Mediemangfold for borgerne

Mediepolitikken bør legge mye mer vekt på hvordan borgerne faktisk bruker mediene, mener utvalget som har utredet mediemangfoldet i Norge. Hva innebærer det?

Til å være et offentlig utvalg født i avs­nitt 16.6.4, nesten bak­erst i en stort­ingsmeld­ing som han­dlet mest om NRK, har Medie­mang­fold­sut­val­get fått en god del opp­merk­somhet. Særlig kom opp­merk­somheten for­di opp­drags­giv­er i Kul­tur­de­parte­mentet sendte et til­leg­gs­man­dat som førte til en egen delutred­ning om kom­mer­siell all­mennkringkast­ing på tv. Den kom i okto­ber i fjor. Siden da har mange gitt uttrykk for vent­ing – både mediebran­sjen, poli­tikere på Stortinget, og reg­jerin­gen. Nå er hov­e­dutred­nin­gen presentert. 

Sen­tralt i man­datet var vur­derin­gen av hvor­dan statens økonomiske virkemid­de­lap­pa­rat bør innrettes, som det het­er. Utval­get fores­lår en rekke jus­teringer av eksis­terende virkemi­dler, og en rekke nye. Av de som berør­er nyhetsme­di­er generelt er de viktigste:

  • Utvidelse av moms­fritaket til å gjelde også såkalte smale nyhetsme­di­er, og enkeltartikler
  • Endring av pro­duk­sjon­stil­skud­det, særlig for å styrke lokale medier
  • Tids­be­grenset fritak for arbei­ds­giver­avgift for nyhets­baserte norske medieselskap
  • Forsøk med tilskudd til nyhetsme­di­er som er gratis for brukerne
  • Egne ord­ninger for støtte til inno­vasjon og til sam­funnsvik­tig journalistikk

I til­legg kom­mer jus­teringer av flere min­dre ord­ninger, samt forslag som angår andre poli­tikkom­råder – fra bib­liotek og næring til forskn­ing og utdanning.

Medie­mang­fold­sut­val­get

  • Artikkelfor­fat­teren er et av medlemmene i Mediemangfoldsutvalget
  • Utval­get ble ledet av Knut Olav Åmås
  • Utval­gets rap­port ble pre­sen­tert 7. mars 2017.

Disse forsla­gene baser­er seg på en analyse av en mediesi­tu­asjon preget av gjen­nom­gripende dig­i­talis­er­ing, for­ret­ningsmod­eller under press, og infor­masjonsover­flod. Men bak der igjen lig­ger en vur­der­ing av hva statens mål for medie­mang­fold­et bør være.

Hva er mediemangfold?

Det er mulig å argu­mentere for at medie­mang­fold er et gode i seg selv, men i norsk og europeisk mediepoli­tisk sam­men­heng er tanken at mang­fold­et er en forut­set­ning for ytrings­fri­het. Medie­mang­fold bidrar til å gjøre det mulig for oss å forme våre meninger basert på vari­erte infor­masjon­skilder. Og det trenger vi for å ha et vel­fun­gerende demokrati. En slik forståelse lig­ger til grunn for arbei­det med Grunnlovens §100 om ytrings­fri­het. Forståelsen rimer også godt med for­mu­lerin­gen av de fak­tiske mediepoli­tiske målene i dag. Medie­mang­fold er alt­så ikke egentlig et mål i seg selv, men et mid­del eller et steg på veien for å sikre reell ytringsfrihet.

Hvis en blar i tidligere offentlige utred­ninger om medie­mang­fold vil en se at de han­dler om to ting: eier­skap og medieinnhold. NOU-en “Mang­fold i media” fra 1995 har under­tit­tel Om eierkon­sen­trasjon i masse­me­dia, og ble lev­ert av Eier­skap­sut­val­get. Et ferskere eksem­pel er “Lett å komme til orde, vanske­lig å bli hørt – en mod­erne medi­estøtte”, som inntil nå var den ferskeste gjen­nom­gan­gen av press­es­tøt­ten i Norge. Der het­er det at “mang­folds­be­grepet er tosidig og gjelder både mang­fold i innhold (innholds­man­g­fold) og mang­fold i eier­skap (eier­mang­fold)” (NOU 2010: 14, kapit­tel 3.4).

Foto: Olav A. Øvre­bøcb

Hvor­dan sikre at vi har mang­foldig medieinnhold — og at det når fram til brukerne?

Diskusjonene han­dler der­for om typer eiere og finan­sier­ings­formene medi­ene deres har, og om ulike fak­tor­er som kan påvirke det disse medi­ene pro­duser­er og formi­dler. Tanken har vært at mang­fold i begge disse to led­dene er av det gode. Sam­tidig er det ikke gitt at det ene før­er til det andre – alt­så at eier­mang­fold før­er til innholds­man­g­fold. Likev­el er det her debat­ten har befun­net seg. Satt på spis­sen ville en vært fornøyd med tin­ge­nes til­stand hvis det var mang­fold på plass blant medieeierne, og i det som ble laget av nyhets- og aktualitetsstoff. 

Borg­erne, eller bruk­erne, har alt­så vært fraværende fra medie­mang­folds­diskusjon­er. Vi som fak­tisk skal bruke infor­masjons­fri­heten til å gjøre oss opp meninger, slik at vi kan delta i styrin­gen av sam­fun­net, er ikke med. Om mang­fold­et ble mot­tatt eller ikke, det har diskusjonene rett og slett ikke forholdt seg til.

Det er mange grun­ner til det. En åpen­bar grunn er at det er vanske­lig å se for seg en reg­u­ler­ing i mot­tak­erled­det som ikke griper langt inn i pri­vats­færen. I A Clock­work Orange, tvinges hov­ed­karak­teren Alex til å se ekstreme volds­filmer som et ledd i en eksper­i­mentell behan­dling. Det er ikke slike bilder en ønsker at lesere av norske offentlige utred­ninger skal se for seg. 

Borgerne inn i mediemangfoldsdiskusjonen

Men det er mulig å være opp­tatt av hvor­dan innholds­man­g­fold­et brukes, uten å under­skrive på ille­git­im reg­u­ler­ing. Det har Medie­mang­fold­sut­val­get forsøkt på. I svaret på hva stat­en bør satse på som mål for medie­mang­fold, fores­lås føl­gende formulering: 

“Med sik­te på å fremme en felles, åpen og opplyst offentlig sam­tale, bør stat­en legge til rette for at alle borg­ere kan bruke et mang­fold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier.”

En slik tilnærm­ing til medie­mang­fold krev­er stadig reg­u­ler­ing på innhold­snivå, men det avgjørende er om dette innhold­et blir brukt.

Tanken om å gi opp­merk­somhet til den fak­tiske effek­ten av mang­fold på denne måten er ikke noe utval­get har tatt ut av løse luften. Medieforskere har siden omkring årtusen­skiftet vært opp­tatt av det som på engel­sk kalles expo­sure diver­si­ty, som et tred­je ledd av mang­fold – etter avsender- og innholdsmangfold. 

Amerikanske Philip Napoli og ned­er­landske Natali Hel­berg­er er to av akademik­erne som har arbei­det mest med dette. I det siste er tanken også plukket opp av mediereg­u­la­tor­er, for eksem­pel av britiske Ofcom, som leg­ger bruksmålinger til grunn for sine vur­deringer av medie­mang­fold. På et mer generelt plan har også den ferske svenske offentlige medieu­tred­nin­gen et uttalt borgerperspektiv. 

Det finnes ingen etablert norsk over­set­telse av expo­sure diver­si­ty, men utval­get fores­lår bruks­man­g­fold. Bruks­man­g­fold­et skal alt­så fange opp skil­let mel­lom mang­fold i innhold­et som formi­dles, og mang­fold i innhold­et som fak­tisk mot­tas. Utval­get argu­menter­er for at denne dimen­sjo­nen av mang­fold er særlig vik­tig i en tid med informasjonsoverflod: 

“Tradis­jonelt har mediepoli­tiske virkemi­dler hatt som mål å kor­rigere for en begren­sning i antall medieak­tør­er i ethvert marked, eller i antall medieak­tør­er som når enhver borg­er. Det klas­siske eksem­pelet er at tv-tilbudet fysisk har vært begrenset av knap­phet på kap­a­sitet i dis­tribusjon­sled­det. I et dig­i­talt mediesys­tem er der­i­mot knap­phet erstat­tet med over­flod. Med ny teknolo­gi og foren­kling av transnasjon­al kom­mu­nikasjon, er i dag både avsender- og innholds­man­g­fold­et for norske borg­ere i utgangspunk­tet enormt.” (NOU 2017: 17, s. 21)

Utfor­drin­gene er dermed tydeligere plassert i bruk­erled­det. Det han­dler om hin­dre for til­gang (enten det er økono­mi eller funksjon­sned­set­telser), å kunne nyt­tig­gjøre seg over­flo­den, og sortere mel­lom innhold av høy og lav kvalitet. Det er også i bruk­sled­det en kan vur­dere graden av frag­menter­ing av offent­ligheten. På overord­net nivå kan en for eksem­pel under­søke dis­tribusjon av brukere mel­lom ulike avsendere eller innhold­skat­e­gori­er, og på indi­vid­nivå kan en stud­ere bred­den i mediebruk over tid. 

Denne treled­dede forståelsen av medie­mang­fold, og vek­t­leg­gin­gen av bruk­erne, får kon­sekvenser for utval­gets arbeid. Kunnskap om fak­tisk bruk blir sen­tralt. Helt konkret ledet behovet for slik kunnskap til at utval­get bestilte en større under­søkelse for å få ny innsikt i vari­asjon­er i nyhet­skon­sum, og i ulike grup­pers kunnskap om nyheter. Under­søkelsen ble gjen­nom­ført av en gruppe tilknyt­tet Trøn­de­lag forskn­ing & utvikling, og resul­terte i en fyldig rap­port som­meren 2016. Forskerne beskriv­er ulike typer nyhet­skon­sum (noen er nyhetssøkere, andre er såkalte unnvikere – og noen har lokal, mens andre har mer inter­nasjon­al ori­en­ter­ing), og de beskriv­er det de kaller ulike mediedi­et­ter, alt­så hvilke ulike medi­er folk bruk­er (noen er plu­ral­is­ter og storkon­sumenter av mange mediek­ilder, noen er tv-ori­en­terte, og noen kalles de mar­ginale). Rap­porten framhev­er unge, minoritets­grup­per og nyhet­sun­nvikere som grup­per der mange “befinner seg i en ‘demokratisk faresone’ som følge av begrenset kon­sum av harde nyheter, lav kunnskap og dermed lite deltakelse i dia­log relatert til slike nyheter.”

Konsekvenser av brukerperspektivet

Utval­get byg­ger på denne rap­porten, men også flere andre bestilte forskn­ing­sop­p­drag, samt opp­datert sta­tis­tikk og annen forskn­ing (se over­sikt). Til sam­men dan­ner dette grunnlaget for drøf­telsene. Og bruk­er­per­spek­tivet får også, sam­men med en opp­merk­somhet ret­tet mot tem­a­tiske og geografiske områder som dekkes dårlig, kon­sekvenser for de konkrete forslagene: 

  • NRK bidrar til medie­mang­fold gjen­nom redak­sjonell tilst­ede­værelse i hele lan­det, og gjen­nom en unik gen­re­bred­de. Men utval­get under­strek­er også ver­di­en av at den offentlig finan­sierte all­mennkringkasteren for­lenger sine funksjon­er også i utformin­gen av nye tjen­ester, for eksem­pel ved at insti­tusjo­nens per­son­alis­erte tilbud og øvrige tjen­ester på nye plat­tformer bidrar til at mediebruk­erne blir ekspon­ert for et bredt innholdsmangfold
  • Rel­e­vansen av å fort­satt ha en gam­meldags kringkastet tv-kanal som lign­er på TV2s hov­ed­kanal lig­ger særlig i at en slik kanal fremde­les er en vik­tig kilde for en stor gruppe men­nesker – en gruppe som ikke aktivt kon­sumer­er nyheter for eksem­pel gjen­nom avisabonnement
  • Forsøk med støtte til gratis nyhetsme­di­er – for eksem­pel net­tavis­er – baser­er seg på at slike kanaler har bety­delig dekn­ing blant de som i lavere grad aktivt opp­søk­er nyheter
  • Spe­siell støtte til medi­er som ret­ter seg mot minoriteter er på lig­nende vis motivert av behovet for å nå slike grup­per med innhold som omhan­dler norske forhold

Både enkelt­forslag og hel­heten kom­mer til å bli gjen­stand for kri­tisk offentlig debatt framover. Deretter skal reg­jer­ing og stort­ing ta over. Hva som blir gjen­nom­ført poli­tikk gjen­står selvsagt å se, men bruk­erne har i hvert fall kom­met i fokus i denne diskusjonen.

TEMA

M

ediebru
k

15 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen