Ny studie om mediebruk: Sosiale medier viktig nyhetskanal

Nordmenns mediebruk har blitt mer kompleks, og mange vet ikke hvor nyheter i sosiale medier kommer fra, viser ny forskningsrapport.

I MeCIn-pro­sjek­tets førs­te del­rap­port frem­går det at medie­bruk i mind­re grad enn før er knyt­tet til bestem­te sosia­le situa­sjo­ner i hver­da­gen, og kjenne­teg­nes av indi­vi­du­ell til­pas­ning. De fles­te har en sam­men­satt og variert medie­bruk, og kom­bi­ne­rer nye og tra­di­sjo­nel­le medi­er, viser rapporten.

Medie­bruk føl­ger livs­fa­ser, og for­and­res når man flyt­ter, full­fø­rer stu­di­er, byt­ter jobb, får barn, går av med pen­sjon eller opp­le­ver and­re end­rin­ger i livs­si­tua­sjo­nen. Sam­men­hen­ger mel­lom medie­bruk og livs­fa­ser er med på å ska­pe mønst­re også mel­lom grup­per som ikke har så mye til fel­les ellers. 

Stu­di­en vår viser at små­barns­for­eld­re på tvers av uli­ke sosia­le lag har en medie­bruk som pre­ges av dår­lig tid, mind­re plass til egne inter­es­ser, mind­re plass for for­dyp­ning i kul­tur­ut­trykk, økt fokus på medi­er og kul­tur for barn og stør­re enga­sje­ment for hen­del­ser i lokalsamfunnet.

Medie­bruk og offent­lig tilknytning

  • «Medie­bruk og offent­lig til­knyt­ning» er en del­rap­port fra forsk­nings­pro­sjek­tet Medie­bruk, kul­tur og offent­lig til­knyt­ning: Infor­ma­sjons­fri­het i «stor­da­ta­ens tids­al­der» (MeCIn) ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, UiB.
  • Last ned hele del­rap­por­ten (pdf).
  • Rap­por­ten gir en over­sikt over hoved­mønst­re i medie­bruk, med vekt på sosia­le medi­ers og smart­te­le­fo­nens økte betydning.
  • 50 per­soner som sam­let spei­ler den nors­ke befolk­nin­gen har del­tatt i kva­li­ta­ti­ve dybde­in­ter­vju og skre­vet mediedagbøker. 
  • Med­for­fat­te­re av rap­por­ten: Bri­ta Ytre-Arne, Hall­vard Moe, Jan Fred­rik Hov­den, Tor­geir Uberg Nær­land, Hil­de Saka­rias­sen og Ing­rid Aar­seth Johannessen.

Personer med høy utdanning har mer variert mediediett

For de fles­te infor­man­te­ne våre er yrke svært vik­tig for deres medie­bruk. Uli­ke yrker med­fø­rer uli­ke tids­re­gi­mer, ikke bare i hvor mye en fri­tid en har, men også i ulik aksept for å bru­ke medi­er gjen­nom arbeids­da­gen, når man kan bru­ke medi­er (for eksem­pel ved skift­ar­beid), hvil­ke medi­er en har til­gang til (for eksem­pel papir­avi­ser på jobb) eller rent prak­tisk kan bru­ke (for eksem­pel sjå­fø­rer og maskin­fø­re­re), og hvil­ke mulig­he­ter en har for å snak­ke med kol­le­ga­er og and­re om medieinnhold.

Et gjen­nom­gå­en­de trekk i mate­ria­let vårt er at per­soner med høy utdan­ning ofte har en mer variert medie­di­ett, spe­si­elt når det gjel­der nyhe­ter. De bru­ker ofte­re papir­avi­ser, og man­ge fle­re uli­ke papir- og nett­avi­ser, også gjer­ne fag­re­la­ter­te medi­er. De med lave­re utdan­ning opp­gir fær­re nett­avi­ser eller at de får nyhe­te­ne pri­mært via Facebook.

Sosiale medier oppleves som nyttige, men problematiske

Infor­man­te­nes bruks­mønst­re på sosia­le medi­er sam­sva­rer med sta­ti­stikk og and­re stu­di­er — Face­bo­ok frem­står som vik­tigst og her har de fles­te pro­fil. Man­ge er inn­om fle­re gan­ger for dagen, mens en mind­re grup­pe, hoved­sa­ke­lig blant de eld­re infor­man­te­ne, beskri­ver mer spo­ra­disk bruk. Sna­pchat, Twit­ter og Insta­gram benyt­tes av man­ge av de som bru­ker Face­bo­ok. Bru­ken av sosia­le medi­er skjer i stor grad på smart­te­le­fo­nen, i noen grad på PC og blant eld­re infor­man­ter gjer­ne på nett­brett. En-til-en eller gruppe­kom­mu­ni­ka­sjon i sosia­le medi­er har for enkel­te blitt et vik­tig sup­ple­ment til bruk av SMS.

Sosia­le medi­er opp­le­ves prak­tis­ke og ver­di­ful­le av infor­man­te­ne, men man­ge er like­vel kri­tis­ke og ambi­va­len­te. Man­ge for­bin­der sosia­le medi­er med pre­sta­sjons­press og skje­ve vir­ke­lig­hets­fram­stil­lin­ger. Fle­re viser bekym­ring over­for barn og unges bruk av sosia­le medi­er, som over­våk­ning og mis­bruk av bil­der og per­son­opp­lys­nin­ger. For­eld­re til stør­re barn for­tel­ler at de bru­ker sosia­le medi­er for å føl­ge med i sfæ­rer som er vik­ti­ge for bar­na. De mener det er vik­tig å hol­de seg opp­da­tert og være til ste­de i sosia­le medi­er for å bed­re for­stå hvil­ke utford­rin­ger og mulig­he­ter bar­na møter på internett.

Mange unngår å ytre seg i sosiale medier

Sosia­le medi­er er en vik­tig nyhets­ka­nal for man­ge infor­man­ter. Nyhe­ter gjen­nom sosia­le medi­er opp­le­ves av enkel­te som «nære­re», «mer direk­te» eller mind­re medi­ert enn tra­di­sjo­nell medie­dek­ning. Et eksem­pel på det­te er når man føl­ger ord­fø­re­ren fra hjem­ste­det på Face­bo­ok og han dis­ku­te­rer kom­mune­sam­men­slå­ing med and­re. Noen føl­ger utvalg­te nyhets­si­der på Face­bo­ok og får nyhets­vars­ler. Enkel­te av infor­man­te­ne mener at de selv kan ska­pe en per­son­lig nyhets­fe­ed som er over­le­gen det medie­ne ellers kan by på.

Smart­te­le­fo­nens betyd­ning for nyhets­bru­ken øker. (foto: Colourbox)

For man­ge av våre infor­man­ter vil det der­imot være uklart hvor nyhe­ter i sosia­le medi­er kom­mer fra. De for­tel­ler at de får nyhe­ter fra Face­bo­ok, eller enda bre­de­re fra «net­tet» eller «mobi­len» uten å kun­ne rede­gjø­re for hvem som er avsen­der, hvem som har delt eller hva man selv har fore­tatt seg for at nyhe­ten skul­le duk­ke opp i nyhetsfeeden.

Fle­re trek­ker frem bred­de som et ideal for medie­dek­ning, og viser til at man kan gå glipp av saker og uli­ke per­spek­tiv om man bare har sosia­le medi­er som nyhets­kil­de. Man­ge beskri­ver en pro­ble­ma­tikk ved sosia­le medi­er som gjer­ne beteg­nes som ekko­kam­mer, som inne­bæ­rer at man eks­po­ne­res for inn­hold man alle­re­de er enig i og ikke et mang­fold av uli­ke meninger.

Forpliktelser knyttet til yrke preger bruk av sosiale medier?

Man­ge av våre infor­man­ter vegrer seg mot å ytre seg i sosia­le medi­er. Hvor­for har det seg slik? For enkel­te hand­ler det om at de ikke øns­ker å dele det sam­me inn­hol­det til alle man er til­knyt­tet i sosia­le medi­er. Infor­man­te­ne for­tel­ler om sam­men­sat­te venne­lis­ter på Face­bo­ok som rom­mer folk fra for uli­ke sfæ­rer. De fore­trek­ker å dele bil­der på Insta­gram eller Sna­pChat hvor de har mind­re omfat­ten­de venne­lis­ter. And­re vegrer seg mot reak­sjo­ne­ne de poten­si­elt kan møte i et debatt­kli­ma som kan opp­le­ves som hardt eller ube­ha­ge­lig, og der­for vel­ger å ikke dele ytrin­ger i sosia­le medier.

Sam­ti­dig fram­står yrke som en sen­tral fak­tor som pre­ger vegring mot og mode­re­ring av egne ytrin­ger i sosia­le medi­er. Det­te gjel­der infor­man­ter som repre­sen­te­rer for­skjel­li­ge makt- eller auto­ri­tets­po­si­sjo­ner i sam­fun­net, som offent­lig ansat­te innen poli­ti, barne­vern og for­valt­ning, og ansat­te innen helse og utdan­ning. Dis­se opp­le­ver yrke som en rol­le man all­tid har med seg, sam­ti­dig som de må for­hol­de seg til taus­hets­plikt eller upar­tisk­het i sosia­le medier.

Mediene gir ikke automatisk borgerne informasjonen de trenger

Norsk medie­po­li­tikk er begrun­net ut fra et ideal om at bor­ger­ne skal være infor­mer­te, og Sta­ten påleg­ges et ansvar for å leg­ge til ret­te for en offent­lig sam­ta­le. Men hvor­dan bidrar medie­bruk til sam­funns­ori­en­te­ring eller det vi kal­ler for offent­lig tilknytning?

Fle­re mener at nyhets­me­die­ne var bed­re før

Stu­di­en viser at alle infor­man­te­ne er opp­tatt av bor­ger­plik­ten, og mener at det er vik­tig å stem­me ved valg. Like­vel er det blant en del av infor­man­te­ne våre en tyde­lig opp­le­vel­se av avstand til poli­tik­ken. Det­te kan ta form av følel­ser av fjern­het til de som sty­rer, kri­tikk av kynis­me og brut­te løf­ter, eller en non­cha­lan­se som kom­mer til uttrykk som at det er uvik­tig hvem som sty­rer lan­det. Infor­man­te­ne har uli­ke syn på hvor vik­tig det er å føl­ge med i nyhe­ter, og hvor gren­sen går for hvor lite man kan få med seg før det blir pro­ble­ma­tisk. Noen er til­fred­se med å over­våke nyhets­bil­det nok til at de får det med seg hvis noe kata­stro­falt skjer, mens and­re uttryk­ker at det er vik­tig å føl­ge med på nyhe­te­ne som et ledd i borgerrollen.

Selv om infor­man­te­ne mener det er vik­tig å stem­me og føl­ge med gjen­nom medie­ne, opp­le­ver de ikke å bli auto­ma­tisk infor­mer­te gjen­nom sitt dag­li­ge medie­bruk. Nes­ten alle er kri­tis­ke til hvor­vidt medie­ne bidrar til å infor­me­re bor­ger­ne til å fore­ta valg. Infor­man­te­ne frem­stil­ler det å føl­ge med i nyhe­ter som en aktiv pro­sess, der man selv må ta ansvar og ini­tia­tiv. De opp­le­ver at det er mye uvik­tig stoff, mye av det sam­me, og mye som ikke angår dem. Fle­re mener at nyhets­me­die­ne var bed­re før, og noen beskri­ver å ha end­ret sin nyhets­bruk på grunn av kom­bi­na­sjo­nen av for­fall i redak­sjo­nel­le medi­er og nye digi­ta­le muligheter.

Redaksjonelle medier står fortsatt sterkt i nordmenns mediebruk

Nord­menns medie­bruk har som vist blitt mer variert og sam­men­satt, sam­ti­dig som uli­ke men­nes­ker, ofte i sam­me livs­si­tua­sjon eller yrke, har man­ge av de sam­me medie­bruks­mønst­re­ne. Bor­geri­dea­let står frem­de­les sterkt, men man­ge bru­ker sosia­le medi­er som kil­de til nyhe­ter. Hvil­ke kon­se­kven­ser har det­te for samfunnet?

Man­ge vet ikke hvor nyhe­ter de leser i sosia­le medi­er kom­mer fra, og det­te er problematisk

Som nevnt kan sosia­le medi­er bidra til et ekko­kam­mer, og at man kun eks­po­ne­res for saker som man alle­re­de er enig i. Det­te er en uhel­dig utvik­ling for demo­kra­ti­et, da det kan føre til at bor­ge­re ikke får den infor­ma­sjo­nen de tren­ger for å gjø­re infor­mer­te valg. Det­te er som kjent en opp­ga­ve de redak­sjo­nel­le medie­ne er under­lagt, men det gjel­der ikke for sosia­le medi­er. Et spørs­mål man kan stil­le seg i en slik sam­men­heng er om de redak­sjo­nel­le medie­ne er i ferd med å mis­te leser­ne sine til sosia­le medi­er. Vår stu­die viser at det­te ikke er til­fel­le. Sosia­le medi­er er en kil­de til nyhe­ter, men er for de fles­te et sup­ple­ment til en rek­ke uli­ke medi­er. Stu­di­en  viser at folk frem­de­les fore­trek­ker de redak­sjo­nel­le medie­ne for å få et hel­het­lig bil­de av nyheter.

TEMA

M

edier

88 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen