Politikere undervurderer: Ungdom vil ikke ha show og drittslenging

Jeg er overbevist om at en mer seriøs skoledebattkultur vil føre til at flere engasjerer seg i politikken.

De siste ti årene har jeg deltatt aktivt i alle val­gkam­per, både lokalval­gkam­per og stort­ingsval­gkam­per. Det betyr også at jeg ikke har telling på hvor mange skol­er jeg har besøkt i forbindelse med skol­e­valg. Min erfar­ing er at mange poli­tikere under­vur­der­er ung­dom­mer, og at poten­sialet i skol­e­val­gene blir begrenset av politikerne.

I forkant av valg er det tradis­jon for at de poli­tiske par­tiene sender rep­re­sen­tan­ter til val­gde­bat­ter på videregående skol­er. Selve debat­ten går for seg i en gym­sal, kan­tine eller aula, ledes enten av lærere eller elever, og var­er i mel­lom hal­van­nen time og to timer. I etterkant arran­ger­er skolen et prøve­valg med resul­tater som blir pub­lis­ert og gitt en del opp­merk­somhet i medi­ene. I 2011 ble ord­nin­gen med debat­ter satt på vent til fordel for val­gtorg med stands på sko­lene, som et forsøk på å skape en roligere val­gkamp etter gru­somhetene 22. juli. Julie Ane Øde­gaard skrev i Vox Pub­li­ca at ”Val­gtorg ist­e­den­for skolede­batt kan senke terske­len for unge til å ta kon­takt med poli­tikere og gjøre poli­tikk mer rel­e­vant”. Det er ikke til å legge skjul på at skolede­bat­tene har et frynsete rykte.

Hers­keteknikker, lat­terlig­gjøring og andre skitne knep er kjente ingre­di­enser i skolede­bat­ter, og mange poli­tikere har uttrykt skep­sis mot ordningen:

  • Kjell Ingolf Rop­stad, som i 2007 var led­er for Kris­telig Folkepar­tis Ung­dom, uttalte føl­gende: — Skolede­bat­ten han­dler stort sett om skit­tkast­ing, buing, løgn­er, og alt med et mål om å lat­terlig­gjøre mot­standerne. Det er på tide å avvikle dagens skoledebatt.
  • Anette Tret­te­bergstuen, stort­ingsrep­re­sen­tant for Arbei­der­par­ti­et, var fornøyd med at skolede­bat­ter ble erstat­tet av val­gtorg i 2011: — Jeg beg­y­nte på skolede­bat­tkjøret i 2003, og det er, for å si det med rene ord, et rent hel­vete, med klovner­ier, mob­bing og show, sa hun.
  • AUF-led­er Eskil Ped­er­sen har sagt at debat­tene kan­skje gjør poli­tikken lite tilgjen­gelig for noen, de blir ofte veldig tabloide og preget av per­so­n­an­grep.

Det er trist at debat­tene har blitt opp­fat­tet slik når skol­e­val­gene for mange ung­dom­mer er det første skikke­lige møtet med poli­tikere. Da er det forvir­rende når par­tienes rep­re­sen­tan­ter bruk­er vel så mye tid på å forvrenge andre partiers bud­skap enn å legge frem egen poli­tikk. Jeg men­er også at det er respek­tløst over­for ung­dommene som overvær­er debat­tene. Slik del­er jeg innvendin­gene Rop­stad, Tret­te­bergstuen og Ped­er­sen har mot debat­tenes form, men det gjør meg ikke til en mot­stander av debat­tene som sådan.

Da jeg i 2001 del­tok på min første skolede­batt, ble jeg sjokkert. Det vir­ket som at ser­iøse argu­menter ble ofret til fordel for elleville pås­tander og vitser, og jeg gikk opp i fis­tel da jeg skulle holde avs­lut­ningsap­pellen min. Der og da hadde jeg neppe sett for meg fire nye run­der med skolede­bat­ter, men det har det blitt. Av og til har jeg likev­el latt meg sjokkere igjen, som året da Frem­skrittspar­ti­et hadde lært opp alle sine debat­tan­ter til å holde et åpn­ingsinn­legg som han­dlet om å skrike i mikro­fo­nen og skjelle ut sosial­is­ter. Strate­gien pass­er med Øde­gaards beskriv­else av at ”det par­ti­et som klar­er å fenge salens opp­merk­somhet har ofte kun­net smile fornøyd etter å ha mot­tatt mange ung­domsstem­mer ved skolevalget”.

Skolede­bat­tene gir likev­el rom for å legge frem reson­nementer og argu­menter, så vel som å pre­sen­tere egen poli­tikk. Det er klart at for­men blir tilpas­set pub­likum, men det betyr ikke at vi skal under­vur­dere ung­dommene i salen. Selv har jeg forsøkt å unngå drittslengin­gen og bevisst fokusert mest på poli­tikken til det par­ti­et jeg har rep­re­sen­tert. Med første øyekast kan det kan­skje virke som en strate­gi for å bli usyn­lig­gjort og glemt mel­lom alt bråket andre debat­tan­ter har bidratt med, men min erfar­ing er at ung­dom­mer har kom­met bort til meg og takket for at jeg ikke bedrev drittsleng­ing. Når alle skrik­er i munnen på hveran­dre, kan den stillfer­di­ge plut­selig bli fremtredende.

Etter å ha deltatt på val­gtorg i 2011, uttalte Arbei­der­par­ti­ets ung­dom­skan­di­dat til Hed­mark fylkest­ing at han ”syns vi får mer ut av dette enn å sitte i skolede­bat­ter og prøve å score bil­lige poenger”.

Jeg men­er flere poli­tikere må spørre seg hvor­for skolede­bat­tene har blitt en are­na for å score bil­lige poenger, og hva det i så fall sier om poli­tik­ernes syn på ung­dom­mer. For min del tror jeg mange poli­tikere har forsø­plet debat­tene for­di de er av den opp­fat­ning at det er det ung­dom­men vil ha, men det finnes alter­na­tiv­er. Ett alter­na­tiv er å ta ung­dom på alvor, og å bruke skolede­bat­ter som en fan­tastisk mulighet til å lære ung­dom om poli­tikk, og da for­trinnsvis egen poli­tikk. Val­gtorg er heller ingen garan­ti for større ser­iøsitet, og FpU-led­er Ove Vanebo ga uttrykk for frus­trasjon over ikke å kunne ta til mot­mæle: — Vi har opplevd at andre parti­er har påstått at Frp vil tvinge alle elever for å betale for skole­plass, og uten debat­ter kan vi ikke mot­si pås­tandene, sa han.

Jeg tror mange ung­dom­mer vil sette pris på at poli­tikere betrak­ter dem som oppegående men­nesker, og jeg er over­be­vist om at en mer ser­iøs skolede­bat­tkul­tur vil føre til at flere engas­jer­er seg i poli­tikken. Da stiller jeg gjerne i skolede­bat­ter igjen i 2013.

TEMA

V

algkamp

48 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Jeg kjen­ner meg veldig igjen! Mitt første møte på nært hold med poli­tikere var på videregående, i en gym­sal, der det par­ti­et som frem­met bil­lig bensin og alko­hol “vant”. Resten av debat­ten var det umulig å få noe ut av. Det er vik­tig å ta opp sak­er som ung­dom­mer er opp­tatt av når man først skal ha en skolede­batt, men det trenger ikke gå utover ser­iøsiteten og kvaliteten, slik det ofte gjør.

    ”syns vi får mer ut av dette enn å sitte i skolede­bat­ter og prøve å score bil­lige poenger” , jeg tror det er gjeng­jeldt også — at stu­den­ter og elever får mer ut av en slik ord­ning også.

til toppen