Journalistikk med lang holdbarhet

Levende temasider et nytt skritt på veien mot en genuin nettjournalistikk.

Vox Pub­li­ca har over 1400 artik­ler i arkivet. Vi er over­be­vist om at mange av dem innehold­er kunnskap som har lang lev­etid. De kan med andre ord komme til nytte for stadig nye lesere. 

I en nettpub­likasjon er alt som lig­ger i arkivet i prin­sip­pet akku­rat like tilgjen­gelig som de dagsak­tuelle artik­lene. I likhet med alle andre har vi gjort lite ut av mulighetene dette skaper. Til nå. For her kom­mer Vox Pub­li­cas nye lev­ende temasider, der rel­e­vant mate­ri­ale fra eksterne data- og innhold­skilder knyttes automa­tisk til våre egne artikler. 

Vi har nå over 800 slike temasider — om per­son­er, insti­tusjon­er, land, begreper med mer. Et lite utvalg gode eksem­pler: ytrings­fri­het, Camil­la Col­lett, Kina.

Temasiden om Kina.

Temasi­den om Kina.

Kildene vi bruk­er i dag er: Dig­i­talt Museum/Norvegiana, Store norske lek­sikon, Wikipedia, Virk­somme ord. Vi ser for oss å utvide med flere kilder etter hvert. 

Et API må til

Teknisk fun­ger­er løs­nin­gen slik: Innhold­et blir hen­tet via pro­gram­mer­ings­grens­es­nit­tet (søke-API) til de respek­tive tilby­derne. Navnet på temaet for hver side blir brukt som søkestreng, og API-ene returner­er resul­tatene i XML- eller JSON-for­mat. De rel­e­vante delene av søk­ere­sul­tatet blir hen­tet ut og for­matert. I de til­fel­lene hvor et API ikke returner­er noen rel­e­vante resul­tater, vis­es ikke noe fra denne kilden.

Vi er alt­så avhengig av at innhold­skildene tilbyr et API (for å bedre til­gan­gen til Virk­somme ord, en data­base over poli­tiske taler i Norge, har vi nylig selv doku­mentert basens API).

Selve temaene er ganske enkelt “tags” eller stikko­rd som vi tilord­ner hver artikkel. Her har vi for øvrig en jobb å gjøre med å “tagge” eldre artik­ler i arkivet. Pub­lis­er­ingsverk­tøyet Word­Press inn­førte støtte for stikko­rd først noen år etter vår lanser­ing i 2006.

“Pakke inn fisk”-myten for fall

Temasi­dene er vår vari­ant av det som til vår store glede er i ferd med å bli en net­tjour­nal­is­tisk trend — fork­larende journalistikk. 

Både jour­nal­is­ter og pub­likum er vant til å tenke at gårs­da­gens nyheter i beste fall er egnet til å pakke inn fisk i. 20 år etter net­tjour­nal­is­tikkens fød­sel er det på høy tid å kvitte seg med denne forestillingen.

Antake­lig har mediefolk alltid overvur­dert attrak­tiviteten av nyhet­spo­enget og under­vur­dert nyt­ten pub­likum har av fak­ta- og kon­tek­stin­for­masjon. Spørsmålet “Hva dreier sak­en seg om?” har hatt små sjanser mot “Hva er aller siste nytt i sak­en?”. De fork­larende set­nin­gene som likev­el ofte er nød­vendi­ge for at mange lesere får mening ut av nyheten, har gjerne blitt plassert et godt stykke ned i tek­sten eller til nød i stikko­rd­spregede faktabokser.

Noen redak­sjon­er har job­bet ser­iøst med struk­tur­erte fak­ta og kon­tekst en stund. I Tysk­land kobler Spiegel egne artik­ler med bl.a. lek­sikon­da­ta. New York Times prøvde seg med opp­sum­merende artik­ler skrevet spe­sielt for temasi­dene. Guardian har både laget temasider og åpnet sitt eget arkiv for eksterne utviklere via et åpent API.

Forklarende journalistikk på moten

I USA har flere mye omtalte nyetab­leringer i det siste sør­get for mer dynamikk rundt den fork­larende jour­nal­is­tikken (og sågar pås­tander om en “wonk”-boble). Jour­nal­is­ten Ezra Klein for­lot Wash­ing­ton Post for å starte Vox, et nettst­ed som tilbyr vel så mye fork­lar­ing som nyhet. Redak­sjo­nen pro­duser­er til og med egne kort­fat­tede fak­ta­pakker i form av “kort­stokker” om utval­gte temaer (les og lær om El Niño eller Oba­macare).

Også FiveThir­tyEight, startet av Nate Sil­ver, leg­ger stor vekt på fak­ta, kon­tekst og analyse. Sil­ver ble berømt for å ha spådd resul­tatet av pres­i­dent­val­get i alle USAs del­stater i 2012. New York Times har kon­tret med sin egen vari­ant Upshot.

En måte å se utviklin­gen på er å skille mel­lom “flow” og “stock”, men­er Adam Tin­worth. Flow er de løpende nyhetssak­ene, stock er infor­masjon med lengre hold­barhet. I for­mater som papi­ravisen og radio og TV har vek­t­leg­gin­gen av fer­skvare­in­for­masjon fram­for infor­masjon med hold­barhet gitt god mening. På net­tet er det ingen grunn til ikke å omprioritere.

Hvem satser i Norge?

Fra norske mediekol­leger har jeg hørt at utvikling av fak­ta- og kon­tek­st­for­mater har blitt ned­pri­or­itert for­di man ikke er over­be­vist om at de vil til­føre kom­mer­siell ver­di. Dessuten er det alltid konkur­ranse om de interne ressursene. 

Vi håper at Vox Pub­li­cas temasider kan være et lite bidrag til norsk ideutvikling. Med små ressurs­er kan vi ikke gjøre som Vox og FiveThir­tyEight og sette en redak­sjon i sving med “hånd­laget” fork­larende jour­nal­is­tikk. Der­for har vi sat­set på automa­tis­erte løs­ninger via kilder med API — med tro på at også det å sluse leserne mot gode infor­masjon­skilder til­før­er dem nyt­tig infor­masjon og perspektiver.

Teamet som har utviklet temasi­dene er: Håvard Legreid (design), Håvar Skau­gen (pro­gram­mer­ing), Olav A. Øvre­bø (pros­jek­tledelse).

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen