Flere unge skrur på valgkanalen

Hvorfor økte valgdeltagelsen kraftig blant de yngste velgerne ved stortingsvalget i 2013?

«En stemme kan gjøre stor forskjell. Ta for eksem­pel Erik Skut­le og Audun Lys­bakken, de konkur­rerte om å komme inn, det var veldig få stem­mer som skilte dem», forteller en første­gangsvel­ger til meg i inter­vju. Vi sit­ter på café og diskuter­er den økte val­gdelt­agelsen ved høstens stort­ingsvalg. Jeg ønsker å finne ut hva som motiver­er unge til å delta i valg. 

«Det var helt klart vik­tig for meg å vite at det var få stem­mer som skilte de to kan­di­datene, da følte jeg at min stemme virke­lig telte». Han tar en stor slurk av kaf­fen, og fort­set­ter: «Jeg gid­der å stemme for­di jeg synes det er vik­tig at de jeg tror på får sjansen til å styre. Jeg har mine meninger, og det er min måte å få frem hva jeg men­er på». 

Ved høstens stort­ingsvalg stemte 66,5 pros­ent av første­gangsvel­gerne. Dette er en sterk økn­ing i val­gdelt­agelsen blant de yng­ste vel­gerne. Selv om unge vel­gere også ved dette val­get del­tok i min­dre grad enn eldre, har avs­tanden mel­lom gen­erasjonene blitt min­dre. Hva kan fork­lare den økte valgdeltagelsen?

Brudd med langsiktig trend

De siste tiårene har val­gdelt­agelsen vært lav og synk­ende blant unge i de fleste vestlige demokrati­er. I Norge har delt­agelses­nivået blant første­gangsvel­gere, alt­så de fra 18–21 år, vært sta­bilt lavt på rundt 55 pros­ent siden slut­ten av 1990-tal­let. Dette er ca. 20 pros­ent­po­eng min­dre enn resten av befolknin­gen generelt.

Fig­urene under (klikk på/berør søy­lene for å se tal­lene) vis­er at unge jevnt over i min­dre grad enn eldre bruk­er stem­meretten, både ved lokalvalg og ved stort­ingsvalg. Blant første­gangsvel­gere var det en nedgang i pros­en­tande­len som stemte ved stort­ingsvalg fra 72 pros­ent i 1981 til 57 pros­ent i 2009.

Ved val­get i 2013 endte den generelle delt­agelsen på 78 pros­ent, og i et notat pre­sen­ter­er Johannes Bergh tall som vis­er at val­gdelt­agelsen økte først og fremst blant yngre vel­gere (pdf). Fra 2009 til 2013 økte val­gdelt­agelsen med 1,9 pros­ent­po­eng blant vel­gerne sam­let (elek­toratet), men blant første­gangsvel­gere var det en markant økn­ing på 10 pros­ent­po­eng. Øknin­gen var også stor, 7,7 pros­ent­po­eng, blant andregangsvel­gerne. Dette er alder­s­grup­pen 22–25, som har hatt mulighet til å stemme ved et tidligere stortingsvalg. 

Val­gdelt­agelsen er lavere for lokalvalg i hele befolknin­gen, og bare kun 33 pros­ent av første­gangs stem­me­berettigede stemte i 1999 og 2007. Lokalval­get 2011 skilte seg der­i­mot også ut ved at 46 pros­ent av 18–21 årin­gene put­tet en stemmesed­del i valgurnen.

Med 58 pros­ent var delt­agelsen høy også blant 16- og 17-årin­gene som var med på forsøk­spros­jek­tet med stem­merett i 2011 — høyere enn i samtlige alder­s­grup­per opp til 30 år. Guro Ødegård og Johannes Bergh skriv­er i en kro­nikk i Aften­posten 18. desem­ber 2013 at det er de som var første­gangsvel­gere, og de som var 16 og 17 år i 2011, som løftet sta­tis­tikken ved val­get i fjor.

Økt bevissthet om valgkanalen som uttrykksform

Forskn­ing har pekt på at selv om unge de siste tiårene har brukt val­gkanalen i min­dre grad enn før, betyr ikke dette nød­vendigvis at de ikke bryr seg om poli­tikk. Unge finner andre måter å påvirke på, for eksem­pel demon­strasjon­er, aksjon­er og andre uttrykksformer. 

Det har likev­el vært en økt bekym­ring knyt­tet til tilbake­treknin­gen fra formell poli­tikk, de kon­ven­sjonelle delt­agelsesare­naene valg og par­timedlem­skap. I det rep­re­sen­ta­tive demokrati er valg det grunn­leggende, og den demokratiske delt­agelsen i valg vik­tig for å legit­imere sys­temet. En høy val­gdelt­agelse er ofte beteg­net som et av kjen­neteg­nene ved et robust demokrati.

Ødegård og Bergh argu­menter­er: «Ikke siden 1989 har så mange første­gangsvel­gere opp­søkt val­gurnene som ved årets stort­ingsvalg. Om opp­turen var­er, kan fryk­ten for et frem­tidig demokratiun­der­skudd avblås­es». Videre skriv­er de at:

Den demokratiske læringskur­ven har trolig aldri vært brat­tere for noen ung­doms­gen­erasjon­er etter kri­gen. I likhet med amerikanske og spanske unge etter hen­holdsvis ter­roren 9/11 (2001) og tog­bomben i Madrid (2004), er det hos unge vi ser en poli­tisk mobilis­er­ing i lys av slike sam­funns­g­jen­nom­gripende hendelser.

Rap­porten «Ett år etter 22.juli» kon­klu­de­rte med at i den grad det finnes en Gene­ra­sjon Utøya, har den gitt utslag i en økt bevisst­gjø­ring om ver­dien av å delta i poli­tiske par­tier og ved valg. I artikke­len «Gen­erasjon Utøya» diskuter­er jeg dette nærmere, og argu­menter­er blant annet for at poli­tikken på flere måter ble mer rel­e­vant for de unge ved at flere ung­dom­spoli­tikere ble pro­fil­ert i media og at poli­tik­erne i større grad snakket med, ikke bare til de unge. Selv om de unge selv ikke kobler poli­tikk sam­men med ter­ro­ran­grepene, ble poli­tikken og andre ung­dom­mers forhold til poli­tikk mer tydelig. 

Medienes rolle under valgkampen 2013

Mye opp­merk­somhet har vært knyt­tet til den felles kam­pan­jen de største medi­ene i Norge sam­let seg om før val­get 2013:

MIN STEMME 2013 er en kam­pan­je fra de fleste av de store avisene i Norge. Vi skal stå sam­men i forsøket på å lage en kam­pan­je som styrk­er demokrati­et gjen­nom å skape nye debat­ter, nye stem­mer og nytt kli­ma i deknin­gen av val­get 2013. Vårt mål er å inspirere flere til å bruke stemmeretten.

Til stede på Insta­gram, Face­boook og med egen nett­side hadde kam­pan­jen som mål å få opp delt­agelsen blant de unge. Arrangørene kunne feire suk­sessen når det viste seg at det fak­tisk hadde vært en for­mi­da­bel økn­ing i val­gdelt­agelsen blant de unge. 

Ødegård og Bergh kon­klud­er­er på sin side at:

Vi kan ikke si hvor stor betyd­ning mediekam­pan­jene hadde, men det er liten tvil om at et sam­let medieko­rps har stor inn­fly­telse på hva vi skal mene noe om. Da hjelper det også at bud­skapet tre­f­fer en allerede mobilis­ert mål­gruppe, mer mot­tagelig for poli­tikk og demokrati enn tidligere unge velgere.

Det at kam­pan­jen bevisst forsøk­te å ta opp ung­dom­sak­tuelle sak­er og «skrive om poli­tikk på en annen måte – slik at de unge ble inter­essert», er vik­tig. Forskn­ing har blant annet pekt på at net­topp å fokusere på aktuelle sak­er, kan­skje spe­sielt lokale sak­er, kan hjelpe å gjøre poli­tikk mer rel­e­vant for unge (Nie­mi og Junn 1998). 

Delta i valg — men hvorfor?

Hov­e­dut­for­drin­gen er å begrunne poli­tisk delt­agelse for ung­dom på en slik måte at de ser det som menings­fullt, skriv­er Kjetil Børhaug i boken “Skolen i demokrati­et — demokrati­et i skolen” (Sol­haug og Børhaug 2012). Dette er spørsmålet som må stilles: Hvor­for skal man egentlig ta seg bryet med å delta i valg? 

Det er flere måter å grun­n­gi val­gdelt­agelse som en aktivitet verdt å bruke tid på. I mange land har skolen fått i opp­gave å utdanne demokratiske borg­ere. Men to vik­tige spørsmål, både hvor­for og hvor­dan dette skal skje, er i liten grad eksem­pli­fis­ert i lære­pla­nen. I min forskn­ing på hva elever lær­er om å stemme gjen­nom skol­e­val­get, finner jeg at net­topp denne utfor­drin­gen, om hvor­for delta i valg, er vanske­lig å svare på. 

Funn fra feltar­bei­det mitt ved skol­er i 2011 og 2013 indik­er­er at skol­e­val­get, blant annet rep­re­sen­tert gjen­nom ung­dom­spoli­tik­erne i skolede­bat­ten, fokuser­er sterkt på det instru­mentelle per­spek­tivet. Til det er det knyt­tet en kost­nads-nytte-tenkn­ing. En stem­mer for å fremme egne prefer­anser, og å påvirke resul­tatet er dermed en vik­tig moti­vasjons­fak­tor for delt­agelsen. Skolen kan slik til­by det Theo Koritzin­sky (2006) kaller «demokratiske sand­kass­er”, der elevene kan lære demokratiske ferdigheter.

Valgurne brukt ved lokalvalget 2011.

Val­gurne brukt ved lokalval­get 2011.

På et overord­net nivå vil begrun­nelsen for å stemme være å skape opp­slut­ning om demokrati­et, og skol­e­val­get blir en sand­kasse der elevene kan prøve ut det å stemme. En av farene med sand­kassen er imi­dler­tid at det kan føre til avmakt blant elevene der­som de gis inntrykk av å ha reell beslut­ningsmyn­dighet, uten at dette er realiteten. For skol­e­val­get teller jo fak­tisk ikke.

I til­legg er det verdt å diskutere hvorvidt en stemme egentlig kan påvirke utfal­l­et. Aften­posten skriv­er 17. desem­ber at «mange følte at deres stemme virke­lig kom til å telle». Dette gjen­speiles også i mitt inter­vju med første­gangsvel­geren over. Det var vik­tig å vite (eventuelt tro på) at stem­men fak­tisk kunne påvirke utfal­l­et. Dette omtales som «exter­nal polit­i­cal effi­ca­cy» på fagspråket, og måles ofte i analyser som «Ved å stemme ved valg kan du virke­lig være med å påvirke resultatet».

Skol­e­val­get må der­for enten inte­gr­eres tett i resten av under­vis­nin­gen slik at elevene skjøn­ner at stemmene ikke teller, men at de kun skal øve seg på å stemme, å lære i prak­sis hvor­dan det gjøres. Eller man må øke fokuset på resul­tatet av disse val­gene i under­vis­nin­gen. I dag er det lite opp­merk­somhet om hva resul­tatet fak­tisk blir.

Noen val­gforskere, for eksem­pel Mark N. Franklin (2004), argu­menter­er for at delt­agelse ved et valg øker sannsyn­ligheten for videre delt­agelse, og at jo tidligere du deltar, jo mer sannsyn­lig er det at du vil delta senere. I så til­felle kan jo dette tyde på at valg vil fort­sette å være en rel­e­vant delt­agelseskanal for dagens gen­erasjon av norske ung­dom­mer fre­mover. Jeg tror imi­dler­tid at det vik­tig­ste for å få både første­gangsvel­gere og resten av elek­toratet til val­gur­nen er å tørre å stille spørsmålet: Hvor­for skal vi egentlig ta oss bryet med å delta i valg? 

Litteratur

Bergh, Johannes (2013): Val­gdeltakelse i ulike alder­s­grup­per. His­torisk utvikling og opp­daterte tall fra stort­ingsval­get 2013. Notat, Insti­tutt for samfunnsforskning.

Franklin, Mark N. (2004): Vot­er Turnout and the Dynam­ics of Elec­toral Com­pe­ti­tion in Estab­lished Democ­ra­cies Since 1945. Cam­bridge: Cam­bridge Uni­ver­si­ty Press.

Koritzin­sky, Theo (2006): Sam­funnskunnskap- fag­di­dak­tisk inn­føring, Universitetsforlaget.

Nie­mi, Richard G., and Jane Junn (1998): Civic Edu­ca­tion. What Makes Stu­dents Learn. New Haven and Lon­don: Yale Uni­ver­si­ty Press.

Sol­haug, Trond og Børhaug, Kjetil (2012): Skolen i demokrati­et — demokrati­et i skolen. Universitetsforlaget.

TEMA

V

alg

23 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen