Overblikk, visjoner og selvtillit

Stemningen var høy i Arbeiderpartiet etter Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Det er forståelig. For den som taler som en statsminister, blir kanskje statsminister.

Parti­le­de­re som er i oppo­si­sjon og taler til sine egne, teg­ner nor­malt et dys­tert bil­de av tin­ge­nes til­stand. De viser hvor dår­lig det står til med nasjo­nen og peker på regje­rin­gen som ansvar­lig. Feil, mis­tak og grel­le eksemp­ler på dår­lig poli­tikk ram­ses opp. Slik dom­me­dags­tale gir sjel­den opti­mis­tisk stem­ning – og det er en reto­risk utford­ring for oppo­si­sjons­le­de­re.

Den­ne utford­rin­gen over­vant Stø­re i lands­møte­ta­len. Han unn­lot ikke å kri­ti­se­re regje­rin­gen og han pek­te på alvor­li­ge pro­ble­mer som hele ver­den står over­for. Like­vel bar talen frem en posi­tiv og opp­løf­ten­de tone – sær­lig for Arbei­der­par­ti­ets med­lem­mer, som var ute av seg selv i begeist­ring. Hva var det Stø­re gjor­de?

For det førs­te pre­sen­ter­te han seg selv som en leder – en stats­mi­nis­ter – med over­blikk, visjo­ner og selv­til­lit, en mann som så ut til å ha løs­nin­ge­ne og var klar til å gå i gang. Det­te per­son­li­ge over­skud­det var tyde­lig i bru­ken av humor. En oppo­si­sjons­le­der med mode­ra­te tall på menings­må­lin­ge­ne, er under press. I en slik posi­sjon blir humo­ren ofte sur, sint eller biten­de. Slik var Stø­res bruk av humor ikke, den var hel­ler avslap­pet og erten­de, slik vi ser det hos per­soner som føler seg sik­re og oven­på. Vi må føl­ge Barack Oba­mas råd, sa han: «Don’t do stu­pid shit. Om dere lurer på hva det betyr, så spør Thor­bjørn Bernt­sen om en pas­sen­de over­set­tel­se.» I spørs­må­let om pri­va­ti­se­ring sa han at «Høy­re er så ivri­ge på å sel­ge unna ver­di­er at det er dager jeg er redd for at de vil sel­ge Kåre Wil­loch!», og så til­føy­de han uten­for manus: «Men da får vi leg­ge inn bud, tror jeg». Ja, selv har­se­le­rin­gen med regje­rin­gens bruk av ordet «robus­ti­se­ren­de» frem­stod mer lat­ter­mild enn for­ar­get.

Parti­le­der Jonas Gahr Stø­re (Ap) hol­der lands­møte­ta­len i Fol­kets hus i Oslo 20. april 2017.

For det and­re pre­sen­ter­te han seg selv og Arbei­der­par­ti­et som en sik­ker hånd på rat­tet i en usik­ker tid. De gir svar på de sto­re spørs­mål, frem­for å hen­ge seg opp i de små detal­je­ne. Som han sa tid­lig i talen: «Møns­te­ret de sis­te åre­ne har vært: Først sjok­ke­ne, van­tro­en. Så etter­på ana­ly­se­ne, etter­på­klok­ska­pen: Hva gikk galt?». I mot­set­ning til regje­rin­gen, for­står til­hø­rer­ne, har Stø­re og Arbei­der­par­ti­et ikke en slik ad hoc til­gang til poli­tikk: «Det betyr slutt på å late som seg­way og vann­sku­te­re og lakris­piper er like vik­tig – nei, vik­ti­ge­re – enn å full­fø­re pen­sjons­re­for­men!» Hvor Høy­re under­for­ståes som tek­nis­ke byrå­kra­ter som er opp­tatt av detal­jer, frem­stil­les Arbei­der­par­ti­et som en beve­gel­se med poli­tikk og reto­rikk som har stør­re utsyn og poten­si­al enn Høy­res libe­ra­li­se­rings­po­li­tikk. Sam­funns­pro­ble­mer må hånd­te­res av akti­ve poli­ti­ke­re som gri­per inn, er argu­men­tet. De må poli­ti­se­res, sa Stø­re, og fort­sat­te med et smil: «Ellers blir vi mind­re robu­s­ti­fi­ser­te!»

En sis­te grunn til suk­ses­sen i Fol­kets hus er måten Stø­re teg­ner et posi­tivt bil­de av det nors­ke sam­funn og flet­ter seg selv og par­ti­et inn i en lang poli­tisk tra­di­sjon for å ska­pe og ta ansvar for det­te sam­fun­net. Han inn­le­der med stor ener­gi og erklæ­rer: «Jeg har ald­ri vært kla­re­re, ald­ri kjent på en slik driv­kraft.» Vi er kla­re, sier han, «til å lede lan­det i en uro­lig tid!» Ja, han snak­ket som om han alle­re­de var den som ledet lan­det: «Vi er i gang, selv i oppo­si­sjon.»

Gjen­nom hele talen føl­ger beskri­vel­ser av Nor­ges kva­li­te­ter og mulig­he­ter: Vi skal ikke fryk­te den for­uro­li­gen­de utvik­ling i ver­den for «vi har et sterkt immun­for­svar mot splid og urett­fer­dig­het.» Vi kan løse de sto­re opp­ga­ver hvis vi «tar vare på det ster­ke sam­hol­det og de små for­skjel­le­ne.» Kla­rer vi det kan vi «i Nor­ge sam­men møte frem­ti­den – ikke med frykt, men med håp!» Nor­ge kan gjø­re en stor for­skjell i ver­den, for­tel­ler Stø­re, «vi har vist det før. Tenk på vak­si­ner til alle ver­dens barn. Eller vern av regn­skog.» Og nå skal vi «lede an i et inter­na­sjo­nalt kraft­tak for å red­de havets helse!»

Stø­re ga mye av opp­skrif­ten på en reto­risk og poli­tisk suk­sess: En til­lit­ver­dig leder, en sik­ker poli­tisk hånd på rat­tet, og etab­le­rin­gen av et fel­les­skap vi kan være stol­te over. Dele­ga­te­ne var begeist­ret, men Stø­res poli­tis­ke mot­stan­de­re deler nep­pe den­ne begeist­rin­gen, så det blir spen­nen­de å se hvor­dan de møter hans stats­mi­nis­ter-reto­rikk.

TEMA

J

onas Ga
hr Stør
e

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen