Hva hadde Napoleonskrigene å bety for utviklingen av en uavhengig, norsk offentlighet? Hvilken betydning fikk bøndenes og senere arbeidernes inntog på Stortinget for den offentlige samtalen i Norge? Hva hadde Ibsens og Bjørnsons diktning å si for kvinnenes likestilling? Hva slags rolle spilte avisene i partidannelsene på 1880-tallet? Hvordan bidro kringkastingen til å bygge et nasjonalt offentlig rom i et stadig mer globalisert samfunn? Hva har digitale verktøy som Facebook og Twitter gjort med vår forståelse av skillet mellom det offentlige og det private? Dette er alle spørsmål som vil bli behandlet i det omfattende og rikt illustrerte bokprosjektet om Norsk offentlighets historie, med planlagt utgivelse ved utgangen av 2016.
På denne bloggen vil vi med jevne mellomrom publisere utvalgte dypdykk i den rike, komplekse og egentlig uuttømmelige beretningen om vår offentlighets historie. Tekstene vil presentere og problematisere enkelte hendelser, epoker og fenomen med betydning for den offentlige samtalens utvikling i Norge – helt fra da de første tidsskriftene ble trykket på 1660-tallet og frem til dagens digitale tider. Det kan også komme innlegg som tar for seg mer teoretiske problemstillinger. Noen av innleggene vil fungere som smakebiter fra det kommende bokverket, mens andre vil publiseres eksklusivt på Vox Publica. Vi vil også dekke enkelte arrangement i regi av prosjektet.
«17. mai 1893» av Christian Krohg
Vi forstår offentlighetshistorien som et grunnleggende element i historien om demokratiet både som samfunnsform og som styreform. I en demokratisk samfunnsform er offentligheten – i skarp kontrast til i totalitære regimer – til stede i ytrings- og informasjonsfriheten som oppleves konkret i alt fra daglige samtaler til et fritt og bredt kulturtilbud i og utenfor diverse (masse)medier. Som et grunnleggende element i en demokratisk styreform karakteriseres offentligheten ved en åpen, mangfoldig samtale om saker av felles interesse for samfunnets medlemmer både i den politiske og i den kulturelle delen, som det er flytende grenser mellom.
Gjennom hele fremstillingen vil politiske myndigheters ulike reguleringer av offentligheten bli belyst gjennom så vel demokratiteoretiske som juridiske betraktningsmåter, med ytringsfrihetens vilkår som sentral målestokk. Særlig danner Jürgen Habermas’ arbeid om offentlighetens strukturforvandling et viktig teoretisk utgangspunkt i de små og store fortellinger om Norsk offentlighets historie. Samtidig søker vi å tilby nye og nyanserte perspektiv på Habermas’ tradisjonelle forfallshistorie om utviklingen fra en borgerlig, sosialt avgrenset og argumenterende offentlighet til en bred, institusjonalisert og polarisert offentlighet. Heller enn å tenke, som Habermas gjorde i 1962, at den resonnerende offentlige samtale forfaller og erstattes av tautrekking mellom organiserte samfunnsinteresser, kan en betrakte offentlighetens historie som preget av et varierende spenningsforhold og en varierende balanse mellom deliberasjon og mobilisering. Offentligheten kan samtidig være en arena for saklige og argumentasjonstuftede ordskifter og en mobiliseringskanal for (et ofte passivt) publikums støtte til bestemte ideologier og verdier i drakamper mellom etablerte samfunnsinteresser – og over tid kan vektfordelingen mellom de to aspektene forandres. Betyr digitalisering og sosiale medier etter den kalde krigens slutt en ny “gullalder” for deliberasjonen? Et annet grunnleggende spørsmål handler om historiske deltakelses- og ekskluderingskriterier i vår offentlighet. Hvordan vil ulike politiske, sosiale og teknologiske krefter – mer eller mindre uavhengig av hverandre – skape nye rammer for hva slags aktører og strømninger som får plass i det offentlige rom?
Bloggens første bidrag tar særlig for seg dette sistnevnte spenningsforholdet, og viser hvordan Grunnlovens trykkefrihetsparagraf åpnet opp for nye opposisjonelle røster og nye ideologiske skillelinjer i den trykte norske offentligheten, samt hvordan kong Carl Johans politiske virkemiddel motarbeidet en slik utvikling.
Følg med!