Ny studie om mediebruk: Sosiale medier viktig nyhetskanal

Nordmenns mediebruk har blitt mer kompleks, og mange vet ikke hvor nyheter i sosiale medier kommer fra, viser ny forskningsrapport.

I MeCIn-pros­jek­tets første del­rap­port fremgår det at mediebruk i min­dre grad enn før er knyt­tet til bestemte sosiale situ­asjon­er i hverda­gen, og kjen­neteg­nes av indi­vidu­ell tilpas­ning. De fleste har en sam­men­satt og vari­ert mediebruk, og kom­biner­er nye og tradis­jonelle medi­er, vis­er rapporten.

Mediebruk føl­ger livs­fas­er, og foran­dres når man fly­t­ter, fullfør­er studi­er, byt­ter jobb, får barn, går av med pen­sjon eller opplever andre endringer i livs­si­tu­asjo­nen. Sam­men­henger mel­lom mediebruk og livs­fas­er er med på å skape møn­stre også mel­lom grup­per som ikke har så mye til felles ellers. 

Stu­di­en vår vis­er at småbarns­forel­dre på tvers av ulike sosiale lag har en mediebruk som preges av dårlig tid, min­dre plass til egne inter­ess­er, min­dre plass for fordyp­n­ing i kul­tu­rut­trykk, økt fokus på medi­er og kul­tur for barn og større engas­je­ment for hen­delser i lokalsamfunnet.

Mediebruk og offentlig tilknytning

  • «Mediebruk og offentlig tilknyt­ning» er en del­rap­port fra forskn­ing­spros­jek­tet Mediebruk, kul­tur og offentlig tilknyt­ning: Infor­masjons­fri­het i “stor­dataens tid­salder” (MeCIn) ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap, UiB.
  • Last ned hele del­rap­porten (pdf).
  • Rap­porten gir en over­sikt over hov­ed­møn­stre i mediebruk, med vekt på sosiale mediers og smart­tele­fo­nens økte betydning.
  • 50 per­son­er som sam­let speil­er den norske befolknin­gen har deltatt i kval­i­ta­tive dyb­dein­ter­vju og skrevet mediedagbøker. 
  • Med­for­fat­tere av rap­porten: Bri­ta Ytre-Arne, Hal­l­vard Moe, Jan Fredrik Hov­den, Torgeir Uberg Nær­land, Hilde Sakari­assen og Ingrid Aarseth Johannessen.

Personer med høy utdanning har mer variert mediediett

For de fleste infor­man­tene våre er yrke svært vik­tig for deres mediebruk. Ulike yrk­er med­før­er ulike tid­sregimer, ikke bare i hvor mye en fritid en har, men også i ulik aksept for å bruke medi­er gjen­nom arbei­ds­da­gen, når man kan bruke medi­er (for eksem­pel ved skif­tar­beid), hvilke medi­er en har til­gang til (for eksem­pel papi­ravis­er på jobb) eller rent prak­tisk kan bruke (for eksem­pel sjåfør­er og mask­in­førere), og hvilke muligheter en har for å snakke med kol­le­gaer og andre om medieinnhold.

Et gjen­nomgående trekk i mate­ri­alet vårt er at per­son­er med høy utdan­ning ofte har en mer vari­ert mediedi­ett, spe­sielt når det gjelder nyheter. De bruk­er oftere papi­ravis­er, og mange flere ulike papir- og net­tavis­er, også gjerne fagre­laterte medi­er. De med lavere utdan­ning opp­gir færre net­tavis­er eller at de får nyhetene primært via Facebook.

Sosiale medier oppleves som nyttige, men problematiske

Infor­mantenes bruksmøn­stre på sosiale medi­er samsvar­er med sta­tis­tikk og andre studi­er — Face­book frem­står som vik­tigst og her har de fleste pro­fil. Mange er innom flere ganger for dagen, mens en min­dre gruppe, hov­ed­sake­lig blant de eldre infor­man­tene, beskriv­er mer spo­radisk bruk. Snapchat, Twit­ter og Insta­gram benyttes av mange av de som bruk­er Face­book. Bruken av sosiale medi­er skjer i stor grad på smart­tele­fo­nen, i noen grad på PC og blant eldre infor­man­ter gjerne på net­tbrett. En-til-en eller grup­pekom­mu­nikasjon i sosiale medi­er har for enkelte blitt et vik­tig sup­ple­ment til bruk av SMS.

Sosiale medi­er oppleves prak­tiske og verdi­fulle av infor­man­tene, men mange er likev­el kri­tiske og ambiva­lente. Mange forbinder sosiale medi­er med prestasjon­s­press og skjeve virke­lighets­fram­still­inger. Flere vis­er bekym­ring over­for barn og unges bruk av sosiale medi­er, som overvåkn­ing og mis­bruk av bilder og per­son­op­plysninger. Forel­dre til større barn forteller at de bruk­er sosiale medi­er for å følge med i sfær­er som er vik­tige for bar­na. De men­er det er vik­tig å holde seg opp­datert og være til stede i sosiale medi­er for å bedre forstå hvilke utfor­dringer og muligheter bar­na møter på internett.

Mange unngår å ytre seg i sosiale medier

Sosiale medi­er er en vik­tig nyhet­skanal for mange infor­man­ter. Nyheter gjen­nom sosiale medi­er oppleves av enkelte som “nærere”, “mer direk­te” eller min­dre mediert enn tradis­jonell mediedekn­ing. Et eksem­pel på dette er når man føl­ger ord­før­eren fra hjem­st­edet på Face­book og han diskuter­er kom­mune­sam­menslåing med andre. Noen føl­ger utval­gte nyhetssider på Face­book og får nyhetsvarsler. Enkelte av infor­man­tene men­er at de selv kan skape en per­son­lig nyhets­feed som er over­legen det medi­ene ellers kan by på.

Smart­tele­fo­nens betyd­ning for nyhets­bruken øker. (foto: Colourbox)

For mange av våre infor­man­ter vil det der­i­mot være uklart hvor nyheter i sosiale medi­er kom­mer fra. De forteller at de får nyheter fra Face­book, eller enda bredere fra “net­tet” eller “mobilen” uten å kunne redegjøre for hvem som er avsender, hvem som har delt eller hva man selv har fore­tatt seg for at nyheten skulle dukke opp i nyhetsfeeden.

Flere trekker frem bred­de som et ide­al for mediedekn­ing, og vis­er til at man kan gå glipp av sak­er og ulike per­spek­tiv om man bare har sosiale medi­er som nyhet­skilde. Mange beskriv­er en prob­lematikk ved sosiale medi­er som gjerne beteg­nes som ekkokam­mer, som innebær­er at man eksponeres for innhold man allerede er enig i og ikke et mang­fold av ulike meninger.

Forpliktelser knyttet til yrke preger bruk av sosiale medier?

Mange av våre infor­man­ter veg­r­er seg mot å ytre seg i sosiale medi­er. Hvor­for har det seg slik? For enkelte han­dler det om at de ikke ønsker å dele det samme innhold­et til alle man er tilknyt­tet i sosiale medi­er. Infor­man­tene forteller om sam­men­sat­te ven­nelis­ter på Face­book som rom­mer folk fra for ulike sfær­er. De fore­trekker å dele bilder på Insta­gram eller SnapChat hvor de har min­dre omfat­tende ven­nelis­ter. Andre veg­r­er seg mot reak­sjonene de poten­sielt kan møte i et debat­tk­li­ma som kan oppleves som hardt eller ube­hagelig, og der­for vel­ger å ikke dele ytringer i sosiale medier.

Sam­tidig fram­står yrke som en sen­tral fak­tor som preger veg­ring mot og mod­erering av egne ytringer i sosiale medi­er. Dette gjelder infor­man­ter som rep­re­sen­ter­er forskjel­lige makt- eller autoritet­spo­sisjon­er i sam­fun­net, som offentlig ansat­te innen poli­ti, barn­ev­ern og for­valt­ning, og ansat­te innen helse og utdan­ning. Disse opplever yrke som en rolle man alltid har med seg, sam­tidig som de må forholde seg til taushet­sp­likt eller upar­tiskhet i sosiale medier.

Mediene gir ikke automatisk borgerne informasjonen de trenger

Norsk mediepoli­tikk er begrun­net ut fra et ide­al om at borg­erne skal være informerte, og Stat­en pålegges et ans­var for å legge til rette for en offentlig sam­tale. Men hvor­dan bidrar mediebruk til sam­funnsori­en­ter­ing eller det vi kaller for offentlig tilknytning?

Flere men­er at nyhetsme­di­ene var bedre før

Stu­di­en vis­er at alle infor­man­tene er opp­tatt av borg­er­p­lik­ten, og men­er at det er vik­tig å stemme ved valg. Likev­el er det blant en del av infor­man­tene våre en tydelig opplevelse av avs­tand til poli­tikken. Dette kan ta form av følelser av fjern­het til de som styr­er, kri­tikk av kynisme og brutte løfter, eller en non­cha­lanse som kom­mer til uttrykk som at det er uvik­tig hvem som styr­er lan­det. Infor­man­tene har ulike syn på hvor vik­tig det er å følge med i nyheter, og hvor grensen går for hvor lite man kan få med seg før det blir prob­lema­tisk. Noen er til­fredse med å overvåke nyhets­bildet nok til at de får det med seg hvis noe katas­tro­falt skjer, mens andre uttrykker at det er vik­tig å følge med på nyhetene som et ledd i borgerrollen.

Selv om infor­man­tene men­er det er vik­tig å stemme og følge med gjen­nom medi­ene, opplever de ikke å bli automa­tisk informerte gjen­nom sitt daglige mediebruk. Nesten alle er kri­tiske til hvorvidt medi­ene bidrar til å informere borg­erne til å fore­ta valg. Infor­man­tene frem­stiller det å følge med i nyheter som en aktiv pros­ess, der man selv må ta ans­var og ini­tia­tiv. De opplever at det er mye uvik­tig stoff, mye av det samme, og mye som ikke angår dem. Flere men­er at nyhetsme­di­ene var bedre før, og noen beskriv­er å ha endret sin nyhets­bruk på grunn av kom­bi­nasjo­nen av for­fall i redak­sjonelle medi­er og nye dig­i­tale muligheter.

Redaksjonelle medier står fortsatt sterkt i nordmenns mediebruk

Nord­menns mediebruk har som vist blitt mer vari­ert og sam­men­satt, sam­tidig som ulike men­nesker, ofte i samme livs­si­tu­asjon eller yrke, har mange av de samme mediebruksmøn­strene. Borg­eride­alet står fremde­les sterkt, men mange bruk­er sosiale medi­er som kilde til nyheter. Hvilke kon­sekvenser har dette for samfunnet?

Mange vet ikke hvor nyheter de leser i sosiale medi­er kom­mer fra, og dette er problematisk

Som nevnt kan sosiale medi­er bidra til et ekkokam­mer, og at man kun eksponeres for sak­er som man allerede er enig i. Dette er en uheldig utvikling for demokrati­et, da det kan føre til at borg­ere ikke får den infor­masjo­nen de trenger for å gjøre informerte valg. Dette er som kjent en opp­gave de redak­sjonelle medi­ene er under­lagt, men det gjelder ikke for sosiale medi­er. Et spørsmål man kan stille seg i en slik sam­men­heng er om de redak­sjonelle medi­ene er i ferd med å miste leserne sine til sosiale medi­er. Vår studie vis­er at dette ikke er til­felle. Sosiale medi­er er en kilde til nyheter, men er for de fleste et sup­ple­ment til en rekke ulike medi­er. Stu­di­en  vis­er at folk fremde­les fore­trekker de redak­sjonelle medi­ene for å få et hel­hetlig bilde av nyheter.

TEMA

M

edier

99 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen