Ligner NRK på de andre nettavisene?

Kommersielle medier klager over konkurranse fra NRK på nett. En innholdsanalyse viser: nrk.no er verken en knallhard aktualitetsportal eller en sensasjonell populæravis.

Spørsmålet om NRKs rolle i det norske medieland­skapet er for tiden oppe til debatt. I forbindelse med Kul­tur­de­parte­mentets arbeid med ny stort­ingsmeld­ing om NRK, har statskanalens plakat vært ute på høring. Et av de sen­trale spørsmå­lene i så måte er gli­dende konkur­ranse­flater – særlig NRKs tilst­ede­værelse på nye medieplat­tformer. Argu­mentet som gjerne fremmes er at NRKs dom­i­nans utkonkur­rerer de kom­mer­sielle aktørene, og truer deres innt­jen­ings­grunnlag, særlig når det gjelder nyhets­formidling på nett. 

Blant annet har VGs redak­tør Tor­ry Ped­er­sen anklaget NRKs tek­stlige nyhet­st­jen­este på inter­nett for å virke konkur­ran­sevri­dende – noe som forhin­dr­er de kom­mer­sielle aktørene fra å ta betalt for innhold på net­tet. Sam­tidig har Mediebedriftenes Lands­foren­ing hevdet at NRKs innholdsmes­sige pro­fil er for lik andre, kom­mer­sielle aktør­ers pro­fil, og bedt om at stat­en begrenser NRKs “pres­selig­nende tilbud”, alt­så kanalens “net­tavis”.

Så, hvor lik eller ulik er nrk.no de øvrige, kom­mer­sielle aktørene i det norske nettavis-landskapet?

Bakgrunn og metode

En gruppe forskere ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap har stud­ert NRKs tek­st­baserte nyhet­stil­bud på nrk.no under pros­jek­tet Mea­sur­ing Online News Con­tent (MONC). Stu­di­en er finan­siert av Rådet for anvendt medieforskn­ing og sam­men­lign­er NRKs nyhet­stil­bud på nett i 2009 og 2013. 

Alt om NRK-debatten
NRKs og all­mennkringkastin­gens framtid i et dig­i­talt mediesam­funn debat­teres aktivt. På en egen tema­side sam­ler Vox Pub­li­ca fortløpende rap­porter, debat­tinn­legg, nyhet­sopp­slag og annet bakgrunnsmateriale.

En del­studie har i den forbindelse sam­men­lignet innhold­et på nrk.no (i okto­ber 2013) med noen av de vik­tig­ste kom­mer­sielle aktørene i nyhets­markedet. Utval­get rep­re­sen­ter­er både de nasjonale pop­ulæravisene (VG og Dag­bladet), en riks­dekkende abon­nementsavis (Aften­posten), kom­mer­siell all­mennkringkast­ing (TV 2), og store region­avis­er (Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen). Stu­di­en sam­men­lign­er alt­så NRK med den andre kringkasteren i markedet, de to pop­ulære rik­savisene, og Schib­st­eds region­avis­er. Hov­ed­for­målet for denne stu­di­en har vært å under­søke i hvilken grad NRKs kan sies å “ligne på” de kom­mer­sielle aktørene, og hva forhold­et er mel­lom tilby­derne generelt sett (se metodebeskriv­else ned­er­st i artikke­len). Her har vi først og fremst forsøkt å etablere hvor de åtte nyhet­stil­by­derne befinner seg på skalaen mel­lom harde og myke nyheter, hva slags innhold­spro­fil sidene har, hvilken hen­ven­delses­form de benyt­ter og hvor mye livsstils- og tabloid­stoff sidene inneholder. 

I Norge leser direk­tøren og taxisjåføren den samme avisen

Det kan være verdt å nevne innled­ningsvis at studi­er av avis­ers mer eller min­dre myke eller pop­ulære karak­ter alltid er prob­lema­tiske. I dette til­fel­let har stu­di­en vært designet på bak­grunn av en omfat­tende lit­ter­aturgjen­nom­gang av norsk og inter­nasjon­al forskn­ing (se lit­ter­aturliste ned­er­st i artikke­len). Analy­sen har alt­så operasjon­alis­ert betyd­nin­gen av livsstil­sjour­nal­is­tikk, klien­tal­isme (en jour­nal­is­tikk som hen­ven­der seg til leseren som klient eller kon­sument heller enn som borg­er), tabloid­jour­nal­isitkk, og harde og myke nyheter, basert på etablerte defin­isjon­er og metoder i forskningslitteraturen. 

Det man må ha i mente i så måte, er at det norske medieland­skapet er mye mer homogent i sin innret­ting mot all­men­npub­likumet enn si det tyske eller det britiske, hvor forskjellen på avis­er og avistyper og deres lesere er en god del større enn i Norge. I Norge leser direk­tøren og taxisjåføren den samme avisen. Dette er ikke til­felle i andre land hvor mange av disse stu­di­ene har vært fore­tatt. Denne sære­gen­heten ved norske medi­er gjen­speiles også i funnene i analysen.

Små forskjeller i et homogent landskap

Overord­net sett vis­er stu­di­en at det ikke er så store forskjeller mel­lom de norske net­tavisene. Vi har en rel­a­tivt homogen netts­fære i dette lan­det, med en rel­a­tivt lik dag­sor­den, og en sær­preget omnibus-pro­fil på tvers av pub­likasjonene. Det vil si at norske net­tavis­er innehold­er en bland­ing av ser­iøs og let­tere jour­nal­is­tikk – akku­rat på samme måte som de tradis­jonelle papi­ravisene. Norske avis­er er alt­så primært all­men­n­medi­er som forsøk­er å kapre et all­ment pub­likum, også på nettet. 

Likev­el finner vi i analy­sen at de utval­gte tit­lene fordel­er seg mer eller min­dre forut­sig­bart langs en hard/myk-akse, selv om man må huske på at det langs denne aksen er rel­a­tivt kort avs­tand mel­lom ytter­punk­tene sam­men­lignet med andre marked­er. Nrk.no befinner seg mer eller min­dre på midten av denne aksen. I det føl­gende skal vi alt­så se på hvor­dan NRKs nett­side forhold­er seg til de øvrige tit­lene når det gjelder harde og myke nyheter, hen­ven­delses­for­men, tabloiditet og livsstil, video­bruk og innholdsprofil.

Hard/myk nyhetsprofil

Selv om den norske net­tny­hets­flo­raen har en utbredt all­men­npro­fil, vis­er funnene fra denne analy­sen at det fore­lig­ger forskjeller som er syn­lige på tvers av alle målin­gene. Slik sett kan vi gjenkjenne den mer eller min­dre forut­sig­bare dis­tribusjon langs den harde/myke nyhet­sak­sen (fig­ur 1) også i de øvrige funnene. Analy­sen vis­er at de tradis­jonelle bred­for­matavisene (Schib­st­eds region­avis­er) rep­re­sen­ter­er de hard­est nyhet­sori­en­terte utgavene i dette utval­get, mens pop­ulæravisene VG og Dag­bladet samt TV 2 lig­ger nærmere den myke enden av nyhetsskalaen. Det fore­lig­ger med andre ord fremde­les en dis­tinksjon blant net­tavisene som gjen­speil­er det skil­let som før forelå mel­lom de tabloide og de brede avisformatene. 

Aften­pos­ten har den høy­est regist­rerte ande­len harde nyhe­ter, mens Dag­bla­det og TV 2 har minst av dette stoffet

Her har vi klas­si­fis­ert nyhetsinnhold­et i hen­hold til etablerte kat­e­gori­er i forskn­ingslit­ter­a­turen, hvor defin­isjo­nen av “harde nyheter” er den som opp­når høyest grad av enighet på tvers av under­søkelser (se lit­ter­aturlis­ten). Harde nyheter er poli­tikk, uten­rik­spoli­tikk, for­valt­ning, økono­mi og vik­tige krim­sak­er. Harde nyheter verd­settes gjerne i slike analyser for­di de set­ter søkelys på vik­tige og vesentlige tema med poten­sielt store poli­tiske, sosiale og økonomiske kon­sekvenser. Innen disse kat­e­goriene finner vi også de høyest ansette jour­nal­is­tiske sjan­grene – poli­tisk jour­nal­is­tikk, krigsrap­por­ter­ing, økonomisk jour­nal­is­tikk og dekn­ing av rettsstat­en. Avis­er som innehold­er mye av dette stof­fet ans­es tradis­jonelt sett – både nor­ma­tivt og i den pro­fesjonelle prak­sis – å være såkalte kvalitet­savis­er. Aften­posten har den høyest reg­istr­erte ande­len harde nyheter, mens Dag­bladet og TV 2 har minst av dette stof­fet. Sam­tidig har Dag­bladet og TV 2s nettsider størst andel såkalte myke nyheter. 

Myke nyheter er et rel­a­tivt dif­fust kon­sept som det er prob­lema­tisk å klas­si­fis­ere, særlig i forhold til at denne kat­e­gorien gjerne innehold­er også kul­tur, sport og krim i til­legg til under­hold­ning, sen­sasjon­er og slad­der. For å forhin­dre at nyheter av en viss vesent­lighet havn­er under den myke sam­le­beteg­nelsen, har vi der­for også reg­istr­ert sak­er som kan sies å være generelle nyheter. Her havn­er gjerne sak­er som er vik­tige for mange, men som ikke krev­er umid­del­bar pub­lis­er­ing – gjerne nyheter som omhan­dler ny forskn­ing, sosiale forhold og kul­tursek­toren. I til­legg har vi forsøkt å redusere analy­sens polaris­erende karak­ter ved å kode sak­er som ikke egentlig tilhør­er noen av disse kat­e­goriene som “verken eller”. Krim, særlig krim­sak­er uten en sjokkerende vin­kling, havn­er gjerne her. Slik sett bør denne aksen utgjøre en rel­a­tivt for­nuftig bereg­n­ing av hard/myk-dis­tinksjo­nen i norske net­tavis­er. Som vi ser av fig­ur 1 lig­ger NRK et sted på midten av denne aksen, tett opp til VG når det gjelder den harde pro­filen, men rel­a­tivt langt unna VG når det gjelder myk profil. 

Figur 1: Harde/myke nyheter i 8 nettaviser, n=2658.

Fig­ur 1: Harde/myke nyheter i 8 net­tavis­er, n=2658.

Et funn som kan bidra til å støtte opp om dette bildet av hvor avisene befinner seg på hard/myk-aksen, lig­ger i nettst­e­denes innhold­spro­fil. Her har vi fore­tatt en rel­a­tivt stan­dard innhold­s­analyse og kat­e­goris­ert sak­ene på de åtte nettst­e­dene i hen­hold til sak­som­rå­dene poli­tikk, økono­mi, sam­funnsspørsmål (som helse, arbeid og utdan­ning), kul­tur, hverdagsliv (som fam­i­lie, hob­by og trafikk), krim, sport, ulykker og annet (fig­ur 2). 

Der­som vi lager en skala av denne inndelin­gen fra det harde (rep­re­sen­tert av poli­tikk og økono­mi), via det generelle (sam­funnsspørsmål og til dels kul­tur) og til de myke nyhetene (pop­ulærkul­tur, hverdagsliv, sport, krim og ulykker), finner vi alt­så mer eller min­dre samme pro­fil som i hard/myk-analy­sen. Schib­st­ed-avisene har de net­tut­gavene som pub­lis­er­er mest harde nyheter i form av poli­tikk og økono­mi (hvor Aften­posten og Bergens Tidende har mest poli­tikk, og Sta­vanger Aften­blad mest økono­mi), med NRK et hakk bak, noe foran VG, og med Dag­bladet og TV 2 som de nettsi­dene med myk­est innholdsprofil.

Figur 2: Innholdsprofil i 8 nettaviser, n= 2658.

Fig­ur 2: Innhold­spro­fil i 8 net­tavis­er, n= 2658.

Selv om vi her ikke befinner oss på detaljnivå, vis­er fig­ur 1 og fig­ur 2 de samme ten­densene, nem­lig en fordel­ing langs en akse hvor de tidligere bred­for­matene har en hard­ere pro­fil, pop­ulæravisene har en mykere pro­fil, og nrk.no befinner seg et sted på midten. NRK og VG har omtrent like mengder harde nyheter – med ulik vek­t­ing på poli­tikk og økono­mi – mens VG er betrak­telig mykere i andre enden. 

Der man kan si at NRK og VG “lign­er” hveran­dre ifølge denne analy­sen, er i det midter­ste seg­mentet som utgjør kul­tur- og hverdagslivsstoff. Går vi videre og dif­fer­en­sier­er innen disse seg­mentene, vil vi allikev­el se at det er forskjell på hva slags kul­tur og hverdagsliv disse to nettst­e­dene pri­or­iter­er, særlig hva gjelder livsstil­sjour­nal­is­tikk og tabloidis­er­ing, men også i forhold til hen­ven­delses­form og inten­dert målgruppe. 

Klientalisme

En viss forut­sig­barhet når det gjelder denne typen dif­fer­en­sier­ing i net­tavis­markedet finner vi alt­så både langs hard/myk-aksen og når det gjelder hen­ven­delses­form (fig­ur 3). Her har vi sett på i hvilken grad sak­ene på nett hen­ven­der seg til leseren som borg­er – alt­så med infor­masjon som skal bistå borg­eren i å delta i sam­fun­net og utføre sine sivile plik­ter, som å stemme ved valg – eller leseren som klient, alt­så en rettighetshaver. 

Her ser vi at region­avisene – Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen – hen­ven­der seg i større grad til leseren som borg­er enn som klient, mens til­fel­let er mot­satt hos den kom­mer­sielle kringkasteren TV 2, og pop­ulæravisene Dag­bladet og VG, hvor hen­ven­delses­for­men i større grad tiltaler leseren som klient enn borg­er. Dette kan sies å være et utslag av den særnorske for­men for jour­nal­isme (se Eide 2004), et særlig kjen­netegn ved den norske pop­ulær­presse, som plasser­er jour­nal­is­ten i posisjon mel­lom mak­ten (eller kildene) og enkelt­men­nes­ket (eller pub­likum) – her som en fork­jem­per for enkelt­men­nes­kets ret­tigheter i møte med et kri­tikkverdig poli­tisk og økonomisk system.

De fleste sak­ene pub­li­sert på nrk.no hen­ven­der seg til et gene­relt publikum

Prob­lemet som gjerne trekkes frem i forbindelse med klien­tal­isme i jour­nal­is­tikken er at leseren gjøres til “kunde” i alle henseen­der. Ikke bare i forhold til for­bruk, ret­tigheter og stat­sap­pa­ratet, men også i sin rolle som vel­ger, hvor poli­tisk jour­nal­is­tikk blir mer indi­vid­u­al­is­tisk – hvilket par­ti er best for deg og dine behov? – frem­for å fokusere på hva som er best for det kollek­tive samfunn.

Det fak­tum at det i denne analy­sen fore­lig­ger et bety­delig utslag av “verken eller” (sak­er som verken kan karak­teris­eres som borg­er-hen­vendte eller som klien­tal­isme), illus­tr­erer i hvilken grad borg­er/k­lient-dis­tinksjo­nen i norsk presse kun må ans­es som tilst­ede­værende, ikke som dominerende. Her må det alt­så under­strekes at klien­tal­isme er å anse som et trekk ved enkelte net­tavis­er i norsk medie­of­fent­lighet, men ikke nød­vendigvis det dominerende trekket.

Figur 3: Klientalisme i 8 nettaviser, n=2658.

Fig­ur 3: Klien­tal­isme i 8 net­tavis­er, n=2658.

NRK befinner seg igjen et sted på midten, som i hard/myk-kat­e­goris­erin­gen, mel­lom klien­tal­isme og borg­er­hen­ven­delsen. NRK lig­ger her mel­lom pop­ulæravisene og Schib­st­ed-nettst­e­dene, om enn noe nærmere VG enn Sta­vanger Aften­blad. Dette kan komme av at nrk.no også fun­ger­er som en por­tal til all­mennkringkasterens audio­vi­suelle pro­fil. All­mennkringkaster­sta­tusen gjen­speiles også i analy­sen av hen­ven­delses­form (fig­ur 4), hvor NRKs net­tny­heter kan sies å ha det mest generelle pub­likumet som sin mål­gruppe. De fleste sak­ene pub­lis­ert på nrk.no hen­ven­der seg til et generelt pub­likum – i mot­set­ning til et tabloid­pub­likum eller et elitepub­likum – og i større grad enn både pop­ulæravisene og regionavisene. 

Operasjon­alis­erin­gen av disse kat­e­goriene kan være noe prob­lema­tisk, men han­dler i stor grad om tilgjen­ge­lighet. Ser man på de øvrige kat­e­goriene så frem­står igjen Aften­posten og Sta­vanger Aften­blad med den “hard­este” pro­filen, i den grad de har størst andel sak­er som hen­ven­der seg til et elitepub­likum – her defin­ert som høyt utdannede, spe­sialis­erte yrkesgrup­per, særlig innen poli­tikk, finans og forskn­ing. Sak­er med en dis­tinkt tabloid hen­ven­delses­form er rene underholdnings‑, sjokk- og kuriosasak­er, mens sak­er som hen­ven­der seg til sports­fans har en viss terskel når det gjelder umid­del­bar forståelse av sak­ens “vesent­lighet” som utelukker pub­likum med liten eller ingen sportsinteresse. 

Forut­sig­bart nok har region­avisene den mest lokale hen­ven­delses­for­men, her mest i Fædrelandsven­nen, som er den min­ste og mest lokalt ori­en­terte av Schib­st­ed-avisene. Fraværet av lokalhen­ven­delsen i TV 2, VG og Dag­bladet gjen­speil­er slik sett deres karak­ter som riksme­di­er. I kat­e­gorien “annet” finner vi blant annet sak­er som har en klar kjønns- eller alder­smes­sig målgruppe. 

Figur 4: Henvendelsesform i 8 nettaviser, n=2658.

Fig­ur 4: Hen­ven­delses­form i 8 net­tavis­er, n=2658.

Langs markeds­d­if­fer­en­sier­ings­di­men­sjo­nen er det for øvrig lite prob­lema­tisk at ulike net­tavis­er hen­ven­der seg til ulike mål­grup­per. Dag­bladet, TV 2 og VG har den mest “tabloide” hen­ven­delses­for­men, noe som gjen­speil­er medi­enes kom­mer­sielle og pop­ulære karak­ter – og deres konkur­rans­esi­tu­asjon – mens denne er min­dre til stede i Schib­st­eds regionaviser. 

Slik sett kan man si at Schib­st­ed-avisenes lokale hen­ven­delses­form er med på å opp­fylle redak­sjonenes sam­funnsop­p­drag. Det samme reson­nementet skulle også tilsi at NRK opp­fyller sin rolle som all­mennkringkaster – med et for­mat som er ment å skulle nå flest mulig, uten å virke ekskluderende. 

Tabloid og livsstil

Så langt ser vi alt­så kon­turene av et medieland­skap hvor Dag­bladet og TV 2 lig­ger i den myke enden av skalaen, med Aften­posten og Sta­vanger Aften­blad i den harde enden, og NRK et sted på midten. Ser vi på hvor­dan dette gjen­speiles i ande­len tabloid- og livsstilsstoff vi finner på disse nettsi­dene, bekrefter igjen analy­sen hvor­dan medi­ene dif­fer­en­sieres langs den harde/myke nyhet­sak­sen, i den grad tabloid og livsstil må sies å tilhøre det myke nyhetsspekteret. 

Dag­bladet og VG har klart størst utslag av livsstil­sjour­nal­is­tikk, med NRK, TV 2 og region­avisene et stykke bak (fig­ur 5). Livsstilsstoff han­dler ifølge forskn­ingslit­ter­a­turen om koblin­gen mel­lom per­son­lig iden­titet og for­bruk­erkul­tur. Denne typen jour­nal­is­tikk plasser­er seg godt uten­for den poli­tiske sfære hen­i­mot opp­fat­ninger om “det gode liv”. Som denne under­søkelsen vis­er, består livsstilsstof­fet i ledende norske nettmedi­er for det meste av sak­er fra kul­tursek­toren og fritidss­færen, med særlig fokus på film, musikk og lit­ter­atur, og ikke minst dekn­ing av fjern­syns­flatene. Sportsstof­fet som er reg­istr­ert her under “sports­fan” er stoff som er vin­klet på sport som en slags hob­by eller et inter­esse­felt – et sak­som­råde alle nettst­e­dene har rel­a­tivt mye av. Analy­sen vis­er at nettsi­dene i dette utval­get har rel­a­tivt lik pro­fil på sitt livsstilsstoff, hvor nrk.no er rep­re­sen­ta­tiv i så måte, men med en god del min­dre livsstil­sori­en­ter­ing enn VG og Dagbladet. 

Figur 5: Livsstil i 8 nettaviser, målt i antall saker.

Fig­ur 5: Livsstil i 8 net­tavis­er, målt i antall saker.

Når tabloid­pro­filen som hel­het er målt i denne analy­sen, har vi tillatt kod­ing av mer enn én vin­kling per sak (fig­ur 5). Dette for å få frem et bilde av “inten­siteten” i net­tavisenes tabloid­pro­fil. Slik sett har vi ikke talt antall tabloide sak­er i utval­get, men heller reg­istr­ert antall ganger “tabloid-sen­soren” slår ut. Sak­er som han­dler om kjendis­er vil nem­lig gjerne også inneholde ele­menter av humor, melo­dra­ma eller avs­løring, for eksempel. 

Som fig­ur 5 illus­tr­erer, er det for det første kjendis­stoff, under­hold­ning og human inter­est-vin­klin­gen som karak­teris­er­er norsk tabloid­jour­nal­is­tikk. Den type karak­ter­is­tikker vi gjerne assosier­er med tabloid­sak­er – som sjokk og traumer, melo­dra­ma, sex, slad­der og skan­daler, er det egentlig rel­a­tivt lite av i disse norske net­tavisene. Langs de målte innhold­skat­e­goriene finner vi de van­lig­ste karak­ter­is­tikkene av tabloid­jour­nal­is­tikken som er å finne i norsk og inter­nasjon­al forskn­ingslit­ter­atur, samt en det særnorske for­matet vi har døpt “drøyt” – ment å beskrive sak­er som gjerne hev­er noen øyen­bryn, samt reak­sjo­nen “det der var jam­men drøyt”. Her kan det igjen være verdt å poengtere at den norske tabloiditeten ikke har samme kur­ven som tabloid­s­jan­geren i andre land, for eksem­pel Storbri­tan­nia og Tysk­land. Blant annet ser vi det ut i fra hvor få sak­er som eksplisitt spiller på sex i dette utvalget. 

I målin­gen av inten­sitet­snivået i den norske tabloid­jour­nal­is­tikken havn­er NRKs utslag i tabloiditet nest sist, før Fædrelandsven­nen – utgaven med den minst tabloide pro­filen av net­tavisene i dette utval­get. Dag­bladet og VG led­er klart an i fel­tet, med TV 2 som en god num­mer tre. Noe over­rask­ende er muli­gens at Aften­postens nettsak­er slår ut på tabloid-meteret før rik­skringkasteren, men her er det også god spred­ning i nedslaget. 

Figur 6: Tabloidvinkling i 8 nettaviser, målt i antall forekomster.

Fig­ur 6: Tabloid­vin­kling i 8 net­tavis­er, målt i antall forekomster.

Differensiering

Alt i alt vis­er analy­sen at norsk net­tjour­nal­is­tikk er rel­a­tivt homogen. Det fore­lig­ger ikke veldig store utslag hen­i­mot de harde og myke nyhetss­jan­grene i noen av utgivelsene, og det er lite som skiller norske redak­sjon­er sam­men­lignet med andre, mer polaris­erte mediemarked­er i Europa og USA. Allikev­el er det små forskjeller som kan bidra til å dif­fer­en­siere disse ulike net­tavisene. Dag­bladet er den mykeste avisen i utval­get. Dag­bladets net­tut­gave har mest tabloid­jour­nal­is­tikk, størst utslag av tabloide vin­klinger, størst grad av klien­tal­isme og mest myke nyheter. TV 2 lig­ger tett bak på en god andreplass, mens VG plasser­er seg et godt hakk bak disse to ledende populærnettstedene. 

Påstan­den om at NRK til for­veks­ling «lig­ner på» de ledende kom­mer­si­elle nett­avi­sene, må sies å ha begren­set empi­risk holdbarhet

Langs denne rel­a­tivt trange dif­fer­en­sier­ingsak­sen lig­ger alt­så NRK et sted på midten – mel­lom pop­ulæravisene og de kom­mer­sielle all­mennkringkasteren på den myke siden, og de forhen­værende bred­for­matavisene på den harde siden. Sam­men­lignet med den andre all­mennkringkasteren i markedet, TV 2, er alt­så NRK betrak­telig min­dre myk i draget. Også i forhold til lan­dets ledende net­tavis, vg.no, lig­ger NRKs pro­fil et stykke unna. VG har for øvrig hakket høyere innslag av video på sin for­side vg.no enn NRK har på sin for­side nrk.no i peri­o­den (fig­ur 7), noe som også burde dempe bekym­rin­gen for at NRK skal dominere nettmarkedet med sin audio­vi­suelle produksjon. 

Figur 7: Antall videoer på 8 nettaviser.

Fig­ur 7: Antall video­er på 8 nettaviser.

Å “ligne på” andre nettaviser

Pås­tanden om at NRK til forvek­sling “lign­er på” de ledende kom­mer­sielle net­tavisene, må alt­så sies å ha begrenset empirisk hold­barhet. NRKs nett­side er ingen knall­hard aktu­alitet­sportal, ei heller er den en sen­sasjonell pop­ulæravis. Den kan bedre beskrives som en sta­bil og vari­ert nyhets­formi­dler med all­menn hen­ven­delses­form, som har et økende fokus på sin kringkast­ing­spro­fil (se sak om øvrige funn fra analy­sen).

VG er frem­de­les mer tab­loid og livs­stils­ori­en­tert enn NRK

Hva som lig­ger i “å ligne på” i dette til­fel­let, er for øvrig et inter­es­sant spørsmål. VG-redak­tørens pås­tand om at nrk.no lign­er mer og mer på vg.no innebær­er også en opp­for­dring med neg­a­tivt fortegn. VG vil naturlig nok beskytte sin posisjon i markedet, og fryk­ter at NRK skal bli så lik vg.no at det til slutt vil utgjøre en sub­sti­tutt – noe som vil forhin­dre VG å ta betalt for sitt net­tinnhold. Ut i fra denne analy­sen kan vi imi­dler­tid berolige VGs redak­tør med at NRK ikke er mer lik VG enn andre. Begge nettst­e­dene har den all­menne nyhet­spro­filen som er van­lig i norske redak­sjon­er med nasjon­alt pub­likum, og begge har en høy andel audio­vi­suelt innhold, men det er ikke nød­vendigvis dette aspek­tet som dif­fer­en­sier­er en utgiv­er i markedet. VG er fremde­les mer tabloid og livsstil­sori­en­tert enn NRK, med en mer uttalt klien­tal­isme i hen­ven­delses­for­men. Der­som det er den pop­ulære pro­filen avisen vil beskytte, bør redak­sjo­nen heller se nærmere på hva Dag­bladet og TV 2 bedriv­er på sine nettst­ed­er. Det er nem­lig disse to kom­mer­sielle nyhet­stil­by­derne som lig­ger nærmest VGs pro­fil på net­tet, og som i så henseende utgjør den største trusse­len som substitutt. 

Der­som det der­i­mot er den harde nyhet­spro­filen VG ønsker å beskytte, så vis­er under­søkelsen at det er en viss likhet mel­lom nrk.no og vg.no. De to nettst­e­dene har omtrent like mye harde nyheter i form av poli­tikk og økono­mi. Den net­tavisen som lign­er mest på NRK og VGs “hard­het­spro­fil­er” er Fædrelandsven­nen (se fig­ur 1 og fig­ur 2), en avis som har satt opp en dig­i­tal betal­ingsløs­ning som krev­er betal­ing for om lag 50–60 pros­ent av net­tinnhold­et. Der­som VG-redak­tørens argu­men­tasjon hold­er vann, og det er umulig for kom­mer­sielle aktør­er å ta betalt i et marked hvor nrk.no utgjør en ”gratis” sub­sti­tutt, burde det tilsi at Fædrelandsven­nen ikke ville være i stand til å få sine kun­der til å abon­nere på dig­i­talt innhold. Dette er ikke til­felle. Schib­st­ed selv omtaler i så måte Feven­nens betal­ingsmurløs­ning med for­sik­tig opti­misme hva gjelder frem­tidig for­ret­ningsmod­ell, og resten av Schib­st­eds region­avis­er har etablert lig­nende løs­ninger i kjøl­van­net. Feven­nen er rik­tig­nok en region­alt dis­tribuert avis med lokalt monopol, og har der­til en eksklu­siv posisjon i sitt marked som VG ikke har. Men det er ikke på den harde nyhet­spro­filen fvn.no konkur­rerer med nrk.no – det et net­topp avisens særeg­ne lokale pro­fil som utgjør konkur­ranse­for­trin­net. Dette burde alt­så tilsi at også vg.no bør kunne konkur­rere med NRK på sin sære­gen­het – et etablert og utpreget pop­ulær­for­mat med bred dekn­ing innen en all­menn nyhet­spro­fil. Innen­for dette pop­ulær­for­matet har VG en klart større tilst­ede­værelse enn NRKs nettsider, men sterk konkur­ranse fra Dag­bladet og TV 2. 

Det er nett­opp innen­for all­menn-nyheter at befolk­nin­gens infor­ma­sjons­be­hov tje­ner på bred konkurranse

Der­som all­menn-nyhet­spro­filen er området hvor VG fryk­ter net­tkonkur­ranse fra NRK, så kan man være fris­tet til å påpeke at akku­rat her må nesten lan­det største net­tavis tåle konkur­ranse. Det er net­topp innen­for all­menn-nyheter at befolknin­gens infor­masjons­be­hov tjen­er på bred konkur­ranse mel­lom ulike redak­sjonelle miljøer. All­menn-nyheter er net­topp det – de er all­menne, og det skulle bare man­gle at ikke de to største redak­sjonelle miljøene i lan­det, med størst geografisk dekn­ing, også konkur­rerer på dette feltet. 

For begge redak­sjon­er vil denne konkur­ransen poten­sielt være skjer­pende for det jour­nal­is­tiske vir­ket. Ikke minst vil det tjene leserne, som holdes opp­datert av konkur­rerende redak­sjonelle virk­somheter, noe som også er hen­sik­ten bak mediereg­u­lerin­gen. Hvis det er slik at VG ønsker å være alene i dette markedet, og ber stat­en begrense konkur­ransen på et område der de, uten NRK, vil være ledende, så fore­lig­ger det en mis­forståelse om hva medie­mang­fold betyr. 

Metode

Sam­men­lign­ing av nettsi­dene til NRK, TV 2, Dag­bladet, VG, Aften­posten, Bergens Tidende, Sta­vanger Aften­blad og Fædrelandsven­nen. Utval­get er gjort for å kunne sam­men­ligne på et nasjon­alt plan, på tvers av pub­lis­er­ingsi­den­titeter (kringkast­ing ver­sus papi­ravis), og nasjon­alt med region­al (og lokalt). Datainnsam­ling (n=2658) ble fore­tatt ved hjelp av automa­tisk datainnhent­ing (scrap­ing) av nrk.no samt sys­tem­a­tisk innsam­ling av resterende for­sider (ved hjelp av app’en Web2Pdf). Utval­get var plan­lagt å bestå av en hel uke, men på grunn av tekniske prob­le­mer på NRKs ser­vere ble innsam­lin­gen av nrk.no man­gel­full. Analy­sen består av for­sider f.om mandag mor­gen 23. sep­tem­ber 2013 til ca. kl. 10.40 tors­dag 26. sep­tem­ber 2013. 

Kode­bo­ken består av 10 hov­ed­vari­abler som reg­istr­erer 1. Innhold (53 verdier langs kat­e­goriene poli­tikk (inklud­ert krig og ter­ror), krim (inklud­ert poli­ti­sak­er og jus), økono­mi, sam­funnsspørsmål (som arbeid, helse og sosialsek­toren), hverdagsliv (inklud­ert hob­by og fritid, fam­i­lieliv, trafikk og infra­struk­tur­sak­er), kul­tur (inklud­ert konge­hus og kuriosa), sport, ulykker og annet); 2. Sted (lokal, region­al, nasjonal/riks og uten­riks); 3. Livsstil (inklud­ert tren­ing og helse, mote og tren­der, mat og vin, reise og fritid, hus, hjem, båt, hage, hytte og bil, film og tv, teknolo­gi, musikk, lit­ter­atur, økono­mi, kar­riere og utdan­ning, fam­i­lie og oppvekst, humor og sports­fan-relaterte sak­er); 4. Tabloid (kjendis og sen­sasjon, humor, under­hold­ning og kuriosa, sjokk og katas­tro­fer, konge­hus, sex, slad­der, straff, tår­er og traumer, ekso­tisk, dra­matikk, skan­dale, liv og lære, triv­i­aliteter, avs­løring, human inter­est, mord og vold, melo­dra­ma og “drøye” sak­er); 5. Veiled­nings- og ser­vice­jour­nal­is­tikk; 6. Kam­pan­je- og ret­tighet­sjour­nal­is­tikk; 7. Pub­likumshen­ven­delse (eliter, all­men­npub­likum, lokalt pub­likum, menn, kvin­ner, tabloid pub­likum og sports­fans); 8. Borg­er eller klient; 9. Umid­del­barhet (hvorvidt sak­en krev­er umid­del­bar pub­lis­er­ing); og 10. Harde/myke/generelle nyheter (hvor harde nyheter er poli­tikk, inter­nasjon­al poli­tikk, nasjon­al sikker­het, økono­mi, finans, krig, ter­ror, offentlig admin­is­trasjon, vik­tig krim; myke nyheter er kul­tur, sport, kjendis, konge­hus, trafikku­lykker, katas­tro­fer og krim, for­bruk, livsstil, under­hold­ning, tabloid, human inter­est; og generelle nyheter er vesentlige økonomiske, sosiale eller kul­turelle sak­er som kan pub­lis­eres når som helst. I til­legg er det kodet for geografi, sjanger og video­bruk. Alle kat­e­goriene består av gjen­sidig utelukkende kat­e­gori­er, bort­sett fra Tabloid-kat­e­gorien, hvor sak­er kan kodes på flere verdier. 

Reli­a­bilitet ble testet på alle kat­e­goriene, og opp­nådde en Cohen’s kap­pa for innhold 0.84/88% (n=176), livsstil­sjour­nal­is­tikk 0.82/87% (n=123), og harde/myke nyheter (0.60/77%). Enkel enighet ble reg­net ut på binære verdier: ser­vice­jour­nal­is­tikk 91%, tabloid­jour­nal­is­tikk 77% (n=128), klien­tal­isme 59%, og hen­ven­delses­form 67% (n=116).

Litteratur

Brekken, Tove; Thor­b­jørn­srud, Kjer­sti & Aal­berg, Toril (2012) “News Sub­stance: The Rel­a­tive Impor­tance of Soft and De-Con­tex­tu­al­ized News”, i Aal­berg, Toril & Cur­ran, James (reds) (2012) How Media Inform Democ­ra­cy: A Com­par­a­tive Approach, Rout­ledge: New York, s. 64–80.

Dahlgren, Peter (1992) “Intro­duc­tion”, i Dahlgren, Peter & Sparks, Col­in (red.) Jour­nal­ism and Pop­u­lar Cul­ture, Sage: Lon­don, s. 1–23.

Eide, Mar­tin & Knight, Gra­ham (1999) “Public/Private Ser­vice: Ser­vice Jour­nal­ism and the Prob­lems of Every­day Life”, Euro­pean Jour­nal of Com­mu­ni­ca­tion, 14 (4), s. 525–547.

Eide, Mar­tin (2004) Hodet på blokken: Essays om jour­nal­is­tikk, Oslo: Gyldendal.

Hanusch, Folk­er (2012) “Broad­en­ing the Focus: The Case for Lifestyle Jour­nal­ism as a Field of Schol­ar­ly Enquiry”, Jour­nal­ism Prac­tice, 6 (1), s. 2–11.

Lehman-Wilzig, Sam N. & Selet­zky, Michael (2010) “Hard News, Soft News, ‘Gen­er­al’ News: The Neces­si­ty and Util­i­ty of an Inter­me­di­ate Clas­si­fi­ca­tion”, Jour­nal­ism, 11 (1), s. 37–56.

Mei­jer, Irene Costera (2001) “The Pub­lic Qual­i­ty of Pop­u­lar Jour­nal­ism: Devel­op­ing a Nor­ma­tive Frame­work”, Jour­nal­ism Stud­ies, 2 (2), s. 189–205.

Nguyen, An (2012) “The Effect of Soft News on Pub­lic Attach­ment to the News: Is “Info­tain­ment” Good for Democ­ra­cy?”, Jour­nal­ism Stud­ies, 13 (5–6), s. 706–717.

Ras­mussen, Ter­je (2012) Veiled­ningsjour­nal­is­tikk: Om å lede vei og å gå seg vill (Con­sumer jour­nal­ism: On guid­ing the way and loos­ing its path), i Eide, Mar­tin; Larsen, Leif Ove & Sjø­vaag, Helle (red.) Nytt på nett og brett: Jour­nal­is­tikk i foran­dring, Oslo: Uni­ver­sitets­for­laget, s. 215–230.

Reine­mann, Carsten; Stany­er, James; Scherr, Sebas­t­ian & Leg­nante, Gui­do (2012) “Hard and Soft News: A Review of Con­cepts, Oper­a­tional­iza­tions and Key Find­ings”, Jour­nal­ism, 13 (2), s. 221–239.

Van Aelst, Peter & de Swert, Knut (2009) “Pol­i­tics in the News: Do Cam­paigns Mat­ter? A Com­par­i­son of Polit­i­cal News dur­ing Elec­tion Peri­ods and Rou­tine Peri­ods in Flan­ders (Bel­gium)”, Com­mu­ni­ca­tions, 34 (2), s. 149–168.

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. […] NRK.no i dag ikke er nære konkur­renter til for eksem­pel VG.no, men det kan skyldes metode­val­get. Annen forskn­ing fra Uni­ver­sitetet i Bergen, som har lest og kat­e­goris­ert tusen­vis av enkeltar­tik­ler, sier noe […]

  2. […] en artikkel slo forsker Helle Sjø­vaag ved MONC nylig fast at de fleste norske net­tavisene er ganske like. […]

til toppen