– Vi risikerer å bli dummere

Det er en fare for at viktige debatter forsvinner mer og mer fra de store, felles møteplassene i offentligheten og inn i undergrupper på sosiale medier, mener Jostein Gripsrud.

– Den store forskjellen på norsk offent­lighet i dag og for ti år siden er sosiale medi­er. Styrken til de nye sosiale og dig­i­tale medi­ene er at alle som vil, kan pub­lis­ere. Ett prob­lem er at det er vanske­lig å bli hørt i all støyen. Og pub­likum kan, hvis de vil, holde seg unna alt og alle som stiller kri­tiske spørsmål, sier Jostein Grip­srud, pro­fes­sor ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap ved Uni­ver­sitetet i Bergen.

For ti år siden var han med og tok ini­tia­tiv til UiBs nye sat­sning­som­råde: demokrati og retts­stat. Da var demokrati allerede lansert som overord­net forskn­ing­stema ved hans eget insti­tutt. Grip­srud, som den gang var led­er for insti­tut­tet, fikk kol­le­gene med på at det skulle startes et online mag­a­sin om ytrings­fri­het og demokrati. Slik så Vox Pub­li­ca dagens lys, etter at det ble sjekket med latinkyn­di­ge at navnet var gram­ma­tisk kor­rekt og virke­lig bety­dde «den offentlige stemmen».

Fra fjærmygg til Kardashian

Tidsskriftet skulle formi­dle forskn­ing og dri­ve folkeop­plysning, og mål­grup­pen var da som nå all­ment inter­esserte lesere og alle inter­essert i demokrati og ytrings­fri­het. Hver måned besøk­er rundt 4.000 unike brukere Vox Pub­li­ca, side­vis­nin­gene per måned har vari­ert mel­lom 4.000 og 10.000 siden oppstarten.

– Hvor­for trengs små pub­likasjon­er som Vox Pub­li­ca i norsk offentlighet?

– Jeg skulle jo helst sett at det var et «norsk rik­stidsskrift» som alle jour­nal­is­ter med noen­lunde påskrud­de hoder og alle andre inter­esserte ville lese… Helt siden 1700-tal­let har det fantes mange tidsskrifter, med et min­dre pub­likum. Samti­den og Syn og Segn, startet i 1890 og 1894, er eksem­pler på pub­likasjon­er som har vært veldig vik­tige for diskusjonene i en min­dre krets, en mer eller min­dre utvidet elite.

Net­tet er et eldo­ra­do for små publikasjoner

Et tidsskrift går ikke fort ut på dato, innhold­et kan vare i mange år, og lig­ger der som en vik­tig og varig ressurs. Vox Pub­li­ca er en vari­ant innen­for den lange tidsskrifthistorien.

Net­tet er et eldo­ra­do for små pub­likasjon­er, men­er Gripsrud.

– Her kan en dri­ve blogg, diskusjon og fordyp­n­ing om alt fra fjærmygg til Kim Kar­dashi­ans høyre sko. Mange dukker opp for­di det er så enkelt og bil­lig å formi­dle på nett. Vox Pub­li­ca er et sted der tidsskrift­tradis­jo­nen og inter­net­tets mang­fold krysses.

Norsk offentlighet på 150 ord

Det er en fare for at vik­tige debat­ter forsvin­ner fra offent­ligheten og inn i sosiale medi­er der pub­likum kan velge å holde seg unna alt som er kri­tisk, der de risik­er­er å bare bli dum­mere og dummere.

– Der­for er tidsskrift som Vox Pub­li­ca, som skriv­er om demokrati, ytrings­fri­het og som utfor­dr­er tanken, så vik­tige, men­er Jostein Gripsrud.

Han fremhev­er aktuelle sak­er om inter­nasjon­al ter­ror og bidrag om his­toriske forhold som Vox Pub­li­ca på sitt beste, samt en stor vari­asjon i bidragsytere i løpet av de ti årene.

Grip­srud led­er nå pros­jek­tet Norsk offent­lighets his­to­rie, et treårig bokpros­jekt som tar for seg den norske offent­lighetens his­to­rie fra 1660 til 2016 (med egen blogg på Vox Pub­li­ca). Når han blir bedt om å gi et kort riss av vik­tige endringer innen norsk offent­lighet, gjør han det slik, på 150 ord:

– Alt før den all­menne stem­meretten ble inn­ført, hadde vi ved siden av den store, dominerende også mange under-offent­ligheter i Norge. Så kom par­ti­pressen, fil­men, kringkastin­gen og et enhetlig skolesys­tem i et etnisk ganske homogent sam­funn med tilsvarende offent­lighet. 1980-tal­let gav oss kabler og satel­lit­ter og et kringkast­ingsmonopol i oppløs­ning. Vi fikk et flerkanal­sam­funn der folk kunne bruke tid utfra sin spon­tane smak, som kunne velge vekk Grieg og Ibsen og Folke­musikkhalv­ti­men på radio. Vi fikk en opp­split­ting av pub­likum, mer forster­ket med net­tet, og sosialt relaterte smaks­grenser styrte mediekon­sumet. Fra et sam­funn der alle opplevde det samme, sam­tidig, tilbys du nå mer av det du allerede har sett før, og alt per­son­alis­eres. Det blir vanske­lig å oppret­tholde breie møtest­ed­er eller «gen­er­al-inter­est inter­me­di­aries», som Cass Sun­stein snakker om, og tilhørigheten svekkes. Men – og et vik­tig men — ekkokam­rene utvikles aldri per­fekt. Folk forhold­er seg ikke bare til medi­ene, men også til hverandre.

– Tradisjonelle medier er trege

– Hva betyr sosiale medi­er for norsk offentlighet?

– De er en berikelse, som på flere måter har utvidet det offentlige rom­met. Men det er prob­lema­tisk at de tar annon­sein­ntek­ter fra tradis­jonelle medi­er som dessuten er blitt avhengige av dem både sånn og sånn.  «Disse debat­tan­tene bør du følge på Face­book» var en tit­tel på Aftenposten.no i som­mer, etter­ful­gt av: «Vi har fått to insidere til å fortelle hvem du skal følge for å få med deg den vik­tige sam­funns­de­bat­ten». Hvor­for foregår ikke den vik­tige debat­ten i Aften­posten? Det er jo en slags nederlagserklæring.

Et hov­ed­mål for medie- og kul­tur­poli­tikken i Norge fre­mover må være å ta vare på redi­gerte kvalitetsmedier

– Face­book er mye mer umid­del­bart enn tradis­jonelle medi­er. Du kan dra i gang en debatt på Face­book klokken 22 om kvelden og før mid­natt kan du ha fått 100 inn­legg. Tradis­jonelle medi­er er tregere – og tar gjerne opp debat­ter først etter at de har sirkulert i sosiale medi­er. En kan si at temaer fra sosiale medi­er først får ordentlig gjen­nom­slag når de blir pre­sen­tert i tradis­jonelle medi­er, sier Gripsrud.

– Et hov­ed­mål for medie- og kul­tur­poli­tikken i Norge fre­mover må være å ta vare på redi­gerte kvalitetsme­di­er slik at de kan sette ulike grup­peringer og per­spek­tiv­er i kon­takt med hveran­dre. Mot­tankene der ute gjør at det ikke går til hel­vete, i alle fall ikke med en gang.

TEMA

O

ffentli
ghet

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen