Nyhetsunnvikere – et demokratisk problem?

Forskning viser at det er ulike grunner til at folk unngår eller i mindre grad enn andre følger med på nyheter. Synet på nyhetsunnvikere som et demokratisk problem bør nyanseres.

En av grunn­pi­la­re­ne i demo­kra­tisk teori er ide­en om den infor­mer­te bor­ge­ren – en som inne­har rele­vant kunn­skap for å gjø­re de bes­te val­ge­ne i fler­fol­di­ge situa­sjo­ner, både poli­tisk og pri­vat. Bor­ge­ren bur­de være infor­mert om hvor­dan det står til både med sitt lokal­mil­jø og nasjo­nen for­øv­rig, så vel som inter­na­sjo­na­le forhold. 

Tra­di­sjo­nelt har nyhets­me­die­ne vært en kil­de til rele­vant infor­ma­sjon på dis­se fel­te­ne. Føl­ge­lig er dis­se noe man bur­de føl­ge med på for å opp­nå sta­tus som infor­mert bor­ger. Forsk­ning har his­to­risk sett gitt god grunn til å verd­set­te det nor­ma­ti­ve idea­let om den infor­mer­te borgeren. 

Man fin­ner sta­dig en sam­men­heng mel­lom lavt kon­sum og inter­es­se for nyhe­ter og lave­re sam­funns­en­ga­sje­ment, enn hos de som føl­ger nyhets­bil­det i stør­re grad (e.g. Wol­le­bæk & Sel­le 2003 for nors­ke for­hold), og his­to­risk har fle­re for­søkt å for­kla­re lavt nyhets­kon­sum med mang­len­de moti­va­sjon til å for­stå stor­sam­fun­nets pro­ble­mer (Lipp­mann 1922; Prior 2005).

Nor­ge har, lik de fles­te and­re land, i den senes­te tiden sett en ned­gang i bru­ken av tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er. For eksem­pel har den tota­le ande­len av befolk­nin­gen som leser aviser, uav­hen­gig av platt­form, sun­ket fra 80 pro­sent i 2010 til 72 pro­sent i 2015 (medienorge/SSB 2015), og en rap­port fra 2016 kon­klu­der­te med at 10 pro­sent av nord­menn er nyhets­unn­vi­ke­re (Moe og Kleiven). 

Betyr det­te at nyhets­unn­vi­ke­re, som de ofte kal­les, er et demo­kra­tisk pro­blem? Ved fle­re anled­nin­ger har forsk­ning svart ja på det­te spørs­må­let, noe rap­por­ten over er et nylig eksem­pel på. Men i den­ne artik­ke­len skal vi se eksemp­ler på forsk­ning som ikke inn­byr til en like bom­bas­tisk kon­klu­sjon, og som kan nyan­se­re synet på de som har et lavt for­bruk av nyhe­ter som et demo­kra­tisk problem.

Sjeldenkonsumenter

Forsk­nin­gen jeg tar utgangs­punkt i indi­ke­rer at begre­pet nyhets­unn­vi­ker er pro­ble­ma­tisk i omta­le av den aktu­el­le grup­pen. Sna­re­re kan de beteg­nes som sjel­den­kon­su­men­ter av nyhe­ter. Det­te begre­pet ble intro­du­sert av den svens­ke medie­fors­ke­ren Inge­la Wad­bring i 2016, med begrun­nel­sen at det fak­tisk ikke hand­ler om men­nes­ker som ald­ri tar del i nyhe­ter, hel­ler om men­nes­ker som gjør det mer sjel­den enn and­re. Rela­tert til det svens­ke sam­fun­net i dis­se dager, mener hun det vir­ker umu­lig å unn­gå nyhe­ter full­sten­dig, og det sam­me kan man påstå om nors­ke for­hold. I til­legg mener hun begre­pet nyhets­unn­vi­ker inne­bæ­rer en stig­ma­ti­se­ring som i seg selv kan hind­re debat­ten, og man risi­ke­rer å stå fast i begre­pet. And­re har kom­met med lig­nen­de kri­tikk, for eksem­pel av at fors­ke­re over­ser forsk­ning som viser at også sjel­den­kon­su­men­ter er poli­tisk enga­sjert (Wood­stock 2014).

Ikke-nyhets­le­se­re

Wad­bring påpe­ker også at det ikke er enig­het om hva som defi­ne­rer en nyhets­unn­vi­ker, alt­så hvor lite man må føl­ge med for å kun­ne kate­go­ri­se­res innen­for grup­pen. Slut­nin­gen til Moe og Klei­ven om at 10 pro­sent av nord­menn er nyhets­unn­vi­ke­re illust­re­rer det­te godt, og de ved­går selv at «begre­pet «unn­vi­ker» er muli­gens noe upre­sist» (Moe & Klei­ven 2016, s. 67). Ansla­get er gjort basert på bruk av nyhets­me­di­er, blant annet i sam­men­heng med inter­es­se for har­de nyhets­ty­per og poeng­sum på en quiz med spørs­mål om nyhetssaker. 

Men en stu­die fra 2010 der man mål­te antall fra­kob­le­de bor­ge­re, som de ble kalt, fant at bare 1 pro­sent av nord­menn til­hør­te en slik grup­pe. Tal­let var basert på antal­let som ver­ken fulg­te nyhe­ter via TV, radio eller aviser (Ble­ke­sau­ne, Elve­stad & Aal­berg 2010). I Moe og Klei­vens rap­port føl­ger 50 pro­sent av respon­den­te­ne nyhe­ter både via en lokal og en nasjo­nal avis ukent­lig, uav­hen­gig av platt­form, mens 30 pro­sent av dis­se ikke føl­ger noen aviser ukent­lig eller ofte­re. Mens rap­por­ten frem­he­ver at avis­le­sin­gen blant den­ne grup­pen er lave­re enn hos de fles­te and­re nord­menn, mener jeg det er behov for et mer deskrip­tivt og kon­tekst­løst begrep som mulig­gjør en for­nuf­tig sam­men­lig­ning inn­ad i og mel­lom land.

I til­legg til at det er pro­ble­ma­tisk å defi­ne­re en sjel­den­kon­su­ment, både med tan­ke på inn­hold og alders­seg­ment, behø­ver også selve nyhets­be­gre­pet en moder­ni­se­ring, slik Sletteme­ås og Kjør­stad (2016) påpe­ker. De viser blant annet til at nye medie­pro­du­sen­ter pro­du­se­rer nyhe­ter med tek­nik­ker lik dem som bru­kes i under­hold­ning. Det­te er noe som kan bidra til å tref­fe sær­lig yng­re men­nes­ker uten at det­te pluk­kes opp i målin­ger av nyhets­bruk, for eksem­pel gjen­nom sosia­le medi­er, som Face­bo­ok og Sna­pChat Sto­ries. En ame­ri­kansk stu­die fin­ner at sjel­den­kon­su­men­ter kan bli infor­mert ved til­fel­dig eks­po­ne­ring gjen­nom Face­bo­ok (Lee & Kim 2017), og rap­por­ten til Moe og Klei­ven fant at nett­opp sosia­le medi­er var den medie­kil­den med klart høy­es­te dek­ning blant nyhetsunnvikere.

Uav­hen­gig av hvor­dan man måler sjel­den­kon­sum av nyhe­ter, er det trygt å si at jo yng­re man er, jo mind­re nyhe­ter kon­su­me­rer man. Først i and­re halv­del av 20-åre­ne ser man at nyhets­kon­su­met nær­mer seg en topp, gjer­ne knyt­tet til en økt til­knyt­ning til stor­sam­fun­net gjen­nom jobb og fami­lie (Bergh 2013). Det er ikke der­med sagt at de som i den­ne alde­ren for­blir sjel­den­kon­su­men­ter full­sten­dig mang­ler sli­ke til­knyt­nin­ger, men fle­re stu­di­er ser en sam­men­heng mel­lom lave­re sosi­al kapi­tal og sjel­den­kon­sum av nyhe­ter (e.g. Ble­ke­sau­ne, Elve­stad & Aal­berg 2010). Som nevnt tid­li­ge­re har poli­tisk kapi­tal også ofte blitt brukt som for­kla­rings­va­ria­bel på lavt nyhets­kon­sum, men forsk­ning har sett tenden­ser til at sam­funnstil­knyt­ning og demo­kra­tisk del­ta­kel­se hos unge også fore­kom­mer uten at nyhe­ter opp­le­ves som rele­van­te (Cos­te­ra Mei­jer 2007; Schrø­der & Blach-Ørs­ten 2016). En svensk under­sø­kel­se fin­ner også at en del sjel­den­kon­su­men­ter beskri­ver seg selv som poli­tisk inter­es­ser­te (She­hata, Wad­bring & Hop­mann 2015). 

Hva er så årsa­ke­ne til at noen ikke tar del i nyhetsverdenen?

Tre typer sjeldenkonsument

Jeg inter­vju­et ti nord­menn mel­lom 25 og 30 år for å for­sø­ke å fin­ne et svar på det­te, og fant i hoved­sak tre uli­ke for­kla­rin­ger på lavt nyhets­kon­sum (Hel­ge­rud 2017). Dis­se for­kla­rin­ge­ne er ikke gjen­si­dig ute­luk­ken­de; infor­man­te­ne gir som regel fle­re for­kla­rin­ger på sitt sjel­den­kon­sum, men ofte med vekt­for­de­ling der en for­kla­ring frem­står som vik­ti­ge­re enn andre.

1. De med­li­den­de: Den førs­te for­kla­rings­ty­pen er knyt­tet til over­vel­den­de følel­ser av med­li­den­het, der infor­man­te­ne ble så sterkt påvir­ket av å se men­nes­ke­lig lidel­se i nyhets­bil­det at det pre­get deres egen psy­kis­ke til­stand. De ster­ke følel­se­ne ses enten i sam­men­heng med eks­trem empa­ti eller hud­løs­het som et gene­relt karak­ter­trekk, eller hos and­re i peri­oder med depre­sjon eller mang­len­de sta­bi­li­tet i livet deres. Fle­re av dis­se beskrev seg selv også som pro­blem­lø­se­re, men stør­rel­sen og meng­den på pro­ble­me­ne i nyhets­bil­det ble opp­fat­tet som uhånd­ter­li­ge. Det­te fører til at infor­man­te­ne aktivt unn­går nyhe­ter, blant annet ved å gjem­me inn­hold fra nyhets­kil­der eller ven­ner som deler nyhets­sa­ker på Facebook. 

2. De kar­rie­re­prio­ri­te­ren­de: Den and­re for­kla­rin­gen knyt­tet lavt nyhets­kon­sum til beho­vet for prio­ri­te­ring av tid sær­lig rela­tert til kar­rie­re­ut­vik­ling. Infor­ma­sjo­nen i nyhets­me­di­er ble ansett som for gene­rell, og and­re spis­se­de medi­er frem­sto som mer rele­van­te for deres kar­rie­re­pla­ner. Fle­re had­de til tider brukt nyhets­me­di­er på å opp­da­te­re seg på situa­sjo­ner, men kun i sam­men­heng med kon­kre­te debat­ter eller tema som had­de direk­te nytte­ver­di i for­bin­del­se med stu­die eller jobb­si­tua­sjo­nen deres. 

3. De fra­kob­le­de: Den tred­je for­kla­rin­gen knyt­tet lavt nyhets­kon­sum til et stør­re fokus på nære rela­sjo­ner og lav inter­es­se for nyhets­me­di­ers form og inn­hold. Føl­ge­lig had­de de også lav poli­tisk kapi­tal, de føl­te det var vans­ke­lig å for­stå og enga­sje­re seg i poli­tis­ke debat­ter. Dis­se var mer opp­tatt av ven­ner og arbeids­plas­sen, alt­så sitt fysis­ke mil­jø, og så i liten grad nyhe­ter som rele­van­te i dis­se sfæ­re­ne. Mens de med­li­den­de føl­te en eks­trem nær­het til gru­ful­le skjeb­ner i nyhets­me­die­ne, føl­te de fra­kob­le­de hel­ler en mang­len­de nær­het til bil­der fra for eksem­pel kriger.

Lig­nen­de kate­go­ri­er ble også fun­net av en stu­die som så på sjel­den­kon­sum i USA, Stor­bri­tan­nia, Spa­nia og Dan­mark (Schrø­der & Blach Ørs­ten 2016). En nøk­kel til å for­stå for­skjel­len mel­lom dis­se for­kla­rin­ge­ne er i hvil­ken grad de anty­der et aktivt eller pas­sivt sjel­den­kon­sum. Med det­te for­står man i hvil­ken grad et lavt nyhets­kon­sum er en kon­se­kvens av et bevisst valg, eller om det skjer via for eksem­pel lav inter­es­se i sam­funns­stoff gene­relt. Blant mine infor­man­ter var det mulig å knyt­te sær­lig de med­li­den­de og de kar­rie­re­prio­ri­te­ren­de til et aktivt sjel­den­kon­sum, og de fra­kob­le­de til et pas­sivt sjeldenkonsum.

«News resisters»

Det er sær­lig de som aktivt vel­ger vekk nyhets­me­di­er som gir mot­stand til ide­en om sjel­den­kon­su­men­ter som demo­kra­tisk unyt­ti­ge. Loui­se Wood­stock (2014) inter­vju­et ame­ri­ka­ne­re som bevisst had­de begren­set sitt nyhets­inn­tak til et mini­mums­nivå – men like­vel et nivå der de føl­te seg opp­da­tert. Føl­ge­lig kal­te Wood­stock dis­se for «news resis­ters». Hun fant at grup­pen snak­ket liden­ska­pe­lig om tema de bryd­de seg om og del­tok i med­bor­ger­li­ge akti­vi­te­ter som å stem­me ved valg, done­re pen­ger og del­ta i demon­stra­sjo­ner. Infor­man­te­ne men­te at nyhe­ter vir­ket neg­a­tivt på deres vil­je til å enga­sje­re seg, hel­ler enn mot­satt, blant annet med bak­grunn i en følel­se av mak­tes­løs­het, lik den de med­li­den­de for­tal­te om. 

I ste­det for å opp­søke nyhe­ter, så infor­man­te­ne det som mer rele­vant å opp­søke spis­se­de kil­der på feltet

I min egen stu­die var det også de som aktivt valg­te vekk nyhe­ter som utvis­te et tyde­lig sam­funns­en­ga­sje­ment. Hel­ler enn å være enga­sjert i den gene­rel­le poli­tis­ke situa­sjo­nen, utøvde de sitt med­bor­ger­skap gjen­nom enga­sje­ment i saker som var rele­van­te for deres livs­si­tua­sjon eller inter­esse­om­rå­der, som miljø­sa­ken, utdan­nings­po­li­tikk og barn med utvik­lings­hem­nin­ger. Enga­sje­men­tet fikk utløp i hand­lin­ger som involver­te del­ta­kel­se i debat­ter og orga­ni­sa­sjons­virk­som­het. I ste­det for å opp­søke nyhe­ter, så infor­man­te­ne det som mer rele­vant å opp­søke spis­se­de kil­der på fel­tet. Slik blant annet Lipp­mann (1922) og Prior (2005) fore­slår, kan man si at dis­se mang­ler moti­va­sjon til å hånd­te­re stor­sam­fun­nets pro­ble­mer, men alt­så kun på et gene­relt nivå.

Som vi har sett gir nyere forsk­ning grunn­lag for en for­nuf­tig mot­stand til tesen om at de som sjel­den kon­su­me­rer nyhe­ter repre­sen­te­rer et demo­kra­tisk pro­blem. Sær­lig ser vi at anta­kel­sen er pro­ble­ma­tisk i møte med de som aktivt vel­ger vekk nyhe­ter, alt­så de som med ret­te kan kal­les nyhets­unn­vi­ke­re – iro­nisk nok. Imid­ler­tid er det­te ennå et felt som er lite utvik­let. Det er behov for mer forsk­ning på fel­tet, blant annet forsk­ning som kan for­tel­le noe om for­hol­det mel­lom akti­ve og pas­si­ve sjel­den­kon­su­men­ter og deres poli­tis­ke enga­sje­ment, hvil­ke demo­gra­fis­ke for­skjel­ler det er mel­lom dis­se og om sam­funns­de­bat­ten går glipp av stem­mer fra uli­ke sosia­le lag med bak­grunn i dette.

Inn­til vide­re bør man avstå fra å sva­re ute­luk­ken­de ja på spørs­må­let om sjel­den­kon­su­men­ter av nyhe­ter er et demo­kra­tisk problem.

Litteratur:

Bergh, J. (2013) Valg­del­ta­kel­se i uli­ke alders­grup­per: His­to­risk utvik­ling og opp­da­ter­te tall fra stor­tings­val­get 2013. Oslo, Insti­tutt for samfunnsforskning.

Ble­ke­sau­ne, A., Elve­stad, E. & Aal­berg, T. (2010) Tuning out the World of News and Cur­rent Affairs—An Empi­ri­cal Study of Europe’s Dis­con­nected Citizens. Euro­pean Socio­lo­gical Review, 28 (1), s. 110–126.

Cos­te­ra Mei­jer, I. (2007) The para­dox of popu­larity: How young peop­le expe­ri­en­ce the news. Jour­na­lism stu­dies, 8 (1), s. 96–116.

Hel­ge­rud, A. (2017) Sjel­den­kon­su­men­ter av nyhe­ter: Hold­ning til nyhets­me­di­er, med­bor­ger­skap og for­kla­rin­ger på sjel­den­kon­sum blant unge voks­ne. Norsk medie­tids­skrift, 24 (02).

Lee, J. K. & Kim, E. (2017) Inci­den­tal exposure to news: Pre­dic­tors in the soci­al media set­ting and effects on infor­ma­tion gain online. Com­pu­ters in Human Beha­vior.

Lipp­mann, W. (1922) Pub­lic Opi­nion. New York, Har­court, Brace & Company.

medie­nor­ge. (2016) Lesing av papir­avis og nett­avis en gjen­nom­snitts­dag [Inter­nett], Ber­gen, medie­nor­ge. Til­gjen­ge­lig fra: http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/360 [Lest 22. desem­ber 2016].

Moe, A. & Klei­ven, H.H (2016). Bruks­mang­fold. En ana­ly­se av nord­menns nyhets­kon­sum. TFoU-rap­port 2016:7. Stein­kjer: Trøn­de­lag Forsk­ning og Utvikling.

Prior, M. (2005) News vs. Enter­tain­ment: How Increas­ing Media Choi­ce Widens Gaps in Poli­ti­cal Know­led­ge and Turnout. Ame­ri­can Jour­nal of Poli­ti­cal Scien­ce, 49 (3), s. 577–592.

Schrø­der, K. C. & Blach-Ørs­ten, M. (2016) The Natu­re of News Avoi­dan­ce in a Digi­tal World. I New­man, N., Flet­ch­er, R., Levy, D. A. L. & Nielsen, R. K. (red.) Digi­tal News Report 2016. Uni­ver­sity of Oxford, Reu­ters Insti­tute for the Study of Journalism.

She­hata, A., Wad­bring, I. & Hop­mann, D. N. (2015) A Lon­gi­tu­di­nal Ana­ly­sis of News-Avoi­dan­ce Over Three Deca­des: From Pub­lic Ser­vice Mono­po­ly to Smart­pho­nes. The 65th Annu­al Con­fe­ren­ce of the Inter­na­tio­nal Com­mu­ni­ca­tion Associa­tion (ICA). San Juan, Puer­to Rico, Depart­ment of Jour­na­lism, Media and Com­mu­ni­ca­tion (JMG).

Sletteme­ås, D. & Kjør­stad, I. (2016) Nyhe­ter i en digi­ta­li­sert hver­dag. En lands­dek­ken­de under­sø­kel­se av ung­om og unge voks­nes medi­e­re­la­ter­te prak­si­ser og nyhets­kon­sum via smart­te­le­fon, sosia­le medi­er og nyhets­ag­gre­ga­to­rer. SIFO opp­drags­rap­port., (10–2016).

Wad­bring, I. (2016) Om dem som tar del av nyhe­ter i läg­re utsträck­ning än andra, Män­nisk­or­na, medier­na & mark­na­den. Medie­ut­red­nin­gens forsk­nings­an­to­lo­gi om en demo­kra­ti i föränd­ring SOU 2016:30. Stock­holm, Kulturdepartementet.

Wol­le­bæk, D. & Sel­le, P. (2003) Par­ti­ci­pa­tion and Soci­al Capi­tal For­ma­tion: Nor­way in a Com­pa­ra­ti­ve Per­s­pec­ti­ve. Scan­di­na­vi­an Poli­ti­cal Stu­dies, 26 (1), s. 67–91.

Wood­stock, L. (2014) The news-democracy nar­ra­ti­ve and the unex­pec­ted bene­fits of limi­ted news con­sump­tion: The case of news resis­ters. Jour­na­lism, 15 (7), s. 834–849.

TEMA

M

ediebru
k

14 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen