Borgerlønn: Mot fattigdom, for mer personlig frihet

Det franske sosialistpartiets presidentkandidat vil innføre borgerlønn – et banebrytende forslag som splitter partiet. Kan borgerlønn fornye velferdsstaten?

29. jan­u­ar vant Benoît Hamon det franske sosial­ist­par­ti­ets primær­valg med en over­rask­ende og kon­tro­ver­siell fane­sak som til og med split­ter par­ti­ets egne tilhen­gere. Han ønsker nem­lig å inn­føre borg­er­lønn for å kom­pensere for man­ge­len på arbei­d­splass­er som vil prege mor­genda­gens sam­funn som et resul­tat av robo­tis­er­ing og digitalisering.

Det var opprin­nelig snakk om en grad­vis inn­føring av en månedlig og betingelses­løs ytelse på 750 euro til alle fran­skmenn. Ytelsen skulle finan­sieres av en skatt på robot­er. Årlig ville tiltaket koste 400 mil­liarder euro. Hamon har siden endret på forslaget. Ytelsen, som ikke vil over­skride 600 euro, vil være for­be­holdt vok­sne fra 18 år til pen­sjon­salderen som tjen­er min­dre enn min­steløn­nen ganget med 1,9 – det vil si under 2800 euro. Man kan da ikke lenger snakke om en uni­versell ytelse, siden den ville berøre kun 19 mil­lion­er per­son­er. Kost­naden ville også reduseres til 35 milliarder.

Sosial­ist­par­ti­ets pres­i­den­tkan­di­dat Benoît Hamon under et val­gkam­parrange­ment om borg­er­lønn 3. april.

Men hvem vet? Det blir kan­skje en uni­versell ytelse allikev­el. Hamon akter nem­lig å avgjøre hvorvidt tiltaket vil kunne gjelde for alle, ved å innkalle involverte instanser til en stor felles forhan­dling. Uansett er det allerede flere land, hvo­rav Fin­land og India, hvor borg­er­lønn prøves ut. Der­for øns­ket Vox Pub­li­ca å snakke med Gas­pard Koenig. Koenig er utdan­net filosof ved École Nor­male Supérieure, han er for­fat­ter og tidligere bankmann med erfar­ing fra Den europeiske bank for gjenopp­bygn­ing og utvikling. Han var også taleskriv­er for Chris­tine Lagarde da hun var Nico­las Sarkozys finansminister.

Koenig grunnla den lib­erale tankesmia Généra­tion Libre i 2013, og han er blant de mest fremtre­dende intellek­tuelle i Frankrike som aktivt engas­jer­er seg i spørsmålet om borgerlønn.

Vox Pub­li­ca: I jan­u­ar vant pres­i­dent Fran­cois Hol­lan­des tidligere utdan­ningsmin­is­ter Benoît Hamon sosial­ist­par­ti­ets primær­valg, med et bane­bry­tende forslag om en betingelses­løs borg­er­lønn. Denne nyskapende idéen blir nå en del av den offentlige debatt i Frankrike. Hva men­er du om det?

Serie: Pres­i­dent­val­get i Frankrike

  • Frankrike vel­ger pres­i­dent i vår. Første val­go­m­gang avholdes 23. april. Hvis ingen kan­di­dat får fler­tall, går de to kan­di­datene med flest stem­mer videre til andre val­go­m­gang 7. mai.
  • I en serie dyb­deartik­ler vil Vox Pub­li­ca frem mot val­get pre­sen­tere de vik­tig­ste kan­di­datene og aktuelle poli­tiske temaene.
  • Pres­i­dent­val­get blir sett som et europeisk skjeb­nevalg: En av favorit­tene, Marine Le Pen fra Front Nation­al, ønsker å føre Frankrike ut av euroen, noe mange men­er kan få hele EU til å rakne.
  • Meningsmålinger tyder på at Le Pen kom­mer til andre valgomgang

Gas­pard Koenig: Dette er selvsagt en veldig god nyhet. Det dreier seg om en ny og mod­erne tanke. Allikev­el er borg­er­lønn på et vis gam­melt nytt i Frankrike. Allerede i 1970-årene ble det nevnt i Stof­faës-rap­porten. Rap­portens inspi­ra­tor var Lionel Stoleru, som hadde beskrevet borg­er­lønn i Hvor­dan få bukt med fat­tig­dom i rike land, pub­lis­ert i 1974. Stoleru var selv inspir­ert av Mil­ton Fried­man, amerikan­sk økonom som hadde argu­mentert for borg­er­lønn i USA i 1960. I 1979 ble også Stof­faës-rap­porten gjen­stand for analyse under Michel Fou­caults fore­lesninger ved Col­lège de France. Poli­tisk sett har forslaget vært en del av de grønnes pro­gram veldig lenge. For ca. ti år siden var også Chris­tine Boutin, led­er i Kris­ten­demokratene, den første kvin­nelige poli­tik­eren til å erk­jenne nød­vendigheten av et slikt tiltak … Til slutt var borg­er­lønn et av de ti punk­tene i Nathalie Kosciusko-Morizets pro­gram da hun stilte til valg i høyres­i­dens primærvalg.

VP: Nathalie Kosciusko-Morizet, Benoît Hamon… Det ser ut som om borg­er­løn­nen møter økt inter­esse blant politikerne…

Koenig: I tankesmia Généra­tion libre har vi, sam­men med l’As­so­ci­a­tion pour l’in­stau­ra­tion du revenu d’ex­is­tence (Red.anm.: Foren­ing for inn­føring av borg­er­lønn), som vi samar­bei­der med, bidratt til økt inter­esse for idéen i den offentlige debat­ten. Vi har lagt fram svært konkrete forslag med tall. Men for litt siden skjed­de noe typisk fran­sk: borg­er­løn­nen ble nevnt i en offentlig rap­port bestilt av reg­jerin­gen. I jan­u­ar 2016 skrev Det nasjonale sen­ter for dig­i­tal kom­mu­nikasjon to avs­nitt om temaet i en rap­port. Dette ble etter­ful­gt av en rap­port fra Con­seil économique, social et envi­ron­nemen­tal, (Red.anm.: Nasjon­alt råd for økono­mi, sam­funn og miljø) og til slutt en rap­port fra Sen­atet, som hadde råd­ført seg med meg om emnet, og var pos­i­tivt innstilt. Borg­er­løn­nen var plut­selig blitt et helt berettiget spørsmål, det er ganske interessant.

En ide i medvind

VP: Hvor­dan kan man, utenom disse off­isielle ini­tia­tivene, fork­lare at borg­er­løn­nen tas opp akku­rat nå? Har det med glob­alis­er­ing å gjøre? Dig­i­talis­er­ing av arbeid?

Koenig: Tanken er allerede svært pop­ulær i Sil­i­con Val­ley, Cal­i­for­nia. Elon Musk, grunn­leg­ger og topp­sjef i rom­farts­sel­skapet Space‑X, har sagt seg pos­i­tiv til borg­er­lønn. Hold­nin­gen kan gjerne opp­sum­meres slik: «Robot­ene vil ta over jobbene våre – hva kom­mer vi da til å gjøre med dem som blir arbei­d­sløse?» OK, det er ikke helt slik vi ser på det, men det vis­er hvor aktuelt temaet er blitt inter­nasjon­alt. Vi må også innse at de sosiale ord­nin­gene skapt under den indus­trielle peri­o­den er gått ut på dato og set­ter man­nen i gata i umulige situ­asjon­er. Ken Loachs film I, Daniel Blake, som vant gull­pal­men i Cannes i fjor, gir et godt eksem­pel på hel­vetet i det sosiale byråkratiet.

Hov­ed­målet vårt er å få bukt med stor fat­tig­dom sam­tidig som vi tar hen­syn til dagens virkelighet

Til slutt vil jeg legge til at vi i dag ser en tydelig utvikling i den lib­erale tankegan­gen, for eksem­pel hos de amerikanske lib­er­tar­i­an­erne. Dette kan fork­lare at ideen om borg­er­lønn er kom­met på mote igjen. Det finnes «neg­a­tive fri­heter», det vil si at man «skal ikke plage andre». I utviklin­gen vi er vitne til, fjern­er man seg fra «neg­a­tive fri­heter», (alt som ikke plager andre er tillatt), fri­hetene er mer reelle. I spis­sen for denne utviklin­gen finner vi filosofer som noen kaller «bleed­ing heart lib­er­tar­i­ans», det vil si «lib­er­tar­i­anere med stort hjerte», som filosofen Johan Tomasi, pro­fes­sor ved Brown Uni­ver­si­ty og for­fat­ter av Free Mar­ket Fair­ness, pub­lis­ert i 2012. Hans kjep­ph­est er at indi­vider må gis mulighet til å bli selvs­tendi­ge, gjen­nom opplæring og borg­er­lønn. Så tidlig som i 1990 forsvarte Philippe Van Par­i­js borg­er­løn­nen i Real free­dom for all. I dag omgås han disse «bleed­ing heart lib­er­tar­i­ans». Dermed kan vi si at vi er vitne til en vesentlig utvikling i den lib­erale filosofien.

VP: La oss komme tilbake til selve borg­er­løn­nen. I feb­ru­ar pub­lis­erte du essayet Liber sam­men med økonomen Marc de Basquiat. I essayet beskriv­er dere deres egen visjon om og mod­ell av borg­er­lønn. Kan du beskrive den for oss?

Koenig: I pros­jek­tet vårt får alle som opphold­er seg lovlig i lan­det en betingelses­løs inntekt på 500 euro i måne­den. Hvor­for inn­føre en uni­versell og betingelses­løs lønn? I vårt sam­funn øker antallet frilansar­bei­dere bety­delig. Allikev­el er sys­temet vårt bygget på at man skal tvinges tilbake til løn­net arbeid om man ved et uhell mis­ter jobben. Disse ad hoc-ytelsene er ikke tilpas­set et enkelt­manns­fore­tak med inntekt som vari­er­er kan­skje fra 500 euro den ene måne­den til 1000 den andre måne­den. Det er nød­vendig å finne et mer flek­si­belt og sys­tem­a­tisk sikker­het­snett. Så til beløpet. Hvor­for 500 euro? For­di hov­ed­målet vårt er å få bukt med stor fat­tig­dom sam­tidig som vi tar hen­syn til dagens virke­lighet. Beløpet, som stort sett er god­kjent av veldedi­ge organ­isas­jon­er som Le Sec­ours catholique (red.anm.: katol­sk hjelpe­or­gan­isas­jon, medlem i Car­i­tas), skal dekke de grunn­leggende behovene: mat, klær, kom­mu­nikasjon, ener­gi og trans­port. Vi har fun­net ut at borg­er­løn­nen ikke vil omfat­te bout­gifter, da dette er alt­for avhengig av den enkeltes situasjon.

VP: Man kom­mer jo ikke langt med 500 euro …

Koenig: Nei, og det er ikke snakk om å kunne gjøre alt man ønsker seg. Borg­er­løn­nen skal bidra til at man spis­er seg mett og slip­per fat­tig­dom. Dette er et utgangspunkt for å kunne ta frie valg, for­di pengeprob­lemene er ute av så vel indi­videts liv som poli­tiske taler og pro­gram­mer. Se for eksem­pel på sam­funnsspørsmål som pros­ti­tusjon eller sur­ro­gati. Ikke sjelden hør­er man at «folk gjør det eller det for­di de er fat­tige og ikke har noe valg, så blir det for­budt». Borg­er­løn­nen blir da hjørnesteinen i sys­temet vårt, hvor folk dog lever av lite, men allikev­el har et valg. Dette vil også gjelde for lavtlønnede still­inger. Med borg­er­løn­nen vil ansat­te som gjør rent i toalet­tene på en båt for 7 euro timen, kunne velge bort et slikt arbeid. De vil til og med kunne øke løn­nen sin, siden de vil ha forhan­dlings­grunnlag. Om arbei­ds­giverne men­er dette er vik­tige job­ber, blir de nødt til å betale bedre for dem!

Sammenslåing av velferdsytelser

VP: Hvor­dan er disse 500 euro tenkt finan­siert? Er det snakk om å slå sam­men de ulike eksis­terende ytelsene?

Koenig: Borg­er­løn­nen ville være en sam­menslåing av føl­gende ytelser: RSA (red.anm.: «revenu de sol­i­dar­ité active», en ytelse på ca. 400 euro i måne­den for per­son­er uten inntekt), «prime d’activité» (red.anm.: en til­leg­gsy­telse på 100 euro per måned for per­son­er med lav arbei­dsin­ntekt) og bar­netrygd. Hvert barn ville fra fød­se­len av få halv­parten av borg­er­løn­nen, og det ville da være forel­drenes ans­var å for­valte den. I prak­sis vil borg­er­løn­nen bestå av en skat­telette påly­dende 500 euro, som vil finan­sieres via en skatt, betalt av alle, på 25 pros­ent av ved­k­om­mendes sam­lede inntekt. Alle betaler skat­ten sin, med et fradrag på 500 euro, som da utgjør borgerlønnen.

Gas­pard Koenig: Fork­jem­per for borg­er­lønn i Frankrike. (foto: Bruno Klein)

La oss ta et eksem­pel. Du tjen­er 800 euro i måne­den, du skylder 200 euro i skatt og stat­en skylder deg 500 euro. Da får du 300 euro. Har du ingen inntekt, får du 500 euro. Tjen­er du 2000 euro, betaler du ingent­ing, siden borg­er­løn­nen dekker akku­rat skat­ten din på 500 euro. Het­er du Lil­iane Bet­ten­court (red.anm: arv­ing av L’Oréal-gruppen som har Frankrikes største for­mue), betaler du en mil­lion euro i skatt minus 500 euro. Det dreier seg om et gradert sys­tem hvor det alltid løn­ner seg å jobbe, og som bidrar til at man går tilbake til arbeid. Det finnes andre fordel­er, som en bety­delig foren­kling av skat­tesys­temet, en automa­tisk jus­ter­ing av inntek­ten og større forut­sig­barhet. Siden dette er noe alle vil ha krav på, vil ingen behøve å føle seg stig­ma­tis­ert. Antallet per­son­er som lar være å søke om RSA når de har krav på det, vari­er­er mel­lom 30 og 60 pros­ent … det sier litt!

VP: En av de største innvendin­gene mot borg­er­løn­nen er at den ikke er ret­tfer­dig, siden den rike får like mye som den fat­tige. Hva sier du til det?

Koenig: Dette kom­penseres jo av skat­ten. Den rike betaler mer skatt enn den fat­tige, dette er veldig egalitært.

VP: Hvor­dan vil borg­er­løn­nen kom­bineres med andre sosiale ytelser, arbei­d­sledighetstrygd for eksem­pel? Hvor blir det av den franske velferdsstaten?

Koenig: Grun­n­muren i velferdsstat­en er lønns­mot­tak­erne, mens borg­er­løn­nen tar utgangspunkt i at disse på sikt vil forsvinne. Man da kan man med god grunn lure på om man må revur­dere hele sys­temet, noe jeg i utgangspunk­tet heller til. Men skulle man, par­al­lelt med borg­er­løn­nen, avskaffe min­steløn­nen og pri­va­tis­ere arbei­d­sledighetstryg­den, blir vårt forslag umulig å gjen­nom­føre. Når hov­ed­målet er at ekstrem fat­tig­dom forsvin­ner, kan vi danne allianser på tvers av poli­tisk tilhørighet. Der­for er ikke forslaget vårt ens­be­ty­dende med å ende­vende velferdsstat­en. Mod­ellen vår vil ikke føre til ekstraut­gifter, og den lar seg forene med dagens ytelser: min­stelønn, sosial­boliger, bostøtte, arbei­d­sledighetstrygd, sykeforsikring …

Færre eller flere jobber med robotisering?

VP: Hva er forskjel­lene på ditt og Hamons syn på borgerlønnen?

Helt siden Aris­tote­les har man fryk­tet at arbeid kom­mer til å ta slutt

Koenig: Hamon tenker i utgangspunk­tet rik­tig: han har forstått at sys­temet må reformeres og at indi­videt trenger større autono­mi. Han var jo opprin­nelig en out­sider i sosial­ist­par­ti­ets primær­valg, og hadde dermed ingent­ing å tape ved å drøfte en idé som allerede var en del av den offentlige debat­ten. Sam­tidig set­ter han dag­sor­den for debat­ten om mor­genda­gens sam­funn. Hans utgangspunkt er det samme som vårt: en månedlig basisin­ntekt til alle, som dekker grunn­leggende behov og sikr­er større indi­vidu­ell handlefrihet/autonomi. Et slikt sys­tem vil gjøre kon­trol­lene fra myn­dighetene unød­vendi­ge. Ser vi bort fra beløpet (red.anm: På sikt fores­lår Hamon en månedlig borg­er­lønn på 750 euro), er den første forskjellen at Hamons forslag ikke er særlig godt sydd sam­men eller gjen­nomtenkt. Spør man hvor­dan det hele blir finan­siert, er han vag, og forteller at de ulike sosiale part­nere (fagor­gan­isas­jon­er, arbei­ds­giverne, men også rep­re­sen­tan­ter fra sivil­sam­fun­net) må snakke sam­men; han nevn­er også en skatt på robot­ene. Dette utgjør den største forskjellen mel­lom hans forslag og vårt. Hamon men­er nem­lig at robot­ene bidrar til at det blir min­dre men­neskestyrt arbeid. Han tenker at «siden det blir færre job­ber, må folk sikres en inntekt». Det er der­for han ønsker å finan­siere borg­er­løn­nen og sosiale ytelser med en skatt på robot­ene. Etter min mening er ikke hans borg­er­lønn et sikker­het­snett som vil bidra til å skape en ny ver­den, men snarere et tiltak som vil gjøre at alt står stille i et sam­funn hvor man fryk­ter framti­den. Når Bill Gates fores­lår en skatt på robot­ene, er det snarere for å slå alarm om iboende far­er ved kun­stig intelligens.

VP: Opp­sum­mert, men­er du at det er langt fra sikkert at Hamons spå­dom om færre job­ber går i oppfyllelse?

Koenig: Det stem­mer. Vi del­er Joseph Schum­peters syn på «kreativ destruk­sjon». For hvert tek­nol­o­gisk gjen­nom­brudd, forsvin­ner flere områder av vår økono­mi, mens nye ser dagens lys. Helt siden Aris­tote­les har man fryk­tet at arbeid kom­mer til å ta slutt. Men man kan jo ikke forutse de nye jobbene. At arbeid kom­mer til å ta slutt, er det over­hodet ingen enighet om, og vi er vitne til en lev­ende debatt om økono­mi. Når det gjelder denne skat­ten på robot­ene, men­er jeg at det ikke henger på greip. I Frankrike er folk skep­tiske til robot­er. Jeg men­er at bruk av robot­er i fab­rikkene våre vil bidra til økt pro­duk­tivitet. I schum­peter­sk for­stand er det net­topp dette gjen­nom­brud­det som vil skape nye job­ber. I Frankrike betaler bedriftene mer skatt enn i andre europeiske land. Inn­før­er man en borg­er­lønn finan­siert gjen­nom en skatt på robot­ene, dreper man landet!

Liberal ide, redning for sosialistene?

VP: Det franske sosial­ist­par­ti­et vant alle val­gene i 2012, men er nå en tydelig out­sider. Kan ikke borg­er­løn­nen hjelpe det på rett spor igjen, i hvert fall blant intellektuelle?

Koenig: Idéen kom­mer jo så vidt jeg vet ikke fra sosial­is­tene, kan­skje mer fra de grønne. Økonomen Daniel Cohen og noen andre ven­stre­ori­en­terte, er vil­lige til å diskutere tanken, og innser at den ikke er helt absurd. Men ingen ven­strein­tellek­tuell har alt­så verken lagt det fram eller forsvart det …

VP: Flere ulike filosofiske beveg­elser har forsvart borg­er­løn­nen. Du definer­er deg selv som lib­er­al. Hvem inspir­erer deg? Mil­ton Fried­man, som du nevnte tidligere?

Koenig: Ja, jeg kjen­ner meg noe igjen i Fried­man. Men hos ham er borg­er­løn­nen mer en nødløs­ning. Han tenker nok at «skal man hjelpe de fat­tige, er det best å gjøre det uten pater­nal­isme». Borg­er­løn­nen er ikke en del av grun­n­muren i sys­temet hans. Den østeriske økonomen Friedrich von Hayek skrev jo om å skape et sikker­het­snett, men uten at det var ordentlig gjen­nomtenkt. Ifølge de «bleed­ing heart lib­er­tar­i­ans» vi snakket om, må vi ut av en neg­a­tiv fri­het for å kunne bli selvs­tendi­ge, og dette bidrar borg­er­løn­nen til. Dette er virke­lig det vi står for. Fel­lesskapet og stat­en har en rolle. Og menin­gen med denne, er net­topp at indi­videt, uansett fremtid­splan­er, skal kunne frigjøre seg fra stat­en. Der er vi virke­lig uenige med en god del rep­re­sen­tan­ter fra ven­stres­i­den. De men­er nem­lig at takket være borg­er­løn­nen, vil folk kunne bruke tid på fel­lesskapet eller foreninger … kun om de ønsker det! Om de ønsker å surfe på Mal­ibu eller å leve langt fra alle som mis­antrop­er, må grup­pen kunne tillate det!

VP: Finnes det ingen tenker som virke­lig appellerer til deg? Hva med Thomas More, som skal ha opp­fun­net borg­er­løn­nen i Utopia?

Koenig: Thomas More? Du tuller vel? Det står jo to lin­jer om det i boka, så man vet egentlig ikke hva han snakker om. For meg er Mores Utopia ingent­ing rin­gere enn hel­vete på jord. Det er et selv­forsynt kom­mu­nis­tisk sam­funn som dreper fri­heten, 100 pros­ent styrt av stat­en. Etter min mening er den mest inter­es­sante tenkeren for meg Thomas Paine, en engel­skmann som tok del i den franske rev­o­lusjon, og som hadde lest både John Locke og Jean-Jacques Rousseau. Ifølge sist­nevnte eide alle alt i starten, så ble det slutt på det da noen få tok eier­skap over jor­den. Dette tok Paine til seg. Men han men­er også at å bli rik gjen­nom arbeid og verdiskap­n­ing er legit­imt, og denne tanken er mer beslek­tet med Locke. Hvor­dan finne tilbake til den tapte, opprin­nelige likheten? Paine men­er at borg­er­løn­nen kan kom­pensere for tap av naturlig eiendom/eiendomsrett. «Det spiller ingen rolle at noen få blir veldig rike, så lenge ingen blir fat­tig som en kon­sekvens av det» – er ikke dette fan­tastisk? For meg er dette kjer­nen i denne filosofien, det vil si at dette er en filosofi som i sin kamp mot fat­tig­dom­men fordel­er godene uten å bek­jempe ulikhetene.

Om artikke­len
Artikke­len er over­satt fra fran­sk av Hélène Celdran.

VP: 16. feb­ru­ar stemte Europa­parla­mentet mot borg­er­lønn. Er det real­is­tisk å tenke på borg­er­lønn som et europeisk tiltak?

Koenig: Nei, det er ikke real­is­tisk i det hele tatt. Jeg er helt imot å inn­føre borg­er­løn­nen i hele EU, det finnes for mange forskjeller mel­lom lan­dene. I Roma­nia er gjen­nom­snittsløn­nen på 300 euro. Hva tror du borg­er­løn­nen blir da?

TEMA

P

residen
tvalget
i Fran
krike 2
017

6 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] entre­tien pub­lié le 6 avril 2017 dans la revue norvégi­en­ne Vox Pub­li­ca. Tra­duc­tion d’Hélène […]

til toppen