Landet der ytringsfriheten svinner

Løslatelsen av Seyed Kambakhsh til tross, de som forsvarer ytringsfriheten i Afghanistan arbeider i motbakke. Hensynet til politiske allianser -- og til diverse tolkninger av islam -- veier tyngre enn lovens bokstav.

I Artikkel 34 i den afghanske grunnloven het­er det at ytrings­fri­heten er ukrenke­lig. Alle afghanere har rett til å uttrykke sine tanker gjen­nom tale, skrift og bilde eller på andre måter; og rett til å trykke pub­likasjon­er om poli­tiske spørsmål uten å varsle stat­en på forhånd. På den annen side finnes det andre para­grafer som hen­vis­er til at ingent­ing afghanske borg­ere fore­tar seg må være i strid med islam. Og de som bestem­mer hva som strid­er mot islam, er som regel sterkt kon­ser­v­a­tive skriftlærde menn.

For seks år siden, under et av mine mange besøk i Kab­ul, møtte jeg en ung amerikan­er. Han var jurist, og på spørsmål om hva han arbei­det med, svarte han “I’m writ­ing the Con­sti­tu­tion of Afghanistan.” Sikkert er det at under Karzais første reg­jer­ing satt det amerikanske råd­gi­vere i alle departe­menter som skulle ”skape demokrati” i lan­det. Men hvor forankret blir et lovverk i folket hvis pros­essen skjer på denne måten? Med sine hen­vis­ninger til religiøse tolkninger, er den afghanske grunnloven uansett et kom­pro­miss mel­lom mod­erne demokratitenkn­ing og en langt mer autoritær tenkemåte.

Fengselsdommer og fatwa

I jan­u­ar 2008 ble den unge jour­nal­ist­stu­den­ten Seyed Per­vez Kam­bakhsh (23) dømt til døden av provin­sret­ten i Mazar-i-Sharif. Han var anklaget for å angivelig laste ned en artikkel fra Inter­nett som var kri­tisk til Kora­nens kvin­nesyn. I etter­tid har Kam­bakhsh sagt at han ble tor­tur­ert til å tilstå. I Mazar ble han nek­tet ret­ten til advokat, og hele sak­en var ifølge mange obser­vatør­er en farse. Etter stort nasjon­alt og inter­nasjon­alt press ble dom­men i okto­ber i fjor omgjort ved appell­dom­stolen i Kab­ul; ikke til frifinnelse, men til 20 års fengsel.

Seyed Kambakhsh intervjuet i fengselet (stillbilde fra video, Reportere uten grenser)

Seyed Kam­bakhsh inter­vjuet i fengse­let (still­bilde fra video, Reportere uten grenser)


Denne uken kom så den over­rask­ende nyheten om at Kam­bakhsh nylig ble satt fri, et uttrykk for at pres­i­den­ten har måt­tet bøye seg for kravet om løs­la­telse – men sterke kon­ser­v­a­tive krefter vil trolig rea­gere neg­a­tivt på dette. (Vox Pub­li­ca har tidligere pub­lis­ert en artikkel om sak­en skrevet av Kam­bakhshs bror).

I fjor ble Ahmed Ghous Zal­may og kol­le­gaen Mul­la Qari Mush­taq også dømt til 20 år bak murene for å ha pub­lis­ert en dari-over­set­telse av Kora­nen uten å gjen­gi den ara­biske tek­sten. De to sit­ter ennå fengslet, og Amnesty Inter­na­tion­al har nylig gjen­tatt kravet om at de to må settes fri.

I feb­ru­ar i år ble avisen Pay­man stengt og redak­tøren kort­varig fengslet for å ha brakt en ”blas­femisk” artikkel. Ule­ma (det religiøse rådet) i Afghanistan utst­edte en fat­wa mot avisen for artikke­len, som han­dlet om en bul­gar­sk kvinne som stilte tvil ved alle pro­feti­er, inklu­sive de kristne og mus­limske. Den øver­ste dom­meren uttryk­te at Afghanistan ikke tåler anti­is­lam­sk pro­pa­gan­da. Pay­man tryk­te dernest unnskyld­ninger for å red­de avisens skinn. 

Reporter i amerikansk fengsel

Den unge reporteren Jawed ’Jojo’ Ahmed, stringer for kanadisk TV, opplevde å bli arrestert, ikke av sine lands­menn, men av kanadiske sol­dater, og over­lev­ert til amerikan­erne. Fra okto­ber 2007 satt han bak lås og slå i det USA-kon­trollerte fengslet ved Bagram-basen uten­for Kab­ul. Det hør­er med til his­to­rien at AIHRC, den afghanske uavhengige men­neskerettsor­gan­isas­jo­nen, ledet av tidligere kvin­ne­m­i­nis­ter og visepres­i­dent i Afghanistan Dr. Sima Samar, gjen­tat­te ganger har prøvd å få adgang til fan­gene i Bagram uten å lykkes. Amerikan­erne har stilt krav som det er umulig for organ­isas­jo­nen å god­ta, for­t­alte hun under­teg­nede under et besøk i 2007, og en av hennes kol­leger bekreftet dette i mai 2009. 

Ahmed ble løs­latt i sep­tem­ber 2008, og kunne da fortelle kol­leger fra inn- og utland at han var nek­tet adgang til advokat og ble tor­tur­ert i fengslet. Han erk­lærte at han ville skrive bok om erfarin­gene sine. Det rakk han ikke. Under et opphold i Kan­da­har, 10. mars i år, ble han drept av to menn på motorsykkel. Myn­dighetene var raske med å erk­lære at Tal­iban sto bak drapet, mens andre kilder hold­er dette mer åpent. Kan han ha blitt drept for­di han bar på ube­hagelige sannheter? 

Ifølge ankla­gen ble ’Jojo’ tatt til fange for­di han hadde tele­fon­num­mer og adress­er til noen Tal­iban-kon­tak­ter på seg da han ble arrestert. Afghanske jour­nal­is­ter møter sanksjon­er om de vil inter­vjue rep­re­sen­tan­ter for Tal­iban. Uten­landske medi­er er like fullt ofte inter­essert i å vite hva ulike rep­re­sen­tan­ter for denne beveg­elsen men­er. Adressene kan med andre ord ha vært i Ahmeds besit­telse på grunn av hans jour­nal­is­tiske arbeid for kanadiske medier. 

Truet på livet i parlamentet

Poli­tiske ytringer er slett ikke helt frie i det afghanske par­la­mentet, Loia Jir­ga. Den unge par­la­men­tarik­eren Malalai Joya ble i 2007 utvist etter å ha kom­met med ganske direk­te anklager mot krigsh­er­rene som utgjør et kon­ser­v­a­tivt tyn­gdepunkt i for­sam­lin­gen. Hun sam­men­lignet den ved et til­felle med en zool­o­gisk hage, men tok seg inn ved å si at det kan­skje var en fornærmelse mot dyrene.

Malalai Joya - modig politiker (foto: Elisabeth Eide)

Malalai Joya — modig poli­tik­er (foto: Elis­a­beth Eide)

Harsk språk­bruk? Det mente flere av hennes kol­leger, men en gruppe demokrater og lib­eralere tok henne under sin beskyt­telse da sinte krigsh­er­rer kastet gjen­stander og for åpen mikro­fon truet med å vold­ta og drepe henne. Ingen av disse trussel­pro­dusen­tene ble utvist. Joya var en av de rep­re­sen­tan­tene fra Farah-provin­sen som fikk flest stem­mer under for­rige par­la­mentsvalg, men hun er nå ute av stand til å rep­re­sen­tere sitt folk og lever på hem­melig adresse. Der møtte vi henne i mai 2009, like etter USA-styrkenes bomb­ing av to lands­by­er i Farah (ulike kilder sier at mel­lom 90 og 150 sivile skal ha blitt drept). Hun viste bilder fra lands­byene, og mente at afghan­erne langt fra får vite sannheten om slike krigshan­dlinger: — Mange his­to­ri­er blir ikke for­t­alt i sin fulle bred­de. Medi­ene er for­sik­tige med å kri­tis­ere USA, sa hun. 

Ny medielov

Det er ikke så under­lig. I juni 2006 utst­edte den nasjonale etter­ret­nin­gen en del ret­ningslin­jer for pressen. Selv om pres­i­den­ten ikke har ved­kjent seg disse, tyder prak­sis på at de har blitt anvendt ved en rekke anled­ninger. I disse het­er det blant annet at ingen kan ha Tal­ibans selv­mord­san­grep som hov­e­dopp­slag på nyhetene, en skal ikke komme med åpen kri­tikk mot den USA-ledete koal­isjo­nen i lan­det og ikke bringe nyheter som svekker folks moral eller bruke ord som ”krigsh­erre”. Dessuten er det som nevnt over ikke tillatt å inter­vjue rep­re­sen­tan­ter for Tal­iban eller Al Qaida.

En ny medielov — som ikke må forvek­sles med forord­nin­gene nevnt over — har lenge vært på trap­pene, men den er ikke rat­i­fis­ert av pres­i­den­ten. Loven har ifølge men­neskerettsak­tivis­ter flere pos­i­tive trekk. Den åpn­er for indi­vider som vil dri­ve uavhengige avis­er, radio- og TV-stasjon­er og fores­lår at den stats­drevne radio- og TV-kanalen RTA blir reg­ulert som Pub­lic Broad­cast­er (all­mennkringkaster). På den annen side innehold­er loven også pas­suser som at ingen kan skrive eller si noe som går mot ”nasjonale interesser”. 

At pres­i­dent Karzai ikke rat­i­fis­erte loven før val­get, kan bunne i at han hadde svært god støtte av RTA i val­gkam­p­en. En under­søkelse av TV-kanalen de siste ukene før val­get, viste at han fikk 66 pros­ent av deknin­gen, mens rivalen Abdul­lah opp­nådde 10 pros­ent. I radiokanalen var forhold­stal­let 92 – 1 pros­ent mel­lom de to. I skrivende stund hagler det med anklager om valgfusk.

Medielovens skjeb­ne er ennå uviss. Men om det er opp til den kon­ser­v­a­tive koal­isjo­nen av krigsh­er­rer og stam­meledere som har støt­tet Karzai å avgjøre hva som er ”nasjonale inter­ess­er”, er framtid­sut­sik­tene for fri­heten til å ytre seg i afghanske medi­er mørke. Afghanske jour­nal­is­ter kan fortelle om trakasser­ing, arrestasjon­er, min­istre som har gitt dem en øre­fik eller kom­met med trusler. Den pop­ulære TV-kanalen Tolo TV, som har vist seg uavhengig og kri­tisk, har vært truet ved flere anledninger.

I valgkampens hete

Men det er ikke bare kjente kanaler i hov­ed­staden Kab­ul som får føle trykket. Slik uttryk­te en reporter fra den sen­trale Ghazni-provin­sen seg til Amnesty Inter­na­tion­al like før val­get den 20. august (min oversettelse): 

Folk fra Karzai-kam­pan­jen ringer meg og andre jour­nal­is­ter og truer oss hvis vi rap­porter­er om kor­rup­sjon eller andre gale ting Karzai-reg­jerin­gen gjør. Tal­iban og andre grup­per kon­tak­ter meg og truer meg, de sier jeg må stoppe å skrive pos­i­tive nyheter om val­get, for de vil ikke at folk skal støtte val­get. Jeg er fanget mel­lom disse to sidene.

Sikker­hetssi­tu­asjo­nen i Afghanistan har gjort det vanske­lig både for afghanske reportere og deres uten­landske kol­leger å dekke val­get i august på en til­fredsstil­lende måte. Vanske­lig, men ikke alltid umulig. Noen våger, stadig vekk. Den pres­i­den­tkan­di­dat­en som i skrivende stund ifølge afghan­sk val­gopptelling lig­ger på tred­je plass, Ramazan Bashar­dost, (kjent som anti-kor­rup­sjon­skan­di­dat­en), kunne på selve val­gda­gen stå fram på Tolo TV og anklage myn­dighetene ved å vise fram en ren­skrub­bet fin­ger. Det var den fin­geren som ifølge val­gledelsen skulle beholdt blekk­far­gen i minst fjorten dager. Slik bruk­te han ytrings­fri­heten sin i et modig medium. 

TEMA

S

eyed Pe
rvez Ka
mbakhsh

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen