USAs medietilsyn til avisene: Eg ser du har det vondt, men…

Imponerende analyse av krisen i amerikansk journalistikk, men ingen forslag om ny mediestøtte.

Ni måned­er forsin­ket fore­lig­ger endelig rap­porten fra det amerikanske medi­etil­synet, Fed­er­al Com­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion (FCC), om til­standen i amerikan­sk jour­nal­is­tikk. Det 470 sider lange doku­mentet har et bjørnei­dsvågsk bud­skap: Vi ser at dere har det vondt, men vi kan ikke løse prob­lemene for dere. Dere må løse dem selv, men vi kan analy­sere med dere.

Rap­porten har vært etter­lengtet, ikke minst innen­for de miljøene som ønsker et sterkere offentlig engas­je­ment som mot­trekk mot det raske for­fal­l­et i amerikan­sk jour­nal­is­tikk. Pros­jek­tets tit­tel ”The Future of Media” sig­nalis­erte hvilke tunge ambisjon­er som lå til grunn. Der­for ble det utløst en tre­dobbel, sterk skuf­felse da rap­porten ble offentlig­gjort i første uke i juni. For det første er den ned­gradert til en stab­srap­port og vil ikke bli ved­tatt som et off­isielt FCC-doku­ment. For det andre er tit­te­len endret til: ”Infor­ma­tion needs of com­mu­ni­ties”, per­spek­tivet er endret fra en plan for medi­enes framtid til en beskriv­else av sam­fun­nets behov. Og sist, men ikke minst, forsla­gene i rap­porten er få og små.

De første reak­sjonene er nok­så enty­di­ge, fra begge sider av den stadig bredere kløften i amerikan­sk poli­tikk: God analyse, ingen virkemi­dler. Rap­porten er en omfat­tende og glim­rende virke­lighets­beskriv­else som kan bli et refer­an­sev­erk for medieforskn­ing og diskusjon­er om mediepoli­tikk, men den innehold­er ingen forslag som kan bedre situ­asjo­nen for medi­ene. Som Michael Copps, FCCs mest lib­erale medlem, sa: ”Pol­i­cy­forsla­gene kor­re­spon­der­er ikke med diagnosen”.

Tatt av høyrevinden

Fork­larin­gen på at dette store pros­jek­tet ble berget som fødte en mus, lig­ger sannsyn­ligvis i den poli­tiske utviklin­gen i USA de siste par årene. Arbei­det startet på et tid­spunkt da krise­forståelsen var høy og hun­drevis av jour­nal­ist­still­inger forsvant hver uke, det avs­luttes på et tid­spunkt da høyres­i­dens nar­ra­tiv dominer­er den offentlige debatt: Alle statlige kost­nad­er må kuttes til beinet, nasjo­nen er på konkursens rand og har ikke engang råd til å beholde sen­trale (og beskjedne) velferd­sor­d­ninger, langt min­dre inn­føre ide­ol­o­gisk omstridte nye subsidier.

Kilde: FCCs rap­port Infor­ma­tion needs of com­mu­ni­ties, side 40.

I 2009 var kriseteg­nene mange og sterke. De sam­lete annon­sein­ntek­tene for amerikanske avis­er hadde falt med nesten 40 pros­ent på fire år, og skulle falle med ytterligere 10 pros­ent i 2010. Antall hush­old­ninger som abon­nerte på en avis var tilbake til nivået fra 1945, mens det er tre ganger så mange hush­old­ninger nå. 13.000 jour­nal­ist­still­inger forsvant i løpet av 2008 og 2009, de gjen­værende jour­nal­is­tene måtte jobbe hard­ere, pro­dusere mer, levere til flere kanaler. Uttrykket ”ham­steris­erin­gen” av jour­nal­is­tikken opp­sto. Reportere som tidligere hadde tid til å grave i doku­menter, bear­bei­de kilder, sjekke fak­ta og fin­pusse for­mu­lerin­gene, måtte nå løpe som gale for å mak­te produksjonspresset.

I denne situ­asjo­nen våknet to store offentlige insti­tusjon­er, Fed­er­al Com­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion og konkur­ransetil­synet: Fed­er­al Trade Com­mis­sion (FTC). De startet par­al­lelle pros­jekt med sik­te på å under­søke hvor­dan det offentlige kan kom­pensere for den sam­funnsnyt­tige jour­nal­is­tikken som markedet ikke lenger lev­er­er. Den tidligere demokratiske pres­i­den­tkan­di­dat­en John Ker­ry arrangerte en høring i Sen­atet i mai 2009, og demokrat­en Adam Schiff sto bak en tilsvarende høring i Rep­re­sen­tantenes hus. 

FCC startet en omfat­tende høring med sik­te på å få inn forslag til offentlige tiltak. 30 organ­isas­jon­er og 9000 enkelt­per­son­er del­tok i FCC-hørin­gen, sam­tidig som forskere, aktivis­ter og mediefolk pre­sen­terte sine ideer over­for FTC. Spe­sielt aktive var lob­by­or­gan­isas­jo­nen FreeP­ress, som er den dominerende på dette feltet. 

Hov­edar­gu­mentet fra tilhengerne av økt offentlig engas­je­ment var at dette ikke er noe nytt, i mot­set­ning til hva høyres­i­den hevder. Helt fra USAs første tid har den føderale reg­jer­ing og del­stat­sreg­jerin­gene støt­tet avis­er og kringkast­ing, både gjen­nom sub­si­di­er, offentlig annon­ser­ing og skat­telet­ter. Dette har skjedd ut fra en forståelse av at et folk som vil styre seg selv, er helt avhengig av bre­dest mulig, og best mulig, infor­masjon. De samme poli­tik­erne som ved­tok det første grunnlovstil­legget om presse- og ytrings­fri­het, de berømte ”found­ing fathers”, oppret­tet også U.S. Mail, som hadde som hov­e­dopp­gave å dis­tribuere avis­er til sterkt sub­si­dierte pris­er. I løpet av 1900-tal­let utgjorde avisene 95 pros­ent av all post som postver­ket dis­tribuerte, målt i volum, men bare 12 pros­ent av inntek­tene. I dagens pengever­di ville tilsvarende sub­si­di­er utgjort 6 mil­liarder dol­lar årlig. Så sent som i 1970 utgjorde post­sub­si­di­ene 75 pros­ent av dis­tribusjon­skost­nadene for en avis, i dag er rabat­ten på 11 prosent.

Mange nye ideer

I boken ”Unin­hib­it­ed, Robust and Wide Open” argu­menterte Lee Bollinger, rek­tor ved Colum­bia Uni­ver­si­ty og styremedlem i The Wash­ing­ton Post, for en mas­siv økn­ing i støt­ten til pub­lic ser­vice-jour­nal­is­tikk og en kraftig opprust­ning av offentlig finan­siert kringkast­ing. I boken ”The Death and Life of Amer­i­can Jour­nal­ism” lanserte Robert McCh­es­ney og John Nichols, to av grunn­leg­gerne av FreeP­ress, en rekke forslag til offentlige støt­te­ord­ninger, inklud­ert skat­te­fradrag for jour­nal­istløn­ninger, let­tere over­gang til non-prof­it drift av avis­er og lavere portotakster.

Da lik­nende forslag ble frem­met på en stor kon­fer­anse i regi av FTC, våknet høyres­i­den. Alle forslag til nye press­esub­si­di­er ble karak­teris­ert som grove over­grep mot pressens uavhengighet og et brudd på det første grunnlovstil­legget. Disse reak­sjonene kom sam­tidig med at Tea Par­ty-beveg­elsen og et revi­talis­ert repub­likan­sk par­ti drev det poli­tiske tyn­gdepunk­tet et godt stykke til høyre i forhold til Oba­ma-feberen i 2008. FTC har vært tause siden, og den bebudete rap­porten fra deres pros­jekt er også bor­ti­mot et år forsin­ket, uten sig­naler om når den vil foreligge. 

Kom­mentarene fra høyres­i­den etter frem­leggelsen av FCC-rap­porten er sam­stemt til­fredse over at det ikke blir fores­lått noen form for press­es­tøtte, verken direk­te eller indi­rek­te. Det mest konkrete forslaget i rap­porten er å styre en mil­liard dol­lar i offentlig annon­ser­ing mot lokale og regionale medi­er, hvor krisen er størst. Det kan høyres­i­den leve med. En av de største mot­tak­erne av denne for­men for offentlig støtte er deres hov­e­dor­gan, The Wall Street Jour­nal, som er en innbitt mot­stander av å bruke offentlige midler på medi­ene. Offentlige annonser eller offentlig påbudt annon­ser­ing (blant annet for tvangsauk­sjon­er) er den største annon­seg­rup­pen i avisen.

Pressen selv mot subsidier

Skep­sisen mot øket eller ny press­es­tøtte går også helt til topps i pressens egne organ­er. Den amerikanske avi­sut­giveror­gan­isas­jo­nen, News­pa­per Asso­ci­a­tion of Amer­i­ca, har advart mot statlige ord­ninger som kan påvirke pressens uavhengighet. Tre av fire redak­tør­er er imot press­es­tøtte, viste en under­søkelse utført i fjor.

Der­i­mot er det ingen uenighet om den virke­ligheten FCC-rap­porten beskriv­er. For­fat­terne får uni­son ros for å ha gjort et imponerende grundig arbeid. Til­standen i amerikanske masseme­di­er er teg­net i detalj og dys­ter­het: Antallet medi­er er blitt enormt utvidet gjen­nom utbre­delsen av net­tavis­er, ambisiøse blog­ger og andre dig­i­tale pub­likasjon­er, men det pro­duseres mye min­dre orig­i­nal jour­nal­is­tikk enn før. 

Lokale fjern­synsstasjon­er, som dri­ver på offentlig, gratis lisens, har kut­tet radikalt i den lokale nyhets­deknin­gen, inngått avtaler med kildene om markeds­føring forkledd som jour­nal­is­tikk, og i stadig større utstrekn­ing tatt i bruk video­pressemeldinger som pre­sen­teres som nyhetsreportasjer.

Avisenes prob­le­mer er ifølge rap­porten fir­foldige: Net­tet bry­ter opp den pakken som avisene har lev­ert, folk trenger ikke lenger holde en avis for å få krys­sord, værmeldinger, trafikkin­for­masjon eller lokale tilbud i til­legg til nyhetene. Konkur­ranse­pres­set fra de dig­i­tale medi­ene press­er annon­seprisene kraftig ned, annon­serin­gen løs­rives fra nyhetene, og stadig mer av lesin­gen foregår via mobile enheter. Dessuten øker antallet amerikanere som sier at de over­hodet ikke føl­ger med på nyhetene, 17 pros­ent i befolknin­gen totalt, 31 pros­ent i alder­s­grup­pen 18–24 år.

Flere får nå nyheter fra nett enn avis, men hva med sub­stansen? (Kilde: FCCs rap­port Infor­ma­tion needs of com­mu­ni­ties, side 117)

Rap­porten fast­slår at krisen er størst i de lokale medi­ene, tilsvarende de norske region­avisene. De hyper­lokale medi­ene, på bydels- eller nabo­lagsnivå, klar­er seg bedre. Men for­di 95 pros­ent av de orig­i­nale nyhetene fremde­les kom­mer fra de tradis­jonelle jour­nal­is­tiske insti­tusjonene, i hov­ed­sak region­avisene, og disse redak­sjonene er så alvorlig svekket, lid­er hele det jour­nal­is­tiske økosys­temet. Den radikale reduk­sjo­nen i antallet reportere som dekker poli­tiske insti­tusjon­er, rettsvesenet, hel­sevesenet og skolesys­temet, før­er ifølge rap­porten til at makt fly­ttes fra medi­ene (og pub­likum) til insti­tusjonene som skal overvåkes. Jour­nal­is­tene blir mer avhengige av pressemeldinger og infor­masjon­s­medar­bei­dere. Mens det for 30 år siden var én pr-medar­bei­der pr. jour­nal­ist i USA, er forhold­et nå 4 til 1.

Frykter økt korrupsjon

En studie utført av Ali­cia Adsera, Car­les Boix og Mark Payne, pub­lis­ert i Jour­nal of Law, Eco­nom­ics and Orga­ni­za­tion (pdf) i 2003 vis­er at den ten­densen man kan se inter­nasjon­alt til at land med svak presse har høyere grad av kor­rup­sjon enn land med en sterk og fri presse, også gjelder innad i USA. Områder uten sterke region­avis­er har mer utbredt kor­rup­sjon enn områder som tradis­jonelt har hatt sterke avis­er. Clay Shirky, pro­fes­sor ved New York Uni­ver­si­ty og for­fat­ter av boken ”Here Comes Every­body”, som The Guardian nylig kåret til en av ver­dens 100 vik­tig­ste sakpros­abøk­er gjen­nom tidene, sa i et fore­drag i 2009 at hans mareritt er at alle byer i USA med færre enn 500.000 innbyg­gere vil miste sin lokalavis og synke ned i et sys­tem av økt korrupsjon.

Slike dystopi­er preger også den ana­lytiske delen av rap­porten fra FCC, men blir ikke møtt med forslag til mot­til­tak. Rap­porten anbe­faler at offentlige insti­tusjon­er åpn­er for mer innsyn fra pub­likum, fores­lår at C‑span, fjern­syn­skanalen som over­før­er møtene i Kon­gressen og andre offentlige debat­ter, får avleg­gere på del­stat­snivå, fores­lår endringer i skat­tere­g­lene som gjør det enklere å gi penger til non-prof­it jour­nal­is­tikk og anbe­faler at flere jour­nal­ist­skol­er kopier­er de medisinske skolenes kom­bi­nasjon av teori og praksis. 

Det er det hele, i til­legg til forslaget om å styre mer offentlig annon­ser­ing mot lokale medi­er. Kom­misjon­s­medlem Michael Copps sa på et sem­i­nar i Wash­ing­ton om rap­porten at den innehold­er noen gode ideer, men at de ”ikke engang er i samme divisjon som prob­lemene”. De mest håpe­fulle, noen vil si naive, trodde at ”The Future of Media” virke­lig ville stake ut en fremtid der det offentlige tar på seg et øket ans­var når markedet ikke lenger kan eller vil pro­dusere jour­nal­is­tikk i det omfang og av den kvalitet som behøves. I stedet er rap­porten en seier på knock out for høyres­i­den, som ikke vil ha noen innbland­ing fra statens side, og som men­er at markedet selv vil ordne opp når støvet etter den dig­i­tale rev­o­lusjo­nen og den pågående finan­skrisen har lagt seg.

Men, som flere har påpekt, avisenes opplag og annon­sein­ntek­ter beg­y­nte å falle lenge før finan­skrisen, begge del­er stupte under krisen, og har fort­satt å falle etter­på. To dager etter at FCC-rap­porten ble offentlig­gjort, meldte News­pa­per Asso­ci­a­tion of Amer­i­ca at de sam­lete annon­sein­ntek­tene i amerikanske avis­er hadde falt med 9,7 pros­ent i forhold til i fjor. Akku­mulert gir det et fall på 55 pros­ent siden 2005. Stadig mer tyder på at avisene i fremti­den ikke har mulighet for å dekke det infor­masjons­be­hovet det amerikanske sam­fun­net har, at ingen andre medi­er foreløpig er i stand til å ta over denne opp­gaven, men at det offentlige ennå ikke er beredt til å gripe inn. Tonen er fort­satt: Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje leva livet for deg. 

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen