Regjeringen boikotter innsyn

Lak­mustesten på åpen­het er ikke evnen til å sende ut titusen­vis av ukon­tro­ver­sielle doku­menter på fore­spørsel. Ei heller på vil­jen til å gi vel­regis­serte inter­vjuer i forbindelse med nye rapporter.

Lak­mustesten er hva reg­jerin­gen og dens appa­rat gjør når de log­gfør­er doku­menter i kon­tro­ver­sielle sak­er og hvor­dan de møter innsyn­skrav og inter­vju­fore­spørsler fra jour­nal­is­ter på sporet av sak­er som kan med­føre kri­tikk mot den samme regjeringen.

Nærmere 40 av 63 innsendte rap­porter til årets SKUP-kon­fer­anse, arrangert av Stif­telsen for en kri­tisk og under­søk­ende presse, beskriv­er til dels bety­delige prob­le­mer med til­gang til offentlige doku­menter og til kilder på departe­ments- og regjeringsnivå.

I sak etter sak kunne grave­jour­nal­is­tene på årets SKUP-kon­fer­anse fortelle om offentlige myn­digheters sys­tem­a­tiske trener­ing av innsyns­begjæringer og klager. I noen sak­er har en vesentlig del av doku­mentene aldri har fun­net veien til postjour­na­lene, eller doku­menter er jour­nalført lenge etter at de er sendt.

Dette er en kjent metode for å unndra seg en opplyst debatt eller debatt i det hele tatt.

SKUP-vinner i innsynskrig

Dag­bladet-jour­nal­ist Kristof­fer Ege­berg vant en meget velfort­jent SKUP-pris. Både Ege­bergs sak og en rekke andre grave­pros­jek­ter som ble pre­miert og hyl­let på årets SKUP-kon­fer­anse, vis­er at den under­søk­ende jour­nal­is­tikken står sterkt i Norge.

Ege­berg har avs­lørt norske myn­digheters salg av tidligere marine­fartøy­er til beryk­t­ede krigsh­er­rer og paramil­itære sel­skaper i Vest-Afri­ka. Både Ege­berg og den påføl­gende granskn­ing doku­menter­er at Forsvarets logis­tikko­r­gan­isas­jon må ha visst hva de gjorde, og at bety­delig infor­masjon om transak­sjonene har gått helt til topps i Forsvars­de­parte­mentet og Utenriksdepartementet.

Dag­bladets første nettsak om Nige­ria-båtene fra juni 2014.

Kristof­fer Ege­bergs avs­løringer har avst­ed­kom­met granskninger, en loven­dring og en kom­mende stort­ing­shøring. Tre per­son­er er sik­tet for kor­rup­sjon i en pågående norsk-britisk poli­ti­et­ter­forskn­ing. Sal­get av fartøyene er en sjokkerende og sam­funns­mes­sig vik­tig his­to­rie. Men vik­tig er også denne pas­susen i Ege­bergs metoderapport:

Det har vært krevende å erfare det jeg opplever som offentlige myn­digheters sys­tem­a­tiske trener­ing, motar­bei­d­ing og hem­me­lighold i sak­en. En kan sette spørsmål­stegn ved om hæren av infor­masjon­sråd­gi­vere som i dag dan­ner forsvarsver­ket mel­lom media og de ulike departe­mentene job­ber for åpen­het og tjen­er det norske demokrati­et, eller først og fremst er satt der til å beskytte eget byråkrati og egen ledelse.

Svarer bare på e‑post

Han opplever at alle spørsmål kreves sendt på e‑post. Det gis ingen frie intervjuer.

I åtte måned­er forsøk­er han å få et inter­vju direk­te med forsvarsmin­is­teren – ikke sitater sendt på e‑post via en infor­masjon­sråd­giv­er. Det er blitt nektet.

Forsvarsmin­is­teren skrev der­i­mot et leserinn­legg i Dag­bladet om at sak­en var tabloidis­ert og at Ege­berg hadde drukket for mye tran.

Ege­berg fikk tips om at mys­tiske gjester på Haakonsvern kunne være rep­re­sen­tan­ter for paramil­itære i Vest-Afri­ka. Han ville ha innsyn i besøk­sloggen. Da skjer dette: Muntlig får han opplyst at det er kjapt å gjøre slike søk i loggen. Han ber om innsyn og får avs­lag av hen­syn til rikets sikker­het. Han vis­er til at Forsvaret sier det er et sivilt salg. Da får han i prin­sip­pet med­hold, men blir nek­tet innsyn for­di det er for arbei­d­skrevende. Så avgrenser han søket, men får nytt avs­lag. Denne gang begrun­net i forhold­et til fremmede makter.

Først når han pub­lis­er­er i Dag­bladet at «fremmede mak­ter» har vært på Håkonsvern i sak­ens anled­ning, får han – etter fem måned­er – innsyn. Forsvarsmin­is­teren får nem­lig trøbbel med å forsvare besøket av fremmede mak­ter, etter­som hun har skrevet til Stortinget at det dreier seg om et sivilt salg og et sivilt besøk.

Ventet med svaret

Bergens Tidende fikk SKUP-diplom for sin avs­løring av at poli­ti­et job­bet etter en instruks om å pri­or­itere retur av lengeværende asyl­barn uten lovlig opphold som var i strid med hva justismin­is­teren og statsmin­is­teren hadde sagt i Stortinget.

22. desem­ber 2014 søk­te BT innsyn i doku­mentene Justis­de­parte­mentet noen dager før hadde over­sendt Stortingets kon­troll- og kon­sti­tusjon­skomité. BT fikk ikke formelt svar på innsyn­skravet, til tross for gjen­tat­te purringer skriftlig og muntlig. Hørin­gen finner sted 6. jan­u­ar 2015. Den 27. jan­u­ar får BT formelt svar om at det jobbes med sak­en, og først 26. feb­ru­ar får de dokumentene.

Etter offent­lighet­sloven skal doku­menter utleveres uten ugrun­net opphold, van­ligvis innen tre arbeidsdager.

Det vok­sende infor­masjon­sko­rpset spin­ner i kro­kene og organ­is­er­er for­fordel­ing av infor­masjon. Fiskeri­bladet Fiskaren spurte nylig om å få være med fisker­i­m­in­is­teren på et møte, og fikk beskjed om at pressen ikke kunne være med. Hvor­på stat­srå­den tok med seg Dagens Næringsliv.

Hvisker på bakrommet

Både Poli­ti­ets sikker­het­st­jen­este (PST) og Justis­de­parte­mentets ledelse er etter hvert blitt avvisende til å snakke åpent om Aften­postens mobilovervåkn­ingssak, som også ble pre­miert med SKUP-diplom.

Sam­tidig har appa­ratet rundt reg­jerin­gen diskutert sak­en flit­tig med andre medi­er enn Aften­posten, på bakgrunnsnivå.

SKUP-juryled­er Bernt Olufsen bekrefter at flere jour­nal­is­ter fra andre medi­er enn Aften­posten i forkant av kon­fer­ansen kon­tak­tet jurymedlem­mer med spørsmål om Aften­postens sak i et hele tatt holdt vann. Olufsen sier det er svært uvan­lig at en jury blir kon­tak­tet på den måten.

– Det er forstem­mende å lese i metoder­ap­portene om alle forsøkene på å tilsløre norsk virke­lighet. I nesten 40 av de 63 rap­portene fortelles det om myn­digheters innbitte mot­stand mot at vik­tige nyheter skal komme til folkets kunnskap, sa Olufsen i sin tale under prisutdelingen.

En velop­plagt Erna Sol­berg innledet SKUP med et fleipete tale der hun harsel­erte med at det vik­tig­ste hun hadde lært som statsmin­is­ter var å ikke svare på spørsmål. SKUP-kon­fer­ansen ble avs­lut­tet med en bit­ter bis­mak av akku­rat det utsagnet.