tradisjon for sterk statlig styring

VP: Sta­ten har vært tyde­lig sty­ren­de i fransk øko­no­mi siden Lud­vig XIV og hans finans­mi­nis­ter Col­bert. Sta­ten gri­per inn, igang­set­ter og for­de­ler. I 1960-åre­ne defi­ner­te pre­si­dent de Gaul­le pro­duk­sjons­mål i sin øko­no­mis­ke plan (Pla­nen). I dag er land­bruks­pro­duk­ter og fly det Frank­ri­ke eks­por­te­rer mest. Sta­ten har en sty­ren­de rol­le i de to sek­to­re­ne. Er ikke thatch­e­ris­me mile­vis fra den frans­ke col­ber­tis­me?

Thié­riot: Vi er jo eni­ge i at Frank­ri­kes øko­no­mi pre­ges av tyde­lig col­ber­tis­me. Frank­ri­ke er så fjernt fra den bri­tis­ke eller tys­ke grün­der­kul­tu­ren, at Fil­lons refor­mer opp­fat­tes som ultra­li­be­ra­le. Det­te har vært et kjenne­tegn i Frank­ri­ke siden 1945, da Det nasjo­na­le mot­stands­råd grunn­la det frans­ke trygde­sys­te­met og nasjo­na­li­ser­te man­ge bedrif­ter, ban­ke­ne for eksem­pel …

Det du sier her må nok nyan­se­res. Se på de Gaul­les bestem­mel­ser fra 1959. De fav­ner vel­dig bredt, åpner for kon­kur­ran­se og sik­ret der­med den frans­ke øko­no­mi­ens inn­tog i moder­ni­te­ten. Frank­ri­ke skrev under på Roma-trak­ta­ten i 1957, alli­ke­vel had­de frans­ke myn­dig­he­ter tenkt å ta i bruk alle beskyt­tel­ses­klau­su­le­ne så fransk øko­no­mi slapp å kon­kur­re­re med res­ten av Euro­pa. Under de Gaul­le fan­tes jo Pla­nen. Alli­ke­vel glem­mer man for ofte at de Gaul­le, da han kom til mak­ten, men­te at fransk øko­no­mi måt­te kon­kur­re­re med res­ten av Euro­pa om den skul­le moder­ni­se­res.

Her lig­ger etter min mening den vir­ke­li­ge for­skjel­len mel­lom bri­tisk kapi­ta­lis­me og de Gaul­les visjon: øko­no­mi og rik­dom er ikke mål i seg selv, de skal tje­ne Frank­ri­kes stor­het og herre­døm­me. Øko­no­mi­en tje­ner poli­tik­ken. Så nå spør jeg deg: hvor i Fil­lons pro­gram står det at sta­ten skal sty­re øko­no­mi­en i mind­re grad enn før? Det fin­nes jo ingen pri­va­ti­se­ring i hans pro­gram. Sta­ten sty­rer fort­satt vel­dig mye, og det­te er også en for­skjell mel­lom Fil­lon og Thatch­er.

VP: Apro­pos, mener du at pri­va­ti­se­ring av offent­li­ge insti­tu­sjo­ner slik Thatch­er gjor­de, kan bidra til å blå­se liv i fransk øko­no­mi?

Thié­riot: Nei. Å pri­va­ti­se­re insti­tu­sjo­ner hvor sta­ten er aksjo­nær vil­le vært rent ideo­lo­gisk, det vil­le ikke føre til noe. Men om sta­ten får mulig­het til bety­de­lig mer­ver­di som kan bru­kes i lang­sik­ti­ge inves­te­rin­ger, eller i en ny stor nasjo­nal eller inter­na­sjo­nal indu­stri­grup­pe, hvor­for ikke? Det er jo opp­lest og ved­tatt at sta­ten ikke er en god aksjo­nær … Jeg vil til og med gå enda len­ger, men her snak­ker vi ikke om Fil­lons pro­gram, det er Jean-Louis Thié­riot som snak­ker. Hva med å star­te et stort fransk inves­te­rings­fond? Sta­ten kun­ne sel­ge aksje­ne sine der den ikke eier mye, og finan­siere fon­det med salgs­ge­vins­ten. Hvor­for ikke? De nor­dis­ke lan­de­ne har jo opp­ret­tet inves­te­rings­fond som skal bru­kes til det grøn­ne skif­tet.

«Ballene mine på et fat»

VP: Ver­ken François Mit­ter­rand (sosia­list­pre­si­dent fra 1981 til 1995) eller Jac­ques Chi­rac (høyre­pre­si­dent fra 1995 til 2007) lik­te Mar­ga­ret Thatch­er noe sær­lig. Kan man si at Fil­lon svik­ter en viss fransk tra­di­sjon ved å vise sym­pa­ti for Thatch­er?

Thié­riot: Det stem­mer nok når det gjel­der Chi­rac, men mye mind­re når det gjel­der Mit­ter­rand. Jac­ques Chi­rac var mer sen­trums­ori­en­tert, og han had­de jo ikke tenkt å «rive ned hele huset», slik Fil­lon sier. Thatch­er tvang Stor­bri­tan­nia gjen­nom bru­ta­le refor­mer, og det­te vil­le Chi­rac helt opp­lagt ald­ri gjort. Alle hus­ker Chi­racs utbrudd om Thatch­er i 1988 da han var stats­mi­nis­ter. Det var i Brus­sel under et EU-topp­møte. Etter en hef­tig dis­ku­sjon mel­lom Chi­rac og Thatch­er om Stor­bri­tan­nias bidrag til EU-bud­sjet­tet, slen­ger Chi­rac fra seg: «Hva mer vil den­ne mer­ra meg? Bal­le­ne mine på et fat?». Han trod­de at mik­ro­fo­nen hans var slått av … 

Om artik­ke­len
Artik­ke­len er over­satt fra fransk av Hélè­ne Celd­ran.

Når det gjel­der Mit­ter­rand og Thatch­er, er det rik­ti­ge­re å snak­ke om et hat- og kjær­lig­hets­for­hold. Mit­ter­rand plei­de å si om Thatch­er: «Hun har Mari­lyns munn og Caligu­las blikk». Til å star­te med mis­lik­te de hver­and­re sterkt. Det ble bety­de­lig bed­re etter hvert. Den 20. novem­ber 1990 ble det holdt topp­møte om sik­ker­het og euro­pe­isk sam­ar­beid i Paris. Thatch­ers posi­sjon som leder av det kon­ser­va­ti­ve par­ti­et var bety­de­lig svek­ket. Hun del­tok selv­sagt, og på kvel­den var stats­over­ho­der og regje­rings­sje­fer invi­tert av Fran­cois Mit­ter­rand til ope­ra­en i Ver­sail­les. Mit­ter­rand insis­ter­te på å ankom­me Opé­ra Royal sam­men med Mar­ga­ret Thatch­er. En stor bri­te og en stor fransk­mann: Det var en slags gjen­si­dig respekt mel­lom dis­se to poli­tis­ke rov­dy­re­ne.

TEMA

F

rankrik
e

14 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] inter­view pub­liée le 10 mars 2017 dans la revue nor­vé­gien­ne Vox Pub­li­ca. Tra­duc­tion d’Hélène […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen