Borgerlønn: Mot fattigdom, for mer personlig frihet

Det franske sosialistpartiets presidentkandidat vil innføre borgerlønn – et banebrytende forslag som splitter partiet. Kan borgerlønn fornye velferdsstaten?

29. janu­ar vant Benoît Hamon det frans­ke sosia­list­par­ti­ets pri­mær­valg med en over­ras­ken­de og kon­tro­ver­si­ell fane­sak som til og med split­ter par­ti­ets egne til­hen­ge­re. Han øns­ker nem­lig å inn­føre bor­ger­lønn for å kom­pen­se­re for man­ge­len på arbeids­plas­ser som vil pre­ge mor­gen­da­gens sam­funn som et resul­tat av robo­ti­se­ring og digitalisering.

Det var opp­rin­ne­lig snakk om en grad­vis inn­fø­ring av en måned­lig og betin­gel­ses­løs ytel­se på 750 euro til alle fransk­menn. Ytel­sen skul­le finan­sie­res av en skatt på robo­ter. Årlig vil­le til­ta­ket kos­te 400 mil­li­ar­der euro. Hamon har siden end­ret på for­sla­get. Ytel­sen, som ikke vil over­skri­de 600 euro, vil være for­be­holdt voks­ne fra 18 år til pen­sjons­al­de­ren som tje­ner mind­re enn minste­løn­nen gan­get med 1,9 – det vil si under 2800 euro. Man kan da ikke len­ger snak­ke om en uni­ver­sell ytel­se, siden den vil­le berø­re kun 19 mil­lio­ner per­soner. Kost­na­den vil­le også redu­se­res til 35 milliarder.

Sosia­list­par­ti­ets pre­si­dent­kan­di­dat Benoît Hamon under et valg­kamp­ar­ran­ge­ment om bor­ger­lønn 3. april.

Men hvem vet? Det blir kan­skje en uni­ver­sell ytel­se alli­ke­vel. Hamon akter nem­lig å avgjø­re hvor­vidt til­ta­ket vil kun­ne gjel­de for alle, ved å inn­kal­le involver­te instan­ser til en stor fel­les for­hand­ling. Uan­sett er det alle­re­de fle­re land, hvor­av Fin­land og India, hvor bor­ger­lønn prø­ves ut. Der­for øns­ket Vox Pub­li­ca å snak­ke med Gaspard Koenig. Koenig er utdan­net filo­sof ved Éco­le Nor­ma­le Supé­rieure, han er for­fat­ter og tid­li­ge­re bank­mann med erfa­ring fra Den euro­pe­is­ke bank for gjen­opp­byg­ning og utvik­ling. Han var også tale­skri­ver for Chris­ti­ne Lagar­de da hun var Nico­las Sar­ko­zys finansminister.

Koenig grunn­la den libe­ra­le tanke­smia Géné­ra­tion Libre i 2013, og han er blant de mest frem­tre­den­de intel­lek­tu­el­le i Frank­ri­ke som aktivt enga­sje­rer seg i spørs­må­let om borgerlønn.

Vox Pub­li­ca: I janu­ar vant pre­si­dent Fran­cois Hol­lan­des tid­li­ge­re utdan­nings­mi­nis­ter Benoît Hamon sosia­list­par­ti­ets pri­mær­valg, med et bane­bry­ten­de for­slag om en betin­gel­ses­løs bor­ger­lønn. Den­ne nyska­pen­de idé­en blir nå en del av den offent­li­ge debatt i Frank­ri­ke. Hva mener du om det?

Serie: Pre­si­dent­val­get i Frankrike

  • Frank­ri­ke vel­ger pre­si­dent i vår. Førs­te valg­om­gang avhol­des 23. april. Hvis ingen kan­di­dat får fler­tall, går de to kan­di­da­te­ne med flest stem­mer vide­re til and­re valg­om­gang 7. mai.
  • I en serie dybde­ar­tik­ler vil Vox Pub­li­ca frem mot val­get pre­sen­te­re de vik­tigs­te kan­di­da­te­ne og aktu­el­le poli­tis­ke temaene.
  • Pre­si­dent­val­get blir sett som et euro­pe­isk skjebne­valg: En av favo­rit­te­ne, Mari­ne Le Pen fra Front Natio­nal, øns­ker å føre Frank­ri­ke ut av euro­en, noe man­ge mener kan få hele EU til å rakne.
  • Menings­må­lin­ger tyder på at Le Pen kom­mer til and­re valgomgang

Gaspard Koenig: Det­te er selv­sagt en vel­dig god nyhet. Det drei­er seg om en ny og moder­ne tan­ke. Alli­ke­vel er bor­ger­lønn på et vis gam­melt nytt i Frank­ri­ke. Alle­re­de i 1970-åre­ne ble det nevnt i Stof­faës-rap­por­ten. Rap­por­tens inspi­ra­tor var Lio­nel Stole­ru, som had­de beskre­vet bor­ger­lønn i Hvor­dan få bukt med fat­tig­dom i rike land, pub­li­sert i 1974. Stole­ru var selv inspi­rert av Mil­ton Fried­man, ame­ri­kansk øko­nom som had­de argu­men­tert for bor­ger­lønn i USA i 1960. I 1979 ble også Stof­faës-rap­por­ten gjen­stand for ana­ly­se under Michel Fou­caults fore­les­nin­ger ved Col­lè­ge de Fran­ce. Poli­tisk sett har for­sla­get vært en del av de grøn­nes pro­gram vel­dig len­ge. For ca. ti år siden var også Chris­ti­ne Bou­tin, leder i Kris­ten­de­mo­kra­te­ne, den førs­te kvin­ne­li­ge poli­ti­ke­ren til å erkjen­ne nød­ven­dig­he­ten av et slikt til­tak … Til slutt var bor­ger­lønn et av de ti punk­te­ne i Natha­lie Kosci­us­ko-Morizets pro­gram da hun stil­te til valg i høyre­si­dens primærvalg.

VP: Natha­lie Kosci­us­ko-Morizet, Benoît Hamon… Det ser ut som om bor­ger­løn­nen møter økt inter­es­se blant politikerne…

Koenig: I tanke­smia Géné­ra­tion libre har vi, sam­men med l’Association pour l’instauration du revenu d’existence (Red.anm.: For­ening for inn­fø­ring av bor­ger­lønn), som vi sam­ar­bei­der med, bidratt til økt inter­es­se for idé­en i den offent­li­ge debat­ten. Vi har lagt fram svært kon­kre­te for­slag med tall. Men for litt siden skjed­de noe typisk fransk: bor­ger­løn­nen ble nevnt i en offent­lig rap­port bestilt av regje­rin­gen. I janu­ar 2016 skrev Det nasjo­na­le sen­ter for digi­tal kom­mu­ni­ka­sjon to avsnitt om tema­et i en rap­port. Det­te ble etter­fulgt av en rap­port fra Con­seil éco­no­mi­que, soci­al et environ­ne­men­tal, (Red.anm.: Nasjo­nalt råd for øko­no­mi, sam­funn og mil­jø) og til slutt en rap­port fra Sena­tet, som had­de råd­ført seg med meg om emnet, og var posi­tivt inn­stilt. Bor­ger­løn­nen var plut­se­lig blitt et helt beret­ti­get spørs­mål, det er gans­ke interessant.

En ide i medvind

VP: Hvor­dan kan man, uten­om dis­se offi­si­el­le ini­tia­ti­ve­ne, for­kla­re at bor­ger­løn­nen tas opp akku­rat nå? Har det med glo­ba­li­se­ring å gjø­re? Digi­ta­li­se­ring av arbeid?

Koenig: Tan­ken er alle­re­de svært popu­lær i Sili­con Val­ley, Cali­for­nia. Elon Musk, grunn­leg­ger og topp­sjef i rom­farts­sel­ska­pet Space-X, har sagt seg posi­tiv til bor­ger­lønn. Hold­nin­gen kan gjer­ne opp­sum­me­res slik: «Robo­te­ne vil ta over job­be­ne våre – hva kom­mer vi da til å gjø­re med dem som blir arbeids­løse?» OK, det er ikke helt slik vi ser på det, men det viser hvor aktu­elt tema­et er blitt inter­na­sjo­nalt. Vi må også inn­se at de sosia­le ord­nin­ge­ne skapt under den indu­stri­el­le peri­oden er gått ut på dato og set­ter man­nen i gata i umu­li­ge situa­sjo­ner. Ken Loachs film I, Dani­el Blake, som vant gull­pal­men i Can­nes i fjor, gir et godt eksem­pel på hel­ve­tet i det sosia­le byråkratiet.

Hoved­må­let vårt er å få bukt med stor fat­tig­dom sam­ti­dig som vi tar hen­syn til dagens virkelighet

Til slutt vil jeg leg­ge til at vi i dag ser en tyde­lig utvik­ling i den libe­ra­le tanke­gan­gen, for eksem­pel hos de ame­ri­kans­ke liber­ta­ria­ner­ne. Det­te kan for­kla­re at ide­en om bor­ger­lønn er kom­met på mote igjen. Det fin­nes «neg­a­ti­ve fri­he­ter», det vil si at man «skal ikke pla­ge and­re». I utvik­lin­gen vi er vit­ne til, fjer­ner man seg fra «neg­a­ti­ve fri­he­ter», (alt som ikke pla­ger and­re er til­latt), fri­he­te­ne er mer reel­le. I spis­sen for den­ne utvik­lin­gen fin­ner vi filo­so­fer som noen kal­ler «ble­e­ding heart liber­ta­ri­ans», det vil si «liber­ta­ria­ne­re med stort hjer­te», som filo­so­fen Johan Toma­si, pro­fes­sor ved Brown Uni­ver­sity og for­fat­ter av Free Mar­ket Fai­r­ness, pub­li­sert i 2012. Hans kjepp­hest er at indi­vi­der må gis mulig­het til å bli selv­sten­di­ge, gjen­nom opp­læ­ring og bor­ger­lønn. Så tid­lig som i 1990 for­svar­te Phi­lip­pe Van Parijs bor­ger­løn­nen i Real free­dom for all. I dag omgås han dis­se «ble­e­ding heart liber­ta­ri­ans». Der­med kan vi si at vi er vit­ne til en vesent­lig utvik­ling i den libe­ra­le filosofien.

VP: La oss kom­me til­ba­ke til selve bor­ger­løn­nen. I febru­ar pub­li­ser­te du essay­et Liber sam­men med øko­no­men Marc de Basquiat. I essay­et beskri­ver dere deres egen visjon om og modell av bor­ger­lønn. Kan du beskri­ve den for oss?

Koenig: I pro­sjek­tet vårt får alle som opp­hol­der seg lov­lig i lan­det en betin­gel­ses­løs inn­tekt på 500 euro i måne­den. Hvor­for inn­føre en uni­ver­sell og betin­gel­ses­løs lønn? I vårt sam­funn øker antal­let fri­lans­ar­bei­de­re bety­de­lig. Alli­ke­vel er sys­te­met vårt byg­get på at man skal tvin­ges til­ba­ke til løn­net arbeid om man ved et uhell mis­ter job­ben. Dis­se ad hoc-ytel­se­ne er ikke til­pas­set et enkelt­manns­fore­tak med inn­tekt som varie­rer kan­skje fra 500 euro den ene måne­den til 1000 den and­re måne­den. Det er nød­ven­dig å fin­ne et mer flek­si­belt og sys­te­ma­tisk sik­ker­hets­nett. Så til belø­pet. Hvor­for 500 euro? For­di hoved­må­let vårt er å få bukt med stor fat­tig­dom sam­ti­dig som vi tar hen­syn til dagens vir­ke­lig­het. Belø­pet, som stort sett er god­kjent av vel­de­di­ge orga­ni­sa­sjo­ner som Le Secours cat­h­o­li­que (red.anm.: katolsk hjelpe­or­ga­ni­sa­sjon, med­lem i Cari­tas), skal dek­ke de grunn­leg­gen­de beho­ve­ne: mat, klær, kom­mu­ni­ka­sjon, ener­gi og trans­port. Vi har fun­net ut at bor­ger­løn­nen ikke vil omfat­te bout­gif­ter, da det­te er alt­for avhen­gig av den enkel­tes situasjon.

VP: Man kom­mer jo ikke langt med 500 euro …

Koenig: Nei, og det er ikke snakk om å kun­ne gjø­re alt man øns­ker seg. Bor­ger­løn­nen skal bidra til at man spi­ser seg mett og slip­per fat­tig­dom. Det­te er et utgangs­punkt for å kun­ne ta frie valg, for­di penge­pro­ble­me­ne er ute av så vel indi­vi­dets liv som poli­tis­ke taler og pro­gram­mer. Se for eksem­pel på sam­funns­spørs­mål som pro­sti­tu­sjon eller sur­ro­ga­ti. Ikke sjel­den hører man at «folk gjør det eller det for­di de er fat­ti­ge og ikke har noe valg, så blir det for­budt». Bor­ger­løn­nen blir da hjørne­stei­nen i sys­te­met vårt, hvor folk dog lever av lite, men alli­ke­vel har et valg. Det­te vil også gjel­de for lavt­løn­ne­de stil­lin­ger. Med bor­ger­løn­nen vil ansat­te som gjør rent i toa­let­te­ne på en båt for 7 euro timen, kun­ne vel­ge bort et slikt arbeid. De vil til og med kun­ne øke løn­nen sin, siden de vil ha for­hand­lings­grunn­lag. Om arbeids­gi­ver­ne mener det­te er vik­ti­ge job­ber, blir de nødt til å beta­le bed­re for dem!

Sammenslåing av velferdsytelser

VP: Hvor­dan er dis­se 500 euro tenkt finan­siert? Er det snakk om å slå sam­men de uli­ke eksis­te­ren­de ytelsene?

Koenig: Bor­ger­løn­nen vil­le være en sam­men­slå­ing av føl­gen­de ytel­ser: RSA (red.anm.: «revenu de soli­da­ri­té acti­ve», en ytel­se på ca. 400 euro i måne­den for per­soner uten inn­tekt), «pri­me d’activité» (red.anm.: en til­leggs­ytel­se på 100 euro per måned for per­soner med lav arbeids­inn­tekt) og barne­trygd. Hvert barn vil­le fra fød­se­len av få halv­par­ten av bor­ger­løn­nen, og det vil­le da være for­eld­re­nes ansvar å for­val­te den. I prak­sis vil bor­ger­løn­nen bestå av en skatte­let­te påly­den­de 500 euro, som vil finan­sie­res via en skatt, betalt av alle, på 25 pro­sent av ved­kom­men­des sam­le­de inn­tekt. Alle beta­ler skat­ten sin, med et fra­drag på 500 euro, som da utgjør borgerlønnen.

Gaspard Koenig: For­kjem­per for bor­ger­lønn i Frank­ri­ke. (foto: Bruno Klein)

La oss ta et eksem­pel. Du tje­ner 800 euro i måne­den, du skyl­der 200 euro i skatt og sta­ten skyl­der deg 500 euro. Da får du 300 euro. Har du ingen inn­tekt, får du 500 euro. Tje­ner du 2000 euro, beta­ler du ingen­ting, siden bor­ger­løn­nen dek­ker akku­rat skat­ten din på 500 euro. Heter du Lili­ane Bett­en­court (red.anm: arving av L’Oréal-gruppen som har Frank­ri­kes størs­te for­mue), beta­ler du en mil­lion euro i skatt minus 500 euro. Det drei­er seg om et gra­dert sys­tem hvor det all­tid løn­ner seg å job­be, og som bidrar til at man går til­ba­ke til arbeid. Det fin­nes and­re for­de­ler, som en bety­de­lig for­enk­ling av skatte­sys­te­met, en auto­ma­tisk jus­te­ring av inn­tek­ten og stør­re for­ut­sig­bar­het. Siden det­te er noe alle vil ha krav på, vil ingen behø­ve å føle seg stig­ma­ti­sert. Antal­let per­soner som lar være å søke om RSA når de har krav på det, varie­rer mel­lom 30 og 60 pro­sent … det sier litt!

VP: En av de størs­te inn­ven­din­ge­ne mot bor­ger­løn­nen er at den ikke er rett­fer­dig, siden den rike får like mye som den fat­ti­ge. Hva sier du til det?

Koenig: Det­te kom­pen­se­res jo av skat­ten. Den rike beta­ler mer skatt enn den fat­ti­ge, det­te er vel­dig egalitært.

VP: Hvor­dan vil bor­ger­løn­nen kom­bi­ne­res med and­re sosia­le ytel­ser, arbeids­le­dig­hets­trygd for eksem­pel? Hvor blir det av den frans­ke velferdsstaten?

Koenig: Grunn­mu­ren i vel­ferds­sta­ten er lønns­mot­ta­ker­ne, mens bor­ger­løn­nen tar utgangs­punkt i at dis­se på sikt vil for­svin­ne. Man da kan man med god grunn lure på om man må revur­de­re hele sys­te­met, noe jeg i utgangs­punk­tet hel­ler til. Men skul­le man, paral­lelt med bor­ger­løn­nen, avskaf­fe minste­løn­nen og pri­va­ti­se­re arbeids­le­dig­hets­tryg­den, blir vårt for­slag umu­lig å gjen­nom­føre. Når hoved­må­let er at eks­trem fat­tig­dom for­svin­ner, kan vi dan­ne alli­an­ser på tvers av poli­tisk til­hø­rig­het. Der­for er ikke for­sla­get vårt ens­be­ty­den­de med å ende­ven­de vel­ferds­sta­ten. Model­len vår vil ikke føre til eks­tra­ut­gif­ter, og den lar seg for­ene med dagens ytel­ser: minste­lønn, sosial­bo­li­ger, bostøt­te, arbeids­le­dig­hets­trygd, sykeforsikring …

Færre eller flere jobber med robotisering?

VP: Hva er for­skjel­le­ne på ditt og Hamons syn på borgerlønnen?

Helt siden Aris­to­te­les har man fryk­tet at arbeid kom­mer til å ta slutt

Koenig: Hamon ten­ker i utgangs­punk­tet rik­tig: han har for­stått at sys­te­met må refor­me­res og at indi­vi­det tren­ger stør­re auto­no­mi. Han var jo opp­rin­ne­lig en out­si­der i sosia­list­par­ti­ets pri­mær­valg, og had­de der­med ingen­ting å tape ved å drøf­te en idé som alle­re­de var en del av den offent­li­ge debat­ten. Sam­ti­dig set­ter han dags­or­den for debat­ten om mor­gen­da­gens sam­funn. Hans utgangs­punkt er det sam­me som vårt: en måned­lig basis­inn­tekt til alle, som dek­ker grunn­leg­gen­de behov og sik­rer stør­re indi­vi­du­ell handlefrihet/autonomi. Et slikt sys­tem vil gjø­re kon­trol­le­ne fra myn­dig­he­te­ne unød­ven­di­ge. Ser vi bort fra belø­pet (red.anm: På sikt fore­slår Hamon en måned­lig bor­ger­lønn på 750 euro), er den førs­te for­skjel­len at Hamons for­slag ikke er sær­lig godt sydd sam­men eller gjen­nom­tenkt. Spør man hvor­dan det hele blir finan­siert, er han vag, og for­tel­ler at de uli­ke sosia­le part­ne­re (fag­or­ga­ni­sa­sjo­ner, arbeids­gi­ver­ne, men også repre­sen­tan­ter fra sivil­sam­fun­net) må snak­ke sam­men; han nev­ner også en skatt på robo­te­ne. Det­te utgjør den størs­te for­skjel­len mel­lom hans for­slag og vårt. Hamon mener nem­lig at robo­te­ne bidrar til at det blir mind­re men­neske­styrt arbeid. Han ten­ker at «siden det blir fær­re job­ber, må folk sik­res en inn­tekt». Det er der­for han øns­ker å finan­siere bor­ger­løn­nen og sosia­le ytel­ser med en skatt på robo­te­ne. Etter min mening er ikke hans bor­ger­lønn et sik­ker­hets­nett som vil bidra til å ska­pe en ny ver­den, men sna­re­re et til­tak som vil gjø­re at alt står stil­le i et sam­funn hvor man fryk­ter fram­ti­den. Når Bill Gates fore­slår en skatt på robo­te­ne, er det sna­re­re for å slå alarm om iboen­de farer ved kuns­tig intelligens.

VP: Opp­sum­mert, mener du at det er langt fra sik­kert at Hamons spå­dom om fær­re job­ber går i oppfyllelse?

Koenig: Det stem­mer. Vi deler Joseph Schum­pe­ters syn på «krea­tiv destruk­sjon». For hvert tek­no­lo­gisk gjen­nom­brudd, for­svin­ner fle­re områ­der av vår øko­no­mi, mens nye ser dagens lys. Helt siden Aris­to­te­les har man fryk­tet at arbeid kom­mer til å ta slutt. Men man kan jo ikke for­ut­se de nye job­be­ne. At arbeid kom­mer til å ta slutt, er det over­ho­det ingen enig­het om, og vi er vit­ne til en leven­de debatt om øko­no­mi. Når det gjel­der den­ne skat­ten på robo­te­ne, mener jeg at det ikke hen­ger på greip. I Frank­ri­ke er folk skep­tis­ke til robo­ter. Jeg mener at bruk av robo­ter i fab­rik­ke­ne våre vil bidra til økt pro­duk­ti­vi­tet. I schum­pe­tersk for­stand er det nett­opp det­te gjen­nom­brud­det som vil ska­pe nye job­ber. I Frank­ri­ke beta­ler bedrif­te­ne mer skatt enn i and­re euro­pe­is­ke land. Inn­fø­rer man en bor­ger­lønn finan­siert gjen­nom en skatt på robo­te­ne, dre­per man landet!

Liberal ide, redning for sosialistene?

VP: Det frans­ke sosia­list­par­ti­et vant alle val­ge­ne i 2012, men er nå en tyde­lig out­si­der. Kan ikke bor­ger­løn­nen hjel­pe det på rett spor igjen, i hvert fall blant intellektuelle?

Koenig: Idé­en kom­mer jo så vidt jeg vet ikke fra sosia­lis­te­ne, kan­skje mer fra de grøn­ne. Øko­no­men Dani­el Cohen og noen and­re venstre­ori­en­ter­te, er vil­li­ge til å dis­ku­te­re tan­ken, og inn­ser at den ikke er helt absurd. Men ingen venstre­in­tel­lek­tu­ell har alt­så ver­ken lagt det fram eller for­svart det …

VP: Fle­re uli­ke filo­so­fis­ke beve­gel­ser har for­svart bor­ger­løn­nen. Du defi­ne­rer deg selv som libe­ral. Hvem inspi­re­rer deg? Mil­ton Fried­man, som du nevn­te tidligere?

Koenig: Ja, jeg kjen­ner meg noe igjen i Fried­man. Men hos ham er bor­ger­løn­nen mer en nød­løs­ning. Han ten­ker nok at «skal man hjel­pe de fat­ti­ge, er det best å gjø­re det uten pater­na­lis­me». Bor­ger­løn­nen er ikke en del av grunn­mu­ren i sys­te­met hans. Den øste­ris­ke øko­no­men Frie­drich von Hayek skrev jo om å ska­pe et sik­ker­hets­nett, men uten at det var ordent­lig gjen­nom­tenkt. Iføl­ge de «ble­e­ding heart liber­ta­ri­ans» vi snak­ket om, må vi ut av en neg­a­tiv fri­het for å kun­ne bli selv­sten­di­ge, og det­te bidrar bor­ger­løn­nen til. Det­te er vir­ke­lig det vi står for. Fel­les­ska­pet og sta­ten har en rol­le. Og menin­gen med den­ne, er nett­opp at indi­vi­det, uan­sett frem­tids­pla­ner, skal kun­ne fri­gjø­re seg fra sta­ten. Der er vi vir­ke­lig ueni­ge med en god del repre­sen­tan­ter fra venstre­si­den. De mener nem­lig at tak­ket være bor­ger­løn­nen, vil folk kun­ne bru­ke tid på fel­les­ska­pet eller for­enin­ger … kun om de øns­ker det! Om de øns­ker å sur­fe på Mali­bu eller å leve langt fra alle som mis­an­tro­per, må grup­pen kun­ne til­la­te det!

VP: Fin­nes det ingen ten­ker som vir­ke­lig appel­le­rer til deg? Hva med Tho­mas More, som skal ha opp­fun­net bor­ger­løn­nen i Uto­pia?

Koenig: Tho­mas More? Du tul­ler vel? Det står jo to lin­jer om det i boka, så man vet egent­lig ikke hva han snak­ker om. For meg er Mores Uto­pia ingen­ting rin­ge­re enn hel­ve­te på jord. Det er et selv­for­synt kom­mu­nis­tisk sam­funn som dre­per fri­he­ten, 100 pro­sent styrt av sta­ten. Etter min mening er den mest inter­es­san­te ten­ke­ren for meg Tho­mas Pai­ne, en engelsk­mann som tok del i den frans­ke revo­lu­sjon, og som had­de lest både John Locke og Jean-Jac­ques Rousseau. Iføl­ge sist­nevn­te eide alle alt i star­ten, så ble det slutt på det da noen få tok eier­skap over jor­den. Det­te tok Pai­ne til seg. Men han mener også at å bli rik gjen­nom arbeid og verdi­skap­ning er legi­timt, og den­ne tan­ken er mer beslek­tet med Locke. Hvor­dan fin­ne til­ba­ke til den tap­te, opp­rin­ne­li­ge lik­he­ten? Pai­ne mener at bor­ger­løn­nen kan kom­pen­se­re for tap av natur­lig eiendom/eiendomsrett. «Det spil­ler ingen rol­le at noen få blir vel­dig rike, så len­ge ingen blir fat­tig som en kon­se­kvens av det» – er ikke det­te fan­tas­tisk? For meg er det­te kjer­nen i den­ne filo­so­fi­en, det vil si at det­te er en filo­so­fi som i sin kamp mot fat­tig­dom­men for­de­ler gode­ne uten å bekjem­pe ulikhetene.

Om artik­ke­len
Artik­ke­len er over­satt fra fransk av Hélè­ne Celdran.

VP: 16. febru­ar stem­te Euro­pa­par­la­men­tet mot bor­ger­lønn. Er det rea­lis­tisk å ten­ke på bor­ger­lønn som et euro­pe­isk tiltak?

Koenig: Nei, det er ikke rea­lis­tisk i det hele tatt. Jeg er helt imot å inn­føre bor­ger­løn­nen i hele EU, det fin­nes for man­ge for­skjel­ler mel­lom lan­de­ne. I Roma­nia er gjen­nom­snitts­løn­nen på 300 euro. Hva tror du bor­ger­løn­nen blir da?

TEMA

P

residen
tvalget
i Fran
krike 2
017

6 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] entre­ti­en pub­lié le 6 avril 2017 dans la revue nor­vé­gien­ne Vox Pub­li­ca. Tra­duc­tion d’Hélène […]

til toppen