– Viktige stemmer kan forsvinne

Nesten 1 av 3 som utsettes for hatefulle ytringer i sosiale medier sier de vil bli mer forsiktige med å dele meningene sine. Det viser den første norske undersøkelsen om hatefulle ytringer.

– Å bli utsatt for hate­ful­le ytrin­ger får størst kon­se­kven­ser for kvin­ner og per­soner med inn­vand­rer­bak­grunn, sier fors­ker Audun Flad­moe ved Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning (ISF). Han tror vik­ti­ge stem­mer kan for­svin­ne fra debat­ter på internett. 

Norsk ytringsklima

9. juni ble boken Boun­da­ry Strugg­les. Con­te­sta­tions of Free Speech in the Nor­we­gi­an Pub­lic Sphe­re lan­sert. Den sprin­ger ut av pro­sjek­tet «Sta­tus for ytrings­fri­he­ten i Nor­ge 2015–2017». Boken er fritt til­gjen­ge­lig for lesing på nett og ned­las­ting. Pro­sjek­tet har vært ledet av ISF, ini­tiert og finan­siert av Fritt Ord. 

Tema for boken er hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offent­lig­het. I uli­ke kapit­ler bely­ses blant annet utvik­lin­gen av dis­ku­sjo­ner om reli­gion, inn­vand­ring og ytrings­fri­het i Nor­ge og hvor­dan rom­met for ytrings­fri­het og menings­mang­fold opp­le­ves (les hoved­kon­klu­sjo­ner på norsk fra boken).

Audun Flad­moe er en av fors­ker­ne bak stu­di­en av hate­ful­le ytrin­ger i norsk offent­lig­het (foto: Insti­tutt for samfunnsforskning)

Audun Flad­moe og fors­ker­kol­le­ga Mar­jan Nadim har skre­vet et kapit­tel om omfang og kon­se­kven­ser av hate­ful­le ytrin­ger i sosia­le medi­er. I fjor gjen­nom­før­te de to pro­sjek­ter i sam­ar­beid med den pri­va­te stif­tel­sen KUN og advo­kat Jon Wes­sel-Aas, på opp­drag fra Jus­tis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet og Bar­ne-, ung­doms- og fami­lie­di­rek­to­ra­tet, som kunn­skaps­grunn­lag for regje­rin­gens stra­te­gi mot hate­ful­le ytrin­ger 2016–2020.

Dis­se pro­sjek­te­ne had­de blant annet som mål å vur­de­re forsk­ning som bely­ser omfan­get av hate­ful­le ytrin­ger på net­tet, hvem som er spe­si­elt utsatt, hvem som pro­du­se­rer hate­ful­le ytrin­ger og hva som dri­ver dem. I til­legg ble det ana­ly­sert data fra uli­ke under­sø­kel­ser som kan bely­se omfan­get av hate­ful­le og and­re ube­ha­ge­li­ge ytrin­ger i Norge.

– Det er et tema med økt fokus de sis­te åre­ne, men frem­de­les er det fors­ket lite på hate­ful­le ytrin­ger både nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt, sier Fladmoe. 

Vern mot krenkelse?

En utford­ring er at defi­ni­sjo­ne­ne av hate­ful­le ytrin­ger ikke er ens. Arbei­det mot hate­ful­le ytrin­ger har også blitt kri­ti­sert. Ved lan­se­ring av regje­rin­gens erklæ­ring mot hate­ful­le ytrin­ger i novem­ber 2015 sa stats­mi­nis­ter Erna Sol­berg at «den enkel­tes rett til ikke å utset­tes for ytrin­ger som opp­le­ves kren­ken­de og er såren­de [skal] beskyttes». 

Det ble kri­ti­sert blant annet av Ani­ne Kier­ulf, fors­ker ved Sen­ter for Men­neske­ret­tig­he­ter ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. – Man har ingen rett til ikke å bli kren­ket eller såret, sa Ani­ne Kier­ulf den gang til Vox Pub­li­ca. Rei­dun Kjel­ling Nybø i Norsk Redak­tør­for­ening nek­tet å skri­ve under erklæ­rin­gen. – Hvis vi skal bekjem­pe alle ytrin­ger som opp­le­ves kren­ken­de og såren­de, blir det ikke noe ytrings­rom igjen, sa Kjel­ling Nybø.

§ 185. Hate­ful­le ytringer
«Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring,» heter det i straffe­lo­vens para­graf 185.

Slik defi­ne­res hate­ful­le ytrin­ger i loven: «Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opprinnelse,
b) reli­gion eller livssyn,
c) homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d) ned­sat­te funksjonsevne.»

I tid­li­ge­re under­sø­kel­ser fra «Sta­tus for ytrings­fri­he­ten» har over 20 pro­sent sagt at de har opp­levd ube­ha­ge­li­ge eller ned­la­ten­de kom­men­ta­rer på nett. I Flad­moe og Nadims nye forsk­ning tas det utgangs­punkt i en under­sø­kel­se som i stør­re grad prø­ver å fan­ge opp hate­ful­le ytrin­ger slik de er defi­nert i straffe­lo­vens para­graf 185 (se fakta­boks). Det vil si ned­ver­di­gen­de, tru­en­de, tra­kas­se­ren­de eller stig­ma­ti­se­ren­de ytrin­ger på grunn av hud­far­ge, etni­si­tet, nasjo­na­li­tet, reli­gion, sek­su­ell ori­en­te­ring eller funksjonsevne. 

Kan bli mer forsiktige i sosiale medier

1,6 pro­sent av majo­ri­tets­be­folk­nin­gen sva­rer ja på spørs­må­let om de har opp­levd hate­ful­le ytrin­ger i sosia­le medi­er ret­tet mot de grunn­la­ge­ne som er ver­net i straffe­lo­ven, mot 7 pro­sent av per­soner med inn­vand­rer­bak­grunn. Spørs­må­let er besvart av 5054 respon­den­ter, uav­hen­gig av mediebruk. 

– Er 1,6 pro­sent et lavt antall?
– Om noe er lite eller mye, er all­tid et vans­ke­lig spørs­mål og vil sik­kert vur­de­res ulikt avhen­gig av stå­sted. Vi kan imid­ler­tid ikke for­ven­te et stort tall når vi avgren­ser til de ver­ne­de grunn­la­ge­ne, som jo er ment å ver­ne mino­ri­tets­grup­per. Had­de vi spurt enkelt­grup­per vil­le tal­let vært høy­ere, sier Fladmoe.

Iføl­ge Flad­moe fin­nes ikke sam­men­lign­ba­re under­sø­kel­ser utenlands. 

– Fle­re menn enn kvin­ner sva­rer ja på spørs­må­let, og fle­re unge enn gam­le, sier Fladmoe. 

Og det er en risi­ko for­bun­det med å være aktiv på sosia­le medi­er: Blant de som ofte deler egne menin­ger på inter­nett er det en over­re­pre­sen­ta­sjon av folk som har opp­levd hate­ful­le ytringer.

FAKTA OM UNDERSØKELSEN: 

  • Webpa­ne­let til TNS Gal­lup (Gal­lup­pa­ne­let), juni 2016.
  • 5054 respon­den­ter del­tok. Det­te var en omfat­ten­de under­sø­kel­se om mediebruk.
  • Tre av spørs­må­le­ne hand­let om hate­ful­le ytrin­ger: 1. har mot­tatt, 2. hvil­ke grunn­lag, 3. har det ført til mind­re vil­lig­het til å uttryk­ke mening offentlig.
  • Kil­de: Insti­tutt for samfunnsforskning

På opp­føl­gings­spørs­mål om den­ne opp­le­vel­sen gjør at de kom­mer til å bli mer for­sik­ti­ge med å dele sin mening offent­lig, sva­rer 66 pro­sent nei. 27 pro­sent sva­rer ja. 

– Det kan se ut som om hate­ful­le ytrin­ger får størst kon­se­kven­ser for kvin­ner og dem med inn­vand­rer­bak­grunn. De sva­rer i stør­re grad enn menn og majo­ri­tets­be­folk­nin­gen ellers at de kom­mer til å være mer for­sik­ti­ge, sier Fladmoe. 

Han tror en kon­se­kvens av det­te er at noen ikke øns­ker å enga­sje­re seg, eller trek­ker seg til­ba­ke og ikke ytrer seg i sam­me grad som før. 

– Det­te kan føre til at vik­ti­ge stem­mer for­svin­ner fra debat­ter på inter­nett, eller grup­per blir under­re­pre­sen­tert, mener Fladmoe. 

Avsendere: Voksne menn overrepresentert

Flad­moe mener det trengs fle­re stu­di­er av omfan­get av hate­ful­le ytrin­ger, stu­di­er blant mino­ri­tets­grup­per og stu­di­er av avsen­der­ne av hate­ful­le ytringer. 

– Hvem er avsen­der­ne? Hva moti­ve­rer dem? Fra and­re stu­di­er som har for­søkt å fan­ge opp moti­va­sjo­nen bak hatyt­rin­ger, vet vi at hat ikke nød­ven­dig­vis er det vik­tigs­te. Kjed­som­het og at avsen­der ikke reflek­te­rer sterkt over hva han/hun gjør er ofte vik­ti­ge­re, sier Fladmoe. 

Nett­hets er et tema i sko­len, men iføl­ge tid­li­ge­re under­sø­kel­ser fra USA er voks­ne menn over­re­pre­sen­tert blant netthetsere. 

– Det er vik­tig å bevisst­gjø­re ung­dom. Men forsk­nin­gen viser at godt voks­ne menn står bak mye nett­hets og vir­ker å ha en høy­ere aksept for nett­hets. Her er det gjer­ne vans­ke­li­ge­re å tref­fe med til­tak, sier ISF-fors­ker Audun Fladmoe.

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

37 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen