Mediemangfold for borgerne

Mediepolitikken bør legge mye mer vekt på hvordan borgerne faktisk bruker mediene, mener utvalget som har utredet mediemangfoldet i Norge. Hva innebærer det?

Til å være et offent­lig utvalg født i avsnitt 16.6.4, nes­ten bakerst i en stor­tings­mel­ding som hand­let mest om NRK, har Medie­mang­folds­ut­val­get fått en god del opp­merk­som­het. Sær­lig kom opp­merk­som­he­ten for­di opp­drags­gi­ver i Kul­tur­de­par­te­men­tet send­te et til­leggs­man­dat som før­te til en egen del­ut­red­ning om kom­mer­si­ell all­menn­kring­kas­ting på tv. Den kom i okto­ber i fjor. Siden da har man­ge gitt uttrykk for ven­ting – både medie­bran­sjen, poli­ti­ke­re på Stor­tin­get, og regje­rin­gen. Nå er hoved­ut­red­nin­gen pre­sen­tert.

Sen­tralt i man­da­tet var vur­de­rin­gen av hvor­dan sta­tens øko­no­mis­ke virke­mid­del­ap­pa­rat bør inn­ret­tes, som det heter. Utval­get fore­slår en rek­ke jus­te­rin­ger av eksis­te­ren­de virke­mid­ler, og en rek­ke nye. Av de som berø­rer nyhets­me­di­er gene­relt er de vik­tigs­te:

  • Utvi­del­se av moms­fri­ta­ket til å gjel­de også såkal­te sma­le nyhets­me­di­er, og enkelt­ar­tik­ler
  • End­ring av pro­duk­sjons­til­skud­det, sær­lig for å styr­ke loka­le medi­er
  • Tids­be­gren­set fri­tak for arbeids­gi­ver­av­gift for nyhets­ba­ser­te nors­ke medie­sel­skap
  • For­søk med til­skudd til nyhets­me­di­er som er gra­tis for bru­ker­ne
  • Egne ord­nin­ger for støt­te til inno­va­sjon og til sam­funns­vik­tig jour­na­lis­tikk

I til­legg kom­mer jus­te­rin­ger av fle­re mind­re ord­nin­ger, samt for­slag som angår and­re poli­tikk­om­rå­der – fra biblio­tek og næring til forsk­ning og utdan­ning.

Medie­mang­folds­ut­val­get

  • Artik­kel­for­fat­te­ren er et av med­lem­me­ne i Medie­mang­folds­ut­val­get
  • Utval­get ble ledet av Knut Olav Åmås
  • Utval­gets rap­port ble pre­sen­tert 7. mars 2017.

Dis­se for­sla­ge­ne base­rer seg på en ana­ly­se av en medie­si­tua­sjon pre­get av gjen­nom­gri­pen­de digi­ta­li­se­ring, for­ret­nings­mo­del­ler under press, og infor­ma­sjons­over­flod. Men bak der igjen lig­ger en vur­de­ring av hva sta­tens mål for medie­mang­fol­det bør være.

Hva er mediemangfold?

Det er mulig å argu­men­te­re for at medie­mang­fold er et gode i seg selv, men i norsk og euro­pe­isk medie­po­li­tisk sam­men­heng er tan­ken at mang­fol­det er en for­ut­set­ning for ytrings­fri­het. Medie­mang­fold bidrar til å gjø­re det mulig for oss å for­me våre menin­ger basert på varier­te infor­ma­sjons­kil­der. Og det tren­ger vi for å ha et vel­fun­ge­ren­de demo­kra­ti. En slik for­stå­el­se lig­ger til grunn for arbei­det med Grunn­lo­vens §100 om ytrings­fri­het. For­stå­el­sen rimer også godt med for­mu­le­rin­gen av de fak­tis­ke medie­po­li­tis­ke måle­ne i dag. Medie­mang­fold er alt­så ikke egent­lig et mål i seg selv, men et mid­del eller et steg på vei­en for å sik­re reell ytrings­fri­het.

Hvis en blar i tid­li­ge­re offent­li­ge utred­nin­ger om medie­mang­fold vil en se at de hand­ler om to ting: eier­skap og medie­inn­hold. NOU-en «Mang­fold i media» fra 1995 har under­tit­tel Om eier­kon­sen­tra­sjon i masse­me­dia, og ble levert av Eier­skaps­ut­val­get. Et fers­ke­re eksem­pel er «Lett å kom­me til orde, vans­ke­lig å bli hørt – en moder­ne medie­støt­te», som inn­til nå var den fers­kes­te gjen­nom­gan­gen av presse­støt­ten i Nor­ge. Der heter det at «mang­folds­be­gre­pet er tosi­dig og gjel­der både mang­fold i inn­hold (inn­holds­mang­fold) og mang­fold i eier­skap (eier­mang­fold)» (NOU 2010: 14, kapit­tel 3.4).

Foto: Olav A. Øvre­bøcb

Hvor­dan sik­re at vi har mang­fol­dig medie­inn­hold — og at det når fram til bru­ker­ne?

Dis­ku­sjo­ne­ne hand­ler der­for om typer eiere og finan­sie­rings­for­me­ne medie­ne deres har, og om uli­ke fak­to­rer som kan påvir­ke det dis­se medie­ne pro­du­se­rer og for­mid­ler. Tan­ken har vært at mang­fold i beg­ge dis­se to led­de­ne er av det gode. Sam­ti­dig er det ikke gitt at det ene fører til det and­re – alt­så at eier­mang­fold fører til inn­holds­mang­fold. Like­vel er det her debat­ten har befun­net seg. Satt på spis­sen vil­le en vært for­nøyd med tin­ge­nes til­stand hvis det var mang­fold på plass blant medie­ei­er­ne, og i det som ble laget av nyhets- og aktua­li­tets­stoff.

Bor­ger­ne, eller bru­ker­ne, har alt­så vært fra­væ­ren­de fra medie­mang­folds­dis­ku­sjo­ner. Vi som fak­tisk skal bru­ke infor­ma­sjons­fri­he­ten til å gjø­re oss opp menin­ger, slik at vi kan del­ta i sty­rin­gen av sam­fun­net, er ikke med. Om mang­fol­det ble mot­tatt eller ikke, det har dis­ku­sjo­ne­ne rett og slett ikke for­holdt seg til.

Det er man­ge grun­ner til det. En åpen­bar grunn er at det er vans­ke­lig å se for seg en regu­le­ring i mot­ta­ker­led­det som ikke gri­per langt inn i pri­vat­sfæ­ren. I A Clockwork Oran­ge, tvin­ges hoved­ka­rak­te­ren Alex til å se eks­tre­me volds­fil­mer som et ledd i en eks­pe­ri­men­tell behand­ling. Det er ikke sli­ke bil­der en øns­ker at lese­re av nors­ke offent­li­ge utred­nin­ger skal se for seg. 

Borgerne inn i mediemangfoldsdiskusjonen

Men det er mulig å være opp­tatt av hvor­dan inn­holds­mang­fol­det bru­kes, uten å under­skri­ve på ille­gi­tim regu­le­ring. Det har Medie­mang­folds­ut­val­get for­søkt på. I sva­ret på hva sta­ten bør sat­se på som mål for medie­mang­fold, fore­slås føl­gen­de for­mu­le­ring:

«Med sik­te på å frem­me en fel­les, åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le, bør sta­ten leg­ge til ret­te for at alle bor­ge­re kan bru­ke et mang­fold av uav­hen­gi­ge nyhets- og aktua­li­tets­me­di­er.»

En slik til­nær­ming til medie­mang­fold kre­ver sta­dig regu­le­ring på inn­holds­nivå, men det avgjø­ren­de er om det­te inn­hol­det blir brukt.

Tan­ken om å gi opp­merk­som­het til den fak­tis­ke effek­ten av mang­fold på den­ne måten er ikke noe utval­get har tatt ut av løse luf­ten. Medie­fors­ke­re har siden omkring årtu­sen­skif­tet vært opp­tatt av det som på engelsk kal­les exposure diver­sity, som et tred­je ledd av mang­fold – etter avsen­der- og inn­holds­mang­fold.

Ame­ri­kans­ke Phi­lip Napo­li og neder­lands­ke Nata­li Hel­ber­ger er to av aka­de­mi­ker­ne som har arbei­det mest med det­te. I det sis­te er tan­ken også pluk­ket opp av medi­e­re­gu­la­to­rer, for eksem­pel av bri­tis­ke Ofcom, som leg­ger bruks­må­lin­ger til grunn for sine vur­de­rin­ger av medie­mang­fold. På et mer gene­relt plan har også den fers­ke svens­ke offent­li­ge medie­ut­red­nin­gen et uttalt bor­ger­per­spek­tiv.

Det fin­nes ingen etab­lert norsk over­set­tel­se av exposure diver­sity, men utval­get fore­slår bruks­mang­fold. Bruks­mang­fol­det skal alt­så fan­ge opp skil­let mel­lom mang­fold i inn­hol­det som for­mid­les, og mang­fold i inn­hol­det som fak­tisk mot­tas. Utval­get argu­men­te­rer for at den­ne dimen­sjo­nen av mang­fold er sær­lig vik­tig i en tid med infor­ma­sjons­over­flod:

«Tra­di­sjo­nelt har medie­po­li­tis­ke virke­mid­ler hatt som mål å kor­ri­ge­re for en begrens­ning i antall medie­ak­tø­rer i ethvert mar­ked, eller i antall medie­ak­tø­rer som når enhver bor­ger. Det klas­sis­ke eksem­pe­let er at tv-til­bu­det fysisk har vært begren­set av kna­pp­het på kapa­si­tet i dis­tri­bu­sjons­led­det. I et digi­talt medie­sys­tem er der­imot kna­pp­het erstat­tet med over­flod. Med ny tek­no­lo­gi og for­enk­ling av trans­na­sjo­nal kom­mu­ni­ka­sjon, er i dag både avsen­der- og inn­holds­mang­fol­det for nors­ke bor­ge­re i utgangs­punk­tet enormt.» (NOU 2017: 17, s. 21)

Utford­rin­ge­ne er der­med tyde­li­ge­re plas­sert i bru­ker­led­det. Det hand­ler om hind­re for til­gang (enten det er øko­no­mi eller funk­sjons­ned­set­tel­ser), å kun­ne nyt­tig­gjø­re seg over­flo­den, og sor­te­re mel­lom inn­hold av høy og lav kva­li­tet. Det er også i bruks­led­det en kan vur­de­re gra­den av frag­men­te­ring av offent­lig­he­ten. På over­ord­net nivå kan en for eksem­pel under­sø­ke dis­tri­bu­sjon av bru­ke­re mel­lom uli­ke avsen­de­re eller inn­holds­ka­te­go­ri­er, og på indi­vid­nivå kan en stu­de­re bred­den i medie­bruk over tid. 

Den­ne tre­led­de­de for­stå­el­sen av medie­mang­fold, og vekt­leg­gin­gen av bru­ker­ne, får kon­se­kven­ser for utval­gets arbeid. Kunn­skap om fak­tisk bruk blir sen­tralt. Helt kon­kret ledet beho­vet for slik kunn­skap til at utval­get bestil­te en stør­re under­sø­kel­se for å få ny inn­sikt i varia­sjo­ner i nyhets­kon­sum, og i uli­ke grup­pers kunn­skap om nyhe­ter. Under­sø­kel­sen ble gjen­nom­ført av en grup­pe til­knyt­tet Trøn­de­lag forsk­ning & utvik­ling, og resul­ter­te i en fyl­dig rap­port som­mer­en 2016. Fors­ker­ne beskri­ver uli­ke typer nyhets­kon­sum (noen er nyhets­sø­ke­re, and­re er såkal­te unn­vi­ke­re – og noen har lokal, mens and­re har mer inter­na­sjo­nal ori­en­te­ring), og de beskri­ver det de kal­ler uli­ke medie­di­et­ter, alt­så hvil­ke uli­ke medi­er folk bru­ker (noen er plu­ra­lis­ter og stor­kon­su­men­ter av man­ge medie­kil­der, noen er tv-ori­en­ter­te, og noen kal­les de mar­gi­na­le). Rap­por­ten fram­he­ver unge, mino­ri­tets­grup­per og nyhets­unn­vi­ke­re som grup­per der man­ge «befin­ner seg i en ‘demo­kra­tisk fare­sone’ som føl­ge av begren­set kon­sum av har­de nyhe­ter, lav kunn­skap og der­med lite del­ta­kel­se i dia­log rela­tert til sli­ke nyhe­ter.»

Konsekvenser av brukerperspektivet

Utval­get byg­ger på den­ne rap­por­ten, men også fle­re and­re bestil­te forsk­ning­sopp­drag, samt opp­da­tert sta­ti­stikk og annen forsk­ning (se over­sikt). Til sam­men dan­ner det­te grunn­la­get for drøf­tel­se­ne. Og bru­ker­per­spek­ti­vet får også, sam­men med en opp­merk­som­het ret­tet mot tema­tis­ke og geo­gra­fis­ke områ­der som dek­kes dår­lig, kon­se­kven­ser for de kon­kre­te for­sla­ge­ne:

  • NRK bidrar til medie­mang­fold gjen­nom redak­sjo­nell til­stede­væ­rel­se i hele lan­det, og gjen­nom en unik genre­bred­de. Men utval­get under­stre­ker også ver­di­en av at den offent­lig finan­sier­te all­menn­kring­kas­te­ren for­len­ger sine funk­sjo­ner også i utfor­min­gen av nye tje­nes­ter, for eksem­pel ved at insti­tu­sjo­nens per­so­na­li­ser­te til­bud og øvri­ge tje­nes­ter på nye platt­for­mer bidrar til at medie­bru­ker­ne blir eks­po­nert for et bredt inn­holds­mang­fold
  • Rele­van­sen av å fort­satt ha en gam­mel­dags kring­kas­tet tv-kanal som lig­ner på TV2s hoved­ka­nal lig­ger sær­lig i at en slik kanal frem­de­les er en vik­tig kil­de for en stor grup­pe men­nes­ker – en grup­pe som ikke aktivt kon­su­me­rer nyhe­ter for eksem­pel gjen­nom avis­abon­ne­ment
  • For­søk med støt­te til gra­tis nyhets­me­di­er – for eksem­pel nett­avi­ser – base­rer seg på at sli­ke kana­ler har bety­de­lig dek­ning blant de som i lave­re grad aktivt opp­sø­ker nyhe­ter
  • Spe­si­ell støt­te til medi­er som ret­ter seg mot mino­ri­te­ter er på lig­nen­de vis moti­vert av beho­vet for å nå sli­ke grup­per med inn­hold som omhand­ler nors­ke for­hold

Både enkelt­for­slag og hel­he­ten kom­mer til å bli gjen­stand for kri­tisk offent­lig debatt fram­over. Der­et­ter skal regje­ring og stor­ting ta over. Hva som blir gjen­nom­ført poli­tikk gjen­står selv­sagt å se, men bru­ker­ne har i hvert fall kom­met i fokus i den­ne dis­ku­sjo­nen.

TEMA

M

ediebru
k

12 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen